Gå til innhold
Hundesonen.no

To hanner


Ara
 Share

Recommended Posts

Vi har nesten alltid bare hatt tisper, og det har gått veldig fint. Men fått mer sansen for hannhunder , og vi har bestemt oss for at vi kommer til å få en sankt bernhard til når Oscar er 2-3 år gammel. Så er jo langt frem i tid. Men jeg har aldri hatt to inntakte hannhunder i samme hus.Har jo en kastrert chihuahua da, men som sagt aldri hatt to inntakte sammen. Rasen er jo kjent for å være ganske laid back da og grei med andre hunder. Men pleier det gå greit med to hannhunder i samme hus om det er noen års aldersforskjell mellom dem? eller er det å be om trøbbel? jeg har jo null erfaring med det, så blir glad om dere vil dele erfaringer angående dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer jo sikkert an på rase, men jeg har 4 hannhunder som alltid er sammen. Den eldste er 13 år, nest eldste 12 år, nest yngste er 8 år og yngstemann er snart 9 måneder. Her har det aldri vært krangling eller annen form for bråk hundene imellom og alle 4 er inntakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hanner av 3 forskjellige raser sammen.

Snart 6 år, 5 år og snart 2 år gamle.

Null problemer, og det er ikke fordi jeg er en superduper hundetrener...

Det har gått av seg selv.

Man kan jo aldri vite med sikkerhet om det vil gå.

Som andre sier kommer det jo mye an på individene, og noe på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, høres jo lovende ut da :) Nå er Oscar 5 mnd idag, så blir jo lenge til. Men greit å forhøre seg litt om slike ting uansett. Jeg har virkelig funnet min rase, til flere jeg møter av dem til mer glad blir jeg i rasen. Ikke møtt en sankt bernhard som ikke har vært snill og kosete til nå, en fantastisk rase syns jeg. Bare kjedelig de har kort levealder.

Jeg har to hanner,begge intakte og det er fire måneder mellom dem. Det har vært noen småkrangler,men stort sett helt problemfritt og nå kommer den tredje om få dager.

Sånn som jeg kjenner din fantastiske rase :heart: tenker jeg at du trygt kan skaffe en til om et par tre år :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Me har ein staff på 3 år og ein blanding av staff og Dogo canario på 18-19måner,

Og me har hatt litt problemer, har våre et par gonger dei har røke i kvarandre pga mat eller andre ting,

Men me kastrerte blandings hunden vår når han var ca10-11 måner gammel, og har hatt veldi lite problem etter da.

Dei går veldi godt ilag no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rottweiler på snart 10 år og en dalmatiner på snart 2 år :) Ikke noe problem! Jeg har planer om en hannhund til om ett års tid ca ;)

Har også hatt min venninnes jevnaldrende boxer hannhund i samme hus. Ikke vært problemer her i huset!

Tror det er viktig å sosialisere godt :) Og sett regler for hundene... Man vet jo aldri, men det gjør man ikke med tisper heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er noen år imellom hundene og den yngste kommer inn i flokken som valp, så skal det litt til før det går galt faktisk.. Men problemer kan fort oppstå i enkelte raser hvis den ene hannhunden har vært ute av flokken for en lengre periode og kommer inn igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 mnd mellom mine to hanner, og helt problemfritt har det jo ikke gått, men stort sett så er de bestisser. Hadde en periode der salukien begynte å gro meninger, hvor basenjien ikke helt taklet det og de røk i hop noen ganger, men det løste seg og de har funnet en balanse. Salukien, som er yngst, får fremdeles høre hvor usansynlig dust han er når han kommer hjem etter tur alene med meg, men da står han bare og finner seg i praten og vet at det bare er prat for jeg passer på.

Man bør ta høyde for at det KAN gå galt, og ha en liten slagplan om hva man gjør da. Det er kjipt å sitte med to hunder som ikke tåler synet på hverandre og overhodet ikke være forberedt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har ting gått over all forventning, både da vi hadde tre hannhunder og en tispe, og nå som vi har to hannhunder + tispa. Det er til og med snakk om raser som kan være kjent for å være litt kranglete av seg - buhund, cairn terrier og toller. De eneste gangene det er tilløp til krangling, er om den ene finner noe en av de to andre vil ha. Jeg er allikevel veldig var for signaler som kan tyde på at noe er på gang, og er veldig nøye på at ingen av hundene får være ufine eller innpåslitne mot hverandre. Begge hannhundene i huset her har et veldig fint språk, og ting løser seg som regel lenge før jeg ser at det er tilløp til bråk en gang. Den eldste hannhunden (terrieren) er straks 5 år, mens minstemann (tolleren) nettopp er fyllt 19 mnd.

Veldig enig md Raksha om at det er viktig å ha en plan for hvordan man skal håndtere ting om man ender opp med to hunder som ikke tåler trynet på hverandre, og jeg tror det er viktig å huske at det like ofte kan det være to tisper som fyker sammen...samkjønnsaggresjon er ikke forbeholdt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvsagt må man være obs. Får vi en til så er det jo snakk om to sankt bernhard hanner, og de er jo ikke akuratt små. Så må nok ha en plan klar i tilfelle. Jeg gjør mitt beste med Oscar nå, tar han med overalt, lar han møte all slags hunderaser osv. Så hvis jeg legger et godt grunnlag nå med Oscar med andre hannhunder så bør vel det og hjelpe litt på. Vi hadde i mange år en schæfermix som ville spise andre hunder til lunch. Fikk henne som voksen så aner ikke hva hun kan ha opplevd som gjorde henne slik. Men ville ikke ha en slik hund igjen, så har jobba mye med sosialisering med Oscar, så håper det vil betale seg. Men mitt inntrykk av sanktis hanner er at de er ganske enkle da, Oscar liker alle. Men nå er han bare 5 mnd så mye kan jo skje selvsagt. Men klarer ikke helt se for meg han som sinna på andre hunder hehe. Så får satse på det vil gå fint, hadde vært så koselig med enda et siklemonster. Noe sikkert mange ikke forstår haha, iallefall ikke i familien min. Men snillere hunder har jeg ikke vært borti, er helt fortapt hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...