Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er noen som driver å refererer til loven her, men da må man huske på at loven heller ikke skiller på fryktaggresjon og annen type aggresjon. Har du en hund som kan finne på å angripe og skade andre hunder så har du per lovens definisjon en farlig hund. Og alle vet hva som er dommen for farlige hunder, uavhengig av om du har den i bånd eller ikke. Verdt å ha i bakhodet. Hadde mine hunder vært aggressive hadde jeg pokker ta ikke vandra rundt i skauen med den på steder der det kunne dukket opp løshunder, uansett om jeg anså det som min rett. Den erfaringen, å angripe/forsvare seg vil jeg ikke hunden min skal få, og vil unngå så langt jeg kan. Hjelper ikke å vifte med lovboka om skaden er skjedd liksom.

  • Svar 224
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det største problemet er vel at det produseres så mange dårlige hunder med fryktaggresjon og andre diller at man ikke kan omgås normale hunder på normal måte... .

Hunden min var enkel som valp å ha løs, nå som hun har blitt mer selvstendig stikker hun så langt som hun bare gidder. Hun kommer selvfølgelig tilbake og holder en fin kontakt, men jeg har jo ikke pei

Nå klarer jeg ikke å sitte på hendene mine lenger, sorry. Det eneste problemet jeg har hatt med løse settere er at de har vært så utrolig lettjagde og skvetne. En lettbent og løpende setter er utro

Skrevet

Det er noen som driver å refererer til loven her, men da må man huske på at loven heller ikke skiller på fryktaggresjon og annen type aggresjon. Har du en hund som kan finne på å angripe og skade andre hunder så har du per lovens definisjon en farlig hund. Og alle vet hva som er dommen for farlige hunder, uavhengig av om du har den i bånd eller ikke. Verdt å ha i bakhodet. Hadde mine hunder vært aggressive hadde jeg pokker ta ikke vandra rundt i skauen med den på steder der det kunne dukket opp løshunder, uansett om jeg anså det som min rett. Den erfaringen, å angripe/forsvare seg vil jeg ikke hunden min skal få, og vil unngå så langt jeg kan. Hjelper ikke å vifte med lovboka om skaden er skjedd liksom.

Njah, purken her i byen tolker det ikke sånn iallefall.. Samt i endel tilfeller i Oslo.

Gubben var fryktaggressiv han, men han prøvde å rømme om han kunne. Dvs han utagerte, skremte det ikke motstander prøvde han å rømme, og gikk ikke det heller, vel, DA sloss han med livet som innsats! Han ble dessverre stygt skadet, men skadet motparten verre, tre ganger. Alle gangene i bånd. Det var ALDRI i tvil fra politiets side at han hadde forsvart seg mot løs, aggressiv hund uten eier til stede, og at jeg hadde gjort det jeg maktet for å begrense skadene (vanskelig å skille to hunder alene).

Det ene tilfellet skjedde i Oslo, i en av byens mange parker, da lå han på rygg og sov under et tre (bundet i 5m line og sele) når det kom en portis i full firsprang over plenene og føk i han. Politiet som kom til stede turde ikke ta bilder av skadene engang, mens vekterdama som sykla forbi og hjalp meg å skille dem kosemoste Gubben og tok bildene hun. Portiseier hylte og skrek og krevde han omtrent skutt på stedet, men han sto jammen meg fortsatt fast i treet sitt han... Det var HUN som ble anmeldt for brudd på båndtvangsbestemmelsene og hundeloven (av politiet) og måtte dekke alt av utgifter!

Og Gubben var amstaff han (dog lovlig) så han var ekstra utsatt for å bli feildømt. Men jeg har bare gode erfaringer med politiet i forbindelse med ham.

Skrevet

Det er noen som driver å refererer til loven her, men da må man huske på at loven heller ikke skiller på fryktaggresjon og annen type aggresjon. Har du en hund som kan finne på å angripe og skade andre hunder så har du per lovens definisjon en farlig hund.

Den jeg passet (skrev bittelitt om han tidligere i tråden) hadde på ingen måte noen fryktaggresjon. Den fungerer fint på jobb i arbeidet (og hundetrening) selv om andre hunder er rundt den, men den kan fint "grisebanke" en hund som kommer i fleisen på den. (Det er jo dermed også risiko for at det kan oppstå skader, mener jeg) Han går i tjeneste, så han er nok ikke per definisjon en farlig hund, trodde jeg. Det krevde en ansvarbevisst hundepasser sa eieren, så jeg fulgte instruksene jeg fikk og det fungerte fint. Han er ikke en hund man lar vimse rundt på selvstyr, akkurat.

Men med den erfaringen rikere, så fikk jeg mer forståelse for at andre kan oppleve mye mer sjenanse for løshunder som oppsøker andre, enn hva meg og mitt veldig omgjengelige bikkjedyr opplever det som.

  • Like 2
Skrevet

Jaså, jaha, her skriver dere mye rart, altså. Klart vi går i skogen vi med småtullinger til bikkjer, også. Min Fibi er ikke i noen fem meter i noen park, hun er ved min side, hun. (Den var litt drøy, Tulip. Sinna amstaff i fem meter bånd i en park i Oslo?) Men altså, hun vil jo helst gå i fred. Kommer det en vimesetter, slipper jeg min hund, også og plukker opp båndet når vi har passert. Tullingfibi kan nemlig også lese andre hunder og er ikke det jeg vil kalle en farlig hund, nei. Unnskyld meg, men det var litt bak mål. Bestekompisen er en bitteliten Jack Russell og det er ikke så fryktlig lenge siden hun lekte kjempefint med en dvergdachstispe. Eieren der var helt suveren og det var hun som insisterte. Hun bare tok båndet til bikkja mi og sa: "Nå bytter, vi". Haha. Jeg er nok blitt litt for redd for at ditt og datt skal skje. Det er dumt. Men hnden min lever og det skal hun gjøre til hun blir gammel. Klarer du ikke å holde hunden din unna oss, så skal vi nok takle det, også.

Skrevet

. (Den var litt drøy, Tulip. Sinna amstaff i fem meter bånd i en park i Oslo?)

Drøy? Han var bundet fast og lå og SOV. Når vi gikk dit, hadde han en meters bånd, og gikk pent ved min side. Det samme når vi dro derfra. At portisjævelen var LØS og ikke lot seg skremme vekk av meg, DET var drøyt det!

  • Like 4
Skrevet

Det er noen som driver å refererer til loven her, men da må man huske på at loven heller ikke skiller på fryktaggresjon og annen type aggresjon. Har du en hund som kan finne på å angripe og skade andre hunder så har du per lovens definisjon en farlig hund. Og alle vet hva som er dommen for farlige hunder, uavhengig av om du har den i bånd eller ikke. Verdt å ha i bakhodet. Hadde mine hunder vært aggressive hadde jeg pokker ta ikke vandra rundt i skauen med den på steder der det kunne dukket opp løshunder, uansett om jeg anså det som min rett. Den erfaringen, å angripe/forsvare seg vil jeg ikke hunden min skal få, og vil unngå så langt jeg kan. Hjelper ikke å vifte med lovboka om skaden er skjedd liksom.

Enig, men uansett så er det jo synd at noen skal føle at de ikke kan gå i skauen fordi noen andre synes det er deres rett og la bikkja flyve som den vil utenfor eiers synsvidde... Like lite greit som andre som på død og liv skal ha bikkja løs selv om de vet at de ikke har kontroll, og folk som sverger til flexi som mener at hunden deres må hilse..

Jeg skjønner ikke at det skal være et tema en gang jeg. Det er da vell normalt og ta hensyn til andre, hundeeier eller ikke?

Skrevet

Like synd at man ikke kan slippe bikkja si i skauen fordi noen føler de må få gå der i fred med nervevraket sitt. Det er utrolig at man i det hele tatt har slike debatter i et land som Norge, hvor vi har så god plass mellom oss. Selv i Oslomarka går jeg alene, fordi jeg velger mine steder med omhu - for å få slippe den lille fillebikkja mi som jeg ikke har kontroll på. Men hadde hun eller doberen hatt nervekonstitusjon som et aspeløv eller kontrollbehov som en Narvestad, såpass at jeg gikk rundt og var redd for å møte andre i skogen, så hadde jeg seriøst fått de avlivet. Det gidder jeg ikke altså. Ikke er det lov heller. Lykke til med å bevise hvem som angrep hvem, ute i skogen uten vitner. Og hvem bryr seg, hvis det er skader inne i bildet? Hadde ikke tatt sjansen, jeg.

Skrevet

Like synd at man ikke kan slippe bikkja si i skauen fordi noen føler de må få gå der i fred med nervevraket sitt. Det er utrolig at man i det hele tatt har slike debatter i et land som Norge, hvor vi har så god plass mellom oss. Selv i Oslomarka går jeg alene, fordi jeg velger mine steder med omhu - for å få slippe den lille fillebikkja mi som jeg ikke har kontroll på. hadde hun eller doberen hatt nervekonstitusjon som et aspeløv eller kontrollbehov som en Narvestad, såpass at jeg gikk rundt og var redd for å møte andre i skogen, så hadde jeg seriøst fått de avlivet. Det gidder jeg ikke altså. Ikke er det lov heller. Lykke til med å bevise hvem som angrep hvem, ute i skogen uten vitner. Og hvem bryr seg, hvis det er skader inne i bildet? Hadde ikke tatt sjansen, jeg.

Går du langt til skogs for å slippe en hund du ikke har kontroll på?

Jeg er ikke redd for å møte noen i skogen, men det virker litt som om du er redd for å møte oss :ermm: Men du trenger ikke du være redd, mine kommer på innkalling. Eller Tinka kommer, de andre er i bånd. Tinka kommer som ei kule av seg selv, hvis det kommer noen hun ikke kjenner, hun (Kula, haha)

Skrevet

Like synd at man ikke kan slippe bikkja si i skauen fordi noen føler de må få gå der i fred med nervevraket sitt.

Ler! Nå føler jeg noen har forvrengt temaet en liiiiten smule her :P

Men til saken, det folk etterspør er vel at folk har kontroll på dyret sitt?

  • Like 3
Skrevet (endret)

Går du langt til skogs for å slippe en hund du ikke har kontroll på?

Jeg er ikke redd for å møte noen i skogen, men det virker litt som om du er redd for å møte oss :ermm:

Jupp, siden jeg ikke kan stole på innkallingen på vesla slipper jeg henne bare på områder der 80% er godt nok :D

det folk etterspør er vel at folk har kontroll på dyret sitt?

Ja, og det går da vel visselig begge veier?

Endret av Rødhette&Ulven
Skrevet

Ja, og det går da vel visselig begge veier?

Klart det, men det der med begge veier gjelder visst for deg når det gjelder tolkning av lovverket? Man kan ikke bare velge når det passer en å støtte seg til lovverk, mens man i neste øyeblikk velger å overse lovteksten - da alt etter som det passer en sjøl og sin egen livssituasjon.

Skrevet

Rødhette:Antar du snakker på generell basis her. Jeg for min del er ikke redd for og møte andre i skogen, men og få besøk av en fremmed hund du ikke kjenner er ikke noe kult, spesielt når de ikke bare stikker til skogs med halen mellom bena.. Min har aldrig skadet noen, så det er jo ikke det jeg er redd for, jeg bare synes det er trist at noen hundeeiere ser på det som sin rett og gjøre som de vil selv om det er til sjenanse for andre. Kan være greit og huske på at det også er ikke hundeeiere som beveger seg i skogen, folk som kan være livredd for hunder. Og om du går dit du ikke treffer folk så er du vel heller ikke i veien så da er du en av de som ikke bryr meg iallefall. Og hadde jo alle tatt hensyn så hadde jo både de med fuglehunder, redde hunder, sinte hunder og nervehunder kunne gått i marka sammen uten og vært redd for noe...

  • Like 1
Skrevet

Klart det, men det der med begge veier gjelder visst for deg når det gjelder tolkning av lovverket? Man kan ikke bare velge når det passer en å støtte seg til lovverk, mens man i neste øyeblikk velger å overse lovteksten - da alt etter som det passer en sjøl og sin egen livssituasjon.

helt korrekt. Og det er derfor jeg sier som jeg gjør. Flere i denne tråden har vist til båndtvangen som forsvar for at de skal få gå i fred med sin hund som har issues med andre hunder. En utagerende hund (uansett årsak) er en større trussel enn en virrete engelsk setter på villspor. Så de som sitter på sin høye hest og vifter med lovboka får vel lese hele lefsa før de roper :D Jeg vet at jeg bryter loven, og gjør det med kalkulert risiko, og fordi mine hunder ikke utgjør noen reell trussel mot noen. Den store har jeg kontroll på og den lille gjør ikke skade eller provoserer noen, verken folk eller dyr. Av vilt er hun mest opptatt av mus og lemen.

Men at jeg vet at jeg har meg selv å takke hvis noe skulle skje, det er jeg ikke et sekund i tvil om. Og jeg forlanger heller ikke at verden skal tilpasse seg meg og mine behov :)

Skrevet

Det største problemet er vel at det produseres så mange dårlige hunder med fryktaggresjon og andre diller at man ikke kan omgås normale hunder på normal måte... :icon_confused:.

  • Like 7
Skrevet

På min tur idag, av alle hunder jeg møtte var EN i bånd. Veldig ille spør du meg da dette er et område med MYE elg, rådyr og fugl. Bla gikk vi forbi en fortvilet liten fuglemamma som gjorde sitt beste for å lokke oss bort fra redet sitt som lå 5 meter fra stien, seff gikk vi raskt vekk, og rett etterpå møtte vi en løs hund som ikke ville passere mine på stien, fint for oss, men som gikk en laaaang runde inn i skogen, ikke fint for fuglemammaen.

Mine liker ikke fremmede hunder inn i flokken sin, noe de kan snakke høyt om. Men jeg har ingen prob med å holde dem under kontroll såfremt den andre bare passerer eller, som den siste vi møtte, bare står og glaner på oss og med et lite pip fra eier snur og går til denne. Den første vi møtte var IKKE hyggelig. Jeg trekker mine inn til siden, de forklarer verbalt den fremmede at her er det ingenting å hilse på, men like f..n kommer den mot oss med stive skritt og høy haleføring. Eier skal ha for å gjøre noen tafatte forsøk på å kalle den inn, men h*n skal ikke ha for å ha hunden sin løs når den så totalt driter i eiers innkalling. Den kom nærmere og nærmere, fremdeles stivbeint og høy haleføring samt at den nå også satte blikket i mine. Da den sto ca 50 cm fra mine snuter kjente jeg at dette kan bli et problem hvis den idioten ikke kjenner sin egen begrensning snart, så jeg snur tvert og sleper mine med meg og går derfra, men idioten hang seff i halen etter mine. Hva er i veien med slike hunder som absolutt ikke klarer forstå at den ikke er ønsket inn i min flokk, men bare blir ved å henge seg på som et slips? Jeg ba pent eier om h*n ikke kunne være så snill og holde hunden sin i bånd all den tid det er båndtvang, pga viltet, men forsto ikke de mumlegreiene jeg fikk til svar.

Dette er dessverre ofte slike møter jeg har med løse hunder, de SKAL på død og liv inn i min flokk koste hva det koste vil. Og jeg kjenner at jeg er ganske så lei av å måtte heise mine opp og slepe dem med meg for å unngå bruduljer. Mine er i bånd, jeg har kontroll, men enkelte hunder, og eiere, eier ikke språk og egler seg innpå uansett. Mine er hverken fryktaggressive eller har noen spes issues, men de liker ikke fremmede viklet inn i sine bein.

Husker fx den gangen en løs hund sprang rett inn i mine fire, plantet labbene godt i siden på den drektige og smalt henne i bakken. De andre ble seff rasende og kastet seg mot den, men den smatt unna og jeg ble stående igjen med en livredd mamma-om-to-dager og tre sinnadyr.

Så jeg personlig er drittlei løsbikkjer som ikke eier kontroll og de er det dessverre en del av i Oslo-marka. Jeg syntes heller ikke noe om de andre løse, selvom de er aldri så snille, hyggelige og kommer på innkalling, pga viltet, men gidder ikke leke politi for gud og hvermansen så det ansvaret får hundeeier ta selv.

Skrevet

Det største problemet er vel at det produseres så mange dårlige hunder med fryktaggresjon og andre diller at man ikke kan omgås normale hunder på normal måte... :icon_confused:.

Du vet det at selv om alle aggressive, nervøse og ulydige hunder hadde forsvunnet fra jordens overflate så finnes det fortsatt andre og ta hensyn til, feks folk som er redd hunder. ;) Og bare for og ha det sagt, igjen, hadde det ikke vært for disse mongo løsbikkjene ute av kontroll så hadde det iallefall vært en utagerende bikkje mindre i verden, min.. Er kanskje ikke så rart at jeg ikke liker løse bikkjer uten eier til stede når flere av de jeg har møtt har angrepet min hund, helt uprovosert, for tenk, en gang var han bombesikker...
Skrevet

Hva med å ha med seg sånn bjeffe-sitron-oppløsning-på-sprayflaske og så spraye mot hunden som er på vei bort til hunden? Eller finne andre metoder for å håndtere møter med din hund i bånd og en fri hund som kommer bort. Finner man en måte å håndtere situasjonen på som fungerer så slipper man å leve i konstant frykt eller å irritere seg ihjel over andre. Og så løser det et faktisk problem.

Man kan jo si at det ikke skal være opp til den med hunden i bånd å måtte løse situasjonen, og det er jo så, men problemet vedvarer tydeligvis uansett hvor urettferdig det er - så forsøk å løse situasjonen på en eller annen måte - siden den oppstår så ofte. For å få det bedre i situasjonen. Legg en plan.

Jeg regner med at aggresjonen/irritasjonen fra eier også er med på å eskalere hundens stress i disse møtene, så det ville være bra for hunden også å finne en løsning, siden man hyler til verden at de skal oppføre seg uten at de lytter.

Forresten håper jeg ikke fuglehunder får skylden for ALT som er i denne tråden. Det føler jeg litt urettferdig. I hundemiljøet jeg er i sliter jeg med at det finnes hunder og det finnes fuglehunder. Der er det av og til et tidsfordriv å plukke fra hverandre fuglehunden og distansere den fra andre hunder, og jeg føler meg faktisk veldig lei meg og mobbet innimellom. Har derfor nærmest trukket meg ut av miljøet, og det er litt trist for det er egentlig trivelige folk - men jeg går alltid derfra med en følelse av bittelitt redusert selvtillit og tro på meg og hunden min hver gang. Får jeg en annen rase vil jeg nok være velkommen, og det gjør meg bare enda tristere!

Min erfaring fra de miljøene jeg har vært i er at de som har mest tid i hverdagen (ikke jobb) eller som har lav utdannelse eller svært lavtlønnede yrker ofte er de som er mest "på andre" og dømmende i hundeholdet. Men det kan være tilfeldig - eller det kan være at det er flere trygdede som har tid til å ha hundehold som en mer altoppslukende hobby. Litt urettferdig sagt, men ikke mindre å sette folk i bås enn disse ***** fuglehundeierne som aldri har respekt for andre.

  • Like 1
Skrevet
Du vet det at selv om alle aggressive, nervøse og ulydige hunder hadde forsvunnet fra jordens overflate så finnes det fortsatt andre og ta hensyn til, feks folk som er redd hunder. ;)

Selvsagt, men det var vel ikke tema i denne tråden? Her er det plagsomme hunder som tilfeldigvis måtte komme bort til folk med engstelige bikkjer som var tema.

Og bare for og ha det sagt, igjen, hadde det ikke vært for disse mongo løsbikkjene ute av kontroll så hadde det iallefall vært en utagerende bikkje mindre i verden, min.. Er kanskje ikke så rart at jeg ikke liker løse bikkjer uten eier til stede når flere av de jeg har møtt har angrepet min hund, helt uprovosert, for tenk, en gang var han bombesikker...

Men han kan ikke ha vært så bombesikker dersom han faktisk har blitt fryktagressiv av slike møter? Da har det vel ligget i ham at dette kommer fram?

Jeg har årevis av erfaring med å gå tur med drittbikkjer, jeg, men jeg har aldri noen sinne opplevd at verken mine hunder har blitt angrepet av løshunder eller at mine hunder har angrepet fremmede hunder vi har møtt på tur (eller - vel - det er ikke helt sant, da Pitbull-Turid - gamlemor på 11,5 år nå - faktisk to ganger i det siste har "angrepet" andre hunder, heldigvis uten at den andre ble skadet). Ikke fordi jeg har greid å trene mine hunder til å takle det - det er som Gråtass sier uhyre vanskelig, siden man faktisk ikke har 100% kontroll på omgivelsene, men fordi jeg lærte meg å håndtere situasjonene. Og det må man vel bare innse: man kan faktisk ikke greie å kontrollere andre folk og deres hunder, det hjelper fint lite å sitte her og klage om dette store problemet så lenge man VET at det ikke hjelper en tøddel. Uansett hvor vi er, så vil vi møte på folk som bryter en eller annen lov - sånn er det bare. Derfor er det VÅR plikt som dritthundeiere å lære oss hvordan vi håndterer disse situasjonene. Man MÅ ha øyne i nakken og vinkelsyn - man går ikke med musikk på øret når man går med drittbikkje på tur liksom, da bruker man alle sanser for å forutse potensielle ugne situasjoner.

Nå er jeg så heldig at guttungen her i huset er grei i møter med andre hunder, men når jeg også har med gamlemor så girer de hverandre opp ved slike møter, og da er jeg forutseende nok til at jeg har grime på guttungen som jeg kobler på for å kunne holde ham slik at JEG greier å håndtere situasjonen rent fysisk når to halvgærne bikkjer stresser seg opp.

Pitbull-Turid er jo sånn at hun faktisk setter tennene i andre hunder, hun, sjarmtrollet. Men jeg har aldri hatt problemer med at hun har tatt noen som helst når det har kommet løshunder bort til henne når vi er på tur. JEG har nemlig lært meg hvordan jeg holder henne slik at HUN ikke får gjort noen skade dersom den uheldige skulle komme innenfor angrepsradius. Ikke noe problem liksom.

Men ja, det ER slitsomt og frustrerende å ha drittbikkjer, men å forvente at hele verden skal ta hensyn til oss og våre problemer, det gjør jeg faktisk ikke.

  • Like 4
Skrevet

I dag var det jammen meg en mann med selvlysende gul jobberefleksjakke som hadde vært frekk nok til å sette seg på en stubbe i vår skog, klokka halv ni om kvelden. På grunn av en noe utartet Harrytur til Töckfors, ble vår skogstur noe sen. Det burde jo denne mannen ha forutsett og fjernet seg fra stubben i god tid. Lausbikkja mi på seks kilo er akkurat passe modig så hun rakk å si gr? da hun så ham, så fikk jeg kalt inn og kneppet på båndet, før jeg fikk alle i sitt og forklart dem nøye at det var fint at det satt en selvlysende mann der, for da kunne de vise meg hvor fantastisk flinke de var til å gå forbi ham uten å bry seg. Da vi kom nær nok, hilste vi menneskene høflig på hverandre, mens hundene satte seg igjen (levergodisene som plutselig lå i min høyre hånd, kan ha hatt noe med den sittingen å gjøre, for det ba jeg dem ikke om). Store, sterke tømmerjobbemannen var ikke redd bikkjer, for han hadde hund selv, han, men han kunne jo skvette litt hvis de kom brått på, men mine så jo så greie ut, så de måtte gjerne komme bort å hilse, for han hadde en tibbe på tre måneder hjemme, så han var vant til bikkjer, ja. Jeg spurte da pent om vi ikke isteden kunne få trene på å gå fordi uten å hilse og om jeg kunne få gå forbi flere ganger om de ble vrient for noen av hundene. Joa, klart det var greit. Så trippet de tre hundene pent forbi (jeg jumpet mer fra tue til tue for det var ganske bløtt og gjørmete der og jeg hadde joggesko) og satte seg sånn ca tre meter forbi mannen. Da ble det godbit istedenfor ny passering og mannen og jeg var enige om at det var veldig greit at vi gikk forbi ham på den måten i stedet for at han ble bumpet av tre møkkete, fremmede hunder mens han satt og koste seg i skogen. Vi passerte så to hus med bjeffehunder i hagen, men englehundene mine bare så litt oppgitte på meg og sa litt inni seg: "Herregud, sånn som de bråker, vi driter i dem!" Flinkingene det, tenker jeg. Moralen er at alle kan gå i skogen, så lenge de tar hensyn til andre. Dette har igrunnen lite med jakthunder eller båndtvang å gjøre, men det er det da så mye som har :lol:

  • Like 1
Skrevet

Traff på løs hund i dag... og hva var det? Gordonsettermikssak. Så ikke noe eier, møtte aldri på noe eier videre på stien heller, så hun var nok ute på tur med seg selv.

Skrevet

Gikk i nordmarka i går. Møtte: Golden retriver - løs, hyggelig. Terrier ting - løs, hyggelig. Setterting x 2 - hyggelig, Terrierting igjen ikke hyggelig overhodet! Dritten skulle spise schæferen, duuuumt! Så nå setterting flyvende forbi. Så møter vi miks - hyggelig. Og slik gikk nu dagen. Tenkte jeg å skulle ramse opp, siden alle gjør det. Jeg gikk opp til Sognsvann på en godt trafikkert vei. Når jeg trakk inn i skogen, så møtte jeg bare hunder i bånd og de gikk i bånd pga BÅNDTVANGEN for å beskytte viltet!

En slipper da ikke bikkjer man ikke har 100% kontroll på inne i skogen! Håper personen som gjør dette, gjør det utenfor båndtvangen

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er glad jeg bor i Odalens dype skoger jeg, så slipper jeg den infernalske trafikken av både folk og bikkjer. Viltet skal vi alltids klare å forholde oss til...

Skrevet

Kan man be fryktaggressive mannfolk om å holde seg unna skogen? Har ikke møtt noen, men sånn at jeg vet om det skulle dukke opp noen?

  • Like 1
Skrevet

Tror jeg har møtt på løs setter to ganger, og de var begge trivlige og fornuftige nok til å holde seg på 30m avstand. Møter heller løse settere enn mye annet. :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg er glad jeg bor i Odalens dype skoger jeg, så slipper jeg den infernalske trafikken av både folk og bikkjer. Viltet skal vi alltids klare å forholde oss til...

Bare litt ulv og bjørn i ny og ne? :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...