Gå til innhold
Hundesonen.no

klarer du reise fra dyrene?


~Marlene~

Recommended Posts

Skrevet

det klarer ikke jeg, jeg sitter bare å bekymrer meg om dem å blir helt nervevrak! derfor reiser jeg aldri uten dyrene ellers blir jeg hjemme! temmelig hønemor ja [-X :wink:

hihi åssen er dere med det?

Skrevet

Reiser jo fra katten og hesten da, men ikke hunden. De er jo sammen med mamma når jeg er borte, så det er ingenting å bekymre seg for.

Skrevet

lar da toya være aleine hjemme noen ganger,hvis jeg skal på butikken eller bare en liten tur t byen eller noe... ,mem ferie utenm toya, nei det kommer ikke på tale nei

Skrevet

Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden, og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.

Skrevet
Ja ikke noe problem. Så lenge jeg vet at hun er i gode hender går det bra. Selvfølgelig skriver jeg melding og hører hvordan det går etterhvert. I jula reiser jeg bort over 1 uke uten hunden' date=' og det skal bli deilig med hundefri! Slippe å tenke på hunden og bare slappe av. :D Men dumt at samboern ikke kan være med. :D Men han tar nok godt vare på Hera til jeg kommer hjem. Så får jeg bare nyte tiden borte, før jeg kommer tilbake til det vanlige.[/quote']

OT: skal du hjem t jul, og ikke han?

Skrevet

Skal jeg bare litt ut så er Chicka alene hjemme, det takler hun (og jeg ) fint.

Men om jeg skal være lengre borte så hun helst bør komme ut på tissetur så er hun hos mormoren min.

Skrevet

Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

Skrevet

Jeg reiser aldri fra Tinka. Da sitter hun heller i bilen. Og må jeg reise fra henne har jeg "barnevakt".

De andre hundene tåler fint å være hjemme alene.

Skrevet
Ikke noe problem for da bare hyrer vi folk i familien til å passe dem, som f.eks broren til jostein(damen hans har Bamse) og de pleier å gå lange turer med de når de passer de(det var han som var jordmor/far for Småen sine valper når hun fikk i sommer).

Ellers så tipper jeg at Kine ikke sier nei hvis ikke de skal noe selv.

JEg er barnevakt når det måtte passe:)

Skrevet

Når jeg er på skolen er han hjemme å det går kjempebra for begge oss. i begynnelsen klarte jeg ikke å vente med å komme hjem da.hehe.

når jeg var borte en uke fra han var jeg litt redd for om pappa hadde gitt han for mye mat eller for lite. og så dro jeg bort i 2 uker! men det gikk jo bra da.

men vil helst vite at personen jeg overlater det kjæreste jeg har, vet hva h*n driver med da :D

Skrevet

Tini er hjemme mens jeg er på jobb...

Noen ganger uten at mamma er hjemme og noen ganger er mamma hjemme..

Hun har jo Mico ,å sover for det meste om dagen..

Men hun kan være helt alene å.. har vært det noen ganger..

Skrevet

Merlin er hjemme når vi er på jobb/skole.

Ellers så er han hos foreldrene til samboeren min, eller hos de vi kjøpte han av, som bor i samme strøk som oss.. Og da vet jeg at han har det kjempe flott og koser seg.. :wink:

Skrevet

Hundene er alene hjemme når vi er på jobb. Da står to av dem i hundegård mens gamlemor på 10 er inne i huset (det er da noen fordeler med å være "grand old lady") :D

Å reise vekk på ferie er heller ingen problemer - de har vært mange ganger på kennel (ja ikke Amigo da) og stortrives. Jeg har ingen dårlig samvittighet for det; jeg vet at de er på en super plass og at de får godt stell. Vanligvis pleier bikkjene å være med oss på ferie - men det er ikke alltid like praktisk. Nå har vi jo tre bikkjer samt unger, og da sier det seg selv at det ikke går. Men det er godt å være fra hverandre litt og! Ingen som lider under det da.

Jeg er mer skeptisk på at jeg reiser vekk alene og at samboeren skal passe dyra - han er en smuuuuule distrè av seg og glemmer både det ene og det andre :D Som f.eks å gi dem mat :roll: Så da går det i SMS ja!!!

Skrevet

Jeg liker ikke å reise fra han. Det lengste jeg har vært borte fra han er noen timer, når jeg var i Alta. Også er han jo hjemme sammen med mamma når jeg er på skolen.

Skrevet

Jeg klarer å reise fra Pito når det er høyst nødvendig. Men aldri ellers. Jeg hater å ikke være med henne.

Det hender at jeg kommer hjem fra skolen og så er mamma f.eks nede hos bestefar eller noe og så har hun Pito med så hun ikke skal være alene. Og bare den halvtimen de er vekke så har jeg sikkert ropt på Pito femten ganger :oops: Jeg glemmer hele tiden at hun ikke er der.

Jeg husker i for i fjor når jeg skulle til spania i to uker. Dagen før jeg reiste leverte jeg henne til kusinen min som skulle passe henne. Når jeg kom hjem så var det så uvandt å ikke ha Pito der at jeg satt å grein i stedenfor å pakke og glede meg til å reise. Var helt grusomt :oops:

Skrevet

kan la de være alene hjemme det er ikke noe problem, men å la noen andre passe på dem...huff nei...det er grusomt!!!kunne ikke overlatt marco til noen jeg nå...huff...

Skrevet

Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de, og jeg er trygg for at de har det bra der. :D

Skrevet
Det har jeg ikke noe problemer med. Tror og at hundene har godt av å lære seg å være litt alene. tenk om du kom opp i en situasjon der du ikke på noen måte kunne ha de med? (det kan faktisk skje) Men om vi reiser vekk så har jeg to gode venninner som gjerne passer på de' date=' og jeg er trygg for at de har det bra der. :D[/quote']

Ja det er lurt å lære hunden at man faktisk kan reise vekk et par dager uten at den går helt i fistel. Når jeg gjør det så er det jeg som går i fistel, ikke hunden :oops:

Men dere som ikke har noen som kan passe hundene deres: Hvorfor er det ingen som kan passe den? Har dere så dårlige venner at de ikke ville klart det? Hva med familien?

Hva gjør dere den gangen det faktisk skjer at dere mååå reise vekk og har ingen mulighet til å ta hunden med? Er det ikke bedre at noen i familien/venne kretsen passer på hundene i stedenfor at den blir satt bort på en kennel som dere aldri har prøvd før?

Selv ville jeg aldri satt Pito på en kennel før jeg visste at noen jeg kjente hadde prøvd den før og anbefalte den.

Skrevet

Klarer å reise fra han noen timer når jeg skal på jobb å sånn og da passer moren min han :D Skal jeg på ferie til f.eks syden så kommer jeg til å finne meg en kennel som passer oss. Balder er oppvokst i hundegård så jeg tror han skal takle det bra. Grunnen til kennel i stede for venner å kjente er at venner å kjente ikke har helt samme syn på hundehold som meg, de kjenner ikke til dempende signaler o.l Han klarer heller ikke å roe seg helt når jeg reiser fra han, og det kan bli litt slitsomt for de som skal passe han og kan ende i at han får kjeft. Han er veldig knyttet til meg og kan ikke være så lenge alene når passerne skal på jobb o.l da blir han stressa og uler uten stans.

Tipper jeg kommer til å bli stressa selv når jeg skal reise fra han for en lengre periode, blir nok noen mareritt o.l :D

Skrevet

Jeg kan reise fra Kali hvis jeg vet at hun er helt trygg der hun er. Det er greit å være litt vekke, slik at hun kan lære seg å bli bedre knytta til andre også, hun er veldig reservert. Men når jeg reiser fra henne, savner jeg henne hver eneste dag.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...