Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann! Eg har tydelegvis fått eit problem med kvalpen når vi går tur. Han er no 3 og ein halv mnd gammal, og har til no gått relativt bra i bånd. Nokre divanykker med biting i båndet og sånn har det vore, men det har gitt seg, og ikkje vore noko verre enn at eg har meir eller mindre lært han å slippe på kommando. Har også gått eit par lenger turar med han, der han kan gå fint heile tiden.

I det siste har eg komme fram til at han nok får meir mosjon enn han treng: Han er mykje ute i hagen (samojed + snø = seier seg sjølv ;) ) i løpet av ein dag, i tillegg til han blir gått tur med to gonger, ein litt lenger enn den andre. Dette har gått fint heilt til no dei siste dagane. Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk og han biter og sliter i båndet, hoppar opp på meg og "jukkar" og leikebiter i både jakke og bukse (som ender med fine hol :ermm: ). Det er jo tydleg at han blir stressa, men då har vi ikkje godt spesielt langt eller lenge. Har hendt at det har køyrt forbi ein bil eller to, men det er det, og han har ivertfall aldri brydd seg om det før... Har prøvd å roe han, og då sit han fint heilt til vi startar å gå igjen. Har prøvd med godbitar, men når han kjem i det humøret driter han rett og slett i kva det skulle vere..

Eg tenkte jo at dette var min feil som har latt han få gå for masse, og har kutta ned til at han får vere så mykje ute i hagen som han vil, og heller kun gå ein tur på ca 15 min, men det samme skjer gong på gong... Kva gjer eg? Han er ikkje noko spesielt stressa innandørs, og det er relativt slitsomt når eg faktisk ikkje klarar å forflytte meg og nesten må gå MED han hengande på foten for å komme heim... Slitsomt, rett og slett. :blink:

Skrevet

Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er overhodet ikke enig at valpen har fått for mye mosjon, men jeg trur kanskje du slipper unna de sedvanlige valperaptusene innendørs iogm at han er så mye ute? Det høres i alle fall ut som helt normal valpeatferd. Min eldste hund på 2.5 år kan også få ånden over seg og plutselig bli veldig gøyal og spretten på tur, men jeg bare fortsetter å gå, jeg. Høres egentlig mest ut som han prøver å avlede deg fra å gå hjemover. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg også tenker at dette er en lur valp som skjønner at moroa nærmer seg over, og vil sette en stopper for det - hunder lærer seg raskt både rutiner og faste løyper.

Du kan hjelpe på dette ved å bli uforutsigbar.

Varier hvilke løyper dere bruker og hvor dere går tur.

Hvis dere går til et sted og snur for å gå hjem igjen - snu ofte, men snu igjen slik at turen fortsetter. Dermed vet aldri valpen om du snur for å gå hjem, eller snur for å skifte retning. Snu mange ganger i løpet av en tur til å begynne med, for å forvirre valpen.

Gå forbi huset deres og fortsett turen nedover gata, slik at valpen ikke vet om turen er over bare fordi dere nærmer dere hjemmet.

Også videre.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Hehe.. Ja, jeg synes også det høres ut som ganske normale raptuser. Det kommer neppe av for mye tur. Raptuser blir totalt oversett. Blir det vanskelig å gå videre fordi du har hund i buksebeinet, så stopper du opp og gjør deg selv dritkjedelig.

Endret av :)Kine
  • Like 2
Skrevet (endret)

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Endret av Pim
  • Like 1
Skrevet

Hmmmm... jeg kjenner "noen" som fortsatt driver med dette, jeg, selv etter 3,5 år :whistle:

Heldigvis går det ikke ut over meg, men gamlemor som får noen bjefferunder rundt seg. Nei, jeg er vel åpenbart ikke den rette til å gi råd om hva du skal gjøre :lol:

  • Like 2
Skrevet

Gud, ikke gi Kuro ideer her!

Eller, forresten, han har hatt antydning til det der, han også. Vi gikk langsmed bilveien, og det i seg selv er jo litt kjedelig for da får han så kort bånd, og jeg gikk og snakket med samboeren min, så da syntes han nok at det var litt kjedelig. Så da prøvde han å tygge på buksebeinet mitt, og i båndet. Jeg bare overså ham og fortsatte å gå, og etter noen minutter hørte jeg at han sukket oppgitt og fortsatte å gå skikkelig. (Ja, hunden min sukker oppgitt... Haha.)

  • Like 1
Skrevet

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hahaha, me remember :wub:

  • Like 2
Skrevet

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

Nei, det er som du seier, som oftast etter vi har snudd, han kan faktisk finne på å sette seg ned og pipe høglydt fordi han tydleg vil gå vidare (sta, much? :) ), men kjem etterkvart og kan gå opp til mellom 20-50 meter før spetakkelet begynnar. Eg har også tenkt på at dette kan vere ein grunn, sjølvsagt. Men så er det jo det evinnelege temaet om kor langt ein så liten kvalp bør gå, då vi då alt har gått mellom 15 minutt til kanskje ein halvtime og han fortsatt vil gå vidare. Eg er jo hønemor og redd for seinare slitasjeskadar, men får litt dårleg samvittigheit når Varg vil gå vidare og eg føler vi må snu... :icon_confused:

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hehe! Samojed er og forblir samojed uansett korleis ein snur og vender på det, har skjønt såpass etter å ha vore eigar til denne i snart to månader. ;) Takk, har berre prøvd det tipset litt halvhjerta, så må vel berre bli like sta som han og vere kjip eg òg når raptusane startar. :)

Skrevet

Vi hadde det samme i den alderen. Det var helt tydelig at han skjønte at vi var på vei hjem/moroa var over, og at det var snakk om å gjøre den hjemturen så vanskelig som mulig (evt få litt action isteden). Det vi gjorde var å bli mer uforutsigbare, som allerede er nevnt, samt at vi ikke gav noen respons til sånn tulleoppførsel. Det hendte at vi isteden for å gå inn vår veg, bare gikk forbi og ut på en ny tur. For Linux var det i tillegg helt tydelig at det var samme hva slags respons han fikk, bare det var NOE. Så

når han ble helt bananas, ble vi dritkjedelige...

Dette varte en viss periode, men med litt mer modenhet og visse tiltak som beskrevet, så gikk det seg rimelig fort til...

Skrevet

Si feks " stopp" ( jeg brukte " kutt" ) og tråkk på båndet slik at han ikke får hoppet etc og stå helt helt i ro uten å se på han frem til han roer seg. Gjenta så mange ganger som nødvendig og vær forberedt på at han kommer til å herje verre enn tidligere de første gangene du beveger på deg igjen. Etterhvert kan du bare si " stopp" hver gang han tenker tanken, og han roer seg.

Forhåpentligvis :P

Jeg har aldri hørt om en hund denne taktikken ikke har virket på ( inkl min pubertale omplasseringsbelger som bet hull i 3 jakker på 1 uke ) hvis man bare er konsekvent i noen dager. Sett av god tid til turen, jeg brukte 1 time på en 10 min runde... Og tråkke såpass langt innpå båndet at det ikke er noen mulighet for hunden til å hoppe frem og tilbake for å bite deg i buksebenet uten at du får tak i han. Ikke ros når han roer seg, bare gå rolig videre. Og ikke bli sint.. Tenk på noe helt annet det du står. Hvor kaldt det er feks :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...