Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalpen klikker på turer


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Heisann! Eg har tydelegvis fått eit problem med kvalpen når vi går tur. Han er no 3 og ein halv mnd gammal, og har til no gått relativt bra i bånd. Nokre divanykker med biting i båndet og sånn har det vore, men det har gitt seg, og ikkje vore noko verre enn at eg har meir eller mindre lært han å slippe på kommando. Har også gått eit par lenger turar med han, der han kan gå fint heile tiden.

I det siste har eg komme fram til at han nok får meir mosjon enn han treng: Han er mykje ute i hagen (samojed + snø = seier seg sjølv ;) ) i løpet av ein dag, i tillegg til han blir gått tur med to gonger, ein litt lenger enn den andre. Dette har gått fint heilt til no dei siste dagane. Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk og han biter og sliter i båndet, hoppar opp på meg og "jukkar" og leikebiter i både jakke og bukse (som ender med fine hol :ermm: ). Det er jo tydleg at han blir stressa, men då har vi ikkje godt spesielt langt eller lenge. Har hendt at det har køyrt forbi ein bil eller to, men det er det, og han har ivertfall aldri brydd seg om det før... Har prøvd å roe han, og då sit han fint heilt til vi startar å gå igjen. Har prøvd med godbitar, men når han kjem i det humøret driter han rett og slett i kva det skulle vere..

Eg tenkte jo at dette var min feil som har latt han få gå for masse, og har kutta ned til at han får vere så mykje ute i hagen som han vil, og heller kun gå ein tur på ca 15 min, men det samme skjer gong på gong... Kva gjer eg? Han er ikkje noko spesielt stressa innandørs, og det er relativt slitsomt når eg faktisk ikkje klarar å forflytte meg og nesten må gå MED han hengande på foten for å komme heim... Slitsomt, rett og slett. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke enig at valpen har fått for mye mosjon, men jeg trur kanskje du slipper unna de sedvanlige valperaptusene innendørs iogm at han er så mye ute? Det høres i alle fall ut som helt normal valpeatferd. Min eldste hund på 2.5 år kan også få ånden over seg og plutselig bli veldig gøyal og spretten på tur, men jeg bare fortsetter å gå, jeg. Høres egentlig mest ut som han prøver å avlede deg fra å gå hjemover. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tenker at dette er en lur valp som skjønner at moroa nærmer seg over, og vil sette en stopper for det - hunder lærer seg raskt både rutiner og faste løyper.

Du kan hjelpe på dette ved å bli uforutsigbar.

Varier hvilke løyper dere bruker og hvor dere går tur.

Hvis dere går til et sted og snur for å gå hjem igjen - snu ofte, men snu igjen slik at turen fortsetter. Dermed vet aldri valpen om du snur for å gå hjem, eller snur for å skifte retning. Snu mange ganger i løpet av en tur til å begynne med, for å forvirre valpen.

Gå forbi huset deres og fortsett turen nedover gata, slik at valpen ikke vet om turen er over bare fordi dere nærmer dere hjemmet.

Også videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Ja, jeg synes også det høres ut som ganske normale raptuser. Det kommer neppe av for mye tur. Raptuser blir totalt oversett. Blir det vanskelig å gå videre fordi du har hund i buksebeinet, så stopper du opp og gjør deg selv dritkjedelig.

Endret av :)Kine
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Endret av Pim
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... jeg kjenner "noen" som fortsatt driver med dette, jeg, selv etter 3,5 år :whistle:

Heldigvis går det ikke ut over meg, men gamlemor som får noen bjefferunder rundt seg. Nei, jeg er vel åpenbart ikke den rette til å gi råd om hva du skal gjøre :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, ikke gi Kuro ideer her!

Eller, forresten, han har hatt antydning til det der, han også. Vi gikk langsmed bilveien, og det i seg selv er jo litt kjedelig for da får han så kort bånd, og jeg gikk og snakket med samboeren min, så da syntes han nok at det var litt kjedelig. Så da prøvde han å tygge på buksebeinet mitt, og i båndet. Jeg bare overså ham og fortsatte å gå, og etter noen minutter hørte jeg at han sukket oppgitt og fortsatte å gå skikkelig. (Ja, hunden min sukker oppgitt... Haha.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hahaha, me remember :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

Nei, det er som du seier, som oftast etter vi har snudd, han kan faktisk finne på å sette seg ned og pipe høglydt fordi han tydleg vil gå vidare (sta, much? :) ), men kjem etterkvart og kan gå opp til mellom 20-50 meter før spetakkelet begynnar. Eg har også tenkt på at dette kan vere ein grunn, sjølvsagt. Men så er det jo det evinnelege temaet om kor langt ein så liten kvalp bør gå, då vi då alt har gått mellom 15 minutt til kanskje ein halvtime og han fortsatt vil gå vidare. Eg er jo hønemor og redd for seinare slitasjeskadar, men får litt dårleg samvittigheit når Varg vil gå vidare og eg føler vi må snu... :icon_confused:

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hehe! Samojed er og forblir samojed uansett korleis ein snur og vender på det, har skjønt såpass etter å ha vore eigar til denne i snart to månader. ;) Takk, har berre prøvd det tipset litt halvhjerta, så må vel berre bli like sta som han og vere kjip eg òg når raptusane startar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde det samme i den alderen. Det var helt tydelig at han skjønte at vi var på vei hjem/moroa var over, og at det var snakk om å gjøre den hjemturen så vanskelig som mulig (evt få litt action isteden). Det vi gjorde var å bli mer uforutsigbare, som allerede er nevnt, samt at vi ikke gav noen respons til sånn tulleoppførsel. Det hendte at vi isteden for å gå inn vår veg, bare gikk forbi og ut på en ny tur. For Linux var det i tillegg helt tydelig at det var samme hva slags respons han fikk, bare det var NOE. Så

når han ble helt bananas, ble vi dritkjedelige...

Dette varte en viss periode, men med litt mer modenhet og visse tiltak som beskrevet, så gikk det seg rimelig fort til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si feks " stopp" ( jeg brukte " kutt" ) og tråkk på båndet slik at han ikke får hoppet etc og stå helt helt i ro uten å se på han frem til han roer seg. Gjenta så mange ganger som nødvendig og vær forberedt på at han kommer til å herje verre enn tidligere de første gangene du beveger på deg igjen. Etterhvert kan du bare si " stopp" hver gang han tenker tanken, og han roer seg.

Forhåpentligvis :P

Jeg har aldri hørt om en hund denne taktikken ikke har virket på ( inkl min pubertale omplasseringsbelger som bet hull i 3 jakker på 1 uke ) hvis man bare er konsekvent i noen dager. Sett av god tid til turen, jeg brukte 1 time på en 10 min runde... Og tråkke såpass langt innpå båndet at det ikke er noen mulighet for hunden til å hoppe frem og tilbake for å bite deg i buksebenet uten at du får tak i han. Ikke ros når han roer seg, bare gå rolig videre. Og ikke bli sint.. Tenk på noe helt annet det du står. Hvor kaldt det er feks :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...