Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalpen klikker på turer


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Heisann! Eg har tydelegvis fått eit problem med kvalpen når vi går tur. Han er no 3 og ein halv mnd gammal, og har til no gått relativt bra i bånd. Nokre divanykker med biting i båndet og sånn har det vore, men det har gitt seg, og ikkje vore noko verre enn at eg har meir eller mindre lært han å slippe på kommando. Har også gått eit par lenger turar med han, der han kan gå fint heile tiden.

I det siste har eg komme fram til at han nok får meir mosjon enn han treng: Han er mykje ute i hagen (samojed + snø = seier seg sjølv ;) ) i løpet av ein dag, i tillegg til han blir gått tur med to gonger, ein litt lenger enn den andre. Dette har gått fint heilt til no dei siste dagane. Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk og han biter og sliter i båndet, hoppar opp på meg og "jukkar" og leikebiter i både jakke og bukse (som ender med fine hol :ermm: ). Det er jo tydleg at han blir stressa, men då har vi ikkje godt spesielt langt eller lenge. Har hendt at det har køyrt forbi ein bil eller to, men det er det, og han har ivertfall aldri brydd seg om det før... Har prøvd å roe han, og då sit han fint heilt til vi startar å gå igjen. Har prøvd med godbitar, men når han kjem i det humøret driter han rett og slett i kva det skulle vere..

Eg tenkte jo at dette var min feil som har latt han få gå for masse, og har kutta ned til at han får vere så mykje ute i hagen som han vil, og heller kun gå ein tur på ca 15 min, men det samme skjer gong på gong... Kva gjer eg? Han er ikkje noko spesielt stressa innandørs, og det er relativt slitsomt når eg faktisk ikkje klarar å forflytte meg og nesten må gå MED han hengande på foten for å komme heim... Slitsomt, rett og slett. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke enig at valpen har fått for mye mosjon, men jeg trur kanskje du slipper unna de sedvanlige valperaptusene innendørs iogm at han er så mye ute? Det høres i alle fall ut som helt normal valpeatferd. Min eldste hund på 2.5 år kan også få ånden over seg og plutselig bli veldig gøyal og spretten på tur, men jeg bare fortsetter å gå, jeg. Høres egentlig mest ut som han prøver å avlede deg fra å gå hjemover. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tenker at dette er en lur valp som skjønner at moroa nærmer seg over, og vil sette en stopper for det - hunder lærer seg raskt både rutiner og faste løyper.

Du kan hjelpe på dette ved å bli uforutsigbar.

Varier hvilke løyper dere bruker og hvor dere går tur.

Hvis dere går til et sted og snur for å gå hjem igjen - snu ofte, men snu igjen slik at turen fortsetter. Dermed vet aldri valpen om du snur for å gå hjem, eller snur for å skifte retning. Snu mange ganger i løpet av en tur til å begynne med, for å forvirre valpen.

Gå forbi huset deres og fortsett turen nedover gata, slik at valpen ikke vet om turen er over bare fordi dere nærmer dere hjemmet.

Også videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Ja, jeg synes også det høres ut som ganske normale raptuser. Det kommer neppe av for mye tur. Raptuser blir totalt oversett. Blir det vanskelig å gå videre fordi du har hund i buksebeinet, så stopper du opp og gjør deg selv dritkjedelig.

Endret av :)Kine
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Endret av Pim
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... jeg kjenner "noen" som fortsatt driver med dette, jeg, selv etter 3,5 år :whistle:

Heldigvis går det ikke ut over meg, men gamlemor som får noen bjefferunder rundt seg. Nei, jeg er vel åpenbart ikke den rette til å gi råd om hva du skal gjøre :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, ikke gi Kuro ideer her!

Eller, forresten, han har hatt antydning til det der, han også. Vi gikk langsmed bilveien, og det i seg selv er jo litt kjedelig for da får han så kort bånd, og jeg gikk og snakket med samboeren min, så da syntes han nok at det var litt kjedelig. Så da prøvde han å tygge på buksebeinet mitt, og i båndet. Jeg bare overså ham og fortsatte å gå, og etter noen minutter hørte jeg at han sukket oppgitt og fortsatte å gå skikkelig. (Ja, hunden min sukker oppgitt... Haha.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hahaha, me remember :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

Nei, det er som du seier, som oftast etter vi har snudd, han kan faktisk finne på å sette seg ned og pipe høglydt fordi han tydleg vil gå vidare (sta, much? :) ), men kjem etterkvart og kan gå opp til mellom 20-50 meter før spetakkelet begynnar. Eg har også tenkt på at dette kan vere ein grunn, sjølvsagt. Men så er det jo det evinnelege temaet om kor langt ein så liten kvalp bør gå, då vi då alt har gått mellom 15 minutt til kanskje ein halvtime og han fortsatt vil gå vidare. Eg er jo hønemor og redd for seinare slitasjeskadar, men får litt dårleg samvittigheit når Varg vil gå vidare og eg føler vi må snu... :icon_confused:

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hehe! Samojed er og forblir samojed uansett korleis ein snur og vender på det, har skjønt såpass etter å ha vore eigar til denne i snart to månader. ;) Takk, har berre prøvd det tipset litt halvhjerta, så må vel berre bli like sta som han og vere kjip eg òg når raptusane startar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde det samme i den alderen. Det var helt tydelig at han skjønte at vi var på vei hjem/moroa var over, og at det var snakk om å gjøre den hjemturen så vanskelig som mulig (evt få litt action isteden). Det vi gjorde var å bli mer uforutsigbare, som allerede er nevnt, samt at vi ikke gav noen respons til sånn tulleoppførsel. Det hendte at vi isteden for å gå inn vår veg, bare gikk forbi og ut på en ny tur. For Linux var det i tillegg helt tydelig at det var samme hva slags respons han fikk, bare det var NOE. Så

når han ble helt bananas, ble vi dritkjedelige...

Dette varte en viss periode, men med litt mer modenhet og visse tiltak som beskrevet, så gikk det seg rimelig fort til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si feks " stopp" ( jeg brukte " kutt" ) og tråkk på båndet slik at han ikke får hoppet etc og stå helt helt i ro uten å se på han frem til han roer seg. Gjenta så mange ganger som nødvendig og vær forberedt på at han kommer til å herje verre enn tidligere de første gangene du beveger på deg igjen. Etterhvert kan du bare si " stopp" hver gang han tenker tanken, og han roer seg.

Forhåpentligvis :P

Jeg har aldri hørt om en hund denne taktikken ikke har virket på ( inkl min pubertale omplasseringsbelger som bet hull i 3 jakker på 1 uke ) hvis man bare er konsekvent i noen dager. Sett av god tid til turen, jeg brukte 1 time på en 10 min runde... Og tråkke såpass langt innpå båndet at det ikke er noen mulighet for hunden til å hoppe frem og tilbake for å bite deg i buksebenet uten at du får tak i han. Ikke ros når han roer seg, bare gå rolig videre. Og ikke bli sint.. Tenk på noe helt annet det du står. Hvor kaldt det er feks :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...