Gå til innhold
Hundesonen.no

Klagemuren


Recommended Posts

Skrevet

Tråd for å blåse ut frustrasjoner, og klage og syte :aww:

Jeg er sytete og klagete i dag :P

Verden går meg litt imot...

Forrige fredag gikk jeg på ræv ned ei trapp på jobb (bokstavelig talt).

Ikke slått meg så stygt siden jeg drev med hest, og ble pælma av på tur ned fjellet i ei helsikes fart (teite hesten :thumbsdown: ).

Endte med ei uke sykemelding, men hadde heldigvis ikke brukket noe.

På søndag var jeg ute og kjørte en av ungene på fotballkamp, og blir pokker meg påkjørt!

Jeg stoppa for fotgjenger, personen bak stoppa IKKE (eller, stoppa jo i bilen min da...)

Hodet mitt roterte, jeg sverger!

Ny runde på legevakt, men bortsett fra vondt i hodet følte jeg meg ganske fin.

Leverte bilen på verksted, den så helt fin ut utrolig nok, men for sikkerhets skyld skulle jeg ha den sjekka.

Like greit, for det var skader på den, selvfølgelig :angry:

Måtte sette den fra meg...

Midt på dagen i går slutta jeg å føle meg fin, hodepinen tok fullstendig av.

Nytt besøk på legevakt på kvelden :pinch:

Ser ut som jeg har fått meg en hjernerystelse...

Nattesøvn har det vært lite av, for har hatt på vekkeklokke i natt.

Jeg er drittlei av å være i ro, men klarer ikke å gå uten at det smeller i hodet.

Verden er urettferdig!! :icon_cry:

Skrevet

Ok, jeg skal droppe å klage over at jeg glemte nøklene til jobben første dag etter ferien (og var grytidlig ute siden døgnrytmen var snudd den veien). Din helg var definitivt kjipere enn min!

Skrevet

Ok, jeg skal droppe å klage over at jeg glemte nøklene til jobben første dag etter ferien (og var grytidlig ute siden døgnrytmen var snudd den veien). Din helg var definitivt kjipere enn min!

:lol: Å glemme nøkler er jo skikkelig kjipt da! Hvertfall på vinteren!

Skrevet

Jeg hadde også veldig lyst til å klage, men etter å ha lest hva du gikk igjennom så var det ikke så ille :lol:

Men, imorgen må vi reise til svigers. Og jeg har så veldig ikke lyst! På torsdagsmorgen må vi stå opp klokken 04.30 for å hente ny bil, kjøre 6 timer med en etåring i baksete og fire hunder er ikke akkurat drømmedagen min for å si det sånn- Men, når jeg kjører min nye bil på vei hjem så blir det verdt det.

Også begynte mannen å sette spørsmål ved min psykiske helse når jeg ikke så forskjellen på hvorfor 14 dager i syden var mer forlokkende enn fire dager i bil i strekk, to dager inni i en trang hall, så fire dager tilbake igjen :lol:

Skrevet

Jeg hadde også veldig lyst til å klage, men etter å ha lest hva du gikk igjennom så var det ikke så ille :lol:

Men, imorgen må vi reise til svigers. Og jeg har så veldig ikke lyst! På torsdagsmorgen må vi stå opp klokken 04.30 for å hente ny bil, kjøre 6 timer med en etåring i baksete og fire hunder er ikke akkurat drømmedagen min for å si det sånn- Men, når jeg kjører min nye bil på vei hjem så blir det verdt det.

Også begynte mannen å sette spørsmål ved min psykiske helse når jeg ikke så forskjellen på hvorfor 14 dager i syden var mer forlokkende enn fire dager i bil i strekk, to dager inni i en trang hall, så fire dager tilbake igjen :lol:

Gratulerer med ny bil!! :w00t: (du klarte jo å få med noe positivt her :D )

6 timer med en etåring i baksetet høres... for ****** ut :blink: (vi pleier alltid å kjøre på natta i håp om at ungene skal sove :innocent: , eller, før hvertfall, nå er de tenåringer og sover ALDRI :angry: )

Skrevet

Jeg har vært syk i en uke nå, og før det har jeg egentlig vært mer borte fra jobb pga sykdom og sykt barn i hele januar, så nå er jeg møkk lei faktisk! Sykmeldingen min gikk ut i går, så nå blir det ny legetime i dag! Nå vil jeg ha noe krutt for å bli frisk igjen! Har da ikke tid til å ligge på sofa'n lenger...

Men uansett er ikke dette like ille som åpningsinnlegget, så all medfølelse til ts

Skrevet

Jeg er sytete og klagete i dag :P

Verden går meg litt imot...

.Verden er urettferdig! :icon_cry:

:console: høres ut som en veldig kjip helg.

Jeg har vært syk i snart 2 uker

Først kvalme og sittringer i kroppen i 4 dager

frisk 2 dager

dårlig mage i 2 dager

også våknet jeg i går med en dundrende hodepine, tungen føltes som den gikk hele veien langt ned i halsen. Smaksløkene er svidd, lurer på om jeg har sopp på tunga, ullete liksom, kan man få det?

Skuldrene kjennes ut som jeg har bært 50l fulllasta ryggsekk, men det har jeg ikke.

Det er KALDT ute -32...

SÅ ringer en kollega av meg å forteller om en grusom episode på jobb, nå sitter jeg å kjenner på at jeg bare vil forbli syk, jeg vil ikke på jobb. Situasjonen er så ille at en annen kollega kommer til å bli anmeldt, x-fingrene for at det ender opp med et kraftig spark bak som sørger for at h*n ikke får jobbe i bransjen igjen siden.

Jeg vil bare sove, la verden være verden og sove med hunden under dyna og kattene som hodepute :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært syk i en uke nå, og før det har jeg egentlig vært mer borte fra jobb pga sykdom og sykt barn i hele januar, så nå er jeg møkk lei faktisk! Sykmeldingen min gikk ut i går, så nå blir det ny legetime i dag! Nå vil jeg ha noe krutt for å bli frisk igjen! Har da ikke tid til å ligge på sofa'n lenger...

Men uansett er ikke dette like ille som åpningsinnlegget, så all medfølelse til ts

Det er skikkelig kjipt å bli gående hjemme for lenge. Og sofaen er kjempekjedelig i lengden (senga også!)

Masse god bedring :yes:

:console: høres ut som en veldig kjip helg.

Jeg har vært syk i snart 2 uker

Først kvalme og sittringer i kroppen i 4 dager

frisk 2 dager

dårlig mage i 2 dager

også våknet jeg i går med en dundrende hodepine, tungen føltes som den gikk hele veien langt ned i halsen. Smaksløkene er svidd, lurer på om jeg har sopp på tunga, ullete liksom, kan man få det?

Skuldrene kjennes ut som jeg har bært 50l fulllasta ryggsekk, men det har jeg ikke.

Det er KALDT ute -32...

SÅ ringer en kollega av meg å forteller om en grusom episode på jobb, nå sitter jeg å kjenner på at jeg bare vil forbli syk, jeg vil ikke på jobb. Situasjonen er så ille at en annen kollega kommer til å bli anmeldt, x-fingrene for at det ender opp med et kraftig spark bak som sørger for at h*n ikke får jobbe i bransjen igjen siden.

Jeg vil bare sove, la verden være verden og sove med hunden under dyna og kattene som hodepute :P

Dagens kjipeste!

Håper du blir frisk snart, og at det går greit å komme tilbake på jobb.

Hund under dyna og katter som hodepute høres ut som en meget god plan :flowers: God bedring!

Skrevet

Mine topp to klager for øyeblikket er vel at jeg har alt for lite jobb, og jeg er nokså sikker på at jeg er deprimert. Det er en dårlig kombinasjon.

Skrevet

Jeg har søkt på 119 jobber siden denne tiden ifjor, ikke vært innpå ett eneste intervju, jeg greier ikke lengre å skrive en søknad om meg selv for jeg ser bare på meg selv som ubrukelig og meningsløs i denne verden.

jeg får aldri sove skikkelig på natten og ligger og vrir meg til kl 4-5-6, Når jeg først sover kan jeg sove 17 timer i strekk, står opp innimellom og lufter hunder før jeg sover videre. Jeg får ikke hjelp av NAV siden jeg ikke kommer meg ned på sånn Folk I Arbeid greier hver dag fra 8-12, jeg kommer meg bare ikke opp siden jeg ikke sovner før 4-5-6.

Når jeg først skal komme meg nedover har jeg ikke 54 kr til bussen (27 pr vei) det er bare 3 km, men skal jeg gå ned kan jeg bare glemme å greie å gå på noen dager fordi jeg sliter med hoften, dette er noe NAV mener jeg "Bare kan kjøpe spesialsko" som koster 4000, hvor jeg skal få de ifra er mitt problem.

Jeg er deppa, utmattet og drittlei.

Skrevet

Mine klager er nok at eg e permittert og har ikkje våre i arbeid på snart 4 måneder.... Begynner å bli veldig rastlaus kan man sei,

Lite peng og lange dager..

Skrevet (endret)

Jeg har søkt på 119 jobber siden denne tiden ifjor, ikke vært innpå ett eneste intervju, jeg greier ikke lengre å skrive en søknad om meg selv for jeg ser bare på meg selv som ubrukelig og meningsløs i denne verden.

jeg får aldri sove skikkelig på natten og ligger og vrir meg til kl 4-5-6, Når jeg først sover kan jeg sove 17 timer i strekk, står opp innimellom og lufter hunder før jeg sover videre. Jeg får ikke hjelp av NAV siden jeg ikke kommer meg ned på sånn Folk I Arbeid greier hver dag fra 8-12, jeg kommer meg bare ikke opp siden jeg ikke sovner før 4-5-6.

Når jeg først skal komme meg nedover har jeg ikke 54 kr til bussen (27 pr vei) det er bare 3 km, men skal jeg gå ned kan jeg bare glemme å greie å gå på noen dager fordi jeg sliter med hoften, dette er noe NAV mener jeg "Bare kan kjøpe spesialsko" som koster 4000, hvor jeg skal få de ifra er mitt problem.

Jeg er deppa, utmattet og drittlei.

Nei men huff, kjenner jeg blir forbanna på NAV på dine vegne :angry:

Jeg har selv slåss med nav i fnørten år, men jeg måtte printe ut trygdelovgivninga og studere meg fram til mine rettigheter for så å klaske de i bordet til dem, selvfølgelig med hjelp fra dokumentasjon fra lege på fysiske plager både diagnoserte og udiagnoserte. De siste 2 årene hopper de når jeg ber de om det (innenfor loven rammer), men de har ikke turt å utestenge meg flere ganger da jeg også har dokumentert de forsømmelsene de tidligere har gjort.

Det er en tøff kamp å ta.. men den er verdt det i ettertid.

Ang buss penger så er det de som skal betale dette, du skal ha dekt reiseutgifter når avstanden er over 1,5km hver vei!

Å snu døgnrytmen er no dritt, men hør med legen din om Circadin (melatonin tilskudd) kan være noe for deg, hadde ikke jeg fått de så hadde jeg ikke vært i arbeid det siste året! Jeg sliter fortsatt litt med søvnen, men har fått en rytme som kroppen trives med og jeg kan justere med +- 2 timer (jeg kan ikke rangle lenger i helgene, kroppen vil bare ikke etter circadin kuren).

Edit: lagt til

Endret av Gullulven
Skrevet

Jeg er ferdig med å klage...

Ville forøvrig også bedt om melatonin. Det funker!

Nature's one (melatonin 3 mg) fikk vi til en av ungene, som sliter enormt med søvnvansker.

NAV er forferdelige å forholde seg til, så jeg synes synd på alle som må det.

Skrevet

Synes syns på de som sliter og ønsker å gi dere alle en god klem selv om jeg ikke kjenner dere og mest sannsynligvis ikke hadde hadde mot nåkk til å gi dere en klem i virkeligheten. :hug:

Livet er noe dritt, og alle andre gjør det i hvert fall ikke bedre!

Jeg fikk diagnosen kronisk tretthet for vell 3 år siden og veien til der jeg er i dag har ikke vært lett. Jeg ser jo at jeg har kommet langt og jeg har ikke hatt perioder der jeg ikke vil noen ting som helst over lengre perioder på godt over 1 år, men allikevell så hender det for ofte at jeg er så trett, sliten og kroppen sier stopp. Jeg vil så mye men klarer ikke. :gaah: Det er helldigvis ikke mange uker i slengen lenger men det kan godt være opp til 4 dager og det er for mye! Når selvtilliten er på bunn og jeg føler meg drit så gjør ikke det ting noe bedre... Jeg har ingen grunn til å føle meg så stygg og meningsløs som jeg gjør for jeg har en slank kropp, verdens beste hunder som gir livet mening, en alldeles herlig samboer+++, men allikevell det er sånn jeg føler det! så hvorfor kan ikke folk bare respektere det?!? :no:

Jeg gjør alt jeg kan for at andre skal ha det bra. Jeg stiller opp og sier alltid ja. hvorfor er det ikke godt nåkk? hvorfor må folk rakke ned på meg, snakke til meg som om jeg er dritt... Tenkt hvis folk bare av og til kunne tenkt like mye på meg som jeg gjør med dem, prøvt å få meg til å ha det bra like mye som jeg prøver for dem... Hvorfor kan ikke alle behandle andre med respekt og vennlighet.

Siden april har jeg vært syk av og på hele tiden. Vi fant grunnen til det først men sykdommen skulle ikke gi seg nei. Jeg har vært kvalm, hodepine, bihulebetennelse, lungebetennelse, halsbetennelse osv. Av og på i alt for lang tid. Hele julen og januar har jeg vært syk! Har liksom aldri blitt helt frisk før det er noe nytt som kommer, men allikevell går jeg på jobb! :blink:

Jeg har også må masse jeg skulle gjort, trent hundene mye mer enn jeg gjør, masse skolearbeid og instruktørkurset jeg nå går på men jeg orker ikke... Instruktørkurset har avsluttningshelg nå til helgen og jeg gleder meg til det er ferdig for det er faktisk ikke bare bare å være syk, føle seg elendig selv og ha masse som skal leses og gjøres og som faktisk MÅ gjøres. Hvis ting MÅ gjøres og jeg føler et stort press når jeg ikke har det bra så gjør det ting mye verre og jeg vil helst grave meg under dyna og bare være der i maaaange dager. :cry:

JEG ER LEI!!

Skrevet

Jeg har søkt på 119 jobber siden denne tiden ifjor, ikke vært innpå ett eneste intervju, jeg greier ikke lengre å skrive en søknad om meg selv for jeg ser bare på meg selv som ubrukelig og meningsløs i denne verden.

Men når du får tilbud om hjelp med denne jobbsøkinga, er det jo litt viktig at du faktisk følger opp, sant..? :hug:
Skrevet

Men når du får tilbud om hjelp med denne jobbsøkinga, er det jo litt viktig at du faktisk følger opp, sant..? :hug:

Hva? Jeg har fått tilbud av hjelp av blandt annet soppen. Så enten så har jeg gått glipp av noe/oversett noe eller så skjønner jeg nada :P

Skrevet (endret)

Hva? Jeg har fått tilbud av hjelp av blandt annet soppen. Så enten så har jeg gått glipp av noe/oversett noe eller så skjønner jeg nada :P

Du tok jo kontakt med meg på FB, og jeg har ikke hørt et ord etter at jeg svarte. :)

Edit: Ikke så rart kanskje, iogm at jeg svarte på chat og du av en eller annen grunn ikke har fått det. :P

Endret av SandyEyeCandy
Skrevet

Synes syns på de som sliter og ønsker å gi dere alle en god klem selv om jeg ikke kjenner dere og mest sannsynligvis ikke hadde hadde mot nåkk til å gi dere en klem i virkeligheten. :hug:

Livet er noe dritt, og alle andre gjør det i hvert fall ikke bedre!

JEG ER LEI!

Håper de klemmene du sprer rundt deg hjelper deg selv også :hug:

Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan du har det, men tårene triller da jeg kjenner meg så altfor godt igjen i noe av det du skriver,

det føles så håpløst å bare ville andre godt, tvinge seg selv til å makte og å tanker om seg selv som man innerst inne vet man ikke mener eller har grunn til å mene :icon_cry:

Bare at du skriver dette innlegget viser at du er sterk, gi deg kred for det, også for å kanskje få deg til å le og samtidig være litt rampete, så tar jeg springfart :koos:

Skrevet

Kjempegrinete på den tåpelige dama som sendte ungen sin mot oss på en sånn akematte!

Null kontroll på hvilken vei den teite matta gikk, selvfølgelig RETT mot oss (no escape).

Bikkjene ble ganske skremt (og jeg antar ungen også ble det...)

Hun sto faktisk og så på oss en stund før hun fant ut at det tydeligvis var smart å sende ungen utfor bakken (hadde hun venta ca. 30 sekunder, så hadde vi kommet unna).

Hadde lyst til å riste henne, men fant ut at det var bedre for bikkjene at jeg lata som alt var helt fint...

Skrevet

I mangel på ord... :console:

Håper de klemmene du sprer rundt deg hjelper deg selv også :hug:

Jeg skal ikke påstå at jeg vet hvordan du har det, men tårene triller da jeg kjenner meg så altfor godt igjen i noe av det du skriver,

det føles så håpløst å bare ville andre godt, tvinge seg selv til å makte og å tanker om seg selv som man innerst inne vet man ikke mener eller har grunn til å mene :icon_cry:

Bare at du skriver dette innlegget viser at du er sterk, gi deg kred for det, også for å kanskje få deg til å le og samtidig være litt rampete, så tar jeg springfart :koos:

Takk begge to :) Jeg er nåkk en veldig sterk person for jeg klarer meg uansett hva og har alltid gjort det, men av og til så er det faktisk ikke så positivt å være så sterk, skal klare alt, alle tror du klarer alt og da får du findre støtte/hjelp gjennom vanskelige tider. Så jeg ønsker å være mindre sterk jeg. Vil ha ned den muren som er rundt meg sånn at jeg kan vise at jeg ikke har det greit, grine når jeg vil, rett og slett vide svakhet og sårbarhet. Hadde vært veldig greit hvis folk rundt meg visste hvor sårbar jeg egentlig er selv om jeg aldri viser det. :)

I går besto jeg instruktørutdannelsen og da burde jeg være overlykkelig ikke sant? Joda jeg var veldig glad, og veldig letter for jeg har lagt så masse arbeid ned i dette og egentlig så var det jo så enkelt. Jeg var rett og slett utslitt. Jobbet som en helt hele uka, jobbet meg langt utover det som var pensum for jeg trodde dette skulle være vanskelig. Når jeg var ferdig ville jeg bare legge meg, jeg var utmattet, men neida vi skulle i familieselskap til samboeren familie. Jeg ble med, spiste og gikk hjem. Skikkelig sliten, søsteren min samboer er bitch med store bokstaver, broen til samboer venter barn med sin samboer og det blir rett og slett for mye av det gode av å hørre om det hele tiden. Jeg har så lyst et eget avkom og da gjør det vont at den ungen er samtaleemne 90% av tiden. Jeg orket ikke så jeg gikk! Det kan si av vi spiste middag med sivgers og alle "barna" + deres samboere, så skulle resten av slekta komme på besøk etterpå for å feire morsdag og bursdagen til min samboer. Jeg pleier og irritere meg og bli sint, men jeg var så utslitt at tårene bare presset på.

Hadde akkurat den gravide damen her inne nå også, og NEI det er ikke greit! Jeg vil ikke høre om alt som er kjøpt inn, hvor mye alle gleder seg+++

Skrevet

Takk begge to :) Jeg er nåkk en veldig sterk person for jeg klarer meg uansett hva og har alltid gjort det, men av og til så er det faktisk ikke så positivt å være så sterk, skal klare alt, alle tror du klarer alt og da får du findre støtte/hjelp gjennom vanskelige tider. Så jeg ønsker å være mindre sterk jeg. Vil ha ned den muren som er rundt meg sånn at jeg kan vise at jeg ikke har det greit, grine når jeg vil, rett og slett vide svakhet og sårbarhet. Hadde vært veldig greit hvis folk rundt meg visste hvor sårbar jeg egentlig er selv om jeg aldri viser det. :)

I går besto jeg instruktørutdannelsen og da burde jeg være overlykkelig ikke sant? Joda jeg var veldig glad, og veldig letter for jeg har lagt så masse arbeid ned i dette og egentlig så var det jo så enkelt. Jeg var rett og slett utslitt. Jobbet som en helt hele uka, jobbet meg langt utover det som var pensum for jeg trodde dette skulle være vanskelig. Når jeg var ferdig ville jeg bare legge meg, jeg var utmattet, men neida vi skulle i familieselskap til samboeren familie. Jeg ble med, spiste og gikk hjem. Skikkelig sliten, søsteren min samboer er bitch med store bokstaver, broen til samboer venter barn med sin samboer og det blir rett og slett for mye av det gode av å hørre om det hele tiden. Jeg har så lyst et eget avkom og da gjør det vont at den ungen er samtaleemne 90% av tiden. Jeg orket ikke så jeg gikk! Det kan si av vi spiste middag med sivgers og alle "barna" + deres samboere, så skulle resten av slekta komme på besøk etterpå for å feire morsdag og bursdagen til min samboer. Jeg pleier og irritere meg og bli sint, men jeg var så utslitt at tårene bare presset på.

Hadde akkurat den gravide damen her inne nå også, og NEI det er ikke greit! Jeg vil ikke høre om alt som er kjøpt inn, hvor mye alle gleder seg+++

Jeg håper at samboeren din SER hvordan du har det/føler det, sånn at du har støtte derfra hvertfall.

Er innmari viktig at NOEN skjønner.

Det er ganske befriende den dagen "bobla" sprekker, og man griner og tuter uten å bry seg om hvem som måtte se det.

Har prøvd et par ganger, selv om det ikke er "vanlig" for meg å gjøre sånt ;)

:koos: (denne klemmen var bare så innmari fin at jeg måtte lete den opp jeg også).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...