Gå til innhold
Hundesonen.no

biter ennå og er åtte måneder..


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Men hunden tenker ikke over hva den gjorde på vei til kjøkkenet/gangen/badet. Da er bitingen allerede glemt(Hvis ikke hun fortsatt henger i buksebeinet ditt da) :P Hvordan vet den da at det den gjorde ikke var greit? Det blir jo egentlig som at man "stenger" problemet ute..?

Forskjellige metoder funker for forskjellige folk/hunder :)

"Timeout" - som i "fjern hunden og steng den vekk fra aktivitet" - fungerer aldeles utmerket på hunder - helt ypperlig! Men nei, man skal IKKE sette seg ned å snakke og forklare hvorfor man setter den bort, man skal heller ALDRI være sint når man setter den bort - den skal bare fysisk FJERNES fra det den synes er morsomt ett par minutter før den får komme inn igjen. (da UTEN hurlumhei og "nå må du skjønne hva du gjorde galt".

Man bruker IKKE timeout på hund som man gjør på mennesker/barn - for at de skal tenke over sine hyss og komme på bedre tanker. Men hunder tenker "handling = action".

Hunden til TS har lært at å bite dem fører til aktivitet! Sant - hunden har laget ett bilde av hva som skjer (og det er tydeligvis veldig gøy) - dermed så opphører ikke bitingen selv om eier forsøker å gjøre det rette. Hundens "belønning" er at eier beveger seg.

Å bruke "timeout" i denne settingen vil gjøre at hunden lager ett nytt bilde i hodet sitt "biter jeg mister jeg alle privilegier og ALL moro stanser" . Selv den mest imbissile hund tar den tegninga der relativt kjapt.

Dette er en metode som anbefales av svært mange, også folk med litt "tyngde" i forhold til hundetrening - og det er ingen tvil om at den fungerer. Poenget er imidlertid at man ikke skal være sint, men nøytral - man skal IKKE snakke til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg null tro på timeout. En hund rasjonaliserer ikke, slik et barn gjør. Et barn: "Nå må jeg sitte her i x antall minutter eller til jeg får beskjed om å gå, fordi jeg gjorde sånn og sånn." En hund: "Nå må jeg sitter her fordi jeg fikk beskjed om det" Kanskje gir det resultater hos noen, men hvorfor kan jeg ikke se for meg. Hvis du ikke godkjenner oppførselen burde du si ifra med èn gang, det er da hun vet hva du snakker om. :) Er du konsekvent gir hun seg nok, skal du se :)

Nei, selvsagt rasjonaliserer ikke hunder sånn som barn gjør, man har ikke timeout på hund på samme måten. Her i huset bruker vi det rett og slett sånn: om han gjør noe han ikke får lov til får han et strengt "nei!" også geleder jeg han ut i gangen, der må han ligge. Han synes det er skikkelig kjipt å være i gangen og kikke på oss når han helst vil være hos oss. Derfor ser han fort at en viss type handlinger får en negativ konsekvens. Om vi i tillegg skryter og belønner med oss selv i situasjoner der vi vet han i utgangspunktet ville gjort noe han ikke får lov til er det som regel en smal sak å få de til å skjønne greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Timeout" - som i "fjern hunden og steng den vekk fra aktivitet" - fungerer aldeles utmerket på hunder - helt ypperlig! Men nei, man skal IKKE sette seg ned å snakke og forklare hvorfor man setter den bort, man skal heller ALDRI være sint når man setter den bort

Det skal man da heller ikke med barn :)

Hunden til TS har lært at å bite dem fører til aktivitet! Sant - hunden har laget ett bilde av hva som skjer (og det er tydeligvis veldig gøy) - dermed så opphører ikke bitingen selv om eier forsøker å gjøre det rette. Hundens "belønning" er at eier beveger seg.

Fordi det allerede har blitt et mønster, og det er slik hunden ser på aktiviteten. Jeg forstår den biten :P Det funker ikke å sitte på samme plass uten å få henne til å slutte og bite. Da burde du se om timeout funker for deg, TS. :)

For meg ville det aldri funket rett og slett fordi jeg ikke tror på det, og har ingen planer om å teste det ut heller. Igjen, forskjellige metoder funker for forskjellige folk :) Det finnes mange forskjellige måter og trene og oppdra en hund, og man må nesten finne ut hva som passer deg og hunden best. Hvis timeout funker for noen/mange, så er det supert det. Så lenge det har en effekt hunden forstår. I dette tilfellet er det eieren som ikke forstår xD

Om vi i tillegg skryter og belønner med oss selv i situasjoner der vi vet han i utgangspunktet ville gjort noe han ikke får lov til er det som regel en smal sak å få de til å skjønne greia.

Vel, DEN er jeg enig i :) Om han får skryt for å ikke gjøre noe han vanligvis gjør, vil han plukke det opp ganske kjapt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville det aldri funket rett og slett fordi jeg ikke tror på det, og har ingen planer om å teste det ut heller.

Hvis du ikke praktiserer det, ikke tror på det og ikke har testet er det ganske tøfft å mer enn antyde at det ikke funker.. :P

Som sagt - det funker faktisk veldig bra og på en "snill og hyggelig" måte både for hund og eier. (Selv om endel nok mener at det er en straff å bli utestengt fra flokken, og det ER det jo..)

På 4-5 uker gamle (beardis)valper holder det ofte med bare et par ganger hvor man løsner piraja-tennene fra foten, sier AU, og setter valpen ned litt lengre bort enn der man kosemoser med kullet.. (altså på armlenges av stand - ikke i et annet rom, liksom..)

Andre valper er såklart mye mere bitevillige, men, men.. (Husker jeg feil, Siri? :frantics: )

På litt eldre valper (sånn 2-3 mnd) sier jeg AU eller NEI litt skarpere, og setter den ned på gulvet litt lengre bort enn der jeg er. Kommer den løpende etter for å bite mere, er jeg klar med en tyggeleke - og i en perfekt setting snakker jeg til valpen, får øyekontakt og sier: "sjekk DENNE kule leken!" også får valpen den å bite på.

Fortsetter den likevel å "angriep" meg - UT av rommet, lukke grinden og stå der og sutre...

Eldre valper (sånn 5-6-7 mnd) har jeg aldri opplevd av de jeg har hatt selv fra starten (de har jo lært det for lengs!). Men da kan jeg godt ta et "grepa tak" i skjegget og fortelle hvor skapet skal stå, ja. (Selvsagt spør jeg eieren først!)

Jeg har nulltoleranse for biting på meg selv eller "bare" i klærne jeg har på meg - og sier ifra til eieren "dersom du VIL at valpen skal fortsette med dette må enten den eller jeg fjernes fra denne situasjonen".

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre valper er såklart mye mere bitevillige, men, men.. (Husker jeg feil, Siri? :frantics: )

Spørre MEG om sånt 'a gitt :lol:

Men jo - det er ikke alle valper som gir seg bare av et lite nei eller å bli flytta vekk. Willy her ble skikkelig trigga til å bite enda hardere dersom jeg sa AU, NEI, FY og sånt - jo mer oppmerksomhet jo mer ivrig og intens :D. Jeg husker ikke lenger jeg, hva jeg gjorde for å få ham til å slutte, men jeg mener jeg bandt ham fast i sofaen eller noe sånt når han var som verst hyper og bitete. Da fikk han stå der litt og roe ned før det ble mer oppmerksomhet :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørre MEG om sånt 'a gitt :lol:

Men jo - det er ikke alle valper som gir seg bare av et lite nei eller å bli flytta vekk. Willy her ble skikkelig trigga til å bite enda hardere dersom jeg sa AU, NEI, FY og sånt - jo mer oppmerksomhet jo mer ivrig og intens :D. Jeg husker ikke lenger jeg, hva jeg gjorde for å få ham til å slutte, men jeg mener jeg bandt ham fast i sofaen eller noe sånt når han var som verst hyper og bitete. Da fikk han stå der litt og roe ned før det ble mer oppmerksomhet :).

Jeg prøvde meg også på det med å rope au og pipe ynkelig til Aiko, med det resultat at trollbolla blei enda mer blodtørstig og tenkte: "Kult, levende pipeleke!". Så her var det det å binde henne unna meg som gjorde susen. Hvis Imouto beit hardt og jeg sa au, blei hun faktisk lei seg og gikk over til å sleike i stedet. :wub: I dag får de bite meg i hender og armer når vi leker, men det er veeeldig kontrollert, og de slutter momentant idet jeg tar på dem på en spesiell måte som signaliserer at leken er over og vi skal kose og være rolige i stedet. Veldig greit med språksterke hunder. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når rottisen kom i hus som en pubertetslus på 1år, beit han fremdeles når han ble gira. Han hoppet opp og tok tak i det han kunne få tak i, samme kunne han faktisk gjøre om han kjeda seg inne. Å da var det rett ut av rommet, evt. bak valpegrind til han roa seg ned. Nå ble han alltid veldig gira når han fikk komme til oss igjen, så dette gjentok seg ofte i starten. Var jeg ute på tur å han begynte slik var eneste løsningen å binde han fast i et tre eller lysestolpe til han roa seg.

Dette funka etter en stund, men man må være konsekvent selfølgelig :) Jeg sa også "det er nok" hver gang jeg tok han ut, etter hvert kunne jeg stoppe han kun ved bruk av det om han ble litt for ivrig, virket ikke alltid som han fikk med seg selv at han beit, selv om jeg kunne kjenne det veeldig godt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke praktiserer det, ikke tror på det og ikke har testet er det ganske tøfft å mer enn antyde at det ikke funker.. :P

Jeg sa vel ikke at det ikke funket? Jeg oppfordret til og med TS til å prøve det? Bare at jeg personlig ikke har tro på det. Akkurat som å "poke" hunden sin. Noen vil kanskje til og med påstå at det er dyremishandling og ALDRI praktisere det, selv om det funker som bare rakkern for meg og min og flere andre jeg vet om. :)

Som sagt - det funker faktisk veldig bra og på en "snill og hyggelig" måte både for hund og eier. (Selv om endel nok mener at det er en straff å bli utestengt fra flokken, og det ER det jo..)

Så det er en snill og hyggelig straff? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bitetrening MÅ starte fra første dag, man må være konsekvent på at INGEN form for kontakt mellom tenner og hud/klær er ok. Hver gang hunden setter tennene i noe hun ikke har lov til, så gneld med en gang og gå unna/snu deg! Et sånt smertehyl som valper/hunder kommer med når noe er skikkelig vondt og trasig. Det er skikkelig sært å gjøre det de første gangene, men det går seg til, og forhåpentligvis er hun bitefri rimelig kjapt. :) Man må ikke glemme at valper ikke blir fødte med norsk-kurs, og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie, så lenge hunden ikke forstår dette og er lyd-vare. Den forstår derimot hundespråk, som er å gneldre.

Det gjelder også lek, en hund skal ALDRI få bite deg verken på lek eller alvor. Klærne dine er også deg, de får IKKE røre bukseben eller gensere, da kan de fort tro at hud også er ok! Dette har fungert veldig godt på begge mine hunder, og de ble bitefrie rimelig kjapt, hun siste valpen min her er bitefri allerede nå, hun prøvde seg bare 2. dagen hun var her, og ingenting siden da. Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LittleLight: Vås fra ende til annen.

Det er noe som blir borte av seg selv etterhvert, det er null poeng i å stresse med det.

Personlig synes jeg ellers det er bare koselig at hannen min kosebiter når vi leker, det er slik det skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitetrening MÅ starte fra første dag, man må være konsekvent på at INGEN form for kontakt mellom tenner og hud/klær er ok. Hver gang hunden setter tennene i noe hun ikke har lov til, så gneld med en gang og gå unna/snu deg! Et sånt smertehyl som valper/hunder kommer med når noe er skikkelig vondt og trasig. Det er skikkelig sært å gjøre det de første gangene, men det går seg til, og forhåpentligvis er hun bitefri rimelig kjapt. :)

Man må ikke glemme at valper ikke blir fødte med norsk-kurs, og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie, så lenge hunden ikke forstår dette og er lyd-vare. Den forstår derimot hundespråk, som er å gneldre.

Tja, hyler jeg når shibaen biter meg, så blir hun bare mer oppjaga. Verste jeg kan gjøre ihvertfall. Et rolig, strengt nei gjør underverker her i huset evt komplett ignorering hvis hun har raptus. Til tross for at de aldri har "lært" hva nei betyr. Gnelding er noe hundene gjør, og mennesker kan snakke menneske-språk. Det hadde jo vært litt rart om vi hadde hatt hunder i maange tusen år som menneskets beste venn, også skjønner de ingenting av menneskespråket? Nei, snarere tvert i mot er det bevist at hundene kan følge bittesmå hint, som f.eks. blikk menneskene gir.

Det er jo også sånn at forskjellige hunder krever forskjellige metoder, så de metodene fungerer sikkert fint på din hund, men hadde du besøkt meg, så hadde fingre og legger forsvinni fort. :lol: :lol: (Jeg overdriver liiiiitt nå kanskje? :whistle: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hvertfall med meg fra toppinnlegget at hennes hund ikke skjønner nei og alle andre metoder hun har prøvd, så da kom jeg med et alternativ. Vet ikke hvordan det fungerer hjemme hos dere andre som ikke har problem med det ts rådspør om, men det må være rimelig amazing siden dere klarer å ihjelslå andre alternativ ved å fronte med deres metode, som hun selv ikke får noe resultat med- slik hun har beskrevet i trådteksten. Siden hun hadde prøvd mye fra før, så ga jeg henne min metode som hun fritt kan velge om hun vil prøve eller ikke, det er jo tydelig at HUN ikke synes napping og småbiting ikke er noe gøy og vil ha det vekk nuh, da skiter jeg vel i om noen andre som leser tråden synes det er koselig at deres hund napper og biter, var ikke derfor jeg svarte jo. :rofl: Og nei, ingen hunder kan norsk, men de kan tonefall- men det er ikke alltid det heller nytter heller. Kanskje man da kan ... Prøve noe nytt? :no:

Begynner å skjønne hvorfor jeg droppet hundeforumet da jeg hadde forrige bikkja mi, går jo ikke an å svare "rett" i noen debatter der folk ber om råd til hundeholdet sitt, fordi alle andre har det så fint med sin metode og ikke skjønner at noen gjør noe annerledes. :baby::gaah:

Før jeg poster må jeg vel instendig forklare og poengtere at overnevnte er skrevet med et smil og glimt i øyet, jeg er ikke sur og bitcher ikke. Just saying. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oops, okei, så en ganske åpenbar skrivefeil i opprinnelige innlegg. Jeg har skrevet "og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie,", det skal være "og "nei" betyr ingenting, uten tydelig toneleie". Skal slutte å sitte å redigere om på innlegg hundre ganger etter jeg har skrevet, da ender det slik som dette. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner å skjønne hvorfor jeg droppet hundeforumet da jeg hadde forrige bikkja mi, går jo ikke an å svare "rett" i noen debatter der folk ber om råd til hundeholdet sitt, fordi alle andre har det så fint med sin metode og ikke skjønner at noen gjør noe annerledes.

Hehe.. Det var jo derfor jeg slang på en "det funker sikkert for deg". ;)

Det var teorien din jeg reagerte på. At det ikke fungerte å si nei og bruke menneskespråk, men det ble jo oppklart her:

Oops, okei, så en ganske åpenbar skrivefeil i opprinnelige innlegg. Jeg har skrevet "og "nei" betyr ingenting, uansett toneleie,", det skal være "og "nei" betyr ingenting, uten tydelig toneleie". Skal slutte å sitte å redigere om på innlegg hundre ganger etter jeg har skrevet, da ender det slik som dette. :icon_confused:

;)

Syntes det var litt rart at det eneste som skulle funke var at menneskene plutselig skulle begynne å oppføre seg som hunder. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Det var jo derfor jeg slang på en "det funker sikkert for deg". ;)

Det var egentlig mer rettet mot Pan som hadde alle svarene her oppe, og avfeide mitt innlegg som vås fra ende til annen. Godt han var her og kunne redde dagen for alle som et mirakel-orakel på hvordan alle hunder reagerer! :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oversett henne og tatt armene i kors vekk fra henne, sett en annen vei, reist meg opp og gått osv.

Oj, hvis hun kommer bort til deg, biter deg og du reiser deg opp og går, så blir vel det å fortelle hunden at hun kan styre (dominere) deg? Hun synes nok hun får en morsom belønning i at du faktisk reiser deg opp, tror jeg.

Klarer du å se "angrepet" før det kommer? Hva med å forsøke en "Cesar M.-metode", hvor hånden din skal erstatte et advarende "bitt"; stive fingre og et raskt push mot skulderområdet?

For eksempel?

Uasett, målet er å "snappe" bite-tenken ut av hodet der og da, og så be henne "sitte" i stedet, og så rooose...

Lykke til, uansett hva dere velger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...