Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uff, det høyrest så fælt ut :no: . Det vil seie, eigentleg høyrest det jo heilt overkommeleg ut, når alt er gjort på eitt minutt, men fy søren, den dørstokken må jo vere halvannan kilometer høg!

Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Slike operasjonar skal i utgangspunktet rette opp synet ein gong for alle. Det dei derimot ikkje gjer, er å forebygge dei synsproblema som kjem seinare, i praksis langsynthet som ein normalt får når ein er i alderen 40 - 60 år. På den andre sida, dette vil jo kome uansett, og om ein ikkje tek operasjonen, blir ein både nærsynt og langsynt, og må bruke anten vanlege brillar til vanleg og lesebrillar til lesing og småputl, eller progressive brillar (ulik styrke i ulike delar av glaset).

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen". Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen

Noen som har erfaring med dette? Hvilken synsstyrke hadde du? Hvordan gikk du frem når du skulle bestille time? Hvilken klinikk gikk du til? Hvor lang ventetid? Hvordan opplevde du inngrepet?

Må bare dobbelposte meg selv. I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut. J

Skrevet

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Skrevet

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

+1 fra punkt til prikke :P

Skrevet

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Skrevet

Takk for at du deler erfaringen din! :) Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Det er i bunn og grunn èn behandling, med mindre det en svært skjelden gang må inn igjen for et nytt inngrep. Det pga over/ underkorrigering av synet. Da er det en LITT annen behandling man må igjennom og som har lengre bli- frisk- tid.

Øynene mine føles 100% og jeg føler jeg ser kjempebra!

Behandlingen vil ikke hindre øynene mine i å eldes. Det er naturlig at øynene vil følge en viss aldring når jeg nærmer meg 40- 45 år gammel.

Uff nei beskrivelsen gjorde meg bare mer sikker på at jeg ikke har lyst å gjøre noe sånnt. Jeg er superpingle for ubehag og smerter, og unngår det så mye jeg kan. Jeg tør ikke prøve linser engang, pga jeg friker ut når noen nærmer seg øynene mine.. Briller plager meg jo ikke akkurat i hverdagen, så det går bra. Men skjønner godt at folk velger å ta slike operasjoner da! Hadde man bare vært litt mer tøff, tenk så mye man hadde gjort da.

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Jeg har tenkt på det, men jeg har hørt at det i noen tilfeller går tilbake til utgangspunktet. Jeg vet ikke om dette er gamle historier eller om dette er med de nye operasjonsmåtene?? Noen som vet??

Dersom synet går tilbake til samme utgangspunkt, er det inkludert i prisen å få et nytt inngrep. Dette er svært, svært skjeldent.

Bare ca. 10% opplever komplikasjoner etter inngrepene sine og dette kan ofte skyldes på personlig slurv i hygiene og/ eller mangel på at de ikke er flinke nok til å bruke medfølgende øyedråper. En skjelden gang kan hornhinna flytte litt på seg slik at den ikke ligger helt på plass, men kirurgen skjekker dette noen minutter etter inngrepet, pluss at du blir kalt tilbake dagen etterpå for en skjekk, så går det et par dager eller uker til neste kontrolltime. Jeg er positivt overrasket hvor nøye de følger deg opp :)

Den operasjonen jeg gjennomgikk er den helt nye metoden. Den er kjapp, enkel, har kort recoveringstid og skal være mindre ubehagelig. Det finnes en eldre versjon, som ofte brukes på eldre mennesker eller for dem med veldig tykk hornhinne. Dette har en litt røffere recoveringstid, der du bør sykemelde deg en liten stund etter.

Jeg var på jobb i går, to dager etter inngrepet og allerede dagen etter inngrepet var jeg ute og kjørte bil i to timer.

Beklager om jeg gjentar meg selv litt ofte her. Orker ikke lese igjennom alle innleggene mine :P

Skrevet

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

Skrevet

Jeg har tenkt på dette en stund, det vil hjelpe stort på meg. Men skal snart inn til ny linsekontroll og vil da høre litt med han hvordan dette foregår! Jeg er 100% sikker på at uansett hvor vondt det kommer til å gjøre, kan det umulig rettferdigjøre de utallige gangene jeg legger på linsa "feil" og det føles ut som om noen sitter med sand og dytter det inn i øyet mitt!

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Skrevet

Jeg er sonens største pyse. En gang for tre- fire år siden skulle jeg ta en blodprøve. Jeg begynte å grine for jeg var så redd. Snakk om 3 år i hue, liksom... Hvis jeg tør, TØR DU!

Ahem... Det finst faktisk dei som går i dørken når ein tek blodprøve i biologitimen på gymnaset... :aww:

  • Like 1
Skrevet

...og det er ikke sikkert du merker så mye under inngrepet i det hele tatt. Jeg gjorde det kun med det ene øyet. Hadde han ventet et minutt eller så hadde jeg neppe kjent noen ting som helst. Er bare når bedøvelses går ut, men har man smertestillere, slipper man mesteparten av ubehaget :)

Go for it! :thumbs:

Skal innom opptikeren etterpå, så skal høre med han da. De har fått memira i Drammen ser jeg, så kan håpe han har et samarbeid med de :)

  • 2 weeks later...
Guest Jonna
Skrevet (endret)

Da har jeg vært til undersøkelse hos Memira i Lillestrøm. Første hun gjor var å måle om jeg hadde tykk nok hornhinne for om ikke den var det så var det ikke noe poeng i å gå videre. Den var vist mer enn tykk nok og over gjennomsnitte.

Så var det litt sånn optiker testing av synet mitt utifra forje synsundersøkelse i 2010, hvordan jeg så med og uten briller. En listen justering på det ene øyet mitt fra sist, men det var så lite at det var innenfor at de kunne fikse. Sist titting med lys inn på øyet for å se etter evt andre ting, bla viste det seg at jeg har en tett kanal som gjør at jeg fortere blir tørr på ene øyet og litt lys ømfintlig, og når jeg tenker meg om så stemmer det. Bare jeg som er vant med det.

Hun var veldig fornøyd med at jeg sminket meg lite *ler* Også fikk jeg beskjed om å aldri sminke meg i våtkanten for det forverret og kunne tette slike smøre kanaler.

Så fikk jeg to alternativ til hva de kunne gjøre, det var Lasik og Lasek. Den ene er litt billigere, mer smerte og du får en uke sykemelding. Den er litt mer unøyaktig ettersom de bruker en ostehøvel lignene dings :blink: til å ta av det øverste laget av øyet og dermed kunne være de tok mer/mindre av det som skulle av.

Den andre var en ren laser behandling, mer nøyaktig i sin utførelse. Mindre smerte og egenmelding 1-2 dager. Men da dyrere.

Resultatet vil i sluttenden bli det samme.

Fikk god innføring i hvordan det utføres, informasjon om at det gikk under pasient erstatning, hva som skjedde om det ikke ble bra, hvordan jeg skulle behandle det etterpå, om jeg hadde hjelp hjemme osv osv.

Ettersom jeg har veldig mye på tapeten og bor alene så kjente jeg at 1 uke sykemelding med slørete syn var litt for mye. Og gikk for den dyrere versjonen.

Jeg kunne faktisk reise å gjøre det i dag om jeg ville :twitch: , men det var litt for kjapt :lol: så det ble midten av mai.

Edit:

Jeg hadde vist veldig store pupiller og konsekvensen av det var at jeg kunne få litt farge-hallisunerende syn en stund, det kunne også være jeg alt hadde det uten at jeg viste om det/tenkte over det :lol:

Endret av Jonna
Skrevet

Grattis Jeanette - tror du kommer å bli inderlig fornøyd altså!

Jeg opererte øynene for 5 år siden eller noe slikt.. Og operasjonen gjorde ikke vondt og var ikke ekkel en gang. Men jeg måtte ligge på et mørkt rom med øya igjen 30 min etter operasjonen - det var kjeeeedelig det! Så fikk jeg på noen digre plastlokk over øynene med plaster rundt som jeg skulle ha på hele første dagen og sove med om natten den første uka sånn at jeg ikke kom til å gnikke meg i øya i søvne. De der digre plastlokkene var jeg ikke så veldig glad for da jeg skulle ta bussen hjem fra Sandvika.. så vel ut som en tulling som hadde kledd seg ut som flue eller noe slikt.

Jeg fikk med noen sovetabletter med beskjed om å sove 3-4 timer med en gang jeg kom hjem. Videre måtte jeg bruke solbriller ute for å skjerme øynene mot trekk og vind, hvilket i utgangspunktet var greit hadde det ikke vært oktober. Jeg fikk ingen sykmelding og neste dag var det på jobb. Man føler seg ikke så veldig smart der man står ute i tussmørkret en oktober morgen med solbriller og spør andre ved holdeplassen hvilken buss er det som kommer nå for det ble så sinnsykt mørkt med solbriller..

Men den første morgenen der, når man griper av gammel vane etter brillene før man innser at man faktisk kan se - uten briller - det var stort det! (Jeg var -7 på det ene øyet og -8 på det andre før operasjonen).

Pr idag er jeg -1 og -0.75 på øynene. Klarer meg helt fint uten briller sånn til vanlig men har kjørebriller (pga litt nærsynt hvilket forsterkes i mørker) og lesebriller (er blitt langsynt..).. men det er pga at jeg begynner å bli svært tilårskommen .. ungfolen er kun på innsiden her i gården! Selv om det er 5 år siden, så fryder jeg meg fremdeles over å kunne gå i kulde eller regnvær og bli svett på ski uten at brillene dugger, det er så befriende og så vanvittig deilig altså.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...