Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler oppdretter


RenateI
 Share

Recommended Posts

Jeg har innsett at det er på tide å begynne prosessen med å kjøpe ny hund.

Har ikke dårlig tid, ser for meg at jeg det passer med valp høsten 2013. Jeg har rottweiler i dag, og hvis jeg finner en oppdretter/kull jeg har lyst på så vil jeg gjerne ha rottweiler neste gang.

Jeg trener aktivt med hunden. Vi er godkjent redningshund-ekvipasje i Norske Redningshunder og skal antagelig starte i NBF (spor) denne våren.

Hunden jeg har kjøpte jeg på den måte man ikke skal gjøre det i følge alle anbefalinger. En annonse på finn.no hvor eierne var naboer og synes hverandre hadde fine hunder (ikke fullt så ille), men ingen planlagte avlsmål eller kennel osv. Men jeg har fått akkurat det jeg vil ha! En tispe som er lett og slank, lærevillig og førermyk, elsker å trene men også å ligge under pleddet i sofaen..

Jeg er ikke så kjent med oppdrettere og linjer etc, så jeg lurte egentlig på om dere som har/kjenner rottiser kunne sagt noe om hvilken kennel/linjer dere har hund fra, hvorfor dere valgte akkurat som dere gjorde, og gjerne også hvilke evt minus det følger med på kjøpet ved å velge oppdrettet dere gjorde...??

(jeg har en holdning om at det er nesten umulig å planlegge å lage perfekte hunder..man arbeider og velger ut fra endel egenskaper man vil ha fra foreldredyr/linjer, også følger det med noen minuser på kjøpet - og det er totalen som avgjør om man avler eller ikke..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg også Bananen :)

mene, kan du si noe mer om de som oppdrettere? Veldig fint at de er åpne om helsestatistikk etc, og som du sier så må det være jeg som er komfortabel med den enkelte oppdretteren...bare så innmari kjekt med andres erfaringer ;) vet du hva de vektlegger feks? :) takk for anbefaling!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg trener sammen med de som driver denne kennelen. Så vidt jeg vet er de de eneste oppdretterene av Rottweiler i Norge som har 100 % helsestatistikk på sine hunder OG avkommene. De lager bruksrottweilere, og har gode meritter på alle hundene som bor hjemme der, samt at mange av avkommene også hevder seg godt. Vektlagt i avlen er helse, temperament og funksjonalitet. De er nøye med hvem de selger hund til, skal du ha en selskapsrottweiler får du ikke kjøpt hund av dem, som du ser så er det viktig at hundene kommer til et aktivt hjem, hvor de brukes. De er også genuint glade i hundene sine, på den "riktige" måten, dvs. at de bryr seg, men har grenser... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

Hehe... jeg var med og tok valpebilder av bikkja di ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har konkurrert og trent litt med en tispe fra Knertebo. Hun er ganske driftig, over gjennomsnittet vil jeg tro. Superenkel å trene, veldig utholden og lett å belønne. Hun har også farten og intensiteten jeg ønsker.

Jeg vet ikke hvorvidt hun er typisk "Knerteboer", men hun er en superherlig hund! Det er en del skarphet i henne, men eieren er heldigvis en dyktig hundefører. Hun er etter Ipoh (Bakrotts Doctor Feelgood).

Jeg har vært hjemme hos kennel Knertebo en gang, og hundene de hadde hjemme var veldig sosiale, trivelige og åpne :)

35798_444662431302_530141302_6507616_1752559_n.jpg

31789_435883071302_530141302_6262881_1366555_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal få klå så mye du orker! :) :)

Kaysa trodde hun fikk sin dose øre-rens da Pøbel var valp..? Men hun sier nok ikke nei til både vasking og piraya-gnafsing på ørene hvis hun bare får en liten valp i hus... ;)

Du må nok smøre deg med litt tålmodighet da...mest ønskelig med valp høsten 2013 hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk begge to!

Kan du si mer hva som gjør at du mener det Sandy? Eller hva du er ute etter i en rottis, og hva som er viktig for deg..? :)

For meg er det viktig at de jeg kjøper hund fra, uansett rase, er kunnskapsrike om egne linjer, hva andre oppdrettere gjør og er ærlige om hva som bor i hundene. Det er det jaggu ikke alle som er.

Hvis jeg skal ha rottis, er det fordi det er en fantastisk allround-hund hvor jeg utgjør begrensninga heller enn hunden. Hundene fra Ambolt gjør det godt i alle greiner de brukes i, og er ikke av den sofa-familiehund-typen som mange avler fram nå, i redsel for rottiser med mye motor. Sist jeg var på besøk var det feks bare Frode som var hjemme med valpene, mens Lena var på IPO-kurs i Sverige med noen av hundene. :) I tillegg er de himla flotte å se på (Ambolts Dødssøt, Tine, har vunnet rottisspesialen de to siste åra). Grunnen til at jeg er avventende med å lande på rase, er fordi jeg er redd det skal være FOR mye hund for meg, men for en som allerede har en brukandes rottis og veit å trene dem, har jeg overhodet ingen problemer med å anbefale videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Kan nok holde med deg der :) Min hund er sønn av Inkognitos bror Ibbe :) Det er MYE hund! Men en utrolig morsom hund å jobbe med i både lydighet og i RIK-programmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt nysgjerrig når dere sier at det er mye hund...også er jeg sikkert litt enkel i hjernen, men kan dere beskrive mer om hva dere legger i det? Hva slags utslag gir dette i hjemmet? Henger det nødvendigvis sammen med hvor førermyk hunden er, eller beskriver det i stor grad hvor aktiv hunden er...? Tror det legges forskjellig innhold i begrepet mye hund, så det er kjekt å høre hva dere mener om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIn hund er førermyk og trenger mye aktivitet. En normal treningsuke for oss ser sånn ca slik ut for oss:4-5 økter med lydiget (alt fra 10 min til 1 time), 1 økt med skyddstrening pluss spor og feltsøk jevnlig (1-4 ggr pr måned) i tillegg til vanlige mosjonsturer.

Med en sånn hund får man tenke seg om hvordan man belønner med tanke på neste øvelse når man trener lydighet, det er fort gjort at den koker over.

Han er gjennomsnill mot alt og alle og en enkel hund å ha i hverdagen, men jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han ikke hadde fått den dosen trening som han får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...