Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler oppdretter


RenateI
 Share

Recommended Posts

Jeg har innsett at det er på tide å begynne prosessen med å kjøpe ny hund.

Har ikke dårlig tid, ser for meg at jeg det passer med valp høsten 2013. Jeg har rottweiler i dag, og hvis jeg finner en oppdretter/kull jeg har lyst på så vil jeg gjerne ha rottweiler neste gang.

Jeg trener aktivt med hunden. Vi er godkjent redningshund-ekvipasje i Norske Redningshunder og skal antagelig starte i NBF (spor) denne våren.

Hunden jeg har kjøpte jeg på den måte man ikke skal gjøre det i følge alle anbefalinger. En annonse på finn.no hvor eierne var naboer og synes hverandre hadde fine hunder (ikke fullt så ille), men ingen planlagte avlsmål eller kennel osv. Men jeg har fått akkurat det jeg vil ha! En tispe som er lett og slank, lærevillig og førermyk, elsker å trene men også å ligge under pleddet i sofaen..

Jeg er ikke så kjent med oppdrettere og linjer etc, så jeg lurte egentlig på om dere som har/kjenner rottiser kunne sagt noe om hvilken kennel/linjer dere har hund fra, hvorfor dere valgte akkurat som dere gjorde, og gjerne også hvilke evt minus det følger med på kjøpet ved å velge oppdrettet dere gjorde...??

(jeg har en holdning om at det er nesten umulig å planlegge å lage perfekte hunder..man arbeider og velger ut fra endel egenskaper man vil ha fra foreldredyr/linjer, også følger det med noen minuser på kjøpet - og det er totalen som avgjør om man avler eller ikke..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg også Bananen :)

mene, kan du si noe mer om de som oppdrettere? Veldig fint at de er åpne om helsestatistikk etc, og som du sier så må det være jeg som er komfortabel med den enkelte oppdretteren...bare så innmari kjekt med andres erfaringer ;) vet du hva de vektlegger feks? :) takk for anbefaling!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, jeg trener sammen med de som driver denne kennelen. Så vidt jeg vet er de de eneste oppdretterene av Rottweiler i Norge som har 100 % helsestatistikk på sine hunder OG avkommene. De lager bruksrottweilere, og har gode meritter på alle hundene som bor hjemme der, samt at mange av avkommene også hevder seg godt. Vektlagt i avlen er helse, temperament og funksjonalitet. De er nøye med hvem de selger hund til, skal du ha en selskapsrottweiler får du ikke kjøpt hund av dem, som du ser så er det viktig at hundene kommer til et aktivt hjem, hvor de brukes. De er også genuint glade i hundene sine, på den "riktige" måten, dvs. at de bryr seg, men har grenser... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fra Knertebo og er 110% fornøyd. Som oppdrettere er de fantastiske å ha i ryggen og jeg stoler helt på dem.

Heike (min hund) passer meg som hånd i handske og jeg kunne ikke ha fått en bedre hund

Hehe... jeg var med og tok valpebilder av bikkja di ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har konkurrert og trent litt med en tispe fra Knertebo. Hun er ganske driftig, over gjennomsnittet vil jeg tro. Superenkel å trene, veldig utholden og lett å belønne. Hun har også farten og intensiteten jeg ønsker.

Jeg vet ikke hvorvidt hun er typisk "Knerteboer", men hun er en superherlig hund! Det er en del skarphet i henne, men eieren er heldigvis en dyktig hundefører. Hun er etter Ipoh (Bakrotts Doctor Feelgood).

Jeg har vært hjemme hos kennel Knertebo en gang, og hundene de hadde hjemme var veldig sosiale, trivelige og åpne :)

35798_444662431302_530141302_6507616_1752559_n.jpg

31789_435883071302_530141302_6262881_1366555_n.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte vet du hva den tispa heter? Lettere å høre med oppdretter om hun er en typisk hund fra Knertebo da..

På hvilken måte tenker du at føreren er riktig for denne hunden i forhold til det med skarphet? Og hvordan kunne det endt dersom hunden hadde en fører som hadde mindre av denne egenskapen? Spennende.. :)

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal få klå så mye du orker! :) :)

Kaysa trodde hun fikk sin dose øre-rens da Pøbel var valp..? Men hun sier nok ikke nei til både vasking og piraya-gnafsing på ørene hvis hun bare får en liten valp i hus... ;)

Du må nok smøre deg med litt tålmodighet da...mest ønskelig med valp høsten 2013 hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk begge to!

Kan du si mer hva som gjør at du mener det Sandy? Eller hva du er ute etter i en rottis, og hva som er viktig for deg..? :)

For meg er det viktig at de jeg kjøper hund fra, uansett rase, er kunnskapsrike om egne linjer, hva andre oppdrettere gjør og er ærlige om hva som bor i hundene. Det er det jaggu ikke alle som er.

Hvis jeg skal ha rottis, er det fordi det er en fantastisk allround-hund hvor jeg utgjør begrensninga heller enn hunden. Hundene fra Ambolt gjør det godt i alle greiner de brukes i, og er ikke av den sofa-familiehund-typen som mange avler fram nå, i redsel for rottiser med mye motor. Sist jeg var på besøk var det feks bare Frode som var hjemme med valpene, mens Lena var på IPO-kurs i Sverige med noen av hundene. :) I tillegg er de himla flotte å se på (Ambolts Dødssøt, Tine, har vunnet rottisspesialen de to siste åra). Grunnen til at jeg er avventende med å lande på rase, er fordi jeg er redd det skal være FOR mye hund for meg, men for en som allerede har en brukandes rottis og veit å trene dem, har jeg overhodet ingen problemer med å anbefale videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hun: http://www.knertebo.com/Inkognito.html

Hun er som sagt en driftig hund, og med mye meninger. Da er det greit med en eier som kan holde henne i tøylene litt :) Hun er veldig snill og veldig trygg, men krever nok sin eier.

Under "våre kull" på Knertebo sin side står dette om I-kullet:

Alle hundene var/er meget driftssterke hunder, dvs hunder som må jobbes mye med da dette er veldig mye hund.

Kan nok holde med deg der :) Min hund er sønn av Inkognitos bror Ibbe :) Det er MYE hund! Men en utrolig morsom hund å jobbe med i både lydighet og i RIK-programmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt nysgjerrig når dere sier at det er mye hund...også er jeg sikkert litt enkel i hjernen, men kan dere beskrive mer om hva dere legger i det? Hva slags utslag gir dette i hjemmet? Henger det nødvendigvis sammen med hvor førermyk hunden er, eller beskriver det i stor grad hvor aktiv hunden er...? Tror det legges forskjellig innhold i begrepet mye hund, så det er kjekt å høre hva dere mener om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MIn hund er førermyk og trenger mye aktivitet. En normal treningsuke for oss ser sånn ca slik ut for oss:4-5 økter med lydiget (alt fra 10 min til 1 time), 1 økt med skyddstrening pluss spor og feltsøk jevnlig (1-4 ggr pr måned) i tillegg til vanlige mosjonsturer.

Med en sånn hund får man tenke seg om hvordan man belønner med tanke på neste øvelse når man trener lydighet, det er fort gjort at den koker over.

Han er gjennomsnill mot alt og alle og en enkel hund å ha i hverdagen, men jeg tør ikke tenke på hvordan han hadde vært om han ikke hadde fått den dosen trening som han får

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...