Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund og Xoloitzcuintle i Norge?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Moren til en på jobben min driver med mexer, tror ikke hun har miniatyrer men kan jo høre med henne om kan anbefale noen :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Da har jeg sendt melding til henne :)

Jeg er selv ganske interessert i mexicanern og SKAL ha det etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xoloen er vel fra Peru? Det er ikke samme rase som Mexicansk nakenhund, vel?

ETTER REDIGERT:

Glem det ovenfor.

Det er to forskjellige raser, sant nok, men Xoloen er den mexicanske fant jeg ut. Den peruanske har et annet navn, fant jeg ut nå (bl.a. Peruvian Inca Orchid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren til han jeg snakket om er en av de få som har faktisk, hun importerte to i september :) Jeg kan sende deg nr hennes på PM om du vil :)

Hun driver kennel Local Hero http://www.localhero.no/

Sendte henne mail i går selv, hun skal ha både miniatyrkull i år og til neste år, spennende!

Men ellers takk :)

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lundii, tispa jeg har som blir 3 år i august, er veldig liten, 41 cm(en cm under rasestandard, tispene skal være 42-46cm med avvik til 50 cm), og veier omtrent 7,5 kg når hun er i passelig hold. Hun er litt større enn en italiener, de skal jo være max 38cm høye, hun kan såvidt bruke dekken sydd for italiener, men hun er mye "kraftigere", ser mye mer robust ut. Broren hennes fra samme kull, Mayhem, er 52 cm høy(maxstr ifølge rasestandard for hannhund er 50 cm med avvik til 52cm), og veier vel 12-13,5 kg et sted. Han kan bruke dekken sydd for whippet, selv om de gjerne er littegrann store.

Martin, hannhunden jeg har nå, er 50 cm høy og veier 14,6 kg(bare muskler). Han er en fin etnahannhund, selv om jeg personlig gjerne liker dem litt mindre, rundt 48 cm. :ahappy:

Det er stor variasjon innen rasen, men som regel ligger tispene på 44-45 cm, hannhundene på 47-49cm. Rasen har en tendens til å bli for stor heller enn for liten, det er også en av grunnene til at jeg velger å bruke Lundii i avl etterhvert selv om hun er litt liten for rasen. (så fremt hun fortsatt holder seg frisk og har et godt gemytt, såklart).

Ellers tar de veldig liten plass inne, alle de jeg kjenner ligger og slapper av inne når det ikke skjer noe spesielt. :ahappy: De er gjerne veldig aktive ute, men hverken Lundii eller Martin KREVER trim eller aktivisering, selv om de blir veldig glade når de får det!

Lundii er forøvrig vokst opp med to bichon frisé og en storpuddel, mens Martin er vokst opp med italiensk mynde, så de går godt med både mindre og større raser. :ahappy:

Etter min mening er det en perfekt mellomstor hund, akkurat stor nok til å ta med på alt, men liten nok til å ikke kreve så mye plass overalt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Hvorfor det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Tusen takk for så utfyllende svar! Setter stor pris på personlige opplevelser med rasen, og om det er greit, legger jeg deg til på min venneliste, så skal jeg huske på deg til senere tid om jeg vil sende deg en pm. :)

Hvorfor det egentlig?

Rett og slett bare fordi jeg tenker det er lettere for han å kunne tilvenne seg en valp/unghund som ikke blir for voldsom/for stor for han. Tenker veldig mye på det angående rasevalg, at gemyttet og størrelse også er nødt til å matche han på best mulig måte, om det blir en liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)

Nei, en voksen og godt sosialisert, stor hund hadde ikke vært noe problem overhodet, kunne jeg funnet en rolig omplasseringshund om så det hadde vært en Rottweiler hadde det nok gått strålende det også (har passet en Rottweiler/Dalmatiner-blanding sammen med han tidligere uten problem), men med tanken på valpefakter og unghundperioden som kommer med en valp, så er det en stor fordel for hans sin del tenker jeg, at hunden ikke er for stor og voldsom for han, som selv er så rolig og "beskjeden" av seg.

Har egentlig tanker generelt om at en hvilken som helst valp kunne ha blitt mye også, selvom jeg egentlig tror det hadde gått greit, så lenge jeg har forhåndsregler og steder han kan få være helt i fred uten valpemas når det blir litt mye.

Han har aldri vært aggressiv mot en hund eller slik, men vet at han unngår hunder som blir "for mye" og ikke synes noe om dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...