Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund og Xoloitzcuintle i Norge?


Recommended Posts

Skrevet

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Skrevet

Rachel Engsbråthen (husker ikke kennelnavnet i farta) driver jo med Xolo. Hun kan, om hun ikke har miniatyr, helt sikkert sette deg i kontakt med noen:-)

Skrevet

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Moren til en på jobben min driver med mexer, tror ikke hun har miniatyrer men kan jo høre med henne om kan anbefale noen :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Skrevet

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Da har jeg sendt melding til henne :)

Jeg er selv ganske interessert i mexicanern og SKAL ha det etterhvert :)

Skrevet

Xoloen er vel fra Peru? Det er ikke samme rase som Mexicansk nakenhund, vel?

ETTER REDIGERT:

Glem det ovenfor.

Det er to forskjellige raser, sant nok, men Xoloen er den mexicanske fant jeg ut. Den peruanske har et annet navn, fant jeg ut nå (bl.a. Peruvian Inca Orchid).

Skrevet

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Moren til han jeg snakket om er en av de få som har faktisk, hun importerte to i september :) Jeg kan sende deg nr hennes på PM om du vil :)

Hun driver kennel Local Hero http://www.localhero.no/

Sendte henne mail i går selv, hun skal ha både miniatyrkull i år og til neste år, spennende!

Men ellers takk :)

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Skrevet

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lundii, tispa jeg har som blir 3 år i august, er veldig liten, 41 cm(en cm under rasestandard, tispene skal være 42-46cm med avvik til 50 cm), og veier omtrent 7,5 kg når hun er i passelig hold. Hun er litt større enn en italiener, de skal jo være max 38cm høye, hun kan såvidt bruke dekken sydd for italiener, men hun er mye "kraftigere", ser mye mer robust ut. Broren hennes fra samme kull, Mayhem, er 52 cm høy(maxstr ifølge rasestandard for hannhund er 50 cm med avvik til 52cm), og veier vel 12-13,5 kg et sted. Han kan bruke dekken sydd for whippet, selv om de gjerne er littegrann store.

Martin, hannhunden jeg har nå, er 50 cm høy og veier 14,6 kg(bare muskler). Han er en fin etnahannhund, selv om jeg personlig gjerne liker dem litt mindre, rundt 48 cm. :ahappy:

Det er stor variasjon innen rasen, men som regel ligger tispene på 44-45 cm, hannhundene på 47-49cm. Rasen har en tendens til å bli for stor heller enn for liten, det er også en av grunnene til at jeg velger å bruke Lundii i avl etterhvert selv om hun er litt liten for rasen. (så fremt hun fortsatt holder seg frisk og har et godt gemytt, såklart).

Ellers tar de veldig liten plass inne, alle de jeg kjenner ligger og slapper av inne når det ikke skjer noe spesielt. :ahappy: De er gjerne veldig aktive ute, men hverken Lundii eller Martin KREVER trim eller aktivisering, selv om de blir veldig glade når de får det!

Lundii er forøvrig vokst opp med to bichon frisé og en storpuddel, mens Martin er vokst opp med italiensk mynde, så de går godt med både mindre og større raser. :ahappy:

Etter min mening er det en perfekt mellomstor hund, akkurat stor nok til å ta med på alt, men liten nok til å ikke kreve så mye plass overalt. :ahappy:

Skrevet

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Hvorfor det egentlig?

Skrevet

*klipp*

Tusen takk for så utfyllende svar! Setter stor pris på personlige opplevelser med rasen, og om det er greit, legger jeg deg til på min venneliste, så skal jeg huske på deg til senere tid om jeg vil sende deg en pm. :)

Hvorfor det egentlig?

Rett og slett bare fordi jeg tenker det er lettere for han å kunne tilvenne seg en valp/unghund som ikke blir for voldsom/for stor for han. Tenker veldig mye på det angående rasevalg, at gemyttet og størrelse også er nødt til å matche han på best mulig måte, om det blir en liten valp.

Skrevet

33 cm i mankhøyde.

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)
Skrevet

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)

Nei, en voksen og godt sosialisert, stor hund hadde ikke vært noe problem overhodet, kunne jeg funnet en rolig omplasseringshund om så det hadde vært en Rottweiler hadde det nok gått strålende det også (har passet en Rottweiler/Dalmatiner-blanding sammen med han tidligere uten problem), men med tanken på valpefakter og unghundperioden som kommer med en valp, så er det en stor fordel for hans sin del tenker jeg, at hunden ikke er for stor og voldsom for han, som selv er så rolig og "beskjeden" av seg.

Har egentlig tanker generelt om at en hvilken som helst valp kunne ha blitt mye også, selvom jeg egentlig tror det hadde gått greit, så lenge jeg har forhåndsregler og steder han kan få være helt i fred uten valpemas når det blir litt mye.

Han har aldri vært aggressiv mot en hund eller slik, men vet at han unngår hunder som blir "for mye" og ikke synes noe om dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...