Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Av og til gir jeg kyllingvinger istedenfor vanlig hundefôr til kveldsmat til min Shetland sheepdog. De gis frosne, og burde kanskje heller hete "hønevinger" enn kyllingvinger, når man ser på størrelsen :P Foreløbig har jeg bare gitt en, men kanskje det er for lite?

Jeg er litt usikker på om en hund på 9 kg skal ha en eller to "hønevinger"? Hunden er litt på den lubne siden, så kanskje bare èn hønevinge er nok? Eller to...?

Hvor mange gir dere?

Dette er "kycklingvingar" som kjøpes i store poser fra frysedisken når vi er på handletur i Sverige.

Skrevet

Vil bare si at jeg gir en kyllingvinge eller noe tilsvarende rått til sheltien min hver morgen, som "alene-hjemme-frokost". Det har resultert i en hund som liker å bli igjen! Så vinger liker vi ;) Tørrfor får han på kvelden, hele sin rasjon..

  • Like 1
Skrevet

Vil bare si at jeg gir en kyllingvinge eller noe tilsvarende rått til sheltien min hver morgen, som "alene-hjemme-frokost". Det har resultert i en hund som liker å bli igjen! Så vinger liker vi ;) Tørrfor får han på kvelden, hele sin rasjon..

Vi har også gjort det. En stund resulterte det i at han ikke ville ha - fordi han trodde vi skulle reise ;)

Skrevet

Litt ot: men gir dere de rått/ubehandlet? Hvordan er salmonellafaren da? Bare lurer siden jeg har lyst til å gi Leo litt mer snadder av og til :)

Skrevet

Vi har også gjort det. En stund resulterte det i at han ikke ville ha - fordi han trodde vi skulle reise ;)

Ha ha sorry at jeg ler, men Monty et så søt, en liten lur klovn :innocent:

Skrevet

Litt ot: men gir dere de rått/ubehandlet? Hvordan er salmonellafaren da? Bare lurer siden jeg har lyst til å gi Leo litt mer snadder av og til :)

Hunder som råfôres er ikke salmonellautsatt. Dessuten er det uhyre lite salmonella i norsk fjærkre :)Skulle hunden få salmonella, så er det "bare" diare og slapphet, og kureres fint med en antibiotikakur.

Det er flere typer salmonella, og de skandinaviske er av de "snilleste". Det har vært etpar utbrudd av en sterkere variant på Østlandet senvinteren/våren -11, og der kom smitten fra utlandet (akkkurat den typen sees sjeldent i Skandinavia, da den ikke overlever lenge i kulda).

Skrevet

Hunder som råfôres er ikke salmonellautsatt. Dessuten er det uhyre lite salmonella i norsk fjærkre :)Skulle hunden få salmonella, så er det "bare" diare og slapphet, og kureres fint med en antibiotikakur.

Det er flere typer salmonella, og de skandinaviske er av de "snilleste". Det har vært etpar utbrudd av en sterkere variant på Østlandet senvinteren/våren -11, og der kom smitten fra utlandet (akkkurat den typen sees sjeldent i Skandinavia, da den ikke overlever lenge i kulda).

What she said, Krilo! Min har fått frosne, rå kyllingvinger som snacks siden han var valp, og aldri blitt syk eller dårlig. Supersnacks, så det er nok helt trygt for Leo'n også :)

(varmebehandlede kyllingvinger er derimot IKKE bra, så vær obs på at de faktisk er ubehandla)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja, hva er reglene med bein? Skal alle bein være rå?

Ja. Så lenge benet er rått kan de ete det. Er hunden veldig grådig eller en intens gnager (en som ikke gir seg, blir litt fiksert) bør man ikke gi lårben og tildels leggben, da de kan skade emalje og knekke tenner fordi de ikke gir seg.I tilleg er hulbenet der margen ligger veldig lite oppløselig, så de kan bli forstoppet/få pulverbæsj. Begge mine feks kan fint få lårben og hele okseknoker, de gnager bare en stund og så gir de seg. Forrige kunne være litt intens på knoken, så da måtte jeg passe på.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Så lenge hunden er lubben, får den jo for mye mat, så en er tydeligvis mer enn nok ;)

Du trenger ikke sitte der og komme med spissfindigheter! Det er jo ikke kyllingvinger hun har levd på!

Ja, hun har åpenbart fått nok av annen mat, men det er ikke pga kyllingvinger - det er vanlig hundemat som har gitt den vekta hun har.

Kyllingvinger har hun vel fått 7-8 ganger totalt til nå og har lite å gjøre med vekten hennes, men jeg vil gjerne gjøre dette med å gi kyllingvinger til en vane. Siden det er så sunt.

Spørsmålet mitt var altså: Når vi da fjerner et måltid av dette vanlige hundefôret, hva er passende antall å erstatte det med av kyllingvinger, så det blir et ikke-fetende måltid? Hvor "fetende" er egentlig EN kyllingevinge? Kan hun få to kyllingvinger og fremdeles være godt under kaloriinntaket en skål med den vanlige hundematen ville gitt?

Spørsmålet mitt går jo på at jeg ikke VET hvordan kyllingvinger er i forhold til hundemat.

Skrevet

Spørsmålet mitt var altså: Når vi da fjerner et måltid av dette vanlige hundefôret, hva er passende antall å erstatte det med av kyllingvinger, så det blir et ikke-fetende måltid? Hvor "fetende" er egentlig EN kyllingevinge? Kan hun få to kyllingvinger og fremdeles være godt under kaloriinntaket en skål med den vanlige hundematen ville gitt?

Det er jo umulig for oss å si, da vi ikke vet hvor mye "et måltid av dette vanlige hundefôret" eller "en skål med den vanlige hundematen" er.

Tulip sitt poeng var uansett enkelt: Er hunden din litt på den lubne siden, så gi mindre mat (altså den total mengden).

Kylling er ikke spesielt fetende, det er mager mat.

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville bare prøvd meg frem jeg. Begynn med å gi en, og du ser etterhvert om hunden blir tynn, slank eller feit. Det er slik jeg gjør med alt jeg gir til Nora :)

Skrevet

Du trenger ikke sitte der og komme med spissfindigheter!

Jeg kommer vel ikke med spissfiendligheter? At du er sår fordi bikkja di er lubben og har vært det i månedsvis kan vel ikke jeg noe for?? Bikkja di er liten, den trenger ikke all verdens med mat, så en kyllingvinge er helt fint det, den går iallefall ikke opp i vekt på det!

Spørsmålet mitt går jo på at jeg ikke VET hvordan kyllingvinger er i forhold til hundemat.

Så du kan ikke regelen om kalorier inn=kalorier ut? Og hvordan man finner kaloriinnholdet i ting? Vel, da skal jeg fortelle deg det.

LES på fôrsekken, der står kcal pr 100/1000 gram. Vei dagsporsjonen til hunden din, og regn ut hvor mange kcal den får.

Gjenta med kyllingvingposen, vei en vinge og regn ut hvor mange kcal det er i den. Lett som en plett

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...