Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlige trekk du ser på rasen din?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Da er det egentlig bare litt lite illustrerende bildeeksempler rett og slett :)

Tusen takk for svar begge to!

Jeg er ingen myndeekspert, men jeg ser forskjeller i hvertfall.

Ellers syns jeg Tulip har tatt opp GD bedre enn ha jeg ville gjort så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Enig i disse tingene. Syns også noen whippeter er for lavstilt.

Flere "show-greys" har som du sier gjort det bra på LC-banen, i motsetning til en del løps-greys, som kun er avlet for hurtighet, og ikke kondisjon og "agility". Jeg syns show-varianten er for stor og tung (i likhet med hjortehund og ulvehund, kanskje særlig sistnevnte), men det står ikke nødvendigvis så mye bedre til løpsvarianten - i en faktisk jakt, som er rasens opprinnelig bruksområde, tror jeg sistnevnte ville gjort det dårligst.

Men snakker du her ex race hunder,eller kun avlet for løp? En ex løps hund er veldig sjeldent skadefri,og har gått hele karrieren i venstresving. Så en slik har naturligvis et dårligere utgangspunkt enn en "ubrukt" frisk show hund. Jeg vet folk somhar overtatt rescue dogs som klager over stive,lite vendbare hunder,men det kommer jo mere av bruken enn avl. Samme på en løpshest. Har du gode eksempler på løps avlete ubrukte hunder som har problemer på kuppert LC bane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hele avlen på boxeren er helt jalla. Om jeg kan kalle det det. De sliter med mye, knær, hofter, forkalkninger i ryggen, hjerte, epilepsi, allergi, kreft, u name it. Jeg har sett boxere på 45 kg som er noen late, dvasse drog (men også på 40kg som fungerer knall)

Bruksegenskapene er jo et tema for seg selv, som så og si ikke er et tema her i landet. Tror det sies at de har et stort aktivitetsnivå, men det har ikke jeg sett stort til, de er bare høyt og lavt, men ikke alle er spes utholdende av den grunn. De skal jo være en bruksrase, men det er fåtallet som MH tester hundene sine, noe som burde vært en selvfølge på rasen. Og sikkert 99,9% av de her til lands går som rene familiehunder. Folk rister jo bare på hodet når noen kommer og sier de driver med lydighet med bikkja, for det tror ingen at er mulig. Blah!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det absolutt ikke fysikken og helsa som begrenser bruken av dober.. Det er vel heller mangelen på egenskaper, som er påkrevd.

Egenskapene inni huet på bikkja skal jo være der, og er der på et knippe dobere - men det er altfor langt mellom dem, i forhold til antallet hunder. Sviktende mot er gjerne en lite attraktiv bivirkning når man avler ned temperament for å tekkes massene.

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Det fins ingen raser som er avlet for en god og lang karriere innen IPO. Ikke med de innhoppende og bittene (ikke minst mottakene) som er poppis nå. De fleste jeg vet om, rottis, Sch eller Malle har måtte pensjoneres ved 5-6 år alder ved mye trening innen bitearbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins ingen raser som er avlet for en god og lang karriere innen IPO. Ikke med de innhoppende og bittene (ikke minst mottakene) som er poppis nå. De fleste jeg vet om, rottis, Sch eller Malle har måtte pensjoneres ved 5-6 år alder ved mye trening innen bitearbeid.

Hehe, i forhold til dober vil jeg si at 5-6 år med mye trening høres ut som en ganske lang karriere ;)

For øvrig er det nok for tunge tak med de mottakene for en del tyngre rotter og sch også. Herregud, 45+ kg hund i fart som møter arm, det er litt belastning det... Men det er nå så sin sak. At flere raser blir belastet gjør det ikke bedre for doberens del. Den skal være en medium stor og atletisk hund, og burde definitivt være egnet, fysisk sett. Men de egner seg nok best til lp i dag, både mentalt og fysisk. Og det synes jeg er synd, rasens tradisjoner tatt i betraktning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Cairn terrieren får kortere og kortere snuteparti med mindre plass, og det liker jeg IKKE! Det er faktisk blitt helt normalt at de mangler et par tenner, pga de ikke har plass til alle. Min mangler TRE og hun har ikke plass til fler...

Og så er det noen som avler på lange kropper og korte ben, men dette er ikke et utbredt problem slik jeg ser det.

edit: for å ikke snakke om vekt.... vet om noen som har Cairn som veier 13 kg, rasestandard sier ca 6-8kg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På beardisen synes jeg man oftere ser litt "tvilsomme" temperament nå for tiden enn før, også på hunder som går i avl. Det er da hunder som er klart "skarpere" enn det man er vant til på rasen. Jeg skriver det i anførselstegn fordi jeg er litt usikker på ha som egentlig er problemet med dem - men det er hunder som gjør utfall mot andre og skikkelig kranglete hunder som gjerne starter en fight - og DET er totalt feil og utypisk for en beardis. Det er ikke lenger helt utenkelig å se beardiser som gjør utfall mot andre hunder rundt ringen, og det irriterer (og uroer) meg egentlig ganske mye.

Man har også (igjen) begynt å høre om hunder som svarer litt for hardt tilbake til eierne sine i stellesituasjoner (glefser) og sånne temperaments"greier" i oppveksten man ikke har sett eller hørt om på de siste 20 årene. Og de oppdretterne jeg vet har "sånne" hunder ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om det heller.

Rent eksteriørt og helsemessig er det lite gjennomgående problem på rasen og jeg er overbevist om at mulighten for å få en frisk og rask beardis er meget god uansett hvilken oppdretter man kjøper en beardis ifra.

Så hvis man bare greide å få oppdretterne til å se an temperamentene bittelitt, så er det ikke noe å klage på...

På boston terrier har jeg fulgt med alt for dårlig til å ha noen som helst oppfattelse av hva som er "rett og galt". Det enest jeg synes er rart er den enorme typeforskjellen som finnes der - alt fra bulldogaktige til pinscherlignende hunder, liksom. Men det er jo bare en smakssak hva man foretrekker, så det er jo egentlig helt greit.

Av gjennomgående eksteriøre feil vil jeg si at fronter MÅ jo være et "problem" - makan til steile fronter, liksom.. Men siden nærmest alle har det, så kan det såklart være at de egentlig skal være sånn, da - selv om nærmest alle dommere poengterer det som feil...

Så fullt mulig jeg må justere kravene mine litt hvis jeg noensinne skulle tenke på å bli oppdretter av den rasen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir litt OT da, og jeg skjønner hva du mener.

Men akkurat det du skriver her har skjedd meg mange ganger etter at jeg fikk Balrog.

Altså at folk stopper meg og er sånn 'wow' og de ser ikke Ellie engang om jeg har med begge. Da er det sånn 'så flott han er' 'så uttrykksfulle ører' 'så fin farge' osv.

|

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av at han er gjennomført brun med brun snute og brune lepper. Hadde moro av min franske sjef som har designer-klær -vesker -sko etc som brennende interesse. Hun sa "man skulle tro han var designet av Louis Vuttion, han er jo så gjennomført" (Og vuitton eller hva han heter, er visst en eller annen veldig anerkjent et-eller-annet designer.. vet ikke om det er klær sko eller vesker..) Selv synes jeg kelpien er en fantastisk vakker hund med med sin hyperfunksjonelle form, ingenting overdrevet, ingenting underdrevet - her er den spreke allrounderen i en kropp som er velproporsjonert og ser sunn ut. Og det var OT ja.

Jeg har dog lyst å si noe positivt jeg, vedr basenjier. Mitt inntrykk er at det gradvis skjer en labradorifisering av dem, og det tror jeg er svært positivt for rasen. Riktignok tror jeg muligens en del veldig fasinerende urhund-trekk går tapt ved det, men hvor lenge skal man holde på primitiv-status når den tross alt har funnets i vesten siden etter annen verdenskrig. Da er det viktigere at den fungerer i samfunnet slik det er, ikke at den er skrudd sammen til overlevelse som halv vill i primitive afrikanske landsbyer (som vel knapt nok finnes lenger slik de var). Jeg synes også det gjøres en del veldig bra jobb i forbindelse med rase-sykdommene. Så her skrytes det ja!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av at han er gjennomført brun med brun snute og brune lepper. Hadde moro av min franske sjef som har designer-klær -vesker -sko etc som brennende interesse. Hun sa "man skulle tro han var designet av Louis Vuttion, han er jo så gjennomført" (Og vuitton eller hva han heter, er visst en eller annen veldig anerkjent et-eller-annet designer.. vet ikke om det er klær sko eller vesker..) Selv synes jeg kelpien er en fantastisk vakker hund med med sin hyperfunksjonelle form, ingenting overdrevet, ingenting underdrevet - her er den spreke allrounderen i en kropp som er velproporsjonert og ser sunn ut. Og det var OT ja.

Og det samme med Opsis! Går jeg gjennom Oslo S blir jeg minimum stoppet tre ganger. Hvem skulle trodd det, hun ser da bare ut som en helt valig brun hund? Men jeg skjønner dem godt jeg altså. :ahappy:

OT

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men pelsen deres er jo ikke brukenes til vanlig tur i skauen en gang. Den er jo kun brukenes til turer på asfalten og løping rundt ringen. Det floker seg av ingenting. Da kan den ikke en gang brukes som vanlig familiehund med mindre du trives med å kun la hunden din gå på grusstier eller asfalterte veier. Uansett om dere mener det går helt fint, så mener jeg som sitter her med en cocker, som går turer med henne, som ønsker å trene spor med henne, at denne pelsen er et problem.

Og igjen, det står i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset". Dagens utstillingscocker er for rikelig pelset.

Helt enig i at cockeren har fått for mye pels opp igjennom åra, den blir mer og mer lik sin amerikanske fetter i pelsmengde,- og slik skal den ikke være.

Man skal heller ikke "måtte" kjøpe jaktvarianten om man vil spore/bruke den, det skal være mulig å kombinere utstilling og annen aktivitet.

Jeg har også hørt om dommere som snakker om det, håper at det kan gå i riktig retning en dag (selv om jeg ikke har helt "trua").

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Melvin er jo ikke gamle gutten, hvor mye veier han nå? Trym lå under maksvekta når han var halvannet år, fra 18 mnd til 3 år la han på seg 2 kg, kun i bredde.

Neida, det er sant det. Han er ca 8,5 mnd og veier rett under eller ca 12 kg. Ikke synes jeg han er lettstressa eller overseksuell heller, men klart, det kan jo sikkert dukke opp. Ser ikke for meg at stress skal bli noe problem da. Han har massevis med motor og energi, men er veldig flink til å ta livet med ro også. Er mer det at folk ikke synes han likner en staff, får spørsmål om hva han er blandet med feks.. Hehe. Han er veldig slank og har kanskje litt lenger bein enn de fleste jeg ser rundtomkring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curlyen lider samme skjebne som de andre retrieverne og er i ferd med å bli alt for tung i mine øyne. Curlyer skal være lette i kroppen, med godt opptrekt buk. En del av de hundene som stilles i Norge og resten av Skandinavia i dag er alt for store og tunge i kroppen. Blant annet er det ett par curlyer i Norge i dag som veier over 50 kg, som gjør det bra på utstilling. Dette er ca. 10 kg tynge enn jeg personlig synes de bør være, og ganske mange cm for høye er de også.

Ellers er det en del på mentaliteten på curlyer også, mange av de er ganske sky og sliter en del med litt sosiale brister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel kun riesen jeg kan si noe om, og da går det på det mentale, det er blitt en utstillingshund først og fremst. De har ikke lenger motoren til å holde i konkuransesettinger. Noen hederlige unntak finner man selvsagt, men det er ikke en rase folk med ambisjoner vurderer særlig mye lenger. Jeg er heller ikke den eneste som synes de begynner å bli for pinglete mentalt.

Helsemessig så kommer det vel mer spondylose, men ellers er helseissuene ganske godt kartlagt. Og jeg syns ikke riesen har noen store konstruksjonsmessige problemer. Med unntak av min egne svært så kuhasede unge dame. :lol:

Edit: Legge til at jeg kun snakker om den sorte riesenvarianten, SP har endel andre issues, men jeg har ikke satt meg godt nok inn i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sheltien så liker jeg minst det at folk avler på nervøse hunder. I rasestandaren står det at Sheltien skal være RESERVERT overfor fremmede, men aldri nervøs. Igjen, reservert, IKKE nervøs.

Jeg syns det virker som om det er endel som oversetter det i sitt eget hode, til at hunden kan være engstelig av seg. Det er synd, da det er mange som ser på sheltien som en nervøs pingle :( og mange av dem er jo det også dessverre...

Når det gjelder BC så liker jeg ikke at det dukker opp OCD overalt. Sitter selv her med en nyoperert 7 mnd gammel valp. Jeg syns generelt at det er for lite krav til helsetesting av BC her i Norge. Nå er jo HD-kravet tatt bort også.

Utseendet og ekstriør gidder jeg ikke gå inn på engang :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Enig med mange her. Engelsk cocker har for mye pels og av dårlig kvalitet. Det bryter med rasens historie og formål. De fleste cockere elsker å være ute i skauen og de elsker vann, så det er direkte kjiipt for dem å ha så lang pels. Vi klipper og klipper (med kjøkkensaksa), men det floker fremdeles. Og det klør. Og det tar lang tid å tørke. Hunden vår elsker å være ute, men når han kommer hjem henter han håndklet selv og tigger oss om hjelp til spesielt ørene. Det er ikke bare i skog og mark pelsen er ubrukelig. Vi bor i byen og pelsen samler alt mulig støv og dritt og søle. Kanskje vi har vært spesielt uheldige med kvaliteten. Som sagt, jeg bruker kjøkkensaksa og ut i fra rasestandarden er han vel totalt skamklipt, men vi får allikevel utrolig mange komplimenter både fra hundeeiere og fra amatører om at han er en utrolig vakker og fin hund. Der vi bor ser jeg mange utstillingsklipte cockere, og personlig synes jeg det er stygt. De ser ut som brannmaneter der de sveiper over bakken, bare med en sånn pinnehale stikkende opp :-)

Selv om få bruker utstillingscocker til jakt, så bør jaktegenskapene være en del av rasens personlighet. Dessuten var cockerens måte å jakte på noe som gjorde den populær som selskapshund til å begynne med. Jakt- og selskapskvalitetene går liksom hånd i hanske på den idelle spanielen. Fordi de jakter så nært jegeren, holder god kontakt og er sosiale. Går ikke på jakt selv, men elsker at cockeren min liver til på ute i skauen.

Da vi skulle velge rase valgte jeg cockeren til tross for utseendet, jeg fant rett og slett ikke raser med praktisk pels/kortere ører som hadde de samme egenskapene: Vennlig, sosial, kosete, fleksibel i forhold til aktivitet, men med stort potensial i forhold til lydighet, agility, spor, uteliv. Please enlighten me:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På aussien så synes jeg det virker som at spondylose og allergier blir mer og mer vanlig.

Oppadstående ører.

Tunge ''labrador'' henge ører.

For lette ører.

For tung eller for lett benstamme, mange som ikke forstår at rasen skal være moderat bygget.

For mye pels, aussien skal ikke ha collie frisyre.

Svære tunge hanner.

Små snipete tisper.

Avfallende kryss/lavt ansatt hale.

Dårlig overlinje som krummer seg i trav.

Haleknekk.

Tannmangel.

Dette er vel ikke veldig vanlige feil, men det er ting jeg selv har bitt meg i merke når jeg har vært på utstillinger.

Når det kommer til gemytt så virker det som at mange tror at stress er synonymt med viljen til å kunne arbeide en hel dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Synes godt Boston Terrieren kunne hatt snute som på 30-40-tallet. Den har krympet noe veldig. De hadde kort snute da også, men nå er det snart ikke mer igjen. Dette medfører ofte pusteproblemer og er, slik jeg ser det, det største problemet for hundene av rasen. Mye annet er ting de kan leve godt med, men de må kunne puste...

Hellende rygg (skal være rett, og jeg synes de som ikke er ekstreme er finest. Pluss at det står i standarden)

Overvinklede bakben. Da synes jeg det er bedre med for lite vinkler, selv om det er det som blir slått ned på i ringen.

Rund skalle (denne skal være flat)

Noen er "bulldoggpreget" og noen er lettbente "terriere", så det er lite enhetlig. Jeg foretrekker en terrierkropp foran en bulldogkropp, og et moderat bulldogghode foran et terrierhode (kort snute, firkantet hode og snute, ikke snipete, men med den flate terrierskallen), men rasen er en mix av de to, så det er naturlig at det kommer fram begge typer. Så lenge noen oppdrettere avler på den ene typen og noen på den andre vil det nok fortsette å være stor variasjon.

Burde rasen vært mer homogen etter 150 år, eller er det naturlig at det fortsatt er stor variasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...