Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Enig i disse tingene. Syns også noen whippeter er for lavstilt.

Flere "show-greys" har som du sier gjort det bra på LC-banen, i motsetning til en del løps-greys, som kun er avlet for hurtighet, og ikke kondisjon og "agility". Jeg syns show-varianten er for stor og tung (i likhet med hjortehund og ulvehund, kanskje særlig sistnevnte), men det står ikke nødvendigvis så mye bedre til løpsvarianten - i en faktisk jakt, som er rasens opprinnelig bruksområde, tror jeg sistnevnte ville gjort det dårligst.

Men snakker du her ex race hunder,eller kun avlet for løp? En ex løps hund er veldig sjeldent skadefri,og har gått hele karrieren i venstresving. Så en slik har naturligvis et dårligere utgangspunkt enn en "ubrukt" frisk show hund. Jeg vet folk somhar overtatt rescue dogs som klager over stive,lite vendbare hunder,men det kommer jo mere av bruken enn avl. Samme på en løpshest. Har du gode eksempler på løps avlete ubrukte hunder som har problemer på kuppert LC bane?

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Skrevet

Har du gode eksempler på løps avlete ubrukte hunder som har problemer på kuppert LC bane?

Nei, det er godt mulig jeg uttaler meg på fordommer :P Skal se om jeg finner et par diskusjoner om emnet fra andre fora.

Skrevet

Jeg synes hele avlen på boxeren er helt jalla. Om jeg kan kalle det det. De sliter med mye, knær, hofter, forkalkninger i ryggen, hjerte, epilepsi, allergi, kreft, u name it. Jeg har sett boxere på 45 kg som er noen late, dvasse drog (men også på 40kg som fungerer knall)

Bruksegenskapene er jo et tema for seg selv, som så og si ikke er et tema her i landet. Tror det sies at de har et stort aktivitetsnivå, men det har ikke jeg sett stort til, de er bare høyt og lavt, men ikke alle er spes utholdende av den grunn. De skal jo være en bruksrase, men det er fåtallet som MH tester hundene sine, noe som burde vært en selvfølge på rasen. Og sikkert 99,9% av de her til lands går som rene familiehunder. Folk rister jo bare på hodet når noen kommer og sier de driver med lydighet med bikkja, for det tror ingen at er mulig. Blah!

Skrevet

Nå er det absolutt ikke fysikken og helsa som begrenser bruken av dober.. Det er vel heller mangelen på egenskaper, som er påkrevd.

Egenskapene inni huet på bikkja skal jo være der, og er der på et knippe dobere - men det er altfor langt mellom dem, i forhold til antallet hunder. Sviktende mot er gjerne en lite attraktiv bivirkning når man avler ned temperament for å tekkes massene.

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Skrevet

Men de sliter faktisk også rent fysisk. En dober holder sjelden gjennom en hel "karriere" i ipo før den får problemer med nakke eller rygg. Nå er vel ikke rasen som sådan avlet for flyveturer i skyddsen, men den burde allikevel være et trygt valg for skyddsarbeid. Er det NOEN rase som er skapt for slikt er det jo dober, sånn opprinnelig. Gruff.

Det fins ingen raser som er avlet for en god og lang karriere innen IPO. Ikke med de innhoppende og bittene (ikke minst mottakene) som er poppis nå. De fleste jeg vet om, rottis, Sch eller Malle har måtte pensjoneres ved 5-6 år alder ved mye trening innen bitearbeid.

Skrevet

Det fins ingen raser som er avlet for en god og lang karriere innen IPO. Ikke med de innhoppende og bittene (ikke minst mottakene) som er poppis nå. De fleste jeg vet om, rottis, Sch eller Malle har måtte pensjoneres ved 5-6 år alder ved mye trening innen bitearbeid.

Hehe, i forhold til dober vil jeg si at 5-6 år med mye trening høres ut som en ganske lang karriere ;)

For øvrig er det nok for tunge tak med de mottakene for en del tyngre rotter og sch også. Herregud, 45+ kg hund i fart som møter arm, det er litt belastning det... Men det er nå så sin sak. At flere raser blir belastet gjør det ikke bedre for doberens del. Den skal være en medium stor og atletisk hund, og burde definitivt være egnet, fysisk sett. Men de egner seg nok best til lp i dag, både mentalt og fysisk. Og det synes jeg er synd, rasens tradisjoner tatt i betraktning.

Skrevet

Jeg synes Cairn terrieren får kortere og kortere snuteparti med mindre plass, og det liker jeg IKKE! Det er faktisk blitt helt normalt at de mangler et par tenner, pga de ikke har plass til alle. Min mangler TRE og hun har ikke plass til fler...

Og så er det noen som avler på lange kropper og korte ben, men dette er ikke et utbredt problem slik jeg ser det.

edit: for å ikke snakke om vekt.... vet om noen som har Cairn som veier 13 kg, rasestandard sier ca 6-8kg

Skrevet

På beardisen synes jeg man oftere ser litt "tvilsomme" temperament nå for tiden enn før, også på hunder som går i avl. Det er da hunder som er klart "skarpere" enn det man er vant til på rasen. Jeg skriver det i anførselstegn fordi jeg er litt usikker på ha som egentlig er problemet med dem - men det er hunder som gjør utfall mot andre og skikkelig kranglete hunder som gjerne starter en fight - og DET er totalt feil og utypisk for en beardis. Det er ikke lenger helt utenkelig å se beardiser som gjør utfall mot andre hunder rundt ringen, og det irriterer (og uroer) meg egentlig ganske mye.

Man har også (igjen) begynt å høre om hunder som svarer litt for hardt tilbake til eierne sine i stellesituasjoner (glefser) og sånne temperaments"greier" i oppveksten man ikke har sett eller hørt om på de siste 20 årene. Og de oppdretterne jeg vet har "sånne" hunder ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om det heller.

Rent eksteriørt og helsemessig er det lite gjennomgående problem på rasen og jeg er overbevist om at mulighten for å få en frisk og rask beardis er meget god uansett hvilken oppdretter man kjøper en beardis ifra.

Så hvis man bare greide å få oppdretterne til å se an temperamentene bittelitt, så er det ikke noe å klage på...

På boston terrier har jeg fulgt med alt for dårlig til å ha noen som helst oppfattelse av hva som er "rett og galt". Det enest jeg synes er rart er den enorme typeforskjellen som finnes der - alt fra bulldogaktige til pinscherlignende hunder, liksom. Men det er jo bare en smakssak hva man foretrekker, så det er jo egentlig helt greit.

Av gjennomgående eksteriøre feil vil jeg si at fronter MÅ jo være et "problem" - makan til steile fronter, liksom.. Men siden nærmest alle har det, så kan det såklart være at de egentlig skal være sånn, da - selv om nærmest alle dommere poengterer det som feil...

Så fullt mulig jeg må justere kravene mine litt hvis jeg noensinne skulle tenke på å bli oppdretter av den rasen.

Susanne

Skrevet

Jrt liker jeg ikke lengre pga avlen, bedlissen kjenner jeg ikke, på belgeren stiller jeg meg bak - Therese- sitt innlegg, til tross for at jeg er dypt fornærmet over at hun åpenbart ikke syntes Loke var fin :P

Skrevet

Dette blir litt OT da, og jeg skjønner hva du mener.

Men akkurat det du skriver her har skjedd meg mange ganger etter at jeg fikk Balrog.

Altså at folk stopper meg og er sånn 'wow' og de ser ikke Ellie engang om jeg har med begge. Da er det sånn 'så flott han er' 'så uttrykksfulle ører' 'så fin farge' osv.

|

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av at han er gjennomført brun med brun snute og brune lepper. Hadde moro av min franske sjef som har designer-klær -vesker -sko etc som brennende interesse. Hun sa "man skulle tro han var designet av Louis Vuttion, han er jo så gjennomført" (Og vuitton eller hva han heter, er visst en eller annen veldig anerkjent et-eller-annet designer.. vet ikke om det er klær sko eller vesker..) Selv synes jeg kelpien er en fantastisk vakker hund med med sin hyperfunksjonelle form, ingenting overdrevet, ingenting underdrevet - her er den spreke allrounderen i en kropp som er velproporsjonert og ser sunn ut. Og det var OT ja.

Jeg har dog lyst å si noe positivt jeg, vedr basenjier. Mitt inntrykk er at det gradvis skjer en labradorifisering av dem, og det tror jeg er svært positivt for rasen. Riktignok tror jeg muligens en del veldig fasinerende urhund-trekk går tapt ved det, men hvor lenge skal man holde på primitiv-status når den tross alt har funnets i vesten siden etter annen verdenskrig. Da er det viktigere at den fungerer i samfunnet slik det er, ikke at den er skrudd sammen til overlevelse som halv vill i primitive afrikanske landsbyer (som vel knapt nok finnes lenger slik de var). Jeg synes også det gjøres en del veldig bra jobb i forbindelse med rase-sykdommene. Så her skrytes det ja!

  • Like 4
Skrevet

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av at han er gjennomført brun med brun snute og brune lepper. Hadde moro av min franske sjef som har designer-klær -vesker -sko etc som brennende interesse. Hun sa "man skulle tro han var designet av Louis Vuttion, han er jo så gjennomført" (Og vuitton eller hva han heter, er visst en eller annen veldig anerkjent et-eller-annet designer.. vet ikke om det er klær sko eller vesker..) Selv synes jeg kelpien er en fantastisk vakker hund med med sin hyperfunksjonelle form, ingenting overdrevet, ingenting underdrevet - her er den spreke allrounderen i en kropp som er velproporsjonert og ser sunn ut. Og det var OT ja.

Og det samme med Opsis! Går jeg gjennom Oslo S blir jeg minimum stoppet tre ganger. Hvem skulle trodd det, hun ser da bare ut som en helt valig brun hund? Men jeg skjønner dem godt jeg altså. :ahappy:

OT

  • Like 1
Skrevet
:lol: Lurer på om det er jeg som har "The Evil eye" eller noe. Evt så går jeg ikke rundt iblandt folk :lol:
Skrevet

Men pelsen deres er jo ikke brukenes til vanlig tur i skauen en gang. Den er jo kun brukenes til turer på asfalten og løping rundt ringen. Det floker seg av ingenting. Da kan den ikke en gang brukes som vanlig familiehund med mindre du trives med å kun la hunden din gå på grusstier eller asfalterte veier. Uansett om dere mener det går helt fint, så mener jeg som sitter her med en cocker, som går turer med henne, som ønsker å trene spor med henne, at denne pelsen er et problem.

Og igjen, det står i standaren at de ikke skal være "for rikelig pelset". Dagens utstillingscocker er for rikelig pelset.

Helt enig i at cockeren har fått for mye pels opp igjennom åra, den blir mer og mer lik sin amerikanske fetter i pelsmengde,- og slik skal den ikke være.

Man skal heller ikke "måtte" kjøpe jaktvarianten om man vil spore/bruke den, det skal være mulig å kombinere utstilling og annen aktivitet.

Jeg har også hørt om dommere som snakker om det, håper at det kan gå i riktig retning en dag (selv om jeg ikke har helt "trua").

  • Like 1
Skrevet

Melvin er jo ikke gamle gutten, hvor mye veier han nå? Trym lå under maksvekta når han var halvannet år, fra 18 mnd til 3 år la han på seg 2 kg, kun i bredde.

Neida, det er sant det. Han er ca 8,5 mnd og veier rett under eller ca 12 kg. Ikke synes jeg han er lettstressa eller overseksuell heller, men klart, det kan jo sikkert dukke opp. Ser ikke for meg at stress skal bli noe problem da. Han har massevis med motor og energi, men er veldig flink til å ta livet med ro også. Er mer det at folk ikke synes han likner en staff, får spørsmål om hva han er blandet med feks.. Hehe. Han er veldig slank og har kanskje litt lenger bein enn de fleste jeg ser rundtomkring.

Skrevet

Curlyen lider samme skjebne som de andre retrieverne og er i ferd med å bli alt for tung i mine øyne. Curlyer skal være lette i kroppen, med godt opptrekt buk. En del av de hundene som stilles i Norge og resten av Skandinavia i dag er alt for store og tunge i kroppen. Blant annet er det ett par curlyer i Norge i dag som veier over 50 kg, som gjør det bra på utstilling. Dette er ca. 10 kg tynge enn jeg personlig synes de bør være, og ganske mange cm for høye er de også.

Ellers er det en del på mentaliteten på curlyer også, mange av de er ganske sky og sliter en del med litt sosiale brister.

Skrevet

Er vel kun riesen jeg kan si noe om, og da går det på det mentale, det er blitt en utstillingshund først og fremst. De har ikke lenger motoren til å holde i konkuransesettinger. Noen hederlige unntak finner man selvsagt, men det er ikke en rase folk med ambisjoner vurderer særlig mye lenger. Jeg er heller ikke den eneste som synes de begynner å bli for pinglete mentalt.

Helsemessig så kommer det vel mer spondylose, men ellers er helseissuene ganske godt kartlagt. Og jeg syns ikke riesen har noen store konstruksjonsmessige problemer. Med unntak av min egne svært så kuhasede unge dame. :lol:

Edit: Legge til at jeg kun snakker om den sorte riesenvarianten, SP har endel andre issues, men jeg har ikke satt meg godt nok inn i dem.

Skrevet

På Sheltien så liker jeg minst det at folk avler på nervøse hunder. I rasestandaren står det at Sheltien skal være RESERVERT overfor fremmede, men aldri nervøs. Igjen, reservert, IKKE nervøs.

Jeg syns det virker som om det er endel som oversetter det i sitt eget hode, til at hunden kan være engstelig av seg. Det er synd, da det er mange som ser på sheltien som en nervøs pingle :( og mange av dem er jo det også dessverre...

Når det gjelder BC så liker jeg ikke at det dukker opp OCD overalt. Sitter selv her med en nyoperert 7 mnd gammel valp. Jeg syns generelt at det er for lite krav til helsetesting av BC her i Norge. Nå er jo HD-kravet tatt bort også.

Utseendet og ekstriør gidder jeg ikke gå inn på engang :P

  • Like 1
  • 5 months later...
Skrevet

Enig med mange her. Engelsk cocker har for mye pels og av dårlig kvalitet. Det bryter med rasens historie og formål. De fleste cockere elsker å være ute i skauen og de elsker vann, så det er direkte kjiipt for dem å ha så lang pels. Vi klipper og klipper (med kjøkkensaksa), men det floker fremdeles. Og det klør. Og det tar lang tid å tørke. Hunden vår elsker å være ute, men når han kommer hjem henter han håndklet selv og tigger oss om hjelp til spesielt ørene. Det er ikke bare i skog og mark pelsen er ubrukelig. Vi bor i byen og pelsen samler alt mulig støv og dritt og søle. Kanskje vi har vært spesielt uheldige med kvaliteten. Som sagt, jeg bruker kjøkkensaksa og ut i fra rasestandarden er han vel totalt skamklipt, men vi får allikevel utrolig mange komplimenter både fra hundeeiere og fra amatører om at han er en utrolig vakker og fin hund. Der vi bor ser jeg mange utstillingsklipte cockere, og personlig synes jeg det er stygt. De ser ut som brannmaneter der de sveiper over bakken, bare med en sånn pinnehale stikkende opp :-)

Selv om få bruker utstillingscocker til jakt, så bør jaktegenskapene være en del av rasens personlighet. Dessuten var cockerens måte å jakte på noe som gjorde den populær som selskapshund til å begynne med. Jakt- og selskapskvalitetene går liksom hånd i hanske på den idelle spanielen. Fordi de jakter så nært jegeren, holder god kontakt og er sosiale. Går ikke på jakt selv, men elsker at cockeren min liver til på ute i skauen.

Da vi skulle velge rase valgte jeg cockeren til tross for utseendet, jeg fant rett og slett ikke raser med praktisk pels/kortere ører som hadde de samme egenskapene: Vennlig, sosial, kosete, fleksibel i forhold til aktivitet, men med stort potensial i forhold til lydighet, agility, spor, uteliv. Please enlighten me:)

Skrevet

På aussien så synes jeg det virker som at spondylose og allergier blir mer og mer vanlig.

Oppadstående ører.

Tunge ''labrador'' henge ører.

For lette ører.

For tung eller for lett benstamme, mange som ikke forstår at rasen skal være moderat bygget.

For mye pels, aussien skal ikke ha collie frisyre.

Svære tunge hanner.

Små snipete tisper.

Avfallende kryss/lavt ansatt hale.

Dårlig overlinje som krummer seg i trav.

Haleknekk.

Tannmangel.

Dette er vel ikke veldig vanlige feil, men det er ting jeg selv har bitt meg i merke når jeg har vært på utstillinger.

Når det kommer til gemytt så virker det som at mange tror at stress er synonymt med viljen til å kunne arbeide en hel dag..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Synes godt Boston Terrieren kunne hatt snute som på 30-40-tallet. Den har krympet noe veldig. De hadde kort snute da også, men nå er det snart ikke mer igjen. Dette medfører ofte pusteproblemer og er, slik jeg ser det, det største problemet for hundene av rasen. Mye annet er ting de kan leve godt med, men de må kunne puste...

Hellende rygg (skal være rett, og jeg synes de som ikke er ekstreme er finest. Pluss at det står i standarden)

Overvinklede bakben. Da synes jeg det er bedre med for lite vinkler, selv om det er det som blir slått ned på i ringen.

Rund skalle (denne skal være flat)

Noen er "bulldoggpreget" og noen er lettbente "terriere", så det er lite enhetlig. Jeg foretrekker en terrierkropp foran en bulldogkropp, og et moderat bulldogghode foran et terrierhode (kort snute, firkantet hode og snute, ikke snipete, men med den flate terrierskallen), men rasen er en mix av de to, så det er naturlig at det kommer fram begge typer. Så lenge noen oppdrettere avler på den ene typen og noen på den andre vil det nok fortsette å være stor variasjon.

Burde rasen vært mer homogen etter 150 år, eller er det naturlig at det fortsatt er stor variasjon?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...