Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ting utendørs


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har nå to stykk hunder som leter etter ting å spise når vi er ute og de er løse. Den ene er værre enn den andre og leter etter pinner som kan spises opp. Lar jeg de holde på, spiser de ganske mye rart (avhengig av hvor vi er, stranda eller skogen) På stranda er det mye rart som ligger, alt fra fiskerester, bein, skall, skjell, tang og drivved. I skogen er det masse stokker og greiner og diverse skit fra andre dyr.

Problemet er ikke at de spiser det, men at de spyr etterpå. INNE! Er lei av å tørke opp! Dette skjer ikke hver gang, men hvis de har spist mye, feks Chanti har tygget i seg et par stokker eller hvis Nitro har spist mye diverse.

Nå er det et sabla styr med å få de til å ikke spise så mye. Mye roping og hoying og ta bort ting. Det er ikke noe koselig når man må kjefte så mye på turene. Min forrige hund spiste også masse drit, spesiellt i fjæra. Hun ble utrolig dårlig i magen etterpå, så ille at jeg valgte å bruke munnkurv på henne når vi var i fjæra.

Så alle mine hunder har spist ting ute.

Gjør din hund dette? Gjør ALLE hunder dette? Er det vanlig at de spyr jevnlig opp ting de har spist ute? Og hvis dette er tilfellet, hvordan unngår du dette?

Jeg har ikke lyst å bruke munnkurv på mine, selv om jeg har brukt det iblant. Nitro liker ikke munnkurv, så han ligger mest og ruller og gnur seg på marka, kontra å gå tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det. Ikke så mye når vi går på tur, men finner hun noe spiselig så vil hun nok stoppe opp og ta det. Men hun leter ikke aktivt etter ting å spise når vi er på tur nei. Vårt største "problem" er når hun står i bånd ute. Da finner hun seg alltid en eller annen pinne å spise opp. Kvister og røtter og blader ol går også ned. Og da hender det hun kaster det opp igjen. Stykkevise pinner blanda med slim og gugg :P:thumbs: Ikke koselig. Og det værste er at hun ikke gidder å gå ut av senga si for å spy engang :P Bare sitter oppi der og spyr på teppet sitt og alt. Også sover videre :P Raring.

Når vi er på tur så kan jeg si slipp eller a-a til henne og hun slipper det hun har som hun ev kan spise (unntatt msk mat, men det spyr hun jo ikke av). Når hun står ute er det ikke så mye jeg får gjort siden jeg ikke er der hele tiden, men pleier av og til å sende med henne et tyggebein ut.

Men nei, har ingen spesielle råd å komme med. Kanskje hvis de liker å bære ting så kan du gi dem noe å bære på turen? Liksom en jobb..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene her gjør også det. Forrige uke spiste hun en sånn gjennomsiktig plastpose... Heldigvis går alt igjennom og hun har hittil ikke kastet opp noe rart.

Har merket at hvis jeg styrer og ordner fælt med å få hun til å slutte å gjøre det blir hun gjerne mer glupsk, så jeg prøver å la det gå. Det som irriterer meg mest er når hun står og gafler innpå med hestemøkk, men også her blir hun bare verre hvis jeg kjefter.

Heldigvis så bor vi i skogen så det er ikke et så stort problem - der finner hun bare organiske ting alikevel og pinner er liksom ikke SÅ godt. (det hender nå og da jeg forbanner mennesker som driter i skogen!) Det var verre når vi bodde i byen og hun åt tamponger og spy...................... Heldigvis slipper hun på kommando om hun er i bånd og vet at hun ikke slipper unna, når hun er løs derimot blir hun bare ivirigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Hadde personlig hatt de i bånd eller munnkurv løs/i langline om jeg hadde hatt en spiser utendørs, er mye farlig de plutselig kan komme over.

Forøvrig spiste hunden min en ZooLac-kork (veldig liten) for ikke lenge siden, SVÆRT ulikt han å gjøre noe slik, men var vel fordi han synes ZooLac smaker såå utrolig godt av en eller annen grunn. Det er jo plast og gikk bare like hel gjennom fordøyelsessystemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Signerer denne, jeg gikk bevist inn for å trene a-a og spytt ut på GG når han var liten, for Sha var sånn som gnafset i seg alt og det var til tider skummelt. Jeg trente mye ved å legge fristelser forran han inne og "feller" ute hvor vi skulle gå på tur. Brukte a-a når han snuste på eller når han var på vei mot "fellene", belønte når han lot være, streng spytt ut om han tok det i munnen og var rask med belønningen når han gjorde det. Stort sett fungerer disse kommandoene fint den dag i dag, det eneste jeg virkelig må bytte med han eller bare se gli ned i gamper på GG er halvråtten fisk i fjæra :x han elsker fisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke klarer å hindre hundene i å ete ting, så bruk munnkurv. Det er ikke bra for tennene at de spyr så mye, magesyren tærer voldsomt på emaljen.

At Nitro ikke liker den er ingen unnskyldning, har resignerer etterhvert, og gjør han ikke det, nei da får du mosjonere han i fart med sykkel, ski ol istedet.

Valpis hadde en kort periode der hun åt kattebæsj som valp, nå er det en og annen hæstepære som går ned, ellers eter ikke mine noe ute. Finner man en pinne skal den lekes med, ikke tygges på. Tyggesaker/ben får de inne hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.... hvorfor ha støvsuger når du har fransk bulldog sier jeg bare. Hermine soper innpå det hun finner både utendørs og innendørs og det er kul kramp å få henne til å slutte - jeg har gitt opp egentlig. Blir hu sjuk så blir hu sjuk - alt er neppe like sundt, men kryss i taket, enn sålenge har det gått greit.

Hemligheten er å gå fort når jeg går tur sånn at hun ikke får tid til å tenke at hun bør spise ting. Hun har heldigvis slutta å eta dritten sin, så litt steiner, plastikkbiter og annen snadder får jeg heller leve med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er mine såpass fisefine at de går i lange buer rundt mye sånt ekkelt. Dog har da en og annnen grillet kyllingskrott forsvunnet meeeeget raskt.. (Pokker ta folk som hiver mat på gaten!)

Dog har den lille bostonen spist mye merkelig her hjemme, da.. Mange små plastduppedingser som har passert gjennom den lille kroppen, liksom. Men ute står det bare løøøøøpe i hodet på henne hvis hun er løs, og når vi subber gatelangs er hun i bånd så da har jeg jo kontroll selv om hun ikke virker særlig interessert i å finne spiselige ting der.

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Hvis det er slike som også brukes til lure coursing, så tror jeg det finnes mange forskjellige typer, både åpne og mindre åpne. Tøfflus har sikkert begrep om hvor man kan kjøpe slikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanja forrige hunden min(Engelsk Setter) spiste svært sjelden ting ute.Hun jeg har nå som er blanding av Labrador og Gordon Setter er veldig kresen på godbiter men,ting hun finner ute er nam,nam ja! Kaster aldri opp da heldigvis.

Hun er for det meste løs og er flink til slippe når jeg ser hun skal til spise noe.Men,må passe på etter hun har sluppet for ellers løper hun tilbake spiser det når jeg går.Kom akkorat inn fra en tur nå hvor hun spiste i seg mye.Det er spesielt mye søppel en plass så jeg skal bli flinkere til passe på der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda fråtser også når vi går tur, spesielt bæsj :x (Hun spiser også pinner og andre ting hun finner, men ikke plastikk heldigvis.)

Og hun VET at det ikke er lov, så hun forter seg å ta en pære i munnen så løper hun avgårde for å spise den :angry: I fjor "tok" jeg henne akkurat i det hun slukte en bæsj, og det hjalp faktisk, da holdt hun seg unna bæsj, men i år er det glemt. Hun spiser nemlig mest bæsj på vinteren. Men siden hun aldri kaster opp, så tenker jeg bare ja-ja, ser jeg at hun prøver seg så sier jeg enten nei (som ikke hjelper hver gang), eller overser det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg hadde ikke brydd meg så lenge det ikke kom i retur igjen så ofte. I begynnelsen sa jeg ingenting om de spiste ting siden jeg visste at de ikke ble dårlig i magen slik som min forrige, men så begynte de å spy opp ting etterpå (på kvelden, natten eller dagen etter), så da måtte jeg begynne å si NEI. De er egentlig ganske lydige, og de slipper når jeg er veldig streng eller kommer bort til dem, men når de er to, så løper de hver sin vei og sniker seg til ting, eller løper ute av rekkevidde slik at de klarer å sluke i seg før vi klarer å komme bort til dem. Så den kjeftinga har egentlig ikke så god effekt lengere (og det er slitsomt å rope så mye) :P Har prøvd med langtau, men også der blir det mest bare mas og kjas, dra hunden hit og dit. Jeg orker ikke stå der som en hauk når vi er på tur eller sitter og skal kose oss. Så munnkurv er vel den beste løsningen. Nå har jeg slike plastmunnkurver, men vet at det finns mye lettere og tynnere utgaver til løp. Men spørs hvor solide de er med tanke på rullig og gnuing i marka, da bøyes de vel fort de tynne strengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Obelix river opp alt av trær og busker han kommer over som han vil ha. Han er helt desperados når det kommer til kvister, pinner og stokker. Han drar gjerne med seg det største og lengste han kan finne og kommer i full galopp mot oss på en trang sti. "Se her hva jeg fant!", liksom. Ellers vil han gjerne plukke diverse boss langs veien, spiselig eller ikke. Alt skal lekes med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...