Gå til innhold
Hundesonen.no

Første løpetid - forandringer etterpå?


IreneFH
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei lita labrador tispe på 9 1/2 måned som har sin første løpetid nå. Det er så lenge siden jeg hadde tispe, at jeg har glemt hvordan det påvirker det mentale på hunden.

Hva sier dere andre tispe-eiere her: Kan jeg vente meg forandringer på henne, eller vil det ikke merkes noe særlig at hun har vært gjenom første løpetida?

Irene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe forandret seg totalt, heldigvis...

Hun var et uhyrlig, lite glefsemonster frem til ganske nøyaktig 6 mnd alder. Søsteren min, som passet henne for jeg var på jobb, ringte meg og sa "jeg tror Priscilla er blitt syk, for hun er så rolig?", hvilket før ikke eksisterte med mindre hun sov - dagen etter fikk hun løpetid, og var plutselig "voksen". Den største endringen var at det nå var lagt inn et nytt gir: sove-vanlig(les=mulig å få kontakt med)-hyper istedenfor bare sove-hyper.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kicki var en periode et monster (hadde lyst til å bare sende henne tilbake til oppdretter) fra ca. 6-7 mndr. fram til hun fikk første løpetid 11 mndr. Etter det var hun som hun etter min mening skulle være og har vært like grei hele tiden. Ser ingen forandringer under løpetid, er trenbar og like lykkelig som ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med løpetid er vel så pass individuelt at det ikke går an å spå noe som helst antar jeg. Den lille tulla mi har vært helt grei før løpetida så jeg håper hun bare fortsetter å være seg selv jeg, da! Takk for alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg la ikke merke til noe særlig forandringer på tispen min, som fikk løpetiden åtte mnd gammel. Men en forandring var det; hun begynte plutselig å skulle bjeffe på alt mulig. Som om "vokteren" i henne plutselig våknet, og hun ble veldig til å bjeffe på forbipasserende hunder hun ser (gjennom vår bladløse hage-hekk) på andre siden av veien. Disse stirret hun tidligere bare på i taushet, men under løpetiden var det brått om å gjøre og bjeffe iltert på dem. Hun har dessverre fortsatt med bjeffingen for å varsle om alt mulig hun mener er rart eller skummelt, så det er blitt merkbart mye mer lyd i hunden nå enn før løpetiden. Men det var jeg jo forsåvidt forberedt på, da det er en Shetland sheepdog, tross alt... :P

Ellers ingen forandringer som jeg har merket. Hun er litt "valpete" fremdeles på noen måter, f.eks. vil hun fremdeles ikke tisse og bæsje på tur, kun hjemme i hagen der det er tryggest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde elste tøtta løpetid når hun var 5 månder første gang, meket ingen ting på henne da. bare at hun gikk rundt å søyt og skjønte ikke helt va det var. 4 månder etter fikk hun en til løpetid. da roet hun seg masse ned.men hun fikk innbilt og da...

Neste tøtta merket vi ingenting på...

Mens Chiquita var 10 gang lettere å ha med å gjøre. hun kunne gå på 4 fota og var ikke helt under taket hele tiden. etter løpetiden. også etter løpetiden hennes roet han hunden og her seg ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...