Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei lita labrador tispe på 9 1/2 måned som har sin første løpetid nå. Det er så lenge siden jeg hadde tispe, at jeg har glemt hvordan det påvirker det mentale på hunden.

Hva sier dere andre tispe-eiere her: Kan jeg vente meg forandringer på henne, eller vil det ikke merkes noe særlig at hun har vært gjenom første løpetida?

Irene

Skrevet

Tispa vår ble endel roligere og lettere å ha i hus etter løpetiden. Men det KAN jo også ha en sammenheng med at hun var inni sin egen boble og komplett umulig å få kontakt med når hun hadde løpetid.. :lol:

Skrevet

Min tispe forandret seg totalt, heldigvis...

Hun var et uhyrlig, lite glefsemonster frem til ganske nøyaktig 6 mnd alder. Søsteren min, som passet henne for jeg var på jobb, ringte meg og sa "jeg tror Priscilla er blitt syk, for hun er så rolig?", hvilket før ikke eksisterte med mindre hun sov - dagen etter fikk hun løpetid, og var plutselig "voksen". Den største endringen var at det nå var lagt inn et nytt gir: sove-vanlig(les=mulig å få kontakt med)-hyper istedenfor bare sove-hyper.

  • Like 1
Skrevet

Kicki var en periode et monster (hadde lyst til å bare sende henne tilbake til oppdretter) fra ca. 6-7 mndr. fram til hun fikk første løpetid 11 mndr. Etter det var hun som hun etter min mening skulle være og har vært like grei hele tiden. Ser ingen forandringer under løpetid, er trenbar og like lykkelig som ellers.

Skrevet

Dette med løpetid er vel så pass individuelt at det ikke går an å spå noe som helst antar jeg. Den lille tulla mi har vært helt grei før løpetida så jeg håper hun bare fortsetter å være seg selv jeg, da! Takk for alle svar.

Skrevet

Jeg la ikke merke til noe særlig forandringer på tispen min, som fikk løpetiden åtte mnd gammel. Men en forandring var det; hun begynte plutselig å skulle bjeffe på alt mulig. Som om "vokteren" i henne plutselig våknet, og hun ble veldig til å bjeffe på forbipasserende hunder hun ser (gjennom vår bladløse hage-hekk) på andre siden av veien. Disse stirret hun tidligere bare på i taushet, men under løpetiden var det brått om å gjøre og bjeffe iltert på dem. Hun har dessverre fortsatt med bjeffingen for å varsle om alt mulig hun mener er rart eller skummelt, så det er blitt merkbart mye mer lyd i hunden nå enn før løpetiden. Men det var jeg jo forsåvidt forberedt på, da det er en Shetland sheepdog, tross alt... :P

Ellers ingen forandringer som jeg har merket. Hun er litt "valpete" fremdeles på noen måter, f.eks. vil hun fremdeles ikke tisse og bæsje på tur, kun hjemme i hagen der det er tryggest :)

Guest lijenta
Skrevet

Ingen av de tre tispene som her/er i huset her har forandret seg før dem har blitt ca 2,5 - 3 år

Skrevet

Her hadde elste tøtta løpetid når hun var 5 månder første gang, meket ingen ting på henne da. bare at hun gikk rundt å søyt og skjønte ikke helt va det var. 4 månder etter fikk hun en til løpetid. da roet hun seg masse ned.men hun fikk innbilt og da...

Neste tøtta merket vi ingenting på...

Mens Chiquita var 10 gang lettere å ha med å gjøre. hun kunne gå på 4 fota og var ikke helt under taket hele tiden. etter løpetiden. også etter løpetiden hennes roet han hunden og her seg ned...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...