Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

Jeg skal undersøke henne, men det hadde vært kjekt med noen teorier man kunne tatt opp med veterinær. Jeg må mest sannynlig reise langt for å kunne fått tatt rønken, så dessto viktigere er det å ha ting man kan undersøke for.

Jeg tenkte på forkalkninger. Kan hunden ha symptomer slik jeg beskriver av det? hovent kne feks.

Korsbåndproblemer? Blir kneet hovent av det? Hera hadde mye styr med kneet, men det var utrolig vanskelig å finne ut hva dette kom av, og det endte opp med operasjon for å finne ut av dette.

Dobermann viser så og si ingen smerter, og når de gjør det, ja da ER det vondt. Det er veldig vanskelig å fremkalle smerter på dem, dette gjør lokaliseringen av problemet vanskelig. (tøy, klem, strekk,)

Er det noen arvelige lidelser som kan gå på knær?

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Skrevet

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Jeg kan ikke hjelpe deg med noe av det du spør om i forhold til knelidelser, men jeg vet at de i alle fall bruker palpasjon (kjenner med hender og fingertupper) når de sjekker om en hund har patellaluxasjon, de røntger ikke. Så nei - ikke alt kan ses på røntgen av ting som kan ramme knærne.

Skrevet

Hmmm. OCD, patella luksasjon, artrose, korsbåndsproblemer + andre skader og sykdommer.

Røntgen er til god hjelp i alle fall, men det kommer jo an på hvilke mistanker man har i utgangspunktet.

Skrevet

Chicka sitter skjevt, skyver venstre bein innunder seg og ut med høyre bein:

381196_10150561775075199_743665198_11247970_883271632_n.jpg

Hun har forkalkninger i venstre kne og middels hd (med forkalkinger) i høyre.

Jag ville sjekket hun opp skikkelig ganske så snart dersom hun er hoven og har vondt (dyrevernsmessig også, bør ikke gå å ha vondt), trenger hun å opereres så er det faktisk bedre resultater dersom man kommer tidlig og ikke har ventet og drøyet det.

Skrevet

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Skrevet

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Jeg gjør akkurat det samme som du har beskrevet ovenfor, men jeg har fått diagnose av dyrlegen via røntgen, du bør være sikker på hva det er med kneet itilfelle det er menisk, korsbånd, patella osv før du evt behandler.

Man får vel ikke bygget opp leddbrusken igjen i et ledd med cosequin, men forebygger for mer nedbrytning.

Skrevet (endret)

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

*klipp

Nå har powers svart veldig godt på hvilke sykdommer det kan være, og Maria nevt et problem som ikke vises på røntgen, men beskrivelsen din er veldig lik hvordan Sha var før de oppdaga at korsbåndet var røket/slitt.

Symptomene kom veldig gradvis, fra å hoppe på 3 som om han frøs på en pote til å bli stivere etter hvile også kom hevelsen gradvis over 2-3mnd'r. Veterinæren så ikke noe på røntgen, og ba oss ta det med ro, varme opp og ned + å ise kneet tid fram etter hver tur. 3 uker etterpå var symptomene verre, veterinær tok nytt røntgen "nja kan kanskje være en liten forkalkning, men hunden skal ikke utvise så mye smerte". Han stakk da en litt tykkere kanyle i kneet og til veterinærens overraskelse kom det ut litt væske, ikke mye. Han spurte om jeg ønsket at de skulle operere, åpne opp å ta en titt for sikkerhetskyld og skrape evn. forkalkning. Ja kjør på, gjør hva dere må (Sha viste sjeldent å aldri smerte så jeg viste at noe var galt).

2 dager senere trippet jeg på jobb som en engstelig mus og bare gledet meg til telefon om at operasjonen var ferdig. Da jeg kom for å hente Sha kunne de fortelle at når de åpnet opp, fosset det leddvæske, han ble korsbåndoperert, korsbåndet var ikke helt røket men det var mm fra og at arrdannelsen på korsbåndet viste at den har revnet sakte men sikkert over lengre tid (anslo 6-8mnd'r).

Så er symptomene også veldig lik min kollegas hund. Hun er en meget eldre, men sprek doberman (11år) med en gammel kneskade (ytre traume som 3åring) som har ført til forkalkninger. Hun har hatt symptomene du beskriver av og på siden skaden, det eneste som holder henne på minimum av symptomer er å gi dobbel anbefalt dose fiskeolje og glukosaminer. Hun ble forsøkt operert som 6åring uten hell.

Kneskader er ikke sjeldne hos rasen, beklageligvis... Håper å høre etter undersøkelse at det ikke var noe alvorlig

Edit: skrivefeil

Endret av Gullulven
Skrevet

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

Skrevet

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

ååå nei, hufff, sitter med en ekkel klump i brystet av historien din, så forferdelig å oppleve noe slikt :cry:

da skjønner jeg at du er kjempe nervøs nå :console:

Sha fikk nytt korsbånd av sene fra låret, hevelsen var grusom de første dagene, så ut som huden rundt stingene skulle sprekke.. takket være ei venninne som er fysioterapeut for hund fikk hun meg til en annen veterinær enn de som hadde operert (da de mente det skulle være sånn) og fikk tappet sårvæske og startet 1 times intervaller med nedkjøling og oppvarming av området for å øke blodsirkulasjonen. Jeg bar bakparten hans den første uka for ut å tisse, så fikk han gradvis begynne å legge litt vekt på. Etter 3 uker gikk han selv, mest på 3, men allerede da så skulle han absolutt løfte motsatt ben når han tissa så han fikk god balansetrening i den skadde foten. Jeg hadde en slags bæremeis så jeg støttet litt jeg også da ;) Fysioterapeuten mente at det skulle ta rundt 6-7 mnd'r til vi han var helt seg selv igjen, etter 4 mnd'r var vi på fjelltur og han levde symptomfri de siste årene sine :)

Håper det Chanti ikke feiler noe alvorli. x-fingre!! Når skal du til vet med henne?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Var til utredning hos veterinær igår. Det var værre enn først antatt. Det var en større skade i knett,væskefylt og betent. Mest sannsynlig korsbåndskade. Etter samtale med veterinær falt valget på å la henne slippe. Noen vil nok mene det var galt å ikke operere, men pga omstendighetene våre var det ikke et alternativ (og vil ikke diskutere vår avgjørelse her). Det ble en trist reise hjem, alene. Hun har hatt det fint den siste tiden og vi ville at det skulle ende med det. Vi savner henne masse og Nitro mistet sin beste venn..

Skrevet

Neineinei, så trasig! :hug: Hun hadde det i alle fall veldig bra hos dere til det siste, og jeg skjønner avgjørelsen. Du får bare pipe på om du vil prate.

Skrevet

Takk for det alle sammen. :heart: Selv om det kan virke som om at det kom brått på, så har dette vært endel av tankene mine i lang tid, og det har slettes ikke vært enkelt. Det var ingen avgjørelse som var lett å ta, men jeg føler at det var riktig for oss og hunden. Hun fikk en fin avsluttning på livet.

Skrevet

Det er et ansvar vi hundeiere har dessverre. Det er bare ikke alltid like stas å være ansvarsfull hundeeier...

Beklager sorgen :hug:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...