Gå til innhold
Hundesonen.no

Kneproblem hos hund


Recommended Posts

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

Jeg skal undersøke henne, men det hadde vært kjekt med noen teorier man kunne tatt opp med veterinær. Jeg må mest sannynlig reise langt for å kunne fått tatt rønken, så dessto viktigere er det å ha ting man kan undersøke for.

Jeg tenkte på forkalkninger. Kan hunden ha symptomer slik jeg beskriver av det? hovent kne feks.

Korsbåndproblemer? Blir kneet hovent av det? Hera hadde mye styr med kneet, men det var utrolig vanskelig å finne ut hva dette kom av, og det endte opp med operasjon for å finne ut av dette.

Dobermann viser så og si ingen smerter, og når de gjør det, ja da ER det vondt. Det er veldig vanskelig å fremkalle smerter på dem, dette gjør lokaliseringen av problemet vanskelig. (tøy, klem, strekk,)

Er det noen arvelige lidelser som kan gå på knær?

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er rønken eneste mulighet for å finne ut problemet med knær?

Jeg kan ikke hjelpe deg med noe av det du spør om i forhold til knelidelser, men jeg vet at de i alle fall bruker palpasjon (kjenner med hender og fingertupper) når de sjekker om en hund har patellaluxasjon, de røntger ikke. Så nei - ikke alt kan ses på røntgen av ting som kan ramme knærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka sitter skjevt, skyver venstre bein innunder seg og ut med høyre bein:

381196_10150561775075199_743665198_11247970_883271632_n.jpg

Hun har forkalkninger i venstre kne og middels hd (med forkalkinger) i høyre.

Jag ville sjekket hun opp skikkelig ganske så snart dersom hun er hoven og har vondt (dyrevernsmessig også, bør ikke gå å ha vondt), trenger hun å opereres så er det faktisk bedre resultater dersom man kommer tidlig og ikke har ventet og drøyet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hun sitter litt slik på det viset. Hun har ikke gjort det lenge, det har kommet sånn gradvis. Mistenker litt artrose, ut ifra beskrivelsene på nett. Men det stod ikke noe om behandling annet enn: "Den viktigste formen for behandlig vil være å holde hunden slank, videre vil medisiner som NSAIDs kunne gi smertelindring. Omega 3 vil virke betennelses dempende og glucosamin og condrotin sulfat (f.eks. Cosequin) vil kunne være med på å bygge opp leddbrusken igjen. Sist men ikke minst vil fysioterapi kunne være til god hjelp."

Hera sine forkalkninger ble skrapet bort i kneet, uten at det hjalp noe.

Jeg gjør akkurat det samme som du har beskrevet ovenfor, men jeg har fått diagnose av dyrlegen via røntgen, du bør være sikker på hva det er med kneet itilfelle det er menisk, korsbånd, patella osv før du evt behandler.

Man får vel ikke bygget opp leddbrusken igjen i et ledd med cosequin, men forebygger for mer nedbrytning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke type kne problemer kan oppstå hos hund? Chanti har ett hovent kne og halter litt og er stiv etter at hun har ligget iro. Hun setter seg skjeivt på rompa når hun sitter, og hun belaster ikke den hovne foten like mye (ser at hun står litt på tå på den foten).

*klipp

Nå har powers svart veldig godt på hvilke sykdommer det kan være, og Maria nevt et problem som ikke vises på røntgen, men beskrivelsen din er veldig lik hvordan Sha var før de oppdaga at korsbåndet var røket/slitt.

Symptomene kom veldig gradvis, fra å hoppe på 3 som om han frøs på en pote til å bli stivere etter hvile også kom hevelsen gradvis over 2-3mnd'r. Veterinæren så ikke noe på røntgen, og ba oss ta det med ro, varme opp og ned + å ise kneet tid fram etter hver tur. 3 uker etterpå var symptomene verre, veterinær tok nytt røntgen "nja kan kanskje være en liten forkalkning, men hunden skal ikke utvise så mye smerte". Han stakk da en litt tykkere kanyle i kneet og til veterinærens overraskelse kom det ut litt væske, ikke mye. Han spurte om jeg ønsket at de skulle operere, åpne opp å ta en titt for sikkerhetskyld og skrape evn. forkalkning. Ja kjør på, gjør hva dere må (Sha viste sjeldent å aldri smerte så jeg viste at noe var galt).

2 dager senere trippet jeg på jobb som en engstelig mus og bare gledet meg til telefon om at operasjonen var ferdig. Da jeg kom for å hente Sha kunne de fortelle at når de åpnet opp, fosset det leddvæske, han ble korsbåndoperert, korsbåndet var ikke helt røket men det var mm fra og at arrdannelsen på korsbåndet viste at den har revnet sakte men sikkert over lengre tid (anslo 6-8mnd'r).

Så er symptomene også veldig lik min kollegas hund. Hun er en meget eldre, men sprek doberman (11år) med en gammel kneskade (ytre traume som 3åring) som har ført til forkalkninger. Hun har hatt symptomene du beskriver av og på siden skaden, det eneste som holder henne på minimum av symptomer er å gi dobbel anbefalt dose fiskeolje og glukosaminer. Hun ble forsøkt operert som 6åring uten hell.

Kneskader er ikke sjeldne hos rasen, beklageligvis... Håper å høre etter undersøkelse at det ikke var noe alvorlig

Edit: skrivefeil

Endret av Gullulven
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beskrivelsen du skrev om Sha er helt lik det som skjedde med min forrige dobber. Hunden var veldig halt etter aktivitet og ble bare værre med tiden. De så lite på rønken, men mistenkte forkalkning, Så de måtte åpne opp og se, og da var korsbåndet slete av (gradvis) og det har blitt forkalkninger i kneet. Pga av at leddet hadde stabilitsert seg naturlig valgte ikke de å lage kunstig bånd, men de fjerna forkalkningene som skulle gjøre det bedre for hunden ved bevegelse. Etter operasjonen var det først ganske kraftig betennelse i såret som ble behandlet og renset et par ganger, og så ble det lekkasje av leddvæske som kom ut av såret som ikke sluttet å renne. Først masse skum som kom ut, og etterhvert en klar seig væske som rant ut hele tiden. Det var så fuktig rund arret at det ikke grodde heller. De opererte inn dren et par ganger uten hell, og så opererte de på nytt i kneet for å sy lagvis innenfra. Men fortsatt lakk det ut væske. Vi slet med dette i mange måneder og hunden ble ikke bedre.

Det var så utrolig fustrerende! Vi valgte å avlive hunden tilslutt pga den mislykkede operasjonen.

Jeg har hørt flere med dobber som har plagdes med både knærne og korsbånd, og det er jo helt tragisk! Blir bare helt oppgitt når man ser antydninger til samme styret igjen! Jeg har ikke lyst å gå igjennom det samme på nytt, det var en stor psykisk påkjenning.

ååå nei, hufff, sitter med en ekkel klump i brystet av historien din, så forferdelig å oppleve noe slikt :cry:

da skjønner jeg at du er kjempe nervøs nå :console:

Sha fikk nytt korsbånd av sene fra låret, hevelsen var grusom de første dagene, så ut som huden rundt stingene skulle sprekke.. takket være ei venninne som er fysioterapeut for hund fikk hun meg til en annen veterinær enn de som hadde operert (da de mente det skulle være sånn) og fikk tappet sårvæske og startet 1 times intervaller med nedkjøling og oppvarming av området for å øke blodsirkulasjonen. Jeg bar bakparten hans den første uka for ut å tisse, så fikk han gradvis begynne å legge litt vekt på. Etter 3 uker gikk han selv, mest på 3, men allerede da så skulle han absolutt løfte motsatt ben når han tissa så han fikk god balansetrening i den skadde foten. Jeg hadde en slags bæremeis så jeg støttet litt jeg også da ;) Fysioterapeuten mente at det skulle ta rundt 6-7 mnd'r til vi han var helt seg selv igjen, etter 4 mnd'r var vi på fjelltur og han levde symptomfri de siste årene sine :)

Håper det Chanti ikke feiler noe alvorli. x-fingre!! Når skal du til vet med henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Var til utredning hos veterinær igår. Det var værre enn først antatt. Det var en større skade i knett,væskefylt og betent. Mest sannsynlig korsbåndskade. Etter samtale med veterinær falt valget på å la henne slippe. Noen vil nok mene det var galt å ikke operere, men pga omstendighetene våre var det ikke et alternativ (og vil ikke diskutere vår avgjørelse her). Det ble en trist reise hjem, alene. Hun har hatt det fint den siste tiden og vi ville at det skulle ende med det. Vi savner henne masse og Nitro mistet sin beste venn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det alle sammen. :heart: Selv om det kan virke som om at det kom brått på, så har dette vært endel av tankene mine i lang tid, og det har slettes ikke vært enkelt. Det var ingen avgjørelse som var lett å ta, men jeg føler at det var riktig for oss og hunden. Hun fikk en fin avsluttning på livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...