Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takker for svar!

Angående stall og utegang har jeg ikke bestemt meg, derfor spør jeg etter erfaringer. Jeg har selv foretrukket stall pga min erfaring, og at de utehestene jeg har sett har vært skittne og meget hårete, slik at det nesten blir ekkelt å skal stelle dem og sale på dem når det er dårlig vær og så blir de så svette etterpå. (og her nord er det jo mye dårlig vær og ikke minst mørkt nesten hele dagen om vinteren) Og itllegg blir jordene bare gjørme etterhvert, og jeg vil nok mest sannsynlig ikke få så mye mer tilgang enn ett jorde, kontra en hel utmark å bolte meg på.

Det er ihvertfall slike tanker jeg har. Jeg vil jo legge tilrette for en god stall og stor boks, og dessuten står de jo bare der om natten, og da er de jo rolig uansett. Men som sagt, en ting er jo hva jeg tenker nå, en annen ting er jo hvordan det kommer til å bli :)

Angående lov om å måtte ha to, blir det nok en utfordring. Da må man jo få noen andre til å ha hest sammen med meg. Hvis ikke, er det nok bare å glemme hele heste ideen. (er nok med 1 til meg selv)

Jeg er veldig opptatt av at hestene får trim. De må brukes jevnlig utover uken. Her jeg bor er det vanlig at hestene står og så blir de ridd litt en gang i måneden. Sånnt hestehold er jeg ikke fan av. Man må bruke hesten, også kan man ha en hestepasser som kan ri faste dager i uken for å spe på mosjonen. (sånn at man selv ikke må ri hele uken)

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er enig i at den korte manen er typisk for fjordhesten, men denne ser da vel fremdeles ut som en fjording.

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre. Ang å hester alene så syns jeg det er dyr

Lang man på fjording er noe av det peneste jeg vet om. Ikke drep meg, men jeg synes det er så nydelig, jeg! Gratulerer, btw, hvis disse spørsmålene leder til noe konkret

Skrevet

Jeg skal også ha hest en gang i fremtiden :D Men jeg skal nok ha en avdanka kaldblodstraver jeg da :) Er endel der som blir avliva når de runder en 7-8-9 års alder og ikke har "utrettet stooore ting" :P

Ang en evt ny lov ser jeg dette bare som en positiv ting! Da jeg fikk min ponni sto han hjemme de første ukene for at vi skulle bli godt kjent, det gikk ikke serlig bra, den perioden var han helt håpløs, det syntes godt at han ikke trivdes! Men nabokjærringa har alltid hatt en hest, og 1-2 shettiser. Det ser ut til å gå bra, hun har iallefall ei flott og avbalansert mærr :) Så det har kanskje ikke så mye å si om det er et digert beist og et minibeist, sålenge de har selskap?

Djervekvinnen- Du kan ha en gammel ponnis, eller gammel hest. Er mange gamlinger der ute som trenger et hjem. De vil nok trives godt med å gå ute å kose seg, bli børstet en gang i blandt :)

Skrevet

Ja alder spiller ingen rolle for meg, så lenge den er voksen og grei :) Jeg liker ikke fyrrige og ville hester. Jeg liker de stødige, rolige karene som man kan stole på :)

Men kan man ikke ha andre dyr som selskap? Gjeit? sau? lama?

Skrevet

Ja alder spiller ingen rolle for meg, så lenge den er voksen og grei :) Jeg liker ikke fyrrige og ville hester. Jeg liker de stødige, rolige karene som man kan stole på :)

Men kan man ikke ha andre dyr som selskap? Gjeit? sau? lama?

tenkte du kunne ha en "gammelgammelkjempegammel" hest el ponnis som selskap til den andre :) evt Esel- men de bråker endel :P

Skrevet

tenkte du kunne ha en "gammelgammelkjempegammel" hest el ponnis som selskap til den andre :) evt Esel- men de bråker endel :P

Også er det ikke alle hester som er så glad i esel. Vi har esel sammen med hestene, og de fleste hestene liker ikke å ha henne for nært. De er ikke mer begeistra for eselet en for kyr, faktisk. Det er greit at hun er der, men venner er de ikke slik som hester er seg i mellom.

Skrevet

Også er det ikke alle hester som er så glad i esel. Vi har esel sammen med hestene, og de fleste hestene liker ikke å ha henne for nært. De er ikke mer begeistra for eselet en for kyr, faktisk. Det er greit at hun er der, men venner er de ikke slik som hester er seg i mellom.

Åh, det ante jeg virkelig ikke. Så rart, hva er grunnen tror du? men når jeg tenker meg om har faktisk ikke eslene jeg har møtt stått sammens med hestene.

Skrevet

Man og hale vokser som vårt hår. 1cm pr mnd ca. Du kan regne ca 3 kr pr kg for høy/ensilage og 4 - 8 kr pr kilo for kraftfor. Kommer veldig an på hva slags hest/ponni til hva slags bruk du skal ha. En nordlandshest eller fjording trenger ikke kraftfor,bare nok godt høy og vitamin og mineraltilskudd. Forsikring av hest er nesten et must. Hver høst dør det mange av kolikk dessverre,hesters fordøyelsessystem er en katastrofe:)) En kolikkoperasjon kommer fort på opp i mot 100.000. Så veterinær og livsforsikring er greit å ha.

Forsikring er veldig lurt å ha. Jeg hadde en hest som fikk tarmslyng.. Dyrlegen ble kontaktet på kvelden og kom, de trodde det bare var kolikk, og dyrlegen gjorde det som trengtes.. Hesten var dårlig i form hele natta og på morgenen ble han plutselig i kjempe form igjen, før han falt død om noen timer senere før dyrlegen rakk å komme tilbake. Da viste det seg at det var tarmslyng og magesekken hadde sprukket.. Han var heldigvis neddopet da dette skjedde..

Men på under et døgn, ble regninga på ca 15 000. Obduksjon var inkl da.. Så det lønner seg å forsikre ;)

1) Vår eksemhest hadde helt nedklødd pannelugg for 1 1/2 år siden, den vokser enda, og er nå rett nedenfor øynene på henne. Så jeg vil tru ca 2-3-4 år, alt etter hvor lang mana faktisk kan bli.

2) Forbruk av kraftfor vil variere fra hest til hest og aktivitetsnivå, samme med grovfor. Det varierer en del hvor mye de trenger, selv om de er like store også, akkurat som på hund/menneske. Pris på høy er ca 2,50-3,50 kr pr kg.

3) Vi har ikke forsikring: 17 hester x (ca) 1500 kr pr mule i året i forsikring = MYE mer en vi bruker på dyrlege i løpet av et "standard" år. Vi har friske fine hester, det er heldigvis sjelden de er skadd/syke, og de brukes heller ikke hardt (kun turridning) Men jeg har intrykk av at folk som har en eller to hester ofte har forsikring. Her er det vel også litt avgjørende hva hesten er verd, og hva den brukes til. Tror vi har en slags kriseforsikring på de, fks om en dør på beite eller stallen brenner ned, da får vi tilbake verdien av hesten(e) så vidt jeg forsto.

Pannelugg vokser saktere enn man.. Og har man mange hester, så er det nok ikke lønnsomt med forsikring, har man derimot bare en, så blir regnestykket noe annet..

Og når man har lang man på en fjording, så ødelegger man manen og det blir veldig vanskelig å få en kort og fin igjen.. Mange fjordinger har veldig tjukk og tung man, og har det først fått vanen til å velte over, ja da har man en jobb for å få en man slik den skal se ut.. Det er i alle fall min erfaring etter mange år med fjordingsman :P

Skrevet

Lykke til med geit som hestekamerat, de bryter seg ut av ALT, de eter lær og treverk, de stanger og herjer når de leker osv osv. Da er sau bedre kompis... Det er bedre med en annen hest/ponni ja ;)

Skrevet

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre.

Ang å hester alene så syns jeg det er dyreplageri, rett og slett. At de klarer seg alene i ny og ned det tviler jeg ikke på, og jeg kjenner alenehester som har det helt greit. Men gud for et trist liv det må være.

Om du ikke har råd/tid til to hester så kan du vel stalle den opp et annet sted, evetuelt leie ut utegangsplass/boksplass?

  • Like 3
Skrevet

Ja jeg er enig i at hester bør ha selskap. Veninna min hadde 1 hest lenge, og jeg syntes sååå synd på den der den stod og sturet. Men så fikk den seg en hestekompis og hesten har det mye bedre nå, ingen tvil om det :)

Jeg ville ikke hatt en ekstra hest kun for selskap. Den må ha blitt brukt like mye som den andre.Så ja, det er nok lurt å kunne samarbeide med noen andre :)

Gjeiter er jo så koselige :D men du har nok rett Tulip, de kan jo være ganske irriterende hehe.

Og Krusti : visste ikke at manen til fjording var så vanskelig. Trodde den var sånn typisk ponniman.

Skrevet

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre.

Det kommer helt an på det.. Ei venninna hadde en tidligere sprangponni som selskapshest. Han kunne ikke ries pga alvorlig skade i ene bakbenet, og leieturer over et par km gjorde at han fikk vondt og haltet. Men han fikk masse kos og stell, og trivdes kjempegodt sine siste leveår, selv om han ikke ble brukt i det hele tatt. Hna var fornøyd med å tusle på jordet sammen med kompisen sin, gnage hverandre litt i mana og bli puslet om av menneskene.

Og Krusti : visste ikke at manen til fjording var så vanskelig. Trodde den var sånn typisk ponniman.

Nei, det er ikke en ponniman, det er en fjordingman. Det er kun to raser som har naturlig stående man, den ene er http://en.wikipedia.org/wiki/Przwalski_horse (urponni) og den andre er fjordingen (moderne urponni).

Skrevet

Og Krusti : visste ikke at manen til fjording var så vanskelig. Trodde den var sånn typisk ponniman.

Nå hadde jeg skrevet et langt og godt svar, men så slå datan seg av :P

Men i alle fall, vanskelig å vanskelig, den krever litt mer enn vanlig man. Det er ikke bare å klippe og tro det blir bra, for å si det sånn :P De fjordingene jeg har vært borti, har som regel veldig tjukk man, og hvis den begynner å få vokse og bli for lang, begynner det å falle på siden, og da er det ikke bare bare å få den fin igjen.. Noen ganger har det hendt seg at an er nødt å tynne ut litt manen også for å få den til å stå skikkelig..

Sånn kan manen fort bli hvis den har fått begynt å velte seg over på siden:

55741.jpg

Skrevet

Legger ut litt mer nei-nei maner jeg :aww:

Sånn kan den også bli:

ramona3__1179399509.jpg

Evt slik:

titio_46461987_167391284.jpg

Og slik skal de være:

rory.jpg

red-dun.jpg

Som du ser; fjordingsmanen skal ikke være lang og den må jobbes med for å bli fin..

Skrevet

Det kommer helt an på det.. Ei venninna hadde en tidligere sprangponni som selskapshest. Han kunne ikke ries pga alvorlig skade i ene bakbenet, og leieturer over et par km gjorde at han fikk vondt og haltet. Men han fikk masse kos og stell, og trivdes kjempegodt sine siste leveår, selv om han ikke ble brukt i det hele tatt. Hna var fornøyd med å tusle på jordet sammen med kompisen sin, gnage hverandre litt i mana og bli puslet om av menneskene.

Nei, det er ikke en ponniman, det er en fjordingman. Det er kun to raser som har naturlig stående man, den ene er http://en.wikipedia...Przwalski_horse (urponni) og den andre er fjordingen (moderne urponni).

Missforstå meg rett, "selskapshesten" trenger like mye som den andre (som selvsakt blir individuelt i forhold til hva den faktisk trenger). Mange skaffer seg en shettis som selskap fordi den er liten og billig i drift og glemmer at det faktisk er et individ på samme måte som "hovedhesten". Shettisen blir stående å bli bælfeit og trasig sånn litt satt på spissen.

Her på stallen har vi også en gammel sprangponni som ikke brukes lenger, men han koses med hver eneste dag og får mange leieturer og ting han selv trives med.

Guest Belgerpia
Skrevet

Først og fremst så må jeg bare si at jeg støtter ideen om å ha hest som går ute på dagtid men som kan få komme inn i en lun og god stall natterstid på vinteren. Jeg har bare så lite sans for utegang.

MEN - hester skal ikke stå alene, de er flokkdyr og SKAL ha selskap av annen hest (fortrinnsvis), så skal du ha en bør du regne med å ha to. Eks. en shettis som selskapshest.

Selv om fjordingen er nøysom vil jeg anbefale for av høy kvalitet, den blir ikke automatisk feit allikevel - det er bare å styre inntaket - og for at den skal få nippe hele døgnet kan du enten strø høyet utover så det tar lenger tid å spise eller bruke finmasket høynett når du forer. Da har de litt å gjøre.

Forøvrig likte jeg å lese at du synes at uteplassen skal holdes ren også - det er ett must, der jeg rei sist møkket vi paddockene en gang pr. uke hele året sålenge hestene brukte den. De stod ute fra syv om morgenen til seine kvelden i vinterhalvåret og inne om natten, sommerstid gikk de ute hele tiden. MEN - de hadde store fine utegangsbokser. En til hver. Vindtette og med bare en liten åpning så de kunne stå i le. De ble også strødd slik at det var tørt og rent der hele tiden. Og som sagt - også paddocken ble møkket ut ukentlig. Stallen ble rengjort hver dag når de var inne.

Jeg kommer aldri til å skjønne folk som har hest og lar de stå i dritt til langt oppover beina og nedprioriterer renhold hos hestene. For meg er det en selvfølge å møkke ut stallen hver dag og ellers holde orden. Men klart - det er jo en ***** enkel måte å holde hest på da. Sett den ute på ett bløtt jorde - gi den ett trekkfullt skjul som såvidt står å gå inn i, kjør inn en rundball (egnet for ku) og ferdig med det.

Skrevet

Vet du Belgerpia, slik du forklarer på slutten der, er det sånn det ofte er her i området. Jeg liker det IKKE.

Jeg har høns, og samme med dem, hos mange så bor de i et avlukk i en fjøs med et lag tørket skitt som bunn og det lukter ikke noe godt der, og uteplassen ser heller ikke så bra ut. Hos meg skifter jeg strø hver 3 dag i hønsehuset og det lukter ikke stygt, og det samme i hønsegården og uteområdet, jevnlig raker jeg sammen skitt og stein. Så ser det bra ut. Også for naboer som passerer forbi. Enda viktigere er det med hest. Både uteområdet bør se bra ut, samt har man stall, skal det være rent der.

Men det bunner mye i hva folk har tid og overskudd til og på hvilken måte de ser ting på. Pga jeg ser på det på min måte, vet jeg at jeg må jobbe ekstra med å holde ting etter min standard (renslighet og mosjonering), men orker jeg ikke det, får jeg meg ikke hest.

Tulip: du sier at fjordingen har naturlig ståman? Men den vokser seg jo lang hvis vi ikke klipper den? Den andre urhesten har jo ståman hele tiden, sammen med zebra.

Det er ingen krise om jeg må ha kort man på en hest. De er jo like flotte med ståman. Eneste minus er at det er ingenting å holde seg i!

Skrevet

Tulip: du sier at fjordingen har naturlig ståman? Men den vokser seg jo lang hvis vi ikke klipper den? Den andre urhesten har jo ståman hele tiden, sammen med zebra.

Det er ingen krise om jeg må ha kort man på en hest. De er jo like flotte med ståman. Eneste minus er at det er ingenting å holde seg i!

Du har jo noe å holde deg i.. Den klippes jo ikke heeeelt kort, og det derfor det mange maner kan breie seg utover hvis de har blitt for lang.. Dessuten, helt nederst så skal det være en liten tapp som er litt lengre, som man kan holde seg i..

Men selvfølgelig, ikke like greit å holde seg fast som i skikkelig lang man da.. Men igjen, hvor ofte må man holde seg fast i manen da?

Skrevet

Tulip: du sier at fjordingen har naturlig ståman? Men den vokser seg jo lang hvis vi ikke klipper den? Den andre urhesten har jo ståman hele tiden, sammen med zebra.

Det er ingen krise om jeg må ha kort man på en hest. De er jo like flotte med ståman. Eneste minus er at det er ingenting å holde seg i!

Ja den vokser seg lang, det er sant det. Men om du klipper ned manen på en annen rase, så vil den ikke stå i begynnelsen, den vil henge fra første cm omtrent. Og på tidligere fjordinger, så vokste ikke manen seg så lang som den gjør nå, den var heller ikke så kraftig. Det er arven fra kaldblodsen som ble blandet inn på mangel av fjordhingster på slutten av 1800-tallet :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Fjordinger får veldig skjelden pen man når du skal spare til hengeman, den vokser rett opp i 20 cm for så å se ut som en ugrei piasavakost på toppen, splitter seg alle veier så den henger litt hit og dit. Ikke særlig vakkert egentlig. Svært få fjordinger får naturlig vakker slett hengeman :).

Man trenger jo ikke å klippe fancyklipp på manen, man trenger ikke engang å klippe den i spiss, man kan enkelt og greit bare ta en saks å klippe rett av, kun om man gidder kan man tynne på sidene. Fjordingman er ikke noe pes å holde i orden :)

Skrevet

Jeg synes det tristeste synet i hele verden er en hest alene på stallen..

Men da jeg MÅTTE ha hest alene på stall ( det var enten det el slakt ) løste jeg det ved å få inn en geitebukk. De ble perlevenner faktisk. De var bare sammen sommer og høst for da fikk jeg inn ei hoppe som ikke var snill med bukken.,

Men det funket!

Skrevet

Hadde buggen alene i en mnd før Bestas kom opp, funka fint det, men ser jo at hun trives MYE bedre med Bestas. Nå kjente hun han fra før da, og de er som et gammelt ektepar.

Godt skjul og tørre områder er et must når man har utegang, i skogen hos meg blir det aldri vått og gjørmete, men er noen andre plasser hvor det blir grusomt. Ser helt klart at de holder seg i skogen når det er vått.

Skrevet

Her hos oss bor det 5 hester. Stallen er ca 180 m2 stor så mine hester har store bokser. Nå har jeg varmblodshester men noen av dem ser ut som mammuter om vinteren. Jeg bruker ikke dekken på dem bortsett fra om det er 0 grader og sludd.

De elsker å väre ute i snöen og 20- er ingen problem. MEN når det begynner å bli mörkt begynner de å bli urolig å vil inn.

Så mine hester står inne hver natt utenom når de er på sommerbeite.

Det å holde stallen ren til en hver tid er en selvfölge. Jeg lärte som liten at stallen skal kunne ta imot en inspeksjon til en hver tid. Hver sommer spyles og desifiseres (?) og repareres stallen.

Nå bor jeg i Sverige så priser på for er nok billigere.

Vi betaler 300,- for en höyball. Vi har kjöpt höy hos samme bonde i 4 år så han lar höyet törke helt för han setter netting på dem.

Vi kjöper også havre hos denne bonden å betaler 100,- for en tönne. Tönnen tar ca 75 kg.

Bruker ca 7 sponsekker i uken å en sekk koster 75,-.

Mine hester går barfotet ( har gjort det de siste 5 årene) å de blir verket hver 6 uke å det koster 300,- pr hest.

De for også betfor og vitaminer å det koster vel 100-150 pr mnd.

Jeg hadde mine hester forsikret men vi kom frem til at vi heller setter penger inn på en konto som går til vet. regninger til alle dyrene.

En kompis av meg fortalte at hun hadde fått forsikringsregning på sine hester. Hun har 1 dressurponni, en unghest på 4 år, en hopphest på 7 år og en drektig hoppe på 12 år.

Dette er riktig nok hester som går i 100 000,- klassen men hun betaler 27000,- pr år i forsikring.

Skrevet

Herlighet jeg vil bo i nærheten av den bonden...

Ville bare si at til tider virker det litt vanskelig å skaffe mat/flis/osv her i nord alt ettersom hvordan år bondene har (Om det har gått bra eller ikke osv) og dyrt i forhold til i sør.

Skrevet

Jeg har hatt fjording med lang man og kort man. Dette var samme hest. For å få en fin ståman var vi nødt til å cob'e den helt ned. Klipte vi den kortere ble det piassavakost. Men fikk den vokse opp fra ingenting og stusset underveis ble den fin fjordingman.

Jeg har hatt kaldblods hvor jeg har gjort likedan faktisk. Hun hadde en grusom man, hvor noen hadde spist av henne halve mana, altså ikke jevnt halvparten, men midt på nakken, hvor mana er tykkest hadde noen gnagd vekk ca 20cm med man. Den peneste løsninga på dette var å cob'e bort alt sammen. Hun så ut som en fjording og mana fikk piassavakost utseende som en fjording før den til slutt bikka over og ble kaldblodsman.

Ang oppstalling endte jeg opp med boksplass i fjøset/stallen på natta og uteområder på dagtid. Jeg bygde først en utegangsstall når jeg bygde garasje. Dette gjorde at jeg fikk to bokser og et for-rom med to dører direkte ut fra boksen og i frihet. Planen var og stenge dørene på natta og la de stå tørt på natta. Dette funka greit helt til kulda kom. Vann ble et problem da det frøs inne på natta og ute på dagtid. Jeg endte opp med en dunk med varme i, men da fikk de ikke vann hele natta da dunken sto ute til felles benyttelse. Det var et hel...ete og fli når alt var en frossen klump og gikk uante mengder spon.

Året etter fjernet vi skilleveggen mellom de boksene og lagde utegang. Altså, de ble ikke lenger stengt inne på natta, og kunne fritt benytte hele rommet de to boksene ble ( med to utganger, sånn at ingen ble innestengt ) Dette rommet var nå på 6x4meter. De hadde nå tilgang til vann hele døgnet i dunken med varme.

At hestene hadde det best dette året er jeg ikke i tvil om, men jeg hadde det ikke like bra. Jeg frøs på fingrene uansett hva jeg gjorde. Jeg hakket frossen avføring og bar vann til jeg så mannen med ljåen. Og skulle man ri var det verste egentlig og gå fra en svett hest ute. Selv om jeg visste at hesten gikk inn og rullet seg i spona før den gikk ut og rullet seg i snøen. Og pelsen var mer enn tykk nok til å isolere seg.

Så året etterpå ryddet jeg ut den gamle griseinnredninga i fjøset og gjorde om en av avdelingene til stall. Jeg bygde opp fire bokser og plass til kaninene. Jeg trappet opp hesteholdet, hadde nå tre hester selv og min venninne kom med ei til. Hestene fikk ut klokka halv sju på morran og ble satt inn i ellevetiden på kvelden. Da kom de inn til tørr og varm stall og fikk spise kveldshøyet sitt før de sov noen timer og fikk frokosthøyet sitt ute neste morgen. Om vi red de svette fikk de stå inne et par timer sånn at de tørket litt opp og så fikk de ut til de andre. Sånn hadde vi det alle de siste årene, og dette funka best og var mest økonomisk for oss tidsmessig.

Jeg har hatt nøysomme hester som slett ikke har blitt brukt særlig mye. De har stort sett levd på høy og vitaminer, med halm som tidsfordriv alltid tilgjengelig. Jeg har hatt selskapshester og føler ikke at disse har lidd noe under og ikke bli brukt. De har blitt puslet med og leid på tur.

Jeg føler jeg fikk mer kontakt med hestene når de sto inne på natta. Da gikk jeg alltid over de med børsten mens de gomlet på høyet sitt. Når de sto ute i 20minus syntes jeg det var for kaldt. De vandret også en del mer, og bytte høyhauger. Da giddet jeg ikke gå etter dem.

Når jeg hadde de på utegang brukte jeg mye mer tid på at hestene skulle ha det bra, enn jeg gjorde når de sto inne på natta. Altså hadde jeg da mer tid til å pusle med hestene.

Kostnadsmessig var det 'gratis' for meg og ha hest. Vi lagde høyet selv med utstyr vi eide fra før, og brukte noen timer hver sommer på å hersje i sola. Da ble vi så brune og fine. Så lempet vi masse høy og halm på låven og ble sterke :) Spon fikk vi fra saga, men noen vintrer måtte vi kjøpe sponballer. Dette kjøpte vi på gården og merket det ikke i regnskapet da andre dyr også brukte spon. Jeg hadde barfothest, og lærte grunntrimminga selv. Men hadde trimmer som gikk over høvene nå og da. Veterinærutgiftene begrenset seg til en vaksine i året.

Men jeg trappet gradvis ned, og i sommer ble siste hesten gitt bort, hvis ikke ble hun stående alene fra høsten av. Så nå er det kun kaniner, høns og marsvin i stallen denne vinteren :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...