Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten/mellomstor korthåret "familiehund"?


runner
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboeren min er på jakt etter den perfekte hund for oss og håper noen her kan komme med litt tips :) Skal prøve å gi en så god beskrivelse av hva vi er på jakt etter som mulig:

Aller helst vil vi ha en korthåret hund som ikke er så stor på grunn av begrenset plass i bilen også videre. Den vil få mye tur og aktivisering så den kan gjerne være aktiv (ikke noe krav), men vi vil gjerne ha en litt rolig type som ikke er helt hurra-meg-rundt hele tiden. Gjerne hengiven ovenfor mennesker og barn. Har hatt border collie før, og de synes jeg er litt vel...stressa, om man kan kalle de det.

Vi leier leilighet også, så vil ikke ha en typisk gneldre-hund. Ingen planer om å konkurrere innen noen hundesport, bare agility eller lydighet for hobby og gøy.

Hvis det er noe mere dere trenger å vite så bare spør, så skal jeg svare så godt jeg kan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden har en veldig fin av-knapp inne, og turboen kommer på ute :) De kan være litt krevende som unghunder, men kun en av mine tre har vært en "håndfull" som ung.

En vill unghund er vi forberedt på, den rolige og bedagelige hunden inne vi ser for oss er selvfølgelig som voksen. Hvordan er de med bjeffing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke pinscheren ganske lett for å bjeffe? Har sett på DSG en del faktisk, men har fått inntrykk av at de er veldig hypre? Greit nok ute, men vil ha en som er litt mer bedagelig inne.

Pinscheren og dsg er ganske like, de er aktive hunder, men som fint kan lære å slappe av inne. De er vakthunder som gjerne varsler når det kommer folk, men gneldrete skal de ikke være. Dsg har jevnt over lavere terskel for bjeffing enn pinscher, men jeg (som er vant til begge rasene :P ) synes ikke noen av dem er spesielt plagsomme, av de som har lært at det ikke er deres jobb å si fra når naboen går ut døra... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig individuelt, og litt hva du gjør det til selv. De er jo voktere, så de bjeffer ett par tre ganger når de ringer på døra, men de er ikke gneldrete. 2 av mine 3 bjeffer når det ringer på. Når vi var hos oppdretteren til den ene tispen min, kom det ikke ett bjeff når vi ringte på døra. Og hun hadde 5 stk. Så veldig individuelt, og en treningssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, de er lekne og aktive hunder som er på pletten straks det skjer noe. Her i huset merker vi helt tydelig forskjellen etter at vi fikk en ridgeback i hus, som knapt gidder å lee på øret når det skjer noe, mot gårdshunden som spretter opp og er klar med en gang. Men når det ikke skjer noe så ligger han også og sover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, de er lekne og aktive hunder som er på pletten straks det skjer noe. Her i huset merker vi helt tydelig forskjellen etter at vi fikk en ridgeback i hus, som knapt gidder å lee på øret når det skjer noe, mot gårdshunden som spretter opp og er klar med en gang. Men når det ikke skjer noe så ligger han også og sover.

Ja, drømmehunden min er helt klart en av de større rasene som virkelig er bedageligheten selv inne men allikevel er skikkelig PÅ når det først gjelder. Desverre har vi ikke mulighet til ha særlig stor hund nå. Finnes ikke en av disse store i liten forpakning? Det hadde vært noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det du i all hovedsak ønsker er en kul turkompis som beriker livet og er en morsom følgesvenn, og som gjerne er med på alt som er gøy, kan du også sjekke ut min rase, shiba. Lite lyd, MYE personlighet, og en utrettelig energi på tur, og veldig rolig inne. :) Stor hund i liten forpakning. De kan også læres hva som helst, men du blir nok skuffa om du ønsker en NM-kandidat, for de pleier å bestemme sjøl når de gjør ting, nemlig. :ahappy: Du kan lese mer om rasen her på sonen i raseleksikonet eller på raseklubbens side, eller du kan ta kontakt med meg om du er nysgjerrig. Hundene mine har også sin egen tråd. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, drømmehunden min er helt klart en av de større rasene som virkelig er bedageligheten selv inne men allikevel er skikkelig PÅ når det først gjelder. Desverre har vi ikke mulighet til ha særlig stor hund nå. Finnes ikke en av disse store i liten forpakning? Det hadde vært noe :)

Nei dessverre... har enda ikke funnet de der. Visst finnes det mange individer i mange små raser som har god avknapp, men den der bedageligheten man finner i mastiffene har jeg enda ikke funnet som generell egenskap i en liten rase. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom det du i all hovedsak ønsker er en kul turkompis som beriker livet og er en morsom følgesvenn, og som gjerne er med på alt som er gøy, kan du også sjekke ut min rase, shiba. Lite lyd, MYE personlighet, og en utrettelig energi på tur, og veldig rolig inne. :) Stor hund i liten forpakning. De kan også læres hva som helst, men du blir nok skuffa om du ønsker en NM-kandidat, for de pleier å bestemme sjøl når de gjør ting, nemlig. :ahappy: Du kan lese mer om rasen her på sonen i raseleksikonet eller på raseklubbens side, eller du kan ta kontakt med meg om du er nysgjerrig. Hundene mine har også sin egen tråd. :)

Disse skal jeg absolutt ta en kikk på ! :) Har ingen ambisjoner om å konkurrere i det hele tatt egentlig, så det er ingen fare!

Redigert: Kanskje ikke så korthåret som jeg håpet på. Hvordan er pelsen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse skal jeg absolutt ta en kikk på ! :) Har ingen ambisjoner om å konkurrere i det hele tatt egentlig, så det er ingen fare!

Redigert: Kanskje ikke så korthåret som jeg håpet på. Hvordan er pelsen? :)

Den er strihåra, med mjuk underull og strie dekkhår. Røyter ca to ganger i året. Oppleves ikke som langhåra, men er selvsagt noe helt annet enn korthårspels uten ull.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Basenji er nesten som en glatthåret shiba. Så er det pelsen som er hindring for shiba, ville jeg definitivt sett mer på basenji. Begge rasene har urhundpreg, og personligheter som gjør de til noe annet enn "en vanlig hund". Det er ikke mye golden retriever over noen av disse to. Jeg vet ikke hvordan det er med basenji ifht til jaktlyst, men shiba er egentlig en jakthund, og en meget selvstendig sådan (dvs, innkalling vil være et evig tema fra fødsel til grav) :frantics:

edit: Noen shiba varsler, andre er stille. Vår bjeffer aldri. Men lager mye andre lyder da :wub: Basnji kan vel ikke bjeffe, men det betyr ikke at den heller er stille. Den bare lager andre lyder enn VOFF VOFF :lol:

Endret av Rødhette&Ulven
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji er nesten som en glatthåret shiba. Så er det pelsen som er hindring for shiba, ville jeg definitivt sett mer på basenji. Begge rasene har urhundpreg, og personligheter som gjør de til noe annet enn "en vanlig hund". Det er ikke mye golden retriever over noen av disse to. Jeg vet ikke hvordan det er med basenji ifht til jaktlyst, men shiba er egentlig en jakthund, og en meget selvstendig sådan (dvs, innkalling vil være et evig tema fra fødsel til grav) :frantics:

edit: Noen shiba varsler, andre er stille. Vår bjeffer aldri. Men lager mye andre lyder da :wub: Basnji kan vel ikke bjeffe, men det betyr ikke at den heller er stille. Den bare lager andre lyder enn VOFF VOFF :lol:

Dette er veldig sant! Det er en veldig spesiell personlighet både shibaen og basenjien. :P Mye mer selvstendig enn det du er vant med fra border collie.

Det er ganske vanlig at shibaen varsler, men det er ikke noen overdriven voffing. Mer sånn stille "møff". Noen ganger blir jeg litt usikker på om hunden min bjeffer eller hoster. :P Det er absolutt ikke plagsomt mye lyd.

En av grunnene til at jeg digger shibaen er at det absolutt ikke er noe "hurra meg rundt". Utrolig rolige hunder uten noe som helst stress, som allikevel er med på alt mulig moro ute! Endeløse turer i skogen er ikke noe problem. Når det gjelder pelsen, så liker jeg og egentlig korthåret hunder. Jeg synes de er penere. :P Men jeg kommer nok alltid til å velge shibaen framfor basenjien. Det er utrolig deilig å ha en hund som bare fikser seg selv. Den tåler mye kulde om vinteren og takler også det varme været om sommeren. Jeg har en korthåret hund fra før, og det faktumet at han må kles på når det er kaldt og fryser så lett ødelegger mye av turgleden om vinteren. Jeg synes det blir mye greier bare for å gå tur. Shibaen sin pels er selvrensende, så de drar ikke med seg noe særlig møkk heller.

Ellers så må jeg og henge meg litt på whippeten og. Det er også en herlig rase som burde sjekkes ut. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...