Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kaster inn håndkleet og ber herved om hjelp!

Uta er jo ei tispe jeg tokk over som to år gammel (kan jeg skylde på det?) Hun har mye stress i seg og når ting blir moro så bråker hun. Jeg har klart å plukke vekk bråkingen til en viss grad, men ikke helt. I stedet går hun å piper og piper og piper og piper og piper og piper. Hun kaster seg fortsatt i nakken på Asti og jeg ser jo at han misliker det. Problemet er at han enten tar til seg kjeften og går "hit" eller lager kvalm... hopper og spretter på Asti vis og bare tuller rundt om kring. Det er ikke så lett å la Uta gå da, for da begynner hun å bråke. Ja hun starter fra vi står opp til vi går ut. Jeg kan ikke reise meg eller flytte meg i sofaen uten at hun spretter og starter pipingen.

slik ser dagen vår ut:

  • Stå opp og de går ut i hagen, inn når jeg drikker kaffe og setter meg litt her.
  • Når ungene skal på skolen, skal vi også ut.
  • Ned trappen må de vente, sitte på toppen og gå "her" med meg ned
  • Vel nede så må de ligge i innergangen og vente på at vi skal ut
  • Når jeg er kledd på så venter jeg til den evendlige pipingen gir seg og det er her jeg mistenker at hun slettes ikke aner at hun piper. Asti vet, han klapper igjen når jeg stopper med å gjøre meg klar.
  • Når hun kutter ut pipingen, jeg er kjapp, ett sekund holder. Så er det "her" ved døren
  • Stille, på med halsbånd.
  • Stille, låse opp
  • Stille, lukke opp døren
  • Stille, ut...
  • Vel ute så er det her i bånd i ti minutter eller mer. Hun går da å piper hele veien og sliter voldsomt med å gå "her". Da er hun superteit og ser ut som jeg har slått henne, kryper langs bakken og er i det hele tatt innmari dum! Redd sykler biler igjen er hun å når hun må "her"
  • Vel i skogen uten å ha blitt drept, så slipper jeg først Asti, dumt men aner ikke hva jeg skal gjøre! For han baser opp Uta.
  • Når han går å gjør hundeting, tisser litt og slik, slipper jeg Uta.
  • Hun fyker frem og rett i nakken på Asti med ett brøl. Hun er ikke sint, men hun er schäfer og tispe på en gang.
  • Jeg kaller inn og hun med gå "hit". Forskjellen på "her" og "hit" er at her er felles og skal være positiv :P Så da går Uta hit en liten stund, slipper ut på "rolig" og blir kalt inn igjen, og slik går nå turen!

Hun roer seg etter hvert, men da går hun over på piping og spising av snø. Snøspisingen regner jeg med er en form for overslag siden hun ikke får lov å bråke eller gå i Asti. Pipingen er jo stress, men hvordan i heite h****** få det vekk!?

Skrevet

Akkurat den tur pipinga har jeg også på Yaris, og eneste jeg merker er at den blir bedre etterhvert på turen, men det er som regel like ille igjen på starten av neste tur.

Før stoppet jeg hver gang, men det førte bare til mer frustrasjon. Nå sørger jeg bare for å gå, og ignorere det (går jeg på steder uten bil, er ipoden proppa i øra). Det eneste kravet nå, er at det skal være stille for å få lov til å tisse eller gå løs. Men kan ikke si at jeg merker noen spesiell bedring.. håper noen har bedre tips.

Skrevet

Jeg er veldig godt kjent med piping og bråk, og det er noe av det jeg hater aller mest. Begge mine dobbere har pepe mye ved oppgiring. Min forrige hyla og skreik i bilen på vei til turene, det var helt j*vlig rett og slett. Dette fikk vi aldri av henne.

Chanti piper i bilen og når vi stopper opp på tur eller når hun må gjøre ting hun ikke liker (stå ale ute feks).. Her nytter heller ingenting, og tro meg, jeg har prøvd det aller meste.

På tur i bånd kan hun pipe når hun er ivrig og hvis hun ser noen gå foran oss på veien, og noen ganger "flyr" Nitro på henne (hvis mulighet) og skal bite på henne og knurrer når hun begynner å pipe, akkurat som om at han blir irritert. :icon_confused: Ved mindre aktivitet, jo mer piping. Så for min del må jeg holde aktiviteten jevnt over for å holde pipingen nede.

Det kan virke som at hun ikke forstår at det kommer lyd ut av henne. det bare skjer automatisk på en måte. Det eneste som nytter er vel å tette igjen neseborene. (dobberne nesepiper, Nitro halspiper.) hehe

Så konklusjonen er at jeg har ikke funnet den magiske løsningen på piping, så jeg kutter ut slike pipedyr i fremtiden. Jeg har hørt av flere sch eiere at schæfere er vokale av seg og litt sutrete hunder de også, På trening i schæferhund klubben var det ihvertfall mye lyd :P

Skrevet

Har du prøvd å be henne være stille ved å si feks hysj eller a-a eller en annen kjapp og skarp lyd uten følelser i?

Som du sier så er det jo noen situasjoner der hun kanskje ikke er klar over at hun piper.. Da kan det jo kanskje hjelpe å si ifra?

Når det gjelder situasjonen ved døren når dere skal ut syns jeg ikke det høres ut som du venter lenge nok, og det som skjer der setter tonen for resten av turen. Du kunne kanskje prøvd å få henne til å bli rolig før hun får gå ut av døren? Gjerne uten han andre til stede? Tror kanskje at siden hun ikke nødvendigvis er klar over at hun piper, og det kun går ett sek uten piping før hun får slippe ut, så belønner du jo på en måte den sinnsstemningen hun er i når hun piper.. Hvis du skjønner hva jeg mener? :P

Så hvis du er bestemt på å få det vekk, så tror jeg du må smøre deg med tålmodighet og ta henne med til døra, og vente til hun blir rolig (velg selv om du vil vente ut pipingen eller si hysj til henne, men tror det er viktig at hvis du skal snakke til henne at du selv forholder deg rolig). Tror ikke det finns noen quick fix dessverre ;)

Skrevet

Åh, sånt er irriterende, men ikke så uvanlig skal man dømme ut fra svarene her - og som du sier: du har jo schæfer og de er jo av og til vokale :P

Jeg tenkte om du kanskje endret rutinene litt. F.eks at bikkjene er ute helt frem til dere skal gå. Og hva skjer om du slipper Uta før Asti?

Det er jo et resultat av forventning, så om man har mulighet til å endre rutinene, så endrer man også forventningene. Supra stresser om hun går i bånd, men har heldigvis ikke noe lyd. Hun kan heller finne på å hive seg rundt å kjekse i båndet (og klippe over det :getlost:) Ekstra ille er hun om det er et sted hun pleier å gå løs, men av en eller annen grunn må gå i bånd. Men siden vi har lite rutiner i hverdagen, så blir hun mer fokusert på meg og HVA som skal skje, istedenfor at DET skal skje. Hun har jo forventninger, men det blir et annet fokus.

Skrevet

Så konklusjonen er at jeg har ikke funnet den magiske løsningen på piping, så jeg kutter ut slike pipedyr i fremtiden. Jeg har hørt av flere sch eiere at schæfere er vokale av seg og litt sutrete hunder de også, På trening i schæferhund klubben var det ihvertfall mye lyd :P

*ler* Hun har jo kommet for å bli til hun er mett av dage... Men ja, neste hund skal ikke være pipedyr tro meg ;)

Har du prøvd å be henne være stille ved å si feks hysj eller a-a eller en annen kjapp og skarp lyd uten følelser i?

Problemet her er jo at hun slettes ikke er bevist pipingen. Vil hun forstå korrigeringen? *tenke høyt* Kan det å korrigere henne faktisk være med på å gjøre henne bevist?

Når det gjelder situasjonen ved døren når dere skal ut syns jeg ikke det høres ut som du venter lenge nok, og det som skjer der setter tonen for resten av turen. Du kunne kanskje prøvd å få henne til å bli rolig før hun får gå ut av døren? Gjerne uten han andre til stede? Tror kanskje at siden hun ikke nødvendigvis er klar over at hun piper, og det kun går ett sek uten piping før hun får slippe ut, så belønner du jo på en måte den sinnsstemningen hun er i når hun piper.. Hvis du skjønner hva jeg mener? :P

Ja jeg skjønner hva du mener :) Og du har nok veldig rett. Her er enda ett problem. Det er jo ikke alltid jeg har tid til å vente på at hun skal klappe igjen. Jeg tenkte for meg selv i sted at jeg må begynne å gå litt tidligere.

Tror ikke det finns noen quick fix dessverre ;)

Jammen! :baby:

Jeg tenkte om du kanskje endret rutinene litt. F.eks at bikkjene er ute helt frem til dere skal gå. Og hva skjer om du slipper Uta før Asti?

Det at bikkjene kan være ute til jeg skal gå er nok en løsning ja. Skal prøves definitivt. Skremme naboene litt er alltid artig. Har noen faste som turer her om morgenen og de synes ikke det er så artig at Asti henger på gjerdet :P Han bråker heldigvis ikke da

Kom til å tenke på og det er at når vi går "kjedelige" turer som parken eller andre steder det ikke er sti og skog, da er hun ekstra ille! Turer blir lett rutine for henne... så jeg begynner å bli litt oppbrukt på turer. Er ikke alltid jeg har mulighet til å finne nye turer og kjøre dit.

Skrevet

Problemet her er jo at hun slettes ikke er bevist pipingen. Vil hun forstå korrigeringen? *tenke høyt* Kan det å korrigere henne faktisk være med på å gjøre henne bevist?

Ja jeg skjønner hva du mener :) Og du har nok veldig rett. Her er enda ett problem. Det er jo ikke alltid jeg har tid til å vente på at hun skal klappe igjen. Jeg tenkte for meg selv i sted at jeg må begynne å gå litt tidligere.

*klippet*

Det jeg har gjort når mi piper og det ikke ser ut som hu vet om det selv er hvertfall å lage en litt brå/høy/snap! lyd som ikke er sint eller nødvendigvis rettet mot henne en gang. Det mi gjør er hvertfall og stoppe å pipe og se på meg/lure på hva som skjer :P Og hvis hun begynner igjen gjør jeg det igjen. Har funket her hvertfall :)

Ja, jeg vet, det er vanskelig å nok tid :) For man ødelegger jo alt man har bygd opp hvis man må gi etter for piping en dag man har dårlig tid. Det er jo sikkert også forvirrende for hunden. Men som sagt, så tror jeg det er det eneste som kommer til å funke. Så du må jo bare finne ut hvor lyst du har til å prøve å få henne til å slutte :P Og da eventuelt begynne å gå tidligere som du nevnte ;) Du kan jo begynne en helg eller lignende da du vet du har god tid og tålmodighet :) Det kommer jo forhåpentligvis til å ta kortere og kortere tid etterhvert som hun skjønner greia.

Lykke til med tålmodighetsprøven :)

Skrevet

Hva om hun får bære en dummy el ball, slik at hun har en jobb å utføre og blir litt mer bevisst på pusten sin?

Går dere separate turer lenger?

Skrevet

Hva om hun får bære en dummy el ball, slik at hun har en jobb å utføre og blir litt mer bevisst på pusten sin?

Har prøvd det og da er hun stille, men hun går å tygger panisk på den ballen hele turen. Kanskje bedre for meg?

Går dere separate turer lenger?

Nei, jeg klarer ikke med den kroppen jeg har...

Skrevet

Jeg bruker en egen korrigering til akkurat pipingen. Sier ikke "hysj" eller "vær stille" eller slikt som jeg bruker for bjeffing. Jeg sier bare "Ikke sutre!" med en gang hun begynner å pipe, litt småmorsk og bestemt i tonefallet. Som oftest bråstopper hun da, ser på meg, og så begynner hun igjen noen sekunder senere. Igjen får hun samme beskjed, og som oftest holder det med beskjed nr to. Heldigvis. Så heldige er vi ikke med bjeffingen... der nytter ingenting.

Skrevet

Har prøvd det og da er hun stille, men hun går å tygger panisk på den ballen hele turen. Kanskje bedre for meg?

Nei, jeg klarer ikke med den kroppen jeg har...

Apportbukk? Den tygger hun vel ikke på? ;) Eller dummy, kanskje den ikke er så tygbar som en ball..

Hva med alenetur med de en gang hver i uka, så kan den andre ha kjede-seg-alene-dag? Se om det hjelper på stresset hennes, når hun får gå alene og ikke forvente lek osv.

Guest Gråtass
Skrevet

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Skrevet

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Det var gode råd, det skal jeg teste ut på Yaris, vil jo tro at forventning har mye med det å gjøre.

Skrevet

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Så enkelt! *klaske panne* Det skal jammen meg begynnes med i morgen den dag! Oppdatering i morgen :)

Skrevet

Ok, jeg har egentlig ingen erfaring med piping ( bortsett fra på Pan, men det var det jo så mye rart å ta fatt i...) men Loke var en peser og det syntes jeg var fryktelig irriterende.. Det ble liksom litt feil å kjefte for det, så i stedet hermet jeg etter han. Da ble det helt tyst. Jonas KAN pipe i heisen ( Gud, som jeg hater piping ) og jeg gjorde det samme med han og da holdt han alltid kjeft gitt. Men han peip bare i heisen..

Jeg vet det er søkt, jeg sier ikke at jeg tror det virker, men på pesingen til Loke hjalp det i hvertfall at jeg gjorde han oppmerksom på hva han gjorde.

Skrevet

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Dette har vi gjort når vi kommer inn med stort hell :) Det fungerer også fint når vi kommer hjem og hunden er full av galskap i glede over å se oss. Strø litt godbiter på gulvet og vips tenker hunden på noe annet.

  • Like 2
Skrevet

Mat demper stress (og ofte lyd) Når de er ute så kan du slenge ut noen tørrforkuler så de må jobbe litt, det senker ofte forventningene. Samme når du skal slippe dem, så strør du noen godbiter på bakken mens de har på bånd, knepper båndet stille og rolig av mens de knasker litt. Ha med deg mye gode godiser på tur slik at når du ser at Uta planlegger å bli ufin, så kaller du henne inn i stedet. Jeg tror litt av problemet ditt bunder i mye forventninger til hverandres aktivitet i hundene, jeg ville heller prøvd å snudd det litt slik at forventninger rettes mot deg i stedet. Mye belønninnger i lange perioder.

Dette har vi gjort når vi kommer inn med stort hell :) Det fungerer også fint når vi kommer hjem og hunden er full av galskap i glede over å se oss. Stø litt godbiter på gulvet og vips tenker hunden på noe annet.

Supert, dette skal prøves på sprettballen i morgen når jeg komme hjem fra jobb :D

Skrevet

menne altså, siden jeg er dronningen av problemlaging (er det ett ord?), så må jeg bare. Hva om hun er så blokkert at hun ikke noterer seg at jeg leker godbitmaskin på speed? Så klart gobitene er gode :)

Skrevet
menne altså, siden jeg er dronningen av problemlaging (er det ett ord?), så må jeg bare. Hva om hun er så blokkert at hun ikke noterer seg at jeg leker godbitmaskin på speed? Så klart gobitene er gode :)

Når piperten min låser seg så gjør jeg som Loke, jeg hermer. Det avbryter ham, i alle fall, så jeg får en luke til å få tankene hans over på noe annet :)

Skrevet (endret)

Uta ville ikke ha gobiter, hun blokkerer helt. Det som hjelper på støtingen med lydeffekter er å passe på som en hauk og lese henne godt. Hun er heldigvis veldig lett å lese, purkeskinnet. Asti å er lett å lese for han kommer til meg om hun kommer med noen hemlige signaler jeg ikke ser. Pipingen løste jeg kjempegreit med musik i ørene :P Hun må gjerne gå der å være dust, så lenge hun er det alene og ikke denger Asti hele tiden!

Ja også prøvde jeg jo å etterligne, det var dumt... kutt i leppa er vondt det! De spratt nemlig opp og synes jeg var superartig. Så det bare forsterket hele atferden det, for da begynte de å synge i stedet

Endret av Margrete

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...