Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Også synes jeg alle er så opptatt av at sonen er så snilt, kan være det har vært spesielt her i det siste, men SÅ snilt syns jeg ikke det er, koselig ja, men oversnilt...nja

Det har nok ganske bestemt med de siste ukenes bruduljer og gjøre, en motvekt. For så snille kozemoze dulledikke er vi da helt klart ikke :lol: Her kan det krangles på sak så fillene fyker i en tråd, og i en annen er kranlefantene gode venner og vel forlikte - nettopp fordi man går på sak og ikke på person.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt! Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon,

Trenger du hundepass stiller sonen opp. Er du trist stiller sonen opp. Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk. Trenger du sjåfør stiller sonen opp. Skal d

Jeg har ikke vært her så lenge, men innbiller meg at jeg er en del av gjengen. Er jeg ikke det så ikke si noe!

Skrevet

Det har nok ganske bestemt med de siste ukenes bruduljer og gjøre, en motvekt. For så snille kozemoze dulledikke er vi da helt klart ikke :lol: Her kan det krangles på sak så fillene fyker i en tråd, og i en annen er kranlefantene gode venner og vel forlikte - nettopp fordi man går på sak og ikke på person.

Hørtes flott ut :) Vil jo gjerne lære og diskutere (sak) Kozemozing er ikke den store greia mi, og liker godt at man skiller sak og person, og fra tråd til tråd :D Og at man får hjelp her inne er helt klart, det har jeg fått allerede og er storfornøyd :)

Så takk sonen for NILIF tips :D

Edit: feil smiley

Skrevet

Synes selv det er ett helt annet miljø her enn det jeg er vant til, og virker som det er mye internt.

Ta ett eksempel, når noen svarer i en tråd så kan de plutselig skrive feks: ikke sant Heidi.

Scrolle oppover, ingen heter Heidi til brukernavn, og da er man like langt, skjønner ingenting.

Det syntes jeg faktisk er en uting, og er noe jeg forstår hender litt i Akkurat nå-tråden, da den ER intern, men i andre tråder bør folk holde seg til nick. Nettopp fordi ikke alle vet hva man heter på ordentlig.

Det er jo greit om personen f.eks. Kaja-T&A, da skjønner man dersom noen skriver Kaja, eller meg selv som ofte blir kalt SiriE, men igjen, det sier seg selv.

Skrevet

Jeg ser at det nevnes at mye virker internt og klikkete.. men så har det seg slik at henger man rundt her lenge nok, så lærer man de andre og kjenne. Man behøver faktisk ikke å ha møtt noen IRL eller trent sammen med noen for å føle det altså.. Og det gir litt pussige situasjoner når man så treffer på soniser IRL.

Nå skal jeg være små intern her men for å demonstrere poenget. Ifjor møtte jeg IRL en sonis som jeg kun har sett på bilder her på sonen , men som jeg synes jeg "kjenner" allikevel. På daværende tidspunkt hadde det aldri vært noe bilde av meg på sonen. Men jeg så nå henne og styrtet frem uberglad (veldig veldig hyggelig artig person hun..) og hilste og pludret i vei. Og hun stakkar, ante jo ikke hvem jeg var, hun så bare denne hypervennlige innpåslitne kjerringa som skulle egle seg innpå henne (men hun hentet seg fort inn, kjapp i tankegangen der). Og det er litt typisk tror jeg, etterhvert blir man veldig kjent på nettet sånn at når man møter noen i virkeligheten, så er det som man har kjent dem siden tidenes morgen.. men det er jo litt rart også da. Man kjenner mange men aner ikke hvordan de ser ut, hva slags dialekt, hvordan stemmene deres lyder osv.

Og det er så moro med nye som kommer, og er her, og blir "sonifisert", har kjent dem siden tidenes morgen også..

Jeg kan takke sonen for min lille kelpie-øyensten.. og oppdretteren hans er på sonen, det var takket være hennes beskrivelse av sine små ekorn underveis som gjorde at jeg fikk øynene opp for kelpie. Så det har følger å være her!

Selv er jeg sånn innimellom aktiv, diskuterer noen ganger og noen ganger ikke. Følger dog alltid med, og AN tråden må jeg bare sjekke daglig.

I det siste har det vært litt ubehag her, akkurat som det ideelle demokrati, så blir man sårbar for slike som vil, eller kanskje ikke mener det men gjør det allikevel, lager kvalm.

Kunnskapsnivået her er enormt, og det gjelder ikke bare hund, man kan spørre om allverdens her og stortsett får man ikke bare svar, men riktige svar også! Går uttapå Wikipedia så det griner her.

Her får man et nettverk, man kan dra på utstilling og treffe soniser.. eller kjenne dem igjen på hundene deres (er ikke så mange jeg vet hvordan ser ut..) Vanvittig hyggelig sted sonen altså!

edit: rettet føler til følger

Skrevet

Synes Sonen virker veldig seriøs, Bortsett fra "det vi ikke behøver å rippe opp i" fra de seneste ukene, så er det ikke mye krangel. Det er også et veldig godt "språk", jeg mener at man for det meste svarer høflig og greit.

Det underforumet jeg synes virker mest "klikkete", er faktisk "avl og oppdrett". Men det er kanskje naturlig siden oppdrettere vel har mye med hverandre å gjøre ellers også, som utstilinger, treff, finne egnede partnere til sine hunder o.s.v.

Jeg er mest aktiv i fotoforumet, det er helt topp for meg. Enkelt og oversiktlig og mange erfarne å få svar av. Er ganske aktiv med kamera selv. Og istedetfor et spesiaforum for foto så er Sonens fotoforum helt passe avansert.

Holder forøvrig en knapp på ignoreringsmetoden overfor forumtroll.

Skrevet

Jeg kom hit for et års tid siden, og forsvant omtrent like fort :D

Fant vel ikke helt "plassen min" fort nok...

Var da helt ny i forumverdenen.

Jeg tror jeg kan finne på å trives godt her NÅ :) mye fordi jeg er mindre "hårsår" nå enn da?

Litt mere laid back kanskje :)

Liker at det er mulig å poste bilder her (det er utrolig mange flinke fotografer her inne *misunnelig*), og at det virker som om folk streber etter å gi gode og saklige svar.

Jeg er her for å lære mer, for jeg har enormt mye mer å lære!

Synes det er spesielt interessant å lese om andres erfaringer.

Skrevet

For min del er Sonen er sted der jeg lærer utrolig mye. Ikke at jeg sluker alt rått, for det er nettopp det som er så kjekt med nettforum: man får et innblikk i de forskjellige uenighetene som er om hundetrening, hundehold, etc og kan lettere gjøre seg opp en mening selv. Utallige linker til kilder gir også utrolig mye kunnskap. I tillegg er det som det blir nevnt her kjekt å se andre hunder i bildeforum, presentasjoner av nye hundeeiere, etc, etc.

I tillegg var sonen helt uvurderlig når vi satt med en aggressiv hund, ganske uten kontakt med andre enn en og annen adferdsterapeut og sånn. Uten sonen hadde vi nok enten sitti med fillebikkja enda eller følt oss totalt mislykka og uten hund (i stede kjøpte vi ny med en gang). Og det er spesielt i sånne situasjoner det er kjekt med et forum der folk bryr seg og ikke minst: man får ærlige meninger.

I tillegg merker jeg at jeg for min del får et myye bredere nettverk av mennesker i hundeverden. Tips om kommende kurs, info om uoffisielle stevner, etc.

Ellers synes jeg det er helt glimrende at jeg nå har barnevakt på søndag av en sonis mens jeg selv hilser på det nyeste tilskuddet i familien. Kjempekjekt!

Skrevet

Jeg tror det er veldig viktig det du sier der Pippin, ikke prøv så hardt!

Les, lær, spør og grav, fortell, lær bort. Om noen ber deg om å gi flere detaljer, gjør det. Om noen ber om dokumentasjon, gjør det (det er lov å si at du poster det senere, du har det ikke tilgjengelig akkurat nå). Sier noen at det var bra, nyttig, lærerikt, flott ta det til deg :)

Som ny kan det være en fordel å gå inn og lese tråder som er både ett og to år gamle, da ser du hvilket tonefall som brukes av div soniser og kan slippe unna sjokket av et direkte spørsmål, svar eller sleivspark. Tonen kan bli røff, ingen tvil om det, men det er ikke farlig ;)

Kunnskapsmengden her inne er ENORM, og de mange som vrir og vrenger hjernen sin til alles beste gjør dette forumet til noe helt unikt! Det er ikke uten grunn at man kan poste et spørsmål til SonenOrakelet, og man får svar. Korrekte svar! (det er vel bare et spm fra Margrete (ang ulv??) som ikke har blitt besvart, ellers er det alltid noen som vet :) Og her kommer man igjen innom det med å dokumentere/ha kildeanvisninger, man lærer etter kort stund hvem man skal spørre om man vil vite/lære om a, b, c, x, y, z. Om de ikke har svaret selv, vet de hvor svaret finnes :yes:

I tillegg er vi et herlig minisamfunn som kan krangle så busta fyker, men som stiller opp for hverandre i tykt og tynt, både via tastaturet og irl. For som et samfunn er det ikke den ting vi ikke har vært igjennom og som vi ikke kan relatere til.. Enten det er misbruk, sykdom, angrep, bryllup, fødsel, kjærlighetssorg, arbeidsledighet, eksamen, søke drømmejobben, ferien som gikk dit høna sparker, og ferien som var så bra at du grein når du reiste hjem. "Vi" har vært der, og vet akkurat hvordan du har det. "Vi" gir deg støtte, en hjelpende hånd, trøst, en oppstrammer, et spark i baken, låner deg bilen, passer hunden din, sender deg en anonym gave i posten, deler vår overflod, deler vår siste femøring, skryter, roser, kjefter, korrigerer og klemmer. Masse masse sonenklemmer!

Dette er sonen for meg i nøtteskall :):heart:

Sonen er hva du vil det skal være. Det kan være et rent diskusjonsforum, det er bare å holde seg unna alt mulig det, og akkurat nå tråden.

Akkurat nå tråden er (Nesten flaut å innrømme det!) en stor del av hverdagen min. Man kommer nær på mennesker, og følger dem igjennom alt.

Forøvrig så er sonen ekstremt vanedannende og avhengende... Min bedre/verre halvdel (Alt etter dagshumøret :D ) mutrer ofte "Skal du dele det på sonen nå". Får han var det vanskelig i begynnelsen å akseptere at jeg brukte så mye tid og energi på dette forumet, det var rett og slett litt merkelig- Men han forstod ganske raskt at det var mer enn et forum, det er et nettverk. (Han synes enda det var merkelig å sende avgårde en pakke saus til en annen sonis :lol: Eller sende blomster på bursdagen til noen som trenger det... ) Sonen rører meg ofte til tårer, latterutbrudd og det som er :) Iår har jeg vært medlem i... 7 år (grøss) og har hatt uten tvil mine ups and downs her. Men menneske her inne er med deg igjennom det, gir deg en klem eller en spark bak - Alt etter hva man trenger! Jeg hadde ikke klart meg igjennom denne flyttingen opp til Nord uten sonen til å holde motivasjonen og motet oppe, eller for litt siden når jeg fant ut litt ting som jeg ikke ville finne ut av!

:flowers::hug: til hele sonen som forum.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...