Gå til innhold
Hundesonen.no

Tamaskan


Tigerstedt
 Share

Recommended Posts

Tamaskan

Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har Tamaskan noe lengre ører enn ulver og et mer avrundet og tydelig stopp mellom snute og hode.

Tamaskan_dog.jpg

Historikk

Tamaskan, eller Tamaskan-hund, er det siste skuddet på stammen innenfor flere avlsprogram som startet på 80-tallet hvor man ønsket å fremavle en hund med et ulvelignende utseende. De fleste andre slike avlsprogram ble offer for ”design-hund-syndromet” i betydningen av at popularitet ble ensbetydende med økt ”produksjon”, eller innavl og helseproblemer på godt norsk. Mye av problemet var først og fremst at disse programmene ikke hadde en felles styring men var prisgitt de enkelte oppdretternes motiver.

For å hindre at samme skjebne skal tilfalle Tamaskan-hunden er det opprettet en internasjonal oversiktskomité bestående av oppdrettere, the Tamaskan Dog Register (TDR), hvor alle avlshunder er registrert. Potensielle parringer må godkjennes av denne komiteen før avl finner sted.

Utseende

Tamaskan har tre farger som rasestandard: grå, sort og rød, i hovedsak de samme fargene som ulver ofte deles inn i.

Pelsen er tykk med myk underpels og grovere dekkhår. Hodet skal ha en tydelig ulvemaske. øyenfargen er fra gul til brun. Blå øyne eller øyne med forskjellig farge regnes som diskvalifiserende.

Kroppen er smidig og slank med lange bein. Kroppsvekten ligger på mellom 29kg og 43kg og en høyde på fra 63cm til 84cm for en hannhund. Tispene er spedere og har mer feminine trekk.

Tamaskan.jpg

Tamaskan hannhund

Tamaskan er en flerbrukshund som trives både med trekksele, oppakning og spor. Den ser ut til å ha et sterkt flokkinstinkt, sannsynligvis etter Huskey-opphavet og er svært samarbeidsvillig, sannsynligvis etter Schæfer-opphavet (se for øvrig opphav).

Oppførsel

Hunden har mye språk, både vokalt og i kroppen. Velkomsthuling er ofte mer naturlig for en Tamaskan enn velkomstbjeff. I henhold til Oslo Hundeskole har Tamaskanen instruktøren hadde på kurset ”mer hundespråk en noen annen hund” han hadde sett. Tamaskans går erfaringsmessig veldig godt overens med andre hunder.

Hundehold

Tamaskans trenger mye mosjon og trives ikke alene. I likhet med sine Husky-forfedre vil en Tamaskan som kjeder seg kunne gå løs på gjenstander i huset eller i hundegården. Dette inkluderer gipsvegger, tepper, ledningssystem i bil etc. Enhver innhegning bør bygges som et Fort Knox og hunden bør være under oppsyn frem til alle innhegningens svakheter har blitt kartlagt.

Opphav

Rasen er basert på en blanding av et utvalg av finske trekkhunder, Malamute, Huskey og Schæfer i USA og Finland, og deretter i England. Malamute ble innblandet for størrelse og lynne samt mørk farge.

I henhold til FCI er Tamaskan å regne som en blandingshund i og med at avlsboken ble lukket i 2002 og er alt for ung til å bli akseptert av noen kennelklubb.

Avlsprogram

Avlsprogrammet ligger svært nært opp til det man finner hos NKK. Man søker å ikke parre hann og tispe mer enn en gang i løpet av livet, og man skal helst ikke ha mer enn maksimalt 1 kull annen hvert år. Eiere blir grundig screenet og ventelister på over et år er ikke uvanlig. Skulle rasen bli mer populær kan man regne med ennå lengre ventelister.

Avlsboken kan i dag sees på som semi-lukket i den betydning av at rasestandarden er satt, men man er prinsipielt åpne for å ta inn andre hunder som oppfyller rasestandarden. Dette skjer så å si aldri i praksis. Eventuelle kandidater må behandles av TDR før disse kan tas inn. Man kan naturligvis velge å se ned på en slik ”slapp” og ”liberal” holdning til rasestandard, eller man kan velge å se dette som en spennende utvikling man kan følge i en potensiell ny, FCI-godkjent rase et sted i fremtiden.

Det bør nevnes at det finnes en oppdretter i USA som holder sin egen linje. Denne linjen er en tidligere Tamaskan-linje som det i dag ikke ønsker å samarbeide med TDR. Rasesammensettingen hos denne linjen er ukjent og TDR frykter at linjen er tilknyttet en Puppy-mill, desverre.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tamaskan Tamaskan er en stor hund med et ulvelignende utseende. Den er mindre enn Europeisk ulv, omtrent på størrelse med rød ulv (Canis Rufus), dvs litt høyere enn en Schæfer. Utseendemessig har T

Nå ble jeg faktisk veldig glad for at du ikke stupte ned i skyttergraven eller gikk rett i strupen på meg! Det er en ærlig sak å velge hund etter utseende, så lenge man har et bevisst forhold til hva

Fant noen bilder gitt. Aner ikke hvordan jeg får lastet dem opp på siden, så prøver via FB 3 mnd gammel (ny i nysnø) Koseklump på 5 mnd Rundt 9 mnd og ca 1 år En uvane i henne e

Interessant lesing :) Jeg forstår det slik at du og denne helt fantastiske hunden din er bosatt i Norge? Ettersom dette ikke er en anerkjent rase, hvilke papirer kan man vise til for å bevise at det ikke finnes spor av ulv i hunden? Jeg tenker da selvsagt på forbudet mot ulv/hund-krysninger. Unnskyld hvis jeg spør dumt, jeg har rett og slett ikke peiling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom dette ikke er en anerkjent rase, hvilke papirer kan man vise til for å bevise at det ikke finnes spor av ulv i hunden?

Det vanligste spørsmålet ;)

Alle avlshunder er registrert og stamtavle følger med. Og, om man er sitt ansvar bevisst, en separat DNA-test for å sjekke opphav for å være sikker på at ingen prøver å selge deg katta i sekken. DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag :) (Valgte å utføre en siden hun var den første i Norge). Og, selvsagt, i og med at hun kom fra England (tollklarert og momset og litt reisesyk, stakkar) gjelder alle EØS-garantier for varer og tjenester (med tanke på katta i sekken som NKK heldigvis har begynt å advare mot)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder på bildene!

Kanskje fordi jeg synes de lignet en del på en mørkmasket Siberian av arbeidslinjer. Ta dette som et kompliment for jeg synes Siberians i alle farger og fasonger er flotte hunder! Men disse er tydeligvis betraktelig større ;)

Så virker det som lynnet er et ganske annet enn på Siberians generelt.

Ville du klassifisert det som en spisshund? eller er den mer "Schäfer"?

Hadde vært moro å møtt hunden din engang. Høres jo ut som Tamaskan programmet er ganske så seriøst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager, det spørsmålet har da ikke noe i en rasetråd å gjøre?

Beklager, men det er noe jeg virkelig lurer på. Det ser ut til at ulvelignende hunder er på vei "in" og da lurer jeg på hvorfor man designer nye raser - jeg mener - når vi har mer enn nok å ta av. Eller har vi ikke det? Hva gjør tamaskan så unik, når vi har schæfer, saarloos, jämthund, vi har husky (i flere varianter), samt de litt kraftigere typene som grønnlandshund og alaskan malamute. I tillegg så er jeg litt ambivalent ifh til det å produsere "masse" ulvelignende hunder, når vi har en lov med ganske strenge rammer. Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men det er noe jeg virkelig lurer på. Det ser ut til at ulvelignende hunder er på vei "in" og da lurer jeg på hvorfor man designer nye raser - jeg mener - når vi har mer enn nok å ta av. Eller har vi ikke det? Hva gjør tamaskan så unik, når vi har schæfer, saarloos, jämthund, vi har husky (i flere varianter), samt de litt kraftigere typene som grønnlandshund og alaskan malamute. I tillegg så er jeg litt ambivalent ifh til det å produsere "masse" ulvelignende hunder, når vi har en lov med ganske strenge rammer. Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

Jeg synes problemstillingen er både viktig og interessant, men kanskje det passer bedre i en egen tråd? Det er jo langt flere hunde"raser" som skal ligne ulv, og mange har antagelig ikke like utarbeidede retningslinjer som Tamaskan virker til å ha. Jeg kjenner ingen av dissse rasene personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så spennende! Hvordan er jaktinstinktet på de? :)

Verken mer eller mindre enn andre hunder :) . Eksempelvis trigger miniatyrhunder lek (gjerne med Tamaskanen som den "underkuede" parten) heller enn jakt når hun løper løs i hundeparken. Alt i alt ser hun ut til å ha mer flokkinstinkt enn jaktinstinkt (sannsynligvis fra trekkhundsiden av avlen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste spørsmålet ;)DNA-prøven jeg fikk gjennomført viser ingen spor av ulv, kun bikkje av ymse slag :)

Hvilken DNA test kan skille hund fra ulv og finne evt blandinger? Hvor sendte du denne prøven? Dette må være nytt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en nydesignet rase for å tilfredstille folks ønske om et spesifikt utseende på hunden sin. Med alle de samme problemstillingene og utfordringene som enhver ny "rase" opplever.

(Hvis man skal tro raseklubben, da).

Mari - DNA-testen er utelukkende for å sikre at opplysningene i stamboken stemmer, det har vært mye ikke-dokumenterte kombinasjoner her siden oppstarten på 1980-tallet.

http://www.tamaskan-dog.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - DNA-testen er utelukkende for å sikre at opplysningene i stamboken stemmer, det har vært mye ikke-dokumenterte kombinasjoner her siden oppstarten på 1980-tallet.

http://www.tamaskan-dog.com/

Det var det jeg tenkte. DNA testen sier ingenting om det er ulv eller hund, den sier utelukkende om mor er mor og far er far. Greit å ha i bakhodet, Tigerstedt. Vi gjør det samme på amerikansk bulldog for øvrig, men når alt kommer til alt er testen egentlig ganske ubrukelig. Iallfall i tilfellet med tamaskan, hvor man selv tar prøvene som blir sendt inn.

På amstaff og staff, som bruker lignende prøver, var det er krav at prøvene skulle tas av veterinær som scannet chip for å bekrefte at det ble tatt prøver av riktig hund.

Beklager OT, det er flott at du trives så godt med hunden din! Det er det aller viktigste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er sinnet over blandingsavl for utseende? Engasjementet fra Labradoodle/goldendoodle-trådene? Er det fordi hunden er mer estetisk pleasing for øynene enn doodlene, så det er lettere å holde kjeft da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvor er sinnet over blandingsavl for utseende? Engasjementet fra Labradoodle/goldendoodle-trådene? Er det fordi hunden er mer estetisk pleasing for øynene enn doodlene, så det er lettere å holde kjeft da?

Intressant at du tar opp dette, for det har streifet meg også. Dette er likefullt en designerhund laget for å være "eyecandy". Jeg har ikke noe problem med sarloos, TSU eller andre Ulvehunder, men jeg ser ikke behovet for å lage en hund som Tamaskan. Jeg kan til nød forsvare at det er avlsregler på rasen lik det er på AH, noe som gjør at rasen på sikt vil bli mer homogen. Men jeg kan ikke helt se at det er mer nødvendig å produsere Tamaskan enn det er å produsere Borderdoodler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er sinnet over blandingsavl for utseende? Engasjementet fra Labradoodle/goldendoodle-trådene? Er det fordi hunden er mer estetisk pleasing for øynene enn doodlene, så det er lettere å holde kjeft da?

Jeg tror ikke det handler om at de er mer "estetisk pleasing" - "beauty is in the eye of the beholder", som kjent. Her handler det vel mer om målgruppen, det er vel neppe "vanlige familier med småbarn" som ønsker seg en frisk og røytefri hund som står på kundelisten? De skaffer seg som krompe-familien en doodle, ikke en tamaskan?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror ikke det handler om at de er mer "estetisk pleasing" - "beauty is in the eye of the beholder", som kjent. Her handler det vel mer om målgruppen, det er vel neppe "vanlige familier med småbarn" som ønsker seg en frisk og røytefri hund, de skaffer seg som krompe-familien en doodle, ikke en tamaskan?

Men rent prinsipielt så er det vel ingen forskjell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig står man der, med en tamaskan for eksempel, uten papirer (ja - det kan faktisk skje) og skal kunne bevise at hunden er lovlig. Og kanskje er den det, kanskjer er den ikke det, for med økt popularitet, er sannsynligheten for forekomsten av slepphendte oppdrettere større.

Veldig viktig problemstilling, ikke minst med tanke på foregående avlsprosjekter (Nothern Inuite og Utonagan som begge hadde samme mål som Tamaskan) der dette skjedde. Slik Tamaskan-prosjektet angriper dette er gjennom det omtalte registeret. Dersom jeg skulle ville ha valper må dette godkjennes av registeret og en passende make måtte velges (fjernt nok fra min hunds stamtre). Dersom jeg skulle velge å ikke følge disse retningslinjene, får jeg ikke lov til å kalle valpene Tamaskan.

I teorien, siden FCI og NKK ikke har noe med Tamaskan å gjøre, ville jeg ikke fått noen legale problemer her. Men ethvert videre samarbeid med andre Tamaskan-oppdrettere ville vært utelukket. Så det ville vært litt som å skyte seg i foten gjennom hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...