Gå til innhold
Hundesonen.no

Gi meg dine tips i lydighet!


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke mye flau altså, for jeg tenker at alle kan dele sine tips med meg og alle andre på forumet :lol:

Da tenker jeg mest på tips i konkurransesetting og i forhold til innlæring av øvelsene. Triks for å få hunden til å tro at han feks jobber for en leke han tror du har, triks for å unngå dobbeltkommandering (sittplass i innkalling med hopp over hinder), triks for å få hunden til å forstå hva som skal skje et sekund før det skjer, etc. Har dere noen gode tips man kan bruke for å takle konkurransesituasjonen der hunden ikke kan få belønninger og må holde motivasjonen oppe lenge på egenhånd, etc.

Noen gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk deg selv som belønning før godbit eller leke kommer. Da har du også en belønning i ringen ;)

Ellers er jeg veldig stor fan av skjulte dobbeltkommandoer som f. eks; Skal hunden være med (fvf), begynner jeg alltid å gå med venstre foten først. Skal den sitte igjen på bli øvelser, begynner jeg alltid med høyre fot først.

Når jeg skal begynne å gå f.eks fvf, sier jeg på plass før jeg begynnerå gå. Hunden får da forberedt seg på at det skjer noe. Dette gjør jeg også i taktskifter. Gir dommeren en kommando om f. eks springmarsj, tenker jeg !jaaaveeel" inne i hodet mmitt, sier på plass og så begynner jeg å løpe ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjult dobbeltkommandoer, som ceccy sier. Starter å gå med venstre fot om den skal følge. Ruller føttene (?) når jeg går sakte. Hvis hun er utrygg på dekken, så kan jeg bevege pittelitt på høyrearmen.

Ved fvf går jeg med hendene på ryggen. Det betyr (for hun) at jeg har godis i hendene.

Hvis du klarer å bruke deg selv som belønning er jo det topp. Men for alle oss med shiba, så er det viktigste å lure hunden til å tro at du alltid har godbiter. :thumbs:

Ellers så er jo det ganske selvfølgelig, men allikevel noe jeg var for dårlig med med den første hunden: Aldri vis godbiten som kommer fra deg til hunden før den får den. Førstehunden min jobber nesten bare for godbitene han ser. De "overraskende" godbitene er viktige! (Dette gjelder selvfølgelig ikke når jeg trener med doggie-zen/ekstern belønning.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet en del med dobbeltkommandering. Gikk nylig på konkurranselydighetskurs og lærte noe som funket bra for oss for å slutte med dobbeltkommandering. Hvis Aïda ikke utfører øvelsen på første kommando så "avbryter" jeg øvelsen ved å avvise henne: vrir hodet så hun mister kontakt, og sier pent "feil". Dermed kan vi begynne på nytt, og når jeg da gjentar kommandoen blir det som første gang igjen =)

Ellers som de andre sier, skjulte dobbeltkommandoer :) Feks når jeg går FVF, starter og slutter jeg alltid med samme ben. Og når jeg skal gjøre holdt, henger jeg nesten umerkelig på siste skritt og på en måte strammer meg opp litt.

Bruk deg selv som belønning, og varier belønning med godbit, leke og deg! Evt kan du begynne med avstandsbelønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjult dobbeltkommandoer, som ceccy sier. Starter å gå med venstre fot om den skal følge. Ruller føttene (?) når jeg går sakte. Hvis hun er utrygg på dekken, så kan jeg bevege pittelitt på høyrearmen.

Ved fvf går jeg med hendene på ryggen. Det betyr (for hun) at jeg har godis i hendene.

Hvis du klarer å bruke deg selv som belønning er jo det topp. Men for alle oss med shiba, så er det viktigste å lure hunden til å tro at du alltid har godbiter. :thumbs:

Ellers så er jo det ganske selvfølgelig, men allikevel noe jeg var for dårlig med med den første hunden: Aldri vis godbiten som kommer fra deg til hunden før den får den. Førstehunden min jobber nesten bare for godbitene han ser. De "overraskende" godbitene er viktige! (Dette gjelder selvfølgelig ikke når jeg trener med doggie-zen/ekstern belønning.)

Men det er jo ikke så positivt å begynne med om man vil litt opp i klassene. Hendene skal henge naturlig ned, og like greit å ikke legge til seg noen stygge uvaner tidlig. Har man ikke ambisjoner om å klatre litt i klassene, men holde seg i kl 1, så vil jo selvsagt ikke det ha så mye å si.

Jeg vil at hunden min skal fungere om jeg går med høyre eller venstre bein først, for er jeg nervøs, så trenger jeg ikke å ha ennå mer å tenke på når jeg går.

Gjør det enklest mulig - det enkle er ofte det beste. F.eks: Hvorfor lære hunden at på "hopp-plass" så skal den hoppe over hinderet før den kommer på plass, når man bare kan lære den til å komme over hinderet og sette seg ved en helt enkel kommando som "hopp" eller "plass".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke så positivt å begynne med om man vil litt opp i klassene. Hendene skal henge naturlig ned, og like greit å ikke legge til seg noen stygge uvaner tidlig. Har man ikke ambisjoner om å klatre litt i klassene, men holde seg i kl 1, så vil jo selvsagt ikke det ha så mye å si.

Jeg vil at hunden min skal fungere om jeg går med høyre eller venstre bein først, for er jeg nervøs, så trenger jeg ikke å ha ennå mer å tenke på når jeg går.

Gjør det enklest mulig - det enkle er ofte det beste. F.eks: Hvorfor lære hunden at på "hopp-plass" så skal den hoppe over hinderet før den kommer på plass, når man bare kan lære den til å komme over hinderet og sette seg ved en helt enkel kommando som "hopp" eller "plass".

Vi vil gjerne oppover i klassene, ja, det er kanskje relevant å vite. Takk for tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert som øvelsene/momenten begynner å sitte, tren vanskelig!

Utfordre hunden med ymse forstyrrelser, feks gå fvf mellom treningskompiser eller kjør innkalling gjennom en "allè" av stoler, leksaker og godbitposer, ha hoppende folk ved siden av ruten, tren på kommandering med en "ustabil dommer" som messer i tide og utide.

Det er bare å bruke fantasien :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Tør å utfordre hunden - gjør det litt vanskeligere hvis hunden mestrer det nivået man trener på. Men tør likevel å gå tilbake og ha lavere forventninger i nye situasjoner.
  • Tren mye fart og konsentrasjon
  • Bygg opp et enormt sug mot kamplek. Dette krever at man bruker MYE energi når man leker med hundene.
  • Når hunden har lært noen ulike øvelser - kjed de sammen og belønn på tidspunkter hunden ikke forventer det (gjerne midt i øvelsen, ikke så ofte akkurat mellom). Da blir det ikke noen stor skuffelse for hunden at den ikke får belønning mellom øvelsene på konkurranse
  • Lær hunden å sette seg raskt og frivillig inn i utgangsstilling og tren mye for å motivere hunden til dette

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et tips ang utgangsstilling som jeg kanskje kan spør om her.

I konkurranse når dommeren spør om du er klar foran hver øvelse, sier man vel enten ja, eller viser håndtegn. Fikk tips om å trene inn dette "jaet" sånn at hunden forventer belønning ved hvert "ja", sånn at hver gang du sier "ja" så vil hunden se på deg, og være klar for neste øvelse. Istedenfor at du risikerer at du sier du er klar og så sitter hunden å ser en helt anne vei og følger ikke med.

Er det noe som har erfaring med dette, eller er det like greit å trene inn en veldig god utgangsstilling med kontakt?

Et tips jeg ihvertfall har prøvd selv, og har gode erfaringer med, er å trene utgangsstilling med medhjelper. Ha hunden i utgangsstilling og se rett fram, istedenfor ned på hunden. Få medhjelper til å klikke (hvis du bruker det) når hunden ser på deg, belønn. Jeg har ihvertfall en uvane selv med å gå å se på hunden, så når jeg plutselig ikke gjorde det under konkurranse så skjønte han ikke hva vi dreiv med. Denne øvelsen hjalp mye på dette:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg fikk et tips ang utgangsstilling som jeg kanskje kan spør om her.

I konkurranse når dommeren spør om du er klar foran hver øvelse, sier man vel enten ja, eller viser håndtegn. Fikk tips om å trene inn dette "jaet" sånn at hunden forventer belønning ved hvert "ja", sånn at hver gang du sier "ja" så vil hunden se på deg, og være klar for neste øvelse. Istedenfor at du risikerer at du sier du er klar og så sitter hunden å ser en helt anne vei og følger ikke med.

Er det noe som har erfaring med dette, eller er det like greit å trene inn en veldig god utgangsstilling med kontakt?

Et tips jeg ihvertfall har prøvd selv, og har gode erfaringer med, er å trene utgangsstilling med medhjelper. Ha hunden i utgangsstilling og se rett fram, istedenfor ned på hunden. Få medhjelper til å klikke (hvis du bruker det) når hunden ser på deg, belønn. Jeg har ihvertfall en uvane selv med å gå å se på hunden, så når jeg plutselig ikke gjorde det under konkurranse så skjønte han ikke hva vi dreiv med. Denne øvelsen hjalp mye på dette:)

Jeg ville ikke lært hunden at ja/signalet du gir dommer alltid betyr belønning. Du vil ikke at hunden skal sprette opp eller skifte fokus over på at nå kommer belønning, hver gang øvelsen skal starte. Men å øke hundens forventning til å sitte en stund i utgangsstilling før øvelsene begynner og at du gir dommeren signal mens den sitter der, tror jeg er lurt. Men jeg ville ikke kobla ja=belønning.

Jeg er forøvrig enig med mange av de andre tipsene.

- Tren vanskligere enn du vil få på konkurranse

- Varier når du belønner (og hvordan)

- Vær selv engasjert i belønningen og fokuser på fart og moro i øvelsene

- Tren kjeder av øvelser og varier når du belønner og hvor lange de er (jeg kjeder sammen helst vilkårlige øvelser, uavhengig av rekkefølgen i programmet

- Tren på vanskelige forstyrrelser. Selv om du aldri kommer til å gå en lydighetskonkurranse på en bane overstrødd av godbiter og leker, kan det være nyttig å trene på.

- Utfordre hunden og varier øvelsene (jeg er heller ikke redd for å lage øvelser/kjeder som ikke egentlig hører sammen. F.eks. dekk under marsj og så apport fra dekken mens jeg går videre osv). For å gi hunden variasjon og for å få han til å faktisk høre på hva jeg sier, ikke bare gjøre det han forventer.

- Kontakt er forutsetningen for all trening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Bygg opp et godt grunnlag for effektiv trening. Med Ikke har jeg trent opp et godt grunnlag som gjør at den videre konkurransetreningen går dobbelt så effektivt som hos noen annen hund jeg har trent: vi har god lek med regler slik at det blir effektivt å belønne på den måten, omvendt lokking, eksplosive starter, å løpe vekk fra meg (f.eks rundt en 30 meter unna, ut til en target eller bare springe fremover til hunden får beskjed om noe annet, uten å snu seg såklart), trene MYE kjeder fra hunden er liten, at hunden skal bråsnu med alt den henter av leker osv (stor fordel for å få bedre apportering senere). Ja, listen er laaang. Anbefaler et kurs med Siv og Elin på Amokk for flere tips - de er RÅ på slik grunnlagstrening og våger å tenke nytt og kreativt.

- Lær hunden å sitte i utgangsstilling og være oppmerksom selv om du prater med andre. Det er ofte her mange ferske hunder faller ut på sine første stevner. Gjør også dette mellom øvelsene.

- Når du er på trening, så varm opp på den måten du vil gjøre på konkurranse. Ta hunden ut av bilen, luft den, tren litt på div øvelser kanskje, og så tar du med deg hunden 20-30 meter lengre bort (på konkurranse vil dette være når du går inn i ringen. Mange hunder mister konsentrasjonen med en gang underlaget lukter litt nytt, eller man bare flytter seg et stykke) og begynner å prate med en usynlig dommer (evt synlig kommandør). Alle disse småtingene er det kjempeviktig å trene på! Jeg belønner ofte hunden bare for at den tar kontakt etter at vi har gjort alt dette, eller at vi går 1 meter fri ved fot.

- Når du får noen til å kommandere deg på fri ved fot o.l, så ikke følg kommanderingene slavisk. Kommanderingene skal bare være bakgrunnsstøy i hundens øre. Når kommandanten sier "høyre om marsj" så fortsetter du å gå rett frem, sier kommandanten ingenting så gjør du en holdt osv.

- Tren lange strekninger uten at det skjer noe på fri ved fot. Lineføringen i LP1 er f.eks ganske "lang" uten at det skjer noe. På trening trener vi ofte mye på holdter, vendinger, temposkifter og lignende, men spesielt i LP1 oppdager man at man faktisk går ganske langt uten at det skjer noe "artig". Her faller også mange hunder ut. Ikke fall i den fellen at du bare belønner hunden i holdter.

- Når du er ferdig med en øvelse, så ros hunden og klapp på den en liten stund. SÅ belønner du. Evt legger du også hunden ned i dekk og prater litt med kommandanten før du plutselig drar opp en ball fra lommen/løper ut av ringen og leker. Du skal jo belønne rett etter øvelsen også, evt etter et fint moment, men jeg syns man øker forventningen noen hakk ved å belønne slik som nevnt først - i tillegg til at man får en hund som ikke like lett faller ut mellom øvelsene.

- Mange kommer på trening og skal for eksempel trene fri ved fot. De får hunden i utgangsstilling og belønner den. Evt starter å gå, og belønner hunden etter ti meter. Det er veldig fint å gjøre det slik av og til, og spesielt når hunden er fersk, men veldig mange gjør dette hele tiden. Jeg gjør det selv enda, og det irriterer meg, for hundene blir lettere avhengig av at de må få godbit for noe enkelt før de kan gjøre en hel øvelse.

- Utfordrer du hunden slik at den klarer 120% og ekstremt vanskelige situasjoner på trening, så klarer den 99% på konkurranse.

- Tren mye frivillig utgangsstilling

- Personlig liker jeg ikke å trene vilkårlige kjeder (f.eks en fri ved fot med dekk under marsj og innkalling i ett), men det er en smakssak. Jeg liker at hundene er fullstendig klar over hvilken øvelse vi skal gjøre, og er forberedt på dette. Da må du som fører være flink til å sette strenge krav til utførelse slik at hunden ikke "sluntrer unna" eller tyvstarter o.l.

- Film treningen!

- Tren med mye forstyrrelser, men tren også uten. Mange hunder er for eksempel kjempeflinke til å ligge i fellesdekk når det er mye forstyrrelser rundt, men med en gang forstyrrelsene ikke er der så blir de urolige, flytter på seg og lignende.

- Det er også litt typisk at ens første konkurransehund er en tripper :whistle: F.eks tripper litt på stedet når den skal stå under marsj, tripper litt når du går fra under fellessitt, tripper når den stopper i ruta osv. Jeg fokuserer mye på at hunden skal bråstoppe med en gang og låse beina i bakken med en gang.

- Når hunden er fersk trener du fellesdekk når den ikke er helt i hundre, og fartsfylte øvelser når den er ivrig osv. Men husk etterhvert og også trene en rute når hunden er gørrsliten, og med en helt vill belønning etterpå, eller å trene på at hunden skal ligge rolig i fellesdekk selv om den har makk i rumpa.

I konkurranse når dommeren spør om du er klar foran hver øvelse, sier man vel enten ja, eller viser håndtegn. Fikk tips om å trene inn dette "jaet" sånn at hunden forventer belønning ved hvert "ja", sånn at hver gang du sier "ja" så vil hunden se på deg, og være klar for neste øvelse. Istedenfor at du risikerer at du sier du er klar og så sitter hunden å ser en helt anne vei og følger ikke med.

Jeg ville ikke ha gjort det, fordi jeg ikke er for å lure hunden på konkurranse. Lærer du hunden at ja=belønning, og plutselig kommer på stevne uten at hunden får noe, så kobler den det veldig fort.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fantastiske tips, spesielt til borderen!

Ang det der med utgangsstilling så jobber vi gjerne litt på noe (med godbit som belønning) før vi tar pause/belønner med leke og gjør det ekstra kult. Vi har på en eller annen måte fått en slags greie med at når jeg stopper opp, blir litt alvorlig (et eller annet, klarer ikke helt beskrive), så forstår han at vi skal fortsette arbeidet og kommer automatisk inn på plass igjen. Altså bruker vi egentlig ikke "på plass" kommandoen når vi skal starte en økt (i alle fall i miljøet han er trygg i foreløpig, fortsetter vi med det må vi jo generalisere det flere steder). Noe som gjør at han alltid er på plassen sin. Er det dumt? Eller? Jeg synes det er praktisk, for jeg vet at han alltid kommer inn på plass for å jobbe videre.

- Det er også litt typisk at ens første konkurransehund er en tripper :whistle: F.eks tripper litt på stedet når den skal stå under marsj, tripper litt når du går fra under fellessitt, tripper når den stopper i ruta osv. Jeg fokuserer mye på at hunden skal bråstoppe med en gang og låse beina i bakken med en gang.

Hvordan går du frem for å låse bakbeina?

Edit: det var jo benedicte som skrev det lange innlegget, ikke borderen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overtrene øvelser! En viktig ting jeg har lært på kurs hos borderen.

Når hunden er sikker på en øvelse, gjør det det litt vanskeligere for den enn det vil være på en konkurranse. Dette fungerer iallefall kjempebra på Tinka, som er veldig glad i utfordringer. Du ser naturligvis an hunden du jobber med, og venter til den er klar for det. Forstyrrelser og det å kombinere øvelser er fine eksempler :)

Ellers er et viktig triks for meg å være glad. Hvis jeg har det dritt, trener jeg ikke. Hvis jeg trene, setter jeg på meg et smil og gjør mitt beste for å lure meg selv (og dermed hunden) til å tro at jeg er glad. Det høres rart ut, men det er ikke så vanskelig. Man blir overraskende glad av å skrive. Og det er helt utrolig hvor stor innvirkning det har på hunden :)

Tinka har blant annet fått en mye bedre og ivrigere fvf etter at jeg ble bevisst på å late som om det er verdens kuleste øvelse.

Fin tråd, er flere av oss som trenger slike tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overtrene øvelser! En viktig ting jeg har lært på kurs hos borderen.

Når hunden er sikker på en øvelse, gjør det det litt vanskeligere for den enn det vil være på en konkurranse. Dette fungerer iallefall kjempebra på Tinka, som er veldig glad i utfordringer. Du ser naturligvis an hunden du jobber med, og venter til den er klar for det. Forstyrrelser og det å kombinere øvelser er fine eksempler :)

Ellers er et viktig triks for meg å være glad. Hvis jeg har det dritt, trener jeg ikke. Hvis jeg trene, setter jeg på meg et smil og gjør mitt beste for å lure meg selv (og dermed hunden) til å tro at jeg er glad. Det høres rart ut, men det er ikke så vanskelig. Man blir overraskende glad av å skrive. Og det er helt utrolig hvor stor innvirkning det har på hunden :)

Tinka har blant annet fått en mye bedre og ivrigere fvf etter at jeg ble bevisst på å late som om det er verdens kuleste øvelse.

Fin tråd, er flere av oss som trenger slike tips! :)

Litt sånn som forrige fellestrening der han lå alene i dekk med meg noen meter foran og fire stykker som gikk rundt han og hoppet og skravlet? Eller når han satt på plass og de danset, spratt, pratet til han og lokket og han satt like stødig. Haha, vi måtte liksom bare se hvor stødig han egentlig var. Han satt der med fullt fokus han :lol:

Er det noe jeg er blitt mer og mer klar over de siste ukene og spesielt etter kurs med Marthe i helgen så er det nettopp det med arbeidsglede, entusiasme, leking, etc. Det har jeg undervurdert altfor mye! Kanskje var vi bortskjemt med en hund som jobba som søren uansett, Monti gjør ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går du frem for å låse bakbeina?

Jeg har f.eks låste bakbein på avstand og slikt da. Det lærte jeg inn ved lokking når Ikke var 8 uker gammel, for da er valpene så forsiktige av seg og følger godbiten uten særlig forventning. Min erfaring er hvertfall at tripping er noe som kommer når de begynner å bli 4-5 mnd gamle, og kan utvikle seg når de blir eldre.

Men jeg har trent det helt annerledes på f.eks stå under marsj og fellessitt. Jeg bruker da mye omvendt lokking (når jeg presenterer en godbit skal hunden "fryse" muskulaturen, og anstrenge seg for å holde posisjonen. Jeg har også brukt litt omvendt lokking ved at jeg drar hunden i halsbåndet, og da skal hunden også fryse posisjonen sin) og har strenge krav. Jeg trener hunden når den er i riktig modus, og belønner aldri tripping i andre settinger heller. Problemet med omvendt lokking er at mange hunder blir kjempeflinke til å fryse posisjonen når man holder frem en godbit eller leke, men med en gang det ikke er forstyrrelser tilstede så kommer trippingen tilbake.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, fin tråd! Vi skal jo og oppover i klassene, gulp. Har vært litt storkjefta. Men altså, hvorfor ikke satse på toppen da, det er vel ikke helt urealistisk vel. Jaja, vi lærer mens vi går, også får vi eventuelt justere målene underveis. Hva er tripping? Er det lov å belønne med "biting" i armen i ringen? Får man trekk for hoppegallopp i innkalling?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, fin tråd! Vi skal jo og oppover i klassene, gulp. Har vært litt storkjefta. Men altså, hvorfor ikke satse på toppen da, det er vel ikke helt urealistisk vel. Jaja, vi lærer mens vi går, også får vi eventuelt justere målene underveis. Hva er tripping? Er det lov å belønne med "biting" i armen i ringen? Får man trekk for hoppegallopp i innkalling?

Jeg tror det er veldig bra å satse mot toppen, hvis det er hit man vil! Det er ikke noe i veien for å trene på elite-øvelser, selv om man ikke har startet i klasse 1 :)

Tripping er å løfte beina opp og ned/stå urolig.

Det er ikke lov å belønne med biting i klær, bånd, armer eller bein på en lydighetskonkurranse.

Hoppegalopp på innkalling er ikke noe trekk, så lenge hunden løper målrettet og raskt mot deg. Hvis hunden spretter mot opp og ned enn den løper mot deg, kan du få litt trekk fordi hunden ikke legger nok krefter i å komme til deg så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, fin tråd! Vi skal jo og oppover i klassene, gulp. Har vært litt storkjefta. Men altså, hvorfor ikke satse på toppen da, det er vel ikke helt urealistisk vel. Jaja, vi lærer mens vi går, også får vi eventuelt justere målene underveis. Hva er tripping? Er det lov å belønne med "biting" i armen i ringen? Får man trekk for hoppegallopp i innkalling?

Monti er vårt prøveprosjekt og min prøvekanin i konkurranse. Men det er klart vi må kikke fremover. Vi skal naturligvis til både NM og VM vi :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig bra å satse mot toppen, hvis det er hit man vil! Det er ikke noe i veien for å trene på elite-øvelser, selv om man ikke har startet i klasse 1 :)

Tripping er å løfte beina opp og ned/stå urolig.

Det er ikke lov å belønne med biting i klær, bånd, armer eller bein på en lydighetskonkurranse.

Hoppegalopp på innkalling er ikke noe trekk, så lenge hunden løper målrettet og raskt mot deg. Hvis hunden spretter mot opp og ned enn den løper mot deg, kan du få litt trekk fordi hunden ikke legger nok krefter i å komme til deg så fort som mulig.

Ja, aim for the stars liksom. Om ikke annet så har vi jo noe å drive med så lenge.

Men dette med biting, hvis vi sier klappklapp du var flink etter endt øvelse, (ja for det er vel lov), også biter hun meg i armen (for det er så innmari gøy det nemlig) blir vi utvist eller noe sånt?

Monti er vårt prøveprosjekt og min prøvekanin i konkurranse. Men det er klart vi må kikke fremover. Vi skal naturligvis til både NM og VM vi :innocent:

Herlig!

Nå tror jeg at jeg kan multisitere også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette med biting, hvis vi sier klappklapp du var flink etter endt øvelse, (ja for det er vel lov), også biter hun meg i armen (for det er så innmari gøy det nemlig) blir vi utvist eller noe sånt?

Ikke sånn med det første, nei. Men jeg ville absolutt trent henne til å ikke gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, aim for the stars liksom. Om ikke annet så har vi jo noe å drive med så lenge.

Men dette med biting, hvis vi sier klappklapp du var flink etter endt øvelse, (ja for det er vel lov), også biter hun meg i armen (for det er så innmari gøy det nemlig) blir vi utvist eller noe sånt?

Herlig!

Nå tror jeg at jeg kan multisitere også!

Laveste klasse vil det kanskje ikke slås hardt ned på, de er snillere på sånt der, men jeg har sett folk i elite få advarsel om rødt/gult kort for at de belønner hunden for mye med klapp. At hunden begynner å gnafse deg i armen er enda mer belønning. Dommere er ganske forskjellige på hvor mye kos og klapp som er greit i de høyere klassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...