Gå til innhold
Hundesonen.no

NKK artikkel om blandingshunder


charlotte
 Share

Recommended Posts

http://www.nkk.no/nk...RTICLE_ID=13439

"Debatten om bevisst fremavling av blandingshunder viser ingen tegn til å gi seg, og blandingshunder blir i dag ofte blir solgt for mer enn renrasede hunder. I denne debatten er det lett å gå seg vill. Er det virkelig slik at man har kjøpt katta i sekken når man tar med seg en blandingshund hjem? Ofte dessverre; ja!

Moteriktige kombinasjoner og blandinger

I hundeverdenen går i dag diverse moteblandinger for høyere pris enn renrasede hunder. Er det et problem i seg selv at såkalte "designerhunder" blir kostbare og etterspurte?

Spørsmålet man bør stille seg selv er hvorfor renrasede hunder tradisjonelt sett har kostet mer enn blandingshunder. Her, som for alle andre varer og tjenester vi bruker penger på i hverdagen, er det garantien for hva man får, og ønsket om en viss forutsigbarhet, som øker kostnaden. En seriøs oppdretter vil bruke penger og ressurser på å sørge for at hundene som brukes i avl er sunne og friske, og at de oppfyller de kravene rasestandarden setter.

Oppdretter kan derfor forutsi med rimelig stor sikkerhet hvordan hundene som avles frem vil bli. Kort fortalt: her vet du som kjøper hva du får.

Ofte når man parer hunder av forskjellig rase har man derimot liten eller ingen garanti for hvordan de vil se ut, hvilken mentalitet og helse de kommer til å ha. Det å betale titusenvis av kroner for en blandingshund er selvsagt ikke noe problem i seg selv - problemet er forutsetningen hundene markedsføres og selges under.

Godt og blandet - eller?

Når man snakker med oppdrettere som bevisst avler frem blandinger fremheves ofte godt gemytt og god helse - gjerne etterfulgt av referanser til helseproblemer som eksisterer innenfor enkelte FCI-godkjente raser. Og selv om det absolutt stemmer at man kan avle frem blandingshunder med meget godt gemytt og god helse er det fortsatt vesentlig mer vanskelig å forutsi utviklingen - på alle områder - for disse hundene. Om man avler på renrasede hunder har man rasestandard, stamtavler og helsetester å støtte seg på i avlsarbeidet. Denne informasjonen er i beste fall mangelfull når man avler på blandingshunder.

Blandingshundene selges derfor ofte uten at man si så mye om hvordan hundens gemytt, helse og utseende vil bli i voksen alder

I mange tilfeller er ikke informasjonen om hunden ikke bare mangelfull, men direkte misvisende: Enkelte blandingsvalper selges for eksempel ofte som "allergivennlige hunder". Det forbigås ofte i stillhet at det finnes flere renrasede allergivennlige hunder å velge mellom, og at kjøper uansett må teste hvorvidt han eller hun er allergisk mot hunden som vurderes kjøpt.

Pen profitt

Da enkelte blandingshunder selges for høye summer er det lett å forstå at en oppdretter kan se seg blind på profitten. Når det gjelder research og testing av hundene tas det derimot ofte skylapper på. Og når valper produseres med fortjeneste som mål er det grunn til bekymring ? uavhengig av raserenhet eller ikke.

Puppy mills i Øst-Europa har i senere år produsert miniatyrvalper til det vestlige markedet. NKK og resten av samfunnet har tatt sterkt avstand til dette, rett og slett fordi hundenes ve og vel ikke settes i høysetet. En oppdretter som ikke gjennomfører nødvendig helsetesting og kun fokuserer på profitt ivaretar heller ikke hundenes velferd, og er på mange måter like problematisk som puppy mills i Øst-Europa. Til og med labradoodelens "far", Wally Conron, sa i fjor at han angret på sin "oppfinnelse", nettopp på grunn av de uansvarlige oppdretterne som fulgte hans eksempel.

NKK ønsker alle blandingshunder velkommen i vårt NOX-register og til mange av våre aktiviteter. Vi tar allikevel sterk avstand fra avl og salg av hund under falske premisser. En kjøper av en blandingshund vil ofte sitte igjen med katta i sekken som eier av en såkalt designerhund."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er lagt ut på NKK sin side på facebook, de har over 10.000 venner. Ikke at det rekker alle valpekjøpere og førstegangseiere men vi kan jo gjøre vår del som rase oppdrettere, rasetilhengere, seriøse hundeeiere, instruktører, kurs arrangører og så videre - og spre budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo bra det skrives om det, men hvem leser dette da? Blir det publisert andre steder enn hos NKK og menigheten? Hva gjøres konkret med de som driver denne bissnissen? Neppe stort er jeg redd? NKK kan jo ikke gjøre stort med privatpersoner som driter i alt som heter etikk og moral, de kan ikke gjøre stort med ferske valpekjøpere som bare skal ha en liten kosehund og tror på alt disse oppdretterne sier heller?

Hva er resultatet av en slik artikkel?

Det er slik at svært mange som produserer disse designerhundene faktisk er oppdrettere som registrerer renrasede hunder gjennom NKK også, siste året har i hvertfall i følge NKK sitt disiplinærutvalg, to oppdrettere "fått på pukkelen" for å ha hatt blandingskull. Jeg har ikke noe problemer med å melde det inn til NKK om jeg ser at f.eks en oppdretter av min rase har "doodlekull" eller annonserer noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nodat (norsk organisasjon for dyreassistert terapi) har fanget den opp og den diskuteres på facebooksiden deres :)

Ellers, syns artikkelen var bra! :thumbs: Fikk frem endel viktige poeng uten at det ble "blandingshunder suger, kjøp rasehund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg stiller brannfakkelspørsmålet, la meg avklare hvor jeg står:

Jeg er en voksen og lovlydig mann som er oppdatert på lovverk og som er medlem i NKK. Hundene mine er registrert i NOX (en schæfer og en tamaskan). Jeg har ingen "militære" holdninger vedr hundehold spesielt eller dyrehold generelt. Jeg er for etisk dyrehold og har ingenting til overs for puppy-mills (men foretrekker anmeldelser av slike fremfor bombing). NKKs avlsretningslinjer har min fulle støtte som et minimum av hva man bør kreve av oppdrettere. Jeg har en Tamaskan, som nok i manges øyne vil bli sett på som en designhund.

Tilbake til det overordnede spørsmålet som naturlig avledes vedrørende såkalte designerhunder:

Hvor går grensen mellom det å prøve å stifte (avle frem) en ny rase og det å kalle en hund for designerhund? Det er en kjennsgjerning at de fleste rasene er yngre enn 150 år og at raserenhet og raseavl ble et motefenomen etter at hundekamp ble forbudt i England (ca 40 registrerte raser rundt 1870-årene. Betydelig flere i dag :) ). Raser har i hovedsak sitt opphav i utstillingsøyemed så kan man ikke da, med hånden på hjerte, si at mer eller mindre alle raser, i større eller mindre grad er hva vi i dag kaller designerhunder? Eksempelvis vet vi at tre raser stammer fra samme kull (jeg mener dette var tre Terrier-raser som i dag er tre anerkjente, separate raser men som kom fra samme tispe i samme kull).

Ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Dog_breed

Er det OK å se etter spesielle egenskaper hos registrerte rase men forkastlig å se etter egenskaper hos ikke-registrerte, homogent utseende hunder? I så fall, hvorfor? (retoriske spørsmål, men interessante likevel). For ordens skyld, jeg legger her til grunn at Puppy-mill-problematikken ikke eksisterer. Det er et kapittel for seg selv hvor jeg tror vi alle er enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sakset fra annen tråd med brukers godkjennelse

Hva galt med husky eller jämthund for den del? Siden det må ligne en ulv.

Ingenting galt med noen av dem, men ikke helt det jeg så etter. Jamthund er for meg mer en jakthund enn en Tam. Nå kan man også, om man ønsker, referere til Tamaskanen som Alaskan Huskey (ut fra at dette begrepet er et sekkebegrep på amerikanske blandingshunder brukt som trekkhunder, i motsetning til til Sibirsk som er en egen rase).

Personlig synes jeg det var spennende med både Saarloos og Tsjekkoslovakisk ulvehund, men styrte unna pga norsk lovverk. Jeg brukte et par år på å sjekke ut såvel Nothern Inuit (kjent fra Game of Thrones) som Utonagan, men valgte til slutt Tamaskan rett og slett på grunn av seriøsiteten til oppdretterne (da, tilsynelatende seriøsitet, som for min del senere har blitt bekreftet).

Fra valget falt og jeg tok kontakt med oppdretter første gang brukte jeg et år før jeg endelig bestemte meg. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en blandingshund og at utseende, og det at den er ukjent, stiller ekstra krav til meg som eier. Men det er også noe av sjarmen med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke for å virke spydig, jeg spør av nysgjerrighet: hva SKAL man egentlig med unotogan og tamaskan, annet enn å ha en pen hund som ligner på ulv? Som trekkhunder har de jo ikke imponert, og som brukshunder kommer ikke egenskapene fra polarhundinnblanding godt med... ikke for det, de fleste hundeeiere har jo bare hund som turkamerat, og selskap, så det er vel i grunnen ikke noe galt i å ha en hund uten noe annet formål enn selskapshund. Selv om jeg ikke helt forstår at en slik blanding er det optimale til det bruk heller?

Når man krysser inn raser bevisst for å få inn bestemte farger, så lukter det veldig designhund egentlig, jeg håper jeg tar feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Designerhunder hva er nå egentlig det?

Tja, det første jeg tenker på er vel som de fleste andre alle disse "doodle" og "poo" rasene og noen uten puddel i. Det er over 400 av dem! Dvs like mange som antall registrerte og godkjente raser i FCI. Her er en av mange lister som finnes rundt om på nettet: http://www.dogbreedi.../hybriddogs.htm

Men som Tigerstedt sier så kan også noen av våre registrerte raser ansees som designer hunder, enten fordi noen blandet sammen x, y og z for å få frem et bestemt utseende og lynne kun for selskap eller fordi "videreforedlingen" av den opprinnelige brukshunden har gjort at hunden nesten ikke er til å kjenne igjen, uten at dette forbedrer hunden til den bruken den var ment å utføre. Disse hundene er de hundene som har til dels ekstremt og upraktisk utseende. Men så finnes det jo noen raser som ikke har vært brukshunder i sin forhistorie, og som ikke er avlet frem i moderne kenneklubb tid (etter ca. 1900). Så man må nesten kjenne rasens historie for å vite hva den gitte rasen er (designerhund eller ikke).

MEN det er en veldig stor forskjell på de hundene som ble "designet" 1900-1970 (sånn ca) og det store flertallet hunder som faller i uregistrerte designerhunder idag. Det var ikke 400 av de, det var ikke et helt tilfeldig og ustrukturert program hvor man hovedsakelig hadde med 1.generasjons hunder å gjøre. De kostet nok neppe mer en en rase-ren hund og hovedfokuset var nok ikke profitt - som det ser ut til å være for en del idag.

Forøvrig liker jeg like dårlig de som avler renraset uten papirer som de som bevisst avler blandingshunder. Begge deler ofte med tanke på profitt og/eller omgåing av NKKs regelverk (som i mine øyne absolutt ikke er noen strenge regler).

Red: vil bare påpeke at jeg har ingenting imot en god gammaldags blandingshund. Dvs en hund som er resultat av et uhell, og noen fordi det ville være så hyggelig med et kull. Det er disse profittavlerene jeg har noe imot!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...