Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi - hvor lang tid mellom anfall


minimoo
 Share

Recommended Posts

Der som har eller har hatt hunder med epilepsi, hvor lang tid kunne det gå mellom to anfall (på det meste)?

Den omplasserte rottweileren har visstnok epilepsi, og det var visstnok også en av grunnene til at hun ble omplassert. 'Medisinene var så dyre' og 'hun blir gretten og vi har en baby'. Hun har gått på 4 epiphen tabletter om dagen siden. En av de ansatte ved RSPCA nevnte at hun hadde hatt anfall mens hun var der, en annen ansatt sa at hun IKKE hadde hatt anfall. Så det må jo fuglarna vite.

Nå har hun bodd her i 18 måneder og hun har hittil ikke hatt et eneste anfall.

Vi drar til vet for blodprøver, nye tabletter og helsesjekker annenhver-hver tredje måned og var der igjen igår. Vi ble enige siden hun ikke har hatt anfall skal vi trappe ned på tablettene, fra 2 til 1.5, til 1, til 0.5 to ganger om dagen over tre mnd.

Jeg er redd for at hun har gått på disse medisinene over veldig lang tid uten å ha behov for de, men det viser seg vel innen rimelig tid nå som vi trapper ned, om jeg tar feil.

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Og - er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder?

I starten tok det ca 1 år fra første anfall til hans andre, såvidt jeg vet da! Men så fikk han 1 eller mer i uka. Dette er ikke vanlig, da epilepsi gjerne utvikler seg tregt. En hund kan ha 1-2 anfall i året over veldig mange år, før det eskalerer. Til min hund tok det ett år så hadde han flere anfall i uka...

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Stress var en årsak hos han, feks når jeg dro bort! Ellers var det ingen åpenbare årsaker, kom gjerne når han lå i dyp søvn, eller når han var våken... Altså ganske tilfeldig med andre ord!

- er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Jepp! Men det kan være ufattelig mange årsaker, så det kan være en av mange årsaker. Utrolig vanskelig å finne ut grunn med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Bella fikk sitt første anfall i desember for et drøyt år siden. Det andre fikk hun i mars, så ett i april og ett i mai. Fra juni til september hadde hun ca 2 anfall i måneden, korteste tid mellom to anfall var 11 dager tror jeg. Hun begynte på fenemal, 2 tabletter om dagen, 5 oktober og har ikke hatt anfall siden, før i dag. Jeg har hatt ferie i 1,5 uke nå og det har vært vanskeligere å huske å gi tablettene når vi ikke har noen fast rutine i hverdagen, så en og annen tabletten har blitt glemt, og det førte til et nytt anfall i dag, drøyt 3 måneder etter det siste. Så nå er det full skjerpings igjen!

Hos Bella var det helt tilfeldig når et anfall kom, men aldri i forbindelse med stress. De fleste fikk hun i rolige omgivelser hjemme, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo karelsk bjørnehund / border collie begynte å få anfall når han var ca 3 år gammel.

Han hadde bare et i året, gjennom hele livet.

Rambo ble 15 år.

Eneste som endret seg var styrken i anfallene.

De siste 2 årene var anfalllene større, og siden han var såpass oppi åra tok det litt lengre tid å komme seg.

Rambo hadde s skjeldne anfall at vi i samarbeide med veterinær valgte å droppe medisinering.

Vi fant aldri noen utløsende årsak til anfallene.

Han fikk de alltid hjemme i rolige omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund med epilepsi, og han fikk sitt første anfall som 4-åring. Han ble bare 4,5 år... Da hadde han hatt mange anfall, noen med så lite som få timer i mellom. Anfallene var ukarakteristiske lange (varte i 5 min +). Tester viste ikke noe unormale blodverdier, medisinering hadde tilsynelatende ingen virkning.

Når han døde gikk han inn i et kontinuerlig grand mal anfall, det jævligste jeg noen gang har vært med på! Prøvde desperat å få noen til å komme å enten avlive eller skyte ham, men ingen hadde mulighet (veterinær, viltnemd, politi - hadde ingen jegere i familien på det tidspunktet). Fremdeles kan jeg sprette til om en av hundene ligger for nær veggen og klør seg og derfor lager en litt vel "uhyggelig" dunkelyd :(

sorry, ikke helt hva du spurte om. Men dette er min erfaring med epilepsi.

Jeg vet om en annen hund, en blandings (BC x Golden og ukjent), som hadde 1-2 anfall i året livet ut og ble 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, flere forferdelige historier :(

Med mindre denne ene ansatte hos RSPCA har sett en anfall selv, så er det ingen bevis på at min hund har epilepsi, faktisk.

Fenemal er det samme som epiphen, samme virkestoff (om jeg husker rett, har ikke tid til å sjekke akkurat nå. Edit: jeg har tid og det er samme). Har også hendt her at jeg har glemt en dose, rett og slett fordi hun har latt maten sin stå de få gangene hun har hatt diare e.l (hun er matvrak, så det blandes rett i kjøttet morgen og kveld) og jeg har dermed glemt å gi henne utenom måltid, og vi har hatt en helg hvor vi gikk tom fordi jeg var dum og så det ikke før det var for sent. Aldri 'skjedd' noe av disse få glippene.

Takk for at dere delte deres erfaringer. Både de gode og dårlige. Da vet jeg hvertfall at det er om ikke veldig vanlig, flere som har anfall sjeldnere enn en gang i året, og det kan da gjelde min frøken også. Får bare se nå hvordan det går når vi trapper ned og håper på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefine.com/category/tinka-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefin...a-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min trodde både jeg og flere veterinærer hadde eplepsi, grunnet han fikk krampeanfall med jevne mellomrom og var ikke seg selv under dette i det hele tatt.

Men var sterke medisiner, så ble anbefalt å loggføre anfallene hans kontrekt med dato og hvor lenge de varte, for om de ble nærmere og nærmere hverandre, før vi skulle starte på medisiner.

Tilfeldigvis begynte jeg å kutte ut tørrfôr helt og starte på rent kjøtt/innmat og noe grønt, og han fikk aldri et anfall igjen! Ingen som hadde trodd dette var tegn på fôr-allergi, men det var det altså tydeligvis siden han nå aldri har hatt noe liknende igjen på ca. 3 år siden vi startet med ny kost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo forøvrig også nevne at en katt jeg solgte for x antall år siden fikk noen heftige krampeanfall når en veterinær satt henne på kortison (prednisolon) i forbindelse med at de trodde hun hadde forallergi (noe annet det viste seg at hun ikke hadde). Så denne uheldige katten var diagnostisert med både epilepsi og forallergi i noen mnd av sitt liv. Hun levde etter oppklaringen et langt og lykkelig liv uten videre plager spisende allergi for + en bestemt type våtfor, sånn for sikkerhets skyld (eiers beslutning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk sitt første anfall i sommer (8 år). Fikk først med ca 2 mnd mellomrom, deretter ingenting på 4 mnd før hun fikk 3 grand mal anfall (der jeg trodde hun skulle dø hver gang, helt forferdelig) på 2 dager.

Etter at hun fikk Fenemal har hun ikke hatt flere anfall (ca 2 mnd siden sist nå) men medisineringen gjør at hun tidvis virker litt full.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...