Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke veldedige organisasjoner gir du til?


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

Fikk en påminnelse om "utenforverdens" tilstand av Europia i Akkurat Nå-tråden. Så lurer jeg på - hvilke veldedige organisasjoner gir dere til? Syntes det er fint å få vite litt om hvilke veldedigheter som finnes og hva de gjør.

Jeg er glad i å gi til http://www.kiva.org/ - du og andre givere går sammen om å finansiere små lån til lånesøkere i den tredje verden. De ber som regel om penger til oppstart av en forretning eller videreutvikling av eksisterende forretning. Det kan være alt fra innkjøp av kalver til reparasjon av taxibilen de har. Jeg liker veldig godt idéen om å gi et lån framfor å bare gi - ikke for min egen del, men fordi som et menneske med lavere sosial rang må det være en fantastisk følelse å få innvilget et lån - fordi andre mennesker tror på dem - at de kan forvalte lånet og også evner å betale tilbake. Og det må jeg si - jeg er imponert over de jeg har lånt til - de betaler tilbake alle som en. Man holdes oppdatert om lånetagerne - av og til også etter at lånet er tilbakebetalt. Jeg har en liten håndfull lån ute om gangen og etterhvert som lånetagerne betaler tilbake, lånes pengene ut til noen nye. På den måten blir det en slags "pay it forward"-act på de gamle lånetagernes vegne.

Dette er jo imidlertid ikke krisehjelp, da.

Ellers gir jeg til Leger uten Grenser når jeg kan. http://legerutengrenser.no/

Jeg syntes de virker veldig ålreite - lite administrasjonskostnader og en svært nødvendig type hjelp mange utsatte steder.

Broren min holder på med oppbygging av Haiti (som ikke har blitt oppbygget siden det store jordskjelvet pga dårlig politisk ledelse) gjennom FNs miljøprogram og jeg håper å kunne hjelpe til litt med det når han skal begi seg ut på sponset dobbelt maraton til inntekt for Haiti.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låner ut ganske mye penger via Kiva, og gjerne til de områdene hvor det er størst risiko. Jeg kommer uansett ikke til å ta ut igjen disse pengene, så jeg støtter gjerne opp om prosjekter i feks Gaza, selv om sjansen for at lånet blir misligholdt er større.

Jeg har fadderbarn via Plan. Liker godt at pengene går til lokalmiljøet.

Utover dette støtter jeg i forskjellige akutte situasjoner, og da helst til de store som Røde Kors, leger uten grenser osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Økonomien er ganske trang så det er sjelden jeg gir til andre enn meg selv, men grasrotandelen min går til Dyrebeskyttelsen Tromsø. Det er en fantastisk ordning, mange småorganisasjoner som har fått seg en liten økonomiboost etter at den ordningen kom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har valgt å bidra til samfunnet på en annen måte enn med penger. Hvert år blir det strikket mer enn eg bruker selv, eller klarer å gi vekk, så da blir det som passer (f eks luer, sokker osv), sendt til Kirkens bymisjon i Bergen hver høst/vinter. I tillegg strikker eg tepper og luer til prematurfødte ved Haukeland Sykehus, gjennom ett prosjekt som dekker behovene hos alle sykehus i landet.

Tidligere har eg også sendt babyluer til Afrika, og sokker til Albania.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kirkens bymisjon til jul fast.

Men har også strikket votter og strømper til en kampanje i fjor høst.

Og Frelsesarmeen via Fretex flere ganger i året, samt at vi gir til julegryta når den dukker opp i sentrum også.

Gav tidligere til barnehjem i Romania, samt organisasjonen til støtte ved krybbedød.

Men synes begge organisasjonene ble utidige og masete, så da ble ikke gleden ved å gi særlig stor dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir aldri til de større organisasjonene, da jeg er opptatt av at pengene mine skal ha en effekt. Bare tenk på hvor mange milliarder kroner *KUN NORGE* har gitt til Afrika gjennom årene - har det ført til konkrete forbedringer? Tja, kanskje litt sånn lunken pisse-i-buksa-forbedring for de som er så heldige å komme akkurat oppi en leir på rette tidspunkt, men de korrupte regjeringene og selveste KILDEN som gang på gang på gang fører til rævva forhold for folkene i landene har vel knappest blitt noe bedre. Om enn, verre. Nei, tenk på de billiarder av bistandskroner som har blitt gitt fra verden til Afrika - hvor er de konkrete forbedringene? Og de er slettes ikke så bortloka og forkommen som vi skal ha det til, selv i de større byene i sentrale land i Afrika har bedre veier enn hva vi har på fylkesveiene våre i Norge.

Les disse, de er worthy: http://www.xmag.no/id/1392.0 // http://www.xmag.no/id/1399

"I 1984 var jeg sju år. Like før jeg skulle fylle åtte det året fortalte min far meg at vi skulle flytte til Afrika, til et land som het Angola. Jeg var naturligvis livredd. Jeg fryktet vi måtte leve i stråhytter og at jeg ikke ville få nok mat. Men selv om Angola altså på denne tiden gjennomlevde en av kontinentets verste kriger ble det naturligvis ikke slik. De neste 25 årene har jeg sett både krig, sult (inkludert barn med små buler på magen og oransje hår, et tegn på proteinmangel), epidemier, flom og flyktninger. Men jeg har også sett store byer med skyskrapere, sushibarer og fungerende kollektivtrafikk. Jeg har studert ved store universiteter og gått til lege på moderne sykehus i Afrika, Men aldri har jeg sett den hjelpeløse og apatiske gutten med biaframagen, han som ikke engang har krefter til å veive bort fluene, popstjerners og nødhjelpsorganisasjoners absolutte maskot. For han er selvfølgelig ett unntak også i Afrika, og selv i områder som tidvis rammes av sult. Han er fattigdomsporno."

Men - jeg støtter en bekjent av meg, som ikke er ute etter å løse noe verdensproblem, men som løser konkrete personlige problemer (har et barnehjem for foreldreløse barn, kun konkrete historier de plukker opp, vurderer og så sender tilbud om husly). www.imm.no

Dessuten prøver jeg å støtte så mange konkrete prosjekter som mulig for det lokale sykehuset med aktivitetsdager for barna på kreftavdelingen og penger som går DIREKTE til kreftforskning. Forskningen pågår på mitt lokale universitet, så det er fint å kunne følge med på forskninga i avisa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Les disse, de er worthy: http://www.xmag.no/id/1392.0 // http://www.xmag.no/id/1399

"I 1984 var jeg sju år. Like før jeg skulle fylle åtte det året fortalte min far meg at vi skulle flytte til Afrika, til et land som het Angola. Jeg var naturligvis livredd. Jeg fryktet vi måtte leve i stråhytter og at jeg ikke ville få nok mat. Men selv om Angola altså på denne tiden gjennomlevde en av kontinentets verste kriger ble det naturligvis ikke slik. De neste 25 årene har jeg sett både krig, sult (inkludert barn med små buler på magen og oransje hår, et tegn på proteinmangel), epidemier, flom og flyktninger. Men jeg har også sett store byer med skyskrapere, sushibarer og fungerende kollektivtrafikk. Jeg har studert ved store universiteter og gått til lege på moderne sykehus i Afrika, Men aldri har jeg sett den hjelpeløse og apatiske gutten med biaframagen, han som ikke engang har krefter til å veive bort fluene, popstjerners og nødhjelpsorganisasjoners absolutte maskot. For han er selvfølgelig ett unntak også i Afrika, og selv i områder som tidvis rammes av sult. Han er fattigdomsporno."

Det eneste som slo meg etter å ha lest dette innlegget var dette innlegget til Europia.

http://hundesonen.no/forum/topic/60384-akkurat-naa/page__view__findpost__p__1195700

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir til Leger uten grenser, itt fordi jeg hadde et veldig intenst ønske om å jobbe for de om jeg ble lege. Siden jeg ikke ble lege, bidrar jeg heller med det jeg kan.

Også pleier jeg å kjøpe Megafon av en som står på et kjøpesenter jeg handler på. Han går ikke rundt og spør om folk kjøper, men står bare der på et hjørne, og blir så inderlig glad når man kjøper. Jeg aner jo hva pengene går til, men likevel... Av samme grunn pleide jeg å gi penger til en som pleide å sitte på busstoppet jeg brukte i Bergen.

Og jeg pleier å gi penger til Frelsesarmeen, om jeg har kontanter når jeg går forbi dem der de står. Igjen, de bare står der, maser ikke. Jeg liker ikke de som løper rundt og veiver bøssa foran nesen min, de får aldri noe av meg :icon_redface:

Jeg hadde ikke hørt om Kiva før, men tror jeg må inn dit for å gi lån. Muhammad Yunus og Grameen Bank er mine favoritter blant alle fredsprisvinnere. Tenk så mye man kan glede et menneske med et mikrolån.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om Kiva før, men det er definitivt noe jeg skal sjekke ut! Som student har jeg ikke verdens romsligste økonomi selv, og det jeg klarer å legge til side hver måned går inn på min egen sparekonto, så jeg kan finne dem igjen når jeg etterhvert skal ta opp boliglån, eller ved andre større utgifter. Jeg har ikke for vane å gi til veldedelige organisasjoner, for det jeg har å bidra med er uansett knøttsmå beløp sett i den store sammenhengen. Men slike mikrolån tror jeg kan være midt i blinken - jeg har ikke noe i mot å ha noen hundrelapper lånt ut her og der, og det er vel en slik type ting som i det minste kan hjelpe enkeltmennesker i stor grad.

Men hvor "sikkert" er det? På en side spiller det jo ikke noen stor rolle hva pengene har blir brukt til så lenge de blir tilbakebetalt, men samtidig vil jeg jo heller hjelpe de som faktisk trenger det enn de som eventuelt måtte prøve å svindle til seg lettjente penger. Hva slags garantier har man for slikt?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd!

Jeg gir egentlig ikke alt for mye direkte til organisasjoner lenger. Vi har jobbet ganske mye med både Unicef og Røde Kors, og det var etter å ha gitt en GOD del penger til dem (alltid ønsket meg donasjoner i julegaver og sånt), ble jeg nysgjerrig på hva pengene mine egentlig gikk til. Kom frem til at mellom 50-80% kommer frem til formålet (avhengig av organisasjon, men flere har MANGE ansatte, heftige annonse-kostnader +++). Dermed kom jeg frem til at de siste årene har satt av 20% av alt jeg får inn til å reise rundt i verden, oppleve områdene selv, og sørge for at jeg selv får litt "glede" av å gi vekk mine egne penger. Ikke minst VET jeg at mine penger da går til det formålet jeg vil, og jeg får også smake på hvordan livet egentlig er for mange der ute.

Men dere er herlige soniser som vil folk godt - jeg tror nesten bare mennesker som elsker dyr tenker sånn jeg altså! Det er ikke få som setter en prada-veske foran både bikkjer og sultende unger...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor "sikkert" er det? På en side spiller det jo ikke noen stor rolle hva pengene har blir brukt til så lenge de blir tilbakebetalt, men samtidig vil jeg jo heller hjelpe de som faktisk trenger det enn de som eventuelt måtte prøve å svindle til seg lettjente penger. Hva slags garantier har man for slikt?

Kiva samarbeider med en rekke utlånsfirmaer i landene de tilbyr lån i, og det er disse som gjør undersøkelser av låntagerne. Fullstendig garanti har man jo aldri, men mitt inntrykk etter tre år er at Kiva er særdeles seriøst, og at dette også gjelder de fleste av samarbeidspartnerne. Pengene skal jo dessuten betales tibake (men til en snillere rente enn det som er vanlig). De fleste låntakerne presenteres med navn (unntak gjøres i deler av verden hvor man anser at det kan medføre risiko), dette vil jeg også tenke at er en viss garanti for at det er reelle låntakere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir aldri til de større organisasjonene, da jeg er opptatt av at pengene mine skal ha en effekt. Bare tenk på hvor mange milliarder kroner *KUN NORGE* har gitt til Afrika gjennom årene - har det ført til konkrete forbedringer? Tja, kanskje litt sånn lunken pisse-i-buksa-forbedring for de som er så heldige å komme akkurat oppi en leir på rette tidspunkt, men de korrupte regjeringene og selveste KILDEN som gang på gang på gang fører til rævva forhold for folkene i landene har vel knappest blitt noe bedre. Om enn, verre. Nei, tenk på de billiarder av bistandskroner som har blitt gitt fra verden til Afrika - hvor er de konkrete forbedringene? Og de er slettes ikke så bortloka og forkommen som vi skal ha det til, selv i de større byene i sentrale land i Afrika har bedre veier enn hva vi har på fylkesveiene våre i Norge.

Les disse, de er worthy: http://www.xmag.no/id/1392.0 // http://www.xmag.no/id/1399

"I 1984 var jeg sju år. Like før jeg skulle fylle åtte det året fortalte min far meg at vi skulle flytte til Afrika, til et land som het Angola. Jeg var naturligvis livredd. Jeg fryktet vi måtte leve i stråhytter og at jeg ikke ville få nok mat. Men selv om Angola altså på denne tiden gjennomlevde en av kontinentets verste kriger ble det naturligvis ikke slik. De neste 25 årene har jeg sett både krig, sult (inkludert barn med små buler på magen og oransje hår, et tegn på proteinmangel), epidemier, flom og flyktninger. Men jeg har også sett store byer med skyskrapere, sushibarer og fungerende kollektivtrafikk. Jeg har studert ved store universiteter og gått til lege på moderne sykehus i Afrika, Men aldri har jeg sett den hjelpeløse og apatiske gutten med biaframagen, han som ikke engang har krefter til å veive bort fluene, popstjerners og nødhjelpsorganisasjoners absolutte maskot. For han er selvfølgelig ett unntak også i Afrika, og selv i områder som tidvis rammes av sult. Han er fattigdomsporno."

Men - jeg støtter en bekjent av meg, som ikke er ute etter å løse noe verdensproblem, men som løser konkrete personlige problemer (har et barnehjem for foreldreløse barn, kun konkrete historier de plukker opp, vurderer og så sender tilbud om husly). www.imm.no

For det første, så gjør jo alle pengene snille nordmenn har sendt til fattige land en stor forskjell. Her er det brønner som har kommet fra Røde Kors, flyktningleirer fra Unicef, massiv legehjelp fra Leger Uten Grenser, og arbeidet som pågår skal man egentlig bare beundre. Hadde alle tenkt som det, at alle pengene "KUN" Norge egentlig gir ikke gjør ting bedre i det hele tatt, hadde nok ting stått supert til i diverse u-land!

I tillegg må jeg si at jeg mener denne "fattigdomspornoen" er nettopp det for folk som har valgt å ta prada-brillene høyt opp på nesen, og snur seg vekk fra fattigdommen. I Kenya, som jeg er i nå, kan man leve som er baron for "småpenger" (kontra hjemme), og hvis vi hadde gått inn for det, hadde ikke vi heller sett noe av det som skjer i kulissene. Man må nødvendigvis både se seg rundt, og snakke og høre historier og livsfortellinger før man skjønner hva man egentlig har med å gjøre. En butler i lekker dress med et fint smil, jobber gjerne for 50 kroner dagen, bor i slummen, og har syv unger og kone og ta seg av. Man ser akkurat det man vil, og ordet "fattigdomsporno" spyr jeg av. La oss heller bruke pengene på oss selv, se en annen vei, og kose oss fordi vi har olje og er født i siviliserte hjem! ...eller kanskje ikke.

Jeg kjenner ikke til hvorfor Europia har reist til Afrika, hva bakgrunnen er, hvordan de har valgt ut steder - og ikke minst om de ikke aktivt oppsøker fattige områder. Det har trossalt relevans.

...fordi det frister å gjøre en forskjell, istedenfor å utelukkende bare sitte på Kreta og drikke paraplydrinken. Selv om den forskjellen er aldri så liten i den store helheten, betyr den mye for få.

...og oppsøker fattige områder? Det er da fattige mennesker med diverse handicap som tigger og ber i disse store skyskraper-byene, som forøvrig er omgitt av enorme slummer. Langs veien ser man kvinner som går milevis etter vann, unger på 5 som gjeter 50 kyr mens foreldrene tjener penger på annet vis, og ikke minst så ser man hvor mye folk tigger, sliter, og hvor utmarget de egentlig er. Tar man øynene vekk fra Mac'en og Iphonen mens man kjører langs veien i de fleste Afrikanske land, ser man ganske mye elendighet om man vil eller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kiva ga vi en god sum til det første året vi sluttet med julegaver, som fortsatt sirkulerer der.

Unicef har vi støttet, de gjør mye bra arbeid med barn.

I fjor gikk årets julegave til Nodat.

Svoger har jobbet med Leger uten Grenser i Afrika, og julegaven fra ham og svigerinnen min går hvert år dit, noe vi setter pris på.

Luftambulansen er forsåvidt ikke veldedighet, men en ideell organisasjon som vi er medlemmer i og støtter. Dette har alle i min familie gjort etter at farfar fikk veldig god hjelp da han ble syk i Spania, og de fikk hjulpet ham og fikk ham hjem før han døde et par uker senere.

Røde kors er en av de jeg unngår. Lokallagene i Norge gjør mye bra, men utenlandsarbeidet deres har jeg hørt for mye dårlig om at folk jeg kjenner som bl.a. har vært i Afghanistan.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir etter evne og synes det i grunn er veldig greit med tiggerbrev for da husker jeg å gi siden jeg ikke har økonomi til å være fast giver. Unicef, Amnesty International, Kirkens Nødhjelp er blant de jeg gir oftest til, men siden jeg har langt mer tid enn penger har det blitt en del hjemmestrikka sokker til alt fra det lokale natthjemmet for rusmisbrukere, det lokale krisesenteret, Fattighuset og "Prosjekt Kalingrad". I fjor var jeg med på å samle inn leker og gaver til det lokale krisesenteret og det var flere som hang seg på - fantastisk hyggelig å se - så jeg tror det blir en årlig juletradisjon. :)

Jeg jobber også frivillig for flere frivillige organisasjoner, og er nå så heldig at jeg får lønn for å jobbe litt for LHL. Siden de færreste jobber gratis så må lønn være en utgiftspost for de "store" hjelpeorganisasjonene - bare et apropo til de av dere som synes det er rart at ikke alle pengene går rett til de trengede - joda lønn er riktignok en utgiftspost, men også en kilde til mer inntekt tro det eller ei. Det er faktisk utrolig få i Norge som jobber gratis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare et apropo til de av dere som synes det er rart at ikke alle pengene går rett til de trengede - joda lønn er riktignok en utgiftspost, men også en kilde til mer inntekt tro det eller ei. Det er faktisk utrolig få i Norge som jobber gratis.

Det er forskjell på å få lønn, og å få 400-500k i året...

I tillegg må jeg si at jeg mener denne "fattigdomspornoen" er nettopp det for folk som har valgt å ta prada-brillene høyt opp på nesen, og snur seg vekk fra fattigdommen.

...

Man ser akkurat det man vil, og ordet "fattigdomsporno" spyr jeg av. La oss heller bruke pengene på oss selv, se en annen vei, og kose oss fordi vi har olje og er født i siviliserte hjem! ...eller kanskje ikke.

...fordi det frister å gjøre en forskjell, istedenfor å utelukkende bare sitte på Kreta og drikke paraplydrinken. Selv om den forskjellen er aldri så liten i den store helheten, betyr den mye for få.

Jeg skjønner at du har fått forbruk i vranghalsen, men her synes jeg du blir i overkant krass og ensidet. Bare for å ha det sagt, så gjør det meg ikke 1cm vondt å benytte meg av de mulighetene jeg har fått i livet.

...og oppsøker fattige områder? Det er da fattige mennesker med diverse handicap som tigger og ber i disse store skyskraper-byene, som forøvrig er omgitt av enorme slummer. Langs veien ser man kvinner som går milevis etter vann, unger på 5 som gjeter 50 kyr mens foreldrene tjener penger på annet vis, og ikke minst så ser man hvor mye folk tigger, sliter, og hvor utmarget de egentlig er. Tar man øynene vekk fra Mac'en og Iphonen mens man kjører langs veien i de fleste Afrikanske land, ser man ganske mye elendighet om man vil eller ikke...

Det samme gjelder da Amerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. Det samme gjelder Norge. Det samme gjelder Russland. USA. Kina. Jeg veit ikke hva du har i mot Apple-produkter, men det er faktisk lov å være litt reflektert og se verden i flere nyanser enn svart eller hvit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at du har fått forbruk i vranghalsen, men her synes jeg du blir i overkant krass og ensidet. Bare for å ha det sagt, så gjør det meg ikke 1cm vondt å benytte meg av de mulighetene jeg har fått i livet.

Det samme gjelder da Amerika, Europa, Asia, Australia og Afrika. Det samme gjelder Norge. Det samme gjelder Russland. USA. Kina. Jeg veit ikke hva du har i mot Apple-produkter, men det er faktisk lov å være litt reflektert og se verden i flere nyanser enn svart eller hvit :)

Sånnsett har jeg ikke forbruk i vrangstrupen på noen måte - jeg reiser, styrer med alt mulig fjas til hunden, har gode ting som jeg er veldig glad i, men synes man kan åpne øynene og se litt på verden også oppi det hele. Det er ikke snakk om at alle nødvendigvis trenger å hverken stå på hodet eller bruke mye penger på det, men at man hvertfall kan åpne øynene og se det - det synes jeg.

Og forøvrig ser man sjeldent denne typen fattighet i Europa og "moderne" deler av Australia. Vi er ganske skånt for det altså, selv om det selvfølgelig kan forekomme. I USA er det jo en god del fattigdom, men det skjer vel ikke på minuttlig basis at folk sulter og tørster ihel. Asia er absolutt ikke bare kos der heller, men dette med sultende barn i afrika er på ingen måte bare "fattigdomsporno" for å gi folk som jobber for bedre tider høyest mulig lønn.

Forøvrig kan man velge å se ut av vinduet nå og da, uavhengig av hvilken telefon man har. At vi er materialistiske i Europa (ikke minst i Norge) er vel ikke en hemmelighet på noen måte?!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...