Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangshund, student, liten/middels, må kunne være aleine


Sebb
 Share

Recommended Posts

Hei!

Mitt navn er Sebastian Slotte, er 20 år og bor i Solheimsviken i Bergen, ved løvstaksfjellet.

Jeg er student, og vet at jeg skal være student i noen år til, for så at jeg skal jobbe her i Bergen.

Jeg eier egen leilighet og har fått godkjent å få hund i mitt lille borettslag. Jeg har lest overalt på nett om ulike hunder, tatt tester om hvilke hund som kan passe meg og min personlighet best, utgifter, daglige krav og gjøremål osv.

Jeg ser etter en middels / liten hund, gjerne litt langthåret, middels aktiv, lett å trene, glad i mennesker og forsåvidt andre dyr, bjeffing og røyting er ikke stort problem da jeg er av den oppfatningen at bjeffing kan begrenses dersom man oppdrar hunden riktig. Jeg er selv aktiv i forhold til trening. Jeg planlegger å få valp august 2012, dette fordi jeg i månedene fremmover ikke har obligatorisk undervisning på skolen og da kan være mye hjemme med valpen. Jeg har også en deltidssjobb, og etterhvert som jeg får trent hunden i å være aleine i lengre tidsperioder, vil jeg nok måtte stille på noen timer på skolen. Jeg trenger med andre ord en hund som kan klare å være aleine i noen timer, og dette vil stå fremst i hundevalg.

Deler av familien og venner har også sagt seg villig til å passe hunden de gangene hvor det blir relativt lenge tidsperioder.

Jeg bor som sagt ved fjellet, og har sti opp til løvstakken 300 meter bortenfor meg. Jeg er ellers typen som liker meg hjemme eller med venner på fredags og lørdagskvelder, og vil ta med hunden på det jeg kan ta den med på, og holde den med selskap når jeg ikke er på jobb/obligatorisk skoleundervisning.

Jeg har fått opp Mittelspitz på tester, men har også sett på Japansk spisshund.

Håper på gode råd og tips i mitt valg av hund.

Mvh. Sebastian Slotte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kjappe og gode forsalg!

*Mokken*: Jeg har kontakt med Ostretunet, og har hatt det noen uker nå. Dem planlegger desverre ikke valper foreløpig til leveringstid i august, men er absolutt de hyggeligste oppdretterene jeg har snakket med hittil, og dersom det bestemmer seg for å parre i mars/april så vil nok en mittepitz valp være et godt alternativ.

Jeg har ikke kjennskap til de tre andre hundene som er forslått her, har slått opp alle nå, men det som er avgjørende er hvorvidt de kan passe det jeg skrev i hovedteksten, om det er hunder som genrelt sett klarer å være hjemme aleine i noe timer daglig osv.

- Takk for gode svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk terrier. :whistle::P

Mitt individ:

- Bjeffer ikke (men har masse lydeffekter ved lek)

- Klarer seg fint alene hjemme

- Elsker alle folk (og alle elsker henne)

- Røyter ikke, krever minimalt med pelstell hvis man velger å barbere ryggen istedenfor å nappe

- Liten radius rundt meg på tur

- Elsker å trene, gjør omtrent alt for en godbit, og man trenger ikke å jobbe inn lek, det er terrier liksom :ahappy:

Men rasen egner seg ikke till sykkelturer, men elsker fjellturer og annen aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kjennskap til de tre andre hundene som er forslått her, har slått opp alle nå, men det som er avgjørende er hvorvidt de kan passe det jeg skrev i hovedteksten, om det er hunder som genrelt sett klarer å være hjemme aleine i noe timer daglig osv.

- Takk for gode svar:)

De aller fleste hunder klarer det, så lenge de ikke blir utsatt for negative opplevelser rundt det. Det går nok mer på rase enn individ, og ingen av rasene ovenfor skulle være noe problem der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Mokken*: Jeg har kontakt med Ostretunet, og har hatt det noen uker nå. Dem planlegger desverre ikke valper foreløpig til leveringstid i august, men er absolutt de hyggeligste oppdretterene jeg har snakket med hittil, og dersom det bestemmer seg for å parre i mars/april så vil nok en mittepitz valp være et godt alternativ.

Ja hun er veldig trivelig, synd at planene deres ikke stemte overens da :)

Men hun kan kanskje anbefale andre oppdrettere av rasen, og om det finnes en raseklubb så kan du jo ta kontakt med avlsrådet der for tips og innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prinsesse: Takk for god informasjon. :)

Mokken: ja, det kan jeg gjøre. Takk for tipset!

Taz: skotsk terrier høres ut som en kjempe koselig hund, men jeg må ærlig si typen av utseende ikke appelerer helt til ønsket. MEN tusen takk for tipset! :)

Jeg merker jeg heller over på japansk spisshund eller mittelspitz. Papillonen så veldig vakker ut, god størrelse på og aktiv, men har lest litt om den nå og det er vell en type hund som er stor i ord og liten på jord i følge mange.

Noen som kan gi meg noen tips angående at jeg heller mot å kjøpe japansk spisshund eller en Mittelpitz?

Sitter pris på erfaringer, tips om disse spesielt :))

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å generalisere og å tro at en hund blir som den er kun på grunn av dens rase. Det er ikke noen hemmelighet at man selv kan gjøre mye for å få den hunden man ønsker seg. Da kan man starte med å finne en seriøs oppdretter som avler på hunder med stabile gemytt, som ikke bjeffer for alt og ingen ting og som kan være alene noen timer. Deretter må man velge et invivid som passer de kriteriene man har, i alle fall i den grad man man se hvordan en hund vil bli når den bare er 8 uker gammel. Så er jo den desidert viktigste delen hva man gjør det til selv. Er man flink til å trene på å være alene hjemme, sosialisere og gjøre hunden så trygg som overhode mulig så har man et utrolig mye bedre utgangspunkt.

Det jeg vil frem til er at jeg tror man skal se på raser man liker for så å finne en god oppdretter med bra hunder. Både mittelspitz og japaner er hunder som kan gå i begge retninger. Jeg kjenner møkkabikkjer av hvert slag, men også supre hunder av begge rasene. Hvilken av de to rasene du går for er opp til deg og magefølelsen din, men å bli kjent med de to rasene før du bestemmer deg kan nok være lurt. jeg kan ikke nok om noen av dem til å kunne veie dem opp mot hverandre.

Og dette med å være alene er det også først og fremst du selv som må få til. Dersom hunden er stabil og trygg så er det sjelden noe problem å ha en hund alene hjemme, uansett rase, så lenge man jobber for å få det til på en allright måte. Selv har jeg aldri hørt at det å kunne være alene hjemme er rasebetinget.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maria: takk for mange gode tips og tanker. Jeg tenker vell egentlig litt i samme bane. Jeg tenker vell nå å gå på besøk hos aktuelle oppdrettere også se om hundene som er der, passer med tankene.

Er det noen som har erfaringer med japansk spisshund kenneler/oppdrettere på Vestlandet? Noen som at efaring med eksempelvis jamasti?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med pelsstell? Er det noe du ville like evt. ikke like? Siden du ønsker en hund somer lett å trene,har du kanskje gjort deg noen tanker om hva du vil trene på? Kunne du tenke deg å drive med hundesporter som lydighet, agility eller bruks? Eller vil du ha en turkompis som er rimelig enkel å trene hverdagslydighet med? Hvorfor skal hunden være liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Strøken strøken": Kanskje det var ment å si spitz :))

"Mamma": Jeg har nøye planlagt dette, og har et eget innlegg om valget mitt av rase på rasevalg her inne.

Jeg har ingen spesielle tanker om agility og slikt i starten. Men klart det er mulig at jeg vil prøve dette etterhvert som jeg kommer inn i hundemiljøet. Jeg ser for meg at min hund treningsmessig skal være med på turer i fjell, joggeturer, gå turer, bussturer osv. Enkelt å trene hverdagslydighet med også ja.

Det var viktig for meg at hunden var middels / liten størrelse på da jeg føler jeg har mer "kontroll" og det er mer praktisk for min egen del.

Pelsstell er noe jeg kan drive med, så det er ikke krise at spisshunden røyter og slikt,- dog jeg vet med meg selv at jeg vil greie hunden ofte.

Hehe ble et lite svar her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Er det noen som har erfaringer med japansk spisshund kenneler/oppdrettere på Vestlandet?

Det lurer jeg også på. Er på jakt etter hund nummer to, og vurderer japansk spisshund av flere grunner. Det eneste negative jeg noensinne har lest om den er at den kan finne på å bjeffe en del, men det kan man jo forsøke å regulere selv. De jeg har kommet i kontakt med som har japansk spisshund har ingenting negativt å si om rasen, og anbefaler den på det sterkeste.

Jeg har en standard dachs fra før, og den passer også til alle kriteriene dine, med ett unntak: den kan være sta. Lærer forsåvidt raskt, men det er ikke alltid den gidder å gjøre det du ber den om. Min lærte raskt hva han hadde lov til og ikke når vi er inne, så der har vi hatt få problemer. Til gjengjeld kan vi ikke ha han løs ute enda fordi han ikke kommer når vi roper hvis det skjer noe mer spennende. Enkelte dager er han superflink, andre dager er han helt håpløs (derfor er langlinen genial). Men med tålmodighet kan man nok lære dachsen det meste. På den positive siden er de utrolig sterke og utholdende, elsker turer og å gå i skog og fjell. De er kosete og stortrives på sofaen så lenge den har fått tur, de elsker mennesker (min gjør, men har hørt at de langhårete kan være litt skeptisk til fremmede) og de har personlighet i bøtter og spann. Som mange har sagt før meg, du får mye hund for pengene, selv om bena er korte. Pelsstell er ikke krevende, og de røyter ikke så mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også på. Er på jakt etter hund nummer to, og vurderer japansk spisshund av flere grunner. Det eneste negative jeg noensinne har lest om den er at den kan finne på å bjeffe en del, men det kan man jo forsøke å regulere selv. De jeg har kommet i kontakt med som har japansk spisshund har ingenting negativt å si om rasen, og anbefaler den på det sterkeste.

Hovedproblemet mitt med Ozzy er at han har en dum tendens til å koble ut. Er han ikke i humør, kan jeg bare drite i å prøve å motivere han. Han "melder seg ut" og gidder overhode ikke å samarbeide. Og det kan være litt frustrerende hvis jeg trener, eller skal trene og han ikke er i "humør". Verdens beste godis, eller verdens kuleste leke kan ikke motivere han da. Han kobler av, rett og slett.

Nå veit jeg ikke om det er så fryktelig rasetypisk, jeg har vel ikke møtt allverden av folk med JS, og de jeg har møtt har en gneldrebikkje som såvidt kan sitte. Så de vet ikke om hunden er slik :P

Bjeffinga er også forbanna irriterende, er ikke så lett å ta tak i som man skulle tro. Men bare man er tidlig ute, så blir det nok bedre enn med min. For jeg brydde meg ikke noe særlig de første årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du synes den blir for dollete, men jeg tenker puddel. De er kvikke og elsker å lære nye ting. Passer til så og si allt innen hundesport og finnes i flere størrelser. Den er allergivenlig og en skikkelig brukshund. Lekne og sprudlende hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shetland sheepdog var første jeg tenkte på. Vakre, lettlerte, håndterlig størrelse, lang pels. :)

M.Spitz ... Njæ. Jeg har dårlige erfaringer med hvorvidt de er spesielt smarte og lettlerte! :icon_confused: Og mye gnelder, mildt sagt. Greit du tror det ikke kommer til å plage deg, men bare vent til det blir en uendelig gnåling hver gang noen ringer på, hver gang det raser snø av taket, hver gang det er noen lyder utenfor, etc etc etc ... MIN erfaring med rasen hvertfall, hadde aldri falt meg inn å skaffe en MS. Men nå er jo individene så forskjellige innen hver rase.. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shetland sheepdog var første jeg tenkte på. Vakre, lettlerte, håndterlig størrelse, lang pels. :)

M.Spitz ... Njæ. Jeg har dårlige erfaringer med hvorvidt de er spesielt smarte og lettlerte! :icon_confused: Og mye gnelder, mildt sagt. Greit du tror det ikke kommer til å plage deg, men bare vent til det blir en uendelig gnåling hver gang noen ringer på, hver gang det raser snø av taket, hver gang det er noen lyder utenfor, etc etc etc ... MIN erfaring med rasen hvertfall, hadde aldri falt meg inn å skaffe en MS. Men nå er jo individene så forskjellige innen hver rase.. :yes:

Gneldring er jo tross alt sheltien også kjent for. Noen gang vært på ag trening med sheltier eller?? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gneldring er jo tross alt sheltien også kjent for. Noen gang vært på ag trening med sheltier eller?? :|

Har aldri vært på noen slags trening med sheltie eller ag med noen andre bikkjer enn bare min egen elghundmix( :gaah::| ), men har en venninne som har to, og de gneldrer ikke- og min eks-svigerbestefar (*puh*) hadde en sheltie jeg aldri hørte lagde noe annet en hysterisk morsomme gryntelyder når han skjønte at vi var der for å ta han med på tur. :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært på noen slags trening med sheltie eller ag med noen andre bikkjer enn bare min egen elghundmix( :gaah::| ), men har en venninne som har to, og de gneldrer ikke- og min eks-svigerbestefar (*puh*) hadde en sheltie jeg aldri hørte lagde noe annet en hysterisk morsomme gryntelyder når han skjønte at vi var der for å ta han med på tur. :hyper:

Hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...