Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele-fobi


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Her har det skjedd ting ja! Nå har jeg vært så grei/dum at jeg har gått til innkjøp av en WP sele for at hun skal få trekke litt uten å belaste krysset. Hun syns det er gøy å trekke, hvis ikke hadde hun latt være. Hun liker å gå spor og vegrer seg ikke for å virkelig legge seg i selen når hun er på sporet. På helt vanlige turer går hun med halsbånd, og jeg tvinger ikke på henne sele bare fordi jeg syns det er fint!

Jeg har i hele 2011 hatt diverse grunner til at det har blitt lite trening, sv.skapskvalme, bekkenlåsning, ryggsmerter osv. Nå som O endelig har kommet ut er aktiviteten endelig en helt annen. Men ja, jeg har prøvd å gi henne mer iblant ved å feks få trekke. Så kan man jo diskutere hva som er verst for henne..

Denne nye selen er litt tyngre, og frøkna har aldri likt å ha noe på kroppen, men at hun overdriver, diller og syns synd på seg selv, det er det ingen tvil om.

Takker for masse forståelse, tips og kritikk. Så får vi se om det blir noe trekking i løpet av de neste ukene. :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så mye om at Imouto blir litt åmete idet hun får på sele, da hun da bare venter på å få komme ut, uten noen større dramatikk. Det er ganske vanlig at shibaer

Beklager at jeg "tok det ut" på deg altså *ler*, du stod bare så lagelig til for hogg . Jeg har bare opplevd og lest en del som omtrent anklager folk som bruker halsbånd på hund som dyremishandlere, m

Siden jeg er en av de som har skrevet noe sånt: Ja, min hund har dårlig erfaring med én sele. Men den spesifikke sela skjønte jeg veldig fort at ikke fungerte, og etter det har jeg blitt veldig nøye p

Men kjære vakre vene - dette er da ett særdeles enkelt problem å omgå. For samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin. La den stakkars hunden få slippe å gå med sele.

Det er en grunn til at de ikke liker selene - og selv om dere synes selene ser posh og fine ut og de har kostet en million så kan det være at hundene synes det er svært ubehagelig å ha på seg og dermed forsøker å unngå ubehaget. Helt alvorlig så synes jeg det er direkte slemt å tvinge en hund til å gå med noe den ikke har lyst til å ha på seg bare fordi dere mener at det er bra.

La hunden få gå med vanlig halsbånd.

Om det at hunden trekker er grunnen til at man vil ha sele på så får man enten lære hunden å gå fint i bånd uten å trekke, eller lete etter en sele som IKKE frembringer ubehag og ugreie assosiasjoner.

Og oss som har en hund som må "gjetes" ut i yttergangen fordi han HATER både sele og halsbånd da...la han gå løs , og gjøre som han selv vil? Funker ikke så bra det. Noen ganger bare må de, selv om de ikke vil...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det skjedd ting ja! Nå har jeg vært så grei/dum at jeg har gått til innkjøp av en WP sele for at hun skal få trekke litt uten å belaste krysset. Hun syns det er gøy å trekke, hvis ikke hadde hun latt være. Hun liker å gå spor og vegrer seg ikke for å virkelig legge seg i selen når hun er på sporet. På helt vanlige turer går hun med halsbånd, og jeg tvinger ikke på henne sele bare fordi jeg syns det er fint!

Jeg har i hele 2011 hatt diverse grunner til at det har blitt lite trening, sv.skapskvalme, bekkenlåsning, ryggsmerter osv. Nå som O endelig har kommet ut er aktiviteten endelig en helt annen. Men ja, jeg har prøvd å gi henne mer iblant ved å feks få trekke. Så kan man jo diskutere hva som er verst for henne..

Denne nye selen er litt tyngre, og frøkna har aldri likt å ha noe på kroppen, men at hun overdriver, diller og syns synd på seg selv, det er det ingen tvil om.

Takker for masse forståelse, tips og kritikk. Så får vi se om det blir noe trekking i løpet av de neste ukene. :-)

Thi hi...hun er jo skjønn da lille reven :)

Når jeg legger på dekkenet på Stella blir hun stiv som en stokk, før hun begynner å trave rundt i rommet med stive ben...Dette varer gjerne et halvt minutt, så er det over :o)

De er rare disse dyra :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det skjedd ting ja! Nå har jeg vært så grei/dum at jeg har gått til innkjøp av en WP sele for at hun skal få trekke litt uten å belaste krysset. Hun syns det er gøy å trekke, hvis ikke hadde hun latt være. Hun liker å gå spor og vegrer seg ikke for å virkelig legge seg i selen når hun er på sporet. På helt vanlige turer går hun med halsbånd, og jeg tvinger ikke på henne sele bare fordi jeg syns det er fint!

Jeg har i hele 2011 hatt diverse grunner til at det har blitt lite trening, sv.skapskvalme, bekkenlåsning, ryggsmerter osv. Nå som O endelig har kommet ut er aktiviteten endelig en helt annen. Men ja, jeg har prøvd å gi henne mer iblant ved å feks få trekke. Så kan man jo diskutere hva som er verst for henne..

Denne nye selen er litt tyngre, og frøkna har aldri likt å ha noe på kroppen, men at hun overdriver, diller og syns synd på seg selv, det er det ingen tvil om.

Takker for masse forståelse, tips og kritikk. Så får vi se om det blir noe trekking i løpet av de neste ukene. :-)

Har vel bare en ting å si SHIBA... :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er IKKE normalt - jeg har enda ikke eid en hund som har vært rett hverken sele, halsbånd, reflekser, kløv, potesokker eller annet man putter på dem. ALDRI noensinne. Og jeg har hatt golden, springer, rottis, belger og bulldog - så om det hadde vært normalt så burde det i det minste dukket opp på en eller flere av dem.

Så nei, det er ikke vanlig.

Jo, det er det åpenbart at det er ganske så vanlig. :ahappy:
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nakkeskade-undersøkelsene om hvor skadelig det er å bruke halsbånd, holder ikke vann nettopp pga det Siri sier - de bikkjene som kommer til en veterinær eller atferdsekspert, enten de heter Hallgren eller Thoresen, kommer dit av en grunn. At veterinærer eller atferdseksperter uttaler seg om den generelle hundebestanden på bakgrunn av hva de jobber med, er et større problem enn problemet i hundebestanden i seg selv, om det ble forståelig. Se på Rugaas f.eks, som mener at ALT du gjør med en hund, fører til stress og påfølgende sykdom hos hunden. Gjett hva hun jobber med? Problemhunder.. Betyr det at alle hunder er problemhunder? Nei, det gjør ikke det.

Hvis man har en hund som hverken liker halsbånd eller sele, så er det vel på tide å sjekke både bikkja og utstyret, for jeg er enig med Belgerpia - det er ikke normalen (ikke engang for shibaer :P ). Hvis det ikke er noe galt med hverken bikkja eller utstyret, så bør man kanskje tenke litt på hva slags rutine man har for påføring av sånt, og hvorfor hunden syns det er ekkelt å bli påkledt sånt. Det kan være settingen, at man bøyer seg over de f.eks, er det mange hunder som syns er ekkelt. Prøv å sette deg ned og se om det blir bedre. Gjør det til en hyggelig greie, ikke til en kamp. Noen hunder er bare sære (shibaer? :P ) og vil bestemme selv - så prøv å gjøre det til noe de TROR de bestemmer selv da? Og noen hunder syns det er en artig lek å bli jaget rundt, da bør man trene litt på den generelle kontrollen og lydigheta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som et lite apropos (jeg har ikke noen skriftlig kilde til det, og vet ikke hvordan undersøkelsene er gjennomført - kanskje er det like lite hold i dem som i de ovenfornevnte undersøkelsene....) fikk jeg i går info via en veterinær (som også er kiropraktor på hund) at undersøkelser (hvilke, hva og hvordan vet jeg som sagt ikke) viser at mange hunder som bruker sele får problem med skuldrene (jeg vet ikke hvilke problemer, hvor utbredt det er etc etc...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Og som et lite apropos (jeg har ikke noen skriftlig kilde til det, og vet ikke hvordan undersøkelsene er gjennomført - kanskje er det like lite hold i dem som i de ovenfornevnte undersøkelsene....) fikk jeg i går info via en veterinær (som også er kiropraktor på hund) at undersøkelser (hvilke, hva og hvordan vet jeg som sagt ikke) viser at mange hunder som bruker sele får problem med skuldrene (jeg vet ikke hvilke problemer, hvor utbredt det er etc etc...).

Jeg har heller ingen kilde på det, men det høres jo logisk ut. Spesielt når man tenker på hvor mange som har alt for store seler på hundene sine, så halsåpninga ligger og hviler på skuldrene og alt trykket kommer på skulderpartiet og gir både belastninger og hemmer hundens bevegelser (om den trekker selvfølgelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man har en hund som hverken liker halsbånd eller sele, så er det vel på tide å sjekke både bikkja og utstyret, for jeg er enig med Belgerpia - det er ikke normalen (ikke engang for shibaer :P ). [...] Noen hunder er bare sære (shibaer? :P ) og vil bestemme selv - så prøv å gjøre det til noe de TROR de bestemmer selv da? Og noen hunder syns det er en artig lek å bli jaget rundt, da bør man trene litt på den generelle kontrollen og lydigheta.

Det er faktisk veldig normalt at shibaer ikke liker å ha ting på kroppen, men det er grenser for hvor mye dilling man skal finne seg i. At Kiyomi står og peser og blir apatisk er feks IKKE normalt, mens at Imouto stopper opp og ser bekymra ut mens hun trer foten inn i selen, og deretter småløper litt stressa rundt med salrygg før vi kommer ut og verden er en lekeplass, er verken spesielt dramatisk, sært eller dillete, synes jeg. Og at jeg har en annen hund som liker å bli jaga rundt i enhver (upassende) setting, er dessverre ikke stort å gjøre med, da hun er en shiba. :P Men hun gjør ikke noe nummer ut av sela i det minste! :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk veldig normalt at shibaer ikke liker å ha ting på kroppen, men det er grenser for hvor mye dilling man skal finne seg i. At Kiyomi står og peser og blir apatisk er feks IKKE normalt, mens at Imouto stopper opp og ser bekymra ut mens hun trer foten inn i selen, og deretter småløper litt stressa rundt med salrygg før vi kommer ut og verden er en lekeplass, er verken spesielt dramatisk, sært eller dillete, synes jeg. Og at jeg har en annen hund som liker å bli jaga rundt i enhver (upassende) setting, er dessverre ikke stort å gjøre med, da hun er en shiba. :P Men hun gjør ikke noe nummer ut av sela i det minste! :lol:

Med fare for å fornærme hele haugen med folk som har hunder med "spesielle behov" nå, så er det at ei bikkje stopper opp og ser bekymra ut ikke akkurat kvalifisert til å kalles "problemer med selen" i min verden. I såfall har Dina også et "problem med selen" eller halsbåndet, for den del, for hun også ser "bekymra" ut når jeg kler på henne. Skal man førstes overanalysere holdning og uttrykk, så kan det være relatert til settingen, ikke det å få på seg bånd - det er en trang gang, hun spenner seg fordi hun gleder seg, men er en hund med kontrollbehov (som igjen bunner i usikkerhet, hvis vi førstes leker hundepsykolog) og derfor ikke slipper seg løs i følerier, samt at hun ikke liker det at jeg bøyer meg over henne (fordi hun som før nevnt er usikker). Det har ikke noe med SELEN å gjøre, men SETTINGEN. Om man skal overanalysere. Og overanalyserer man, så FÅR man ofte problemer med ting :P

At en hund blir apatisk derimot, kvalifiseres til å kalles et problem. Såpass at man bør sjekke bikkja og/eller utstyret, evt gidde å jobbe litt med forventningene og rutinene rundt dette å kle på seg turutstyr. Og som du selv sier - det er ikke normalen, ikke engang for shibaer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som et lite apropos (jeg har ikke noen skriftlig kilde til det, og vet ikke hvordan undersøkelsene er gjennomført - kanskje er det like lite hold i dem som i de ovenfornevnte undersøkelsene....) fikk jeg i går info via en veterinær (som også er kiropraktor på hund) at undersøkelser (hvilke, hva og hvordan vet jeg som sagt ikke) viser at mange hunder som bruker sele får problem med skuldrene (jeg vet ikke hvilke problemer, hvor utbredt det er etc etc...).

Da skulle da vitterlig trekkhunder ha alvorlige problemer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Da skulle da vitterlig trekkhunder ha alvorlige problemer..

Nja, trekkhunder har som oftest gode nomeseler eller andre velbalanserte seler, med rett trekkpunkt i riktig størrelse. Det er det de færreste andre hunder jeg ser gå med sele som har. Det er fryktelig mange dårlige seler å få kjøpt, og veldig mange som skal kjøpe nome/halvnome-seler kjøper for store i halsen, så trykket kommer på nettopp skuldrene. Nå går jeg ut i fra hunder som trekker, trekker de ikke betyr det selvfølgelig ingen ting :)

Men det finnes vel akkurat like lite dokumentasjon på at sele gir skulderskader, som at halsbånd gir nakkeskader :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det finnes vel akkurat like lite dokumentasjon på at sele gir skulderskader, som at halsbånd gir nakkeskader :hmm:

Er enig i den forklaringen din over - og vedkommende som formidlet dette skrev vel også at dette hovedsaklig gjaldt hunder som brukte brystseler og antitrekkseler.

Ellers tror jeg det skal være mulig å få vite bakgrunnen for undersøkelsen etterhvert - kilde må bare komme hjem fra USA først :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anders Hallgren har også gjort en slik undersøkelse, fikk samme resultat som Thoresen. Så jeg velger å tro at det faktisk ligger noe i det jeg :)

Og hvilken medisinsk utdannelse og kvalifikasjoner har denne Hallgren til å gjøre medisinske undersøkelser på hunder og fastslå at de "lider av ditt og datt" på grunn av "ditt og datt"? Jeg vet ikke så mye om Hallgren, men jeg har aldri lest at han er hverken veterinær eller kiropraktor. Såvidt jeg har lest, er det "hundepsykolog" (tenk at det er en tittel...) han er, og han kan det psykiske, ikke det fysiske, best om hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvilken medisinsk utdannelse og kvalifikasjoner har denne Hallgren til å gjøre medisinske undersøkelser på hunder og fastslå at de "lider av ditt og datt" på grunn av "ditt og datt"? Jeg vet ikke så mye om Hallgren, men jeg har aldri lest at han er hverken veterinær eller kiropraktor. Såvidt jeg har lest, er det "hundepsykolog" (tenk at det er en tittel...) han er, og han kan det psykiske, ikke det fysiske, best om hunder.

Som det står i boken "forstå din hund":

Høsten 1991 foretok jeg en studie med hjelp fra kiropraktorer og andre ryggspesialister. Den omfattet 400 hunder som var spredt fra Skåne i sør til Dalarne i nord. Flere ryggspesialister som hadde studert hunder, deltok. De hundeeierne som var med i undersøkelsen hadde stort sett helt vanlige hunder, altså på ingen måte utvalgte.

Undersøkelsen viste at man fant feil hos 63 prosent av hundene.

-

ERGO, de som var undersøkt var helt tilfeldige hunder, ikke noen problemhunder, eller hunder som hadde vist seg å ha vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg derimot ser ikke på sele-angsten som et tegn på fysiske vondter eller dyreplageri. Det gikk litt tid før Kuma slutta å se på selen som en tvangstrøye. Nå kobler hun sele=tur og da er det greit. Jeg prøvde på hun trekk-selen til Boris for noen uker siden (bare for å se på størrelsen). Hele hunden klappa sammen og lå helt stille på gulvet til jeg tok den av. Noen hunder er bare sære. Jeg tror det er mye vanligere for shibaer å reagere på selene framfor å ikke reagere. :P

Det blir litt OT, men hvor har du kjøpt selen fra? Sitter den bra? Jeg tenker jeg skal kjøpe en trekksele til Kuma etterhvert og. Selv om hun hater å gå med tvangstrøye, så elsker hun å jobbe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt OT, men hvor har du kjøpt selen fra? Sitter den bra? Jeg tenker jeg skal kjøpe en trekksele til Kuma etterhvert og. Selv om hun hater å gå med tvangstrøye, så elsker hun å jobbe. :)

Selen er bestilt fra x-items, du kan evt sende henne en Mail på [email protected]. Har blitt fortalt at de er nesten like de fra Hardcoreharness, så går jo an å kikke der også. Skal få tatt bilder av henne i trekk en dag. Og det er selvfølgelig lov å møtes for en tur og så kan Kuma få prøve den også! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...