Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil ha (den framtidige) hunden min på soverommet, men fordi jeg har litt latent allergi er nok bur en god idé så ikke hunden ender opp i senga. Det veit jeg den vil gjøre hvis ikke den får sin egen lille seng... :)

Det jeg lurer på er om dette kan være et reisebur eller om det blir litt mørkt og trist for hunden? I hodet mitt vil hunden være roligere på reise hvis den reiser i 'senga' si, men jeg har møtt folk som syns dette høres ut som tull fordi den uansett vil skjønne at det er noe i gjære (du-uh, de er jo ikke helt tette, disse reiseburene =p ). Allikevel tenker jeg at det faktum at hunden er i et bur den kjenner med vante lukter og tepper under reise vil gjøre det hele et hakk mer komfortabelt?

Nå veit jeg ikke om jeg kommer til å reise voldsomt mye med hunden, men jeg liker å ha muligheten ;)

Hva slags meninger og erfaringer har dere? Vil det ha noe å si, og er det uansett hyggeligere med vanlig stålbur? Jeg veit om mange som legger tepper over dem.

Skrevet

Det går an å lære hunden å ligge i seng uten bur også. :) Jeg bruker aldri bur annet enn på tur (og bruker grind på utstillinger, bortsett fra i utlandet fordi da får jeg dem ikke med), men mine hunder klarer fint å kjøre bil og ta fly i bur sjøl om de ikke er vant med bur hjemmefra. :)

  • Like 3
Skrevet

Hehe.

Egen seng på soverommet mistenker jeg ender i katastrofe i form av at jeg gjerne vil ha hunden oppi senga når kjærsten er borte. Det var dette med når katta er borte og greier... :P Da vil det bli umulig for hunden å vite når den kan komme opp og ikke, og da syns jeg det er mer rettferdig med 'du får lov og når det ikke passer (som er vanligvis) sover du i senga di'. Når jeg har sovnet kan jeg ikke være konsekvent med å sende en liten snik ut av senga igjen og jeg veit om mange gårdshunder som har fått flytte inn under dyna med 'jeg hopper opp når mamma har sovnet'-teknikken.

Jeg vil ha den på soverommet fordi jeg syns det er litt trist å være aleine halve dagen og hele natta, kanskje? Jeg kommer jo til å måtte jobbe og jeg kan ikke regne med å få en jobb der hunden får være med.

Skrevet (endret)

Jeg vil ha (den framtidige) hunden min på soverommet, men fordi jeg har litt latent allergi er nok bur en god idé så ikke hunden ender opp i senga. Det veit jeg den vil gjøre hvis ikke den får sin egen lille seng... :)

Vel, HUNDEN vil ikke ha noe problem med å lære seg å sove i egen seng på ditt rom, men det kommer til å avhenge av deg og din evne til å være konsekvent og gidde å bruke tid og ork på det. Er enig i at det er greit å holde hunden unna senga hvis du har latent allergi. Er selv egentlig pelsdyrallergiker, men har hunden min titt og ofte i senga lell :P Dog er han en pelsdott så det blir for varmt for ham etter noen minutter, og han sover resten av natta på gulvet evt i gangen på senga si, og det er helt greit. Vi har aldri lært ham opp til det, egetlig.

Det jeg lurer på er om dette kan være et reisebur eller om det blir litt mørkt og trist for hunden? I hodet mitt vil hunden være roligere på reise hvis den reiser i 'senga' si, men jeg har møtt folk som syns dette høres ut som tull fordi den uansett vil skjønne at det er noe i gjære (du-uh, de er jo ikke helt tette, disse reiseburene =p ). Allikevel tenker jeg at det faktum at hunden er i et bur den kjenner med vante lukter og tepper under reise vil gjøre det hele et hakk mer komfortabelt?

Min hund har både flydd og kjørt bil uten særlig tilvenning. Det er også forøvrig to ulike bur det er snakk om. Jeg bruker ikke bur i det hele tatt hjemme (jeg vet jeg er heldig med en særs rolig og enkel kar da, ekstremt lite destruktiv, og kan sove og slappe av hvorsomhelst og nårsomhelst, men det er jo også delvis fordi jeg faktisk har trent direkte på det, selv om moren hans også er sånn). Det å fly/sitte i bil er fundamentalt forskjellige bur-opplevelser fra det å sitte i buret hjemme i stua, så tilvenning sånn direkte er ikke så enkelt. Eneste tilvenninga vi gjorde før første flytur var at vi sjekket hvordan han reagerte på at burdøra var igjen, og at buret ble løftet på og ristet på mens han satt inni det. Tilsammen var han da i buret kanskje en halvtimes tid, fordelt på et par minutter av gangen i en ukes tid før flyturen. Med noen hunder trengs det nok mer tilvenning (ikke alle takler at døra er igjen), og det er ikke dumt å bruke noe mer tid på akkurat dette, men bare forteller dette som et eksempel på at det faktisk ikke er dødsnødvendig med timesvis med burtrening før en flytur eller biltur, da det faktisk ikke er så veldig generaliserbart. Så se an hunden din! Forøvrig, min fløy da første gang når han var 3,5 mnd gammel, og har flydd flere ganger etter det til tross for den minimale tilvenninga. Har ikke noe problem med å gå inn i buret sitt igjen eller være på flyplasser. Altså, han DIGGER det jo ikke, men han takler det veldig bra.

Edit: min personlige erfaring er at det, særlig i forhold til flyturer, er mer matnyttig å miljøtrene på vanskelige steder med mye folk, høye og rare lyder, og mange ukjente lukter og gjenstander, heller enn direkte burtrening (som i å trene på å sitte i buret). Jeg tror at en trygg og miljøsterk hund takler dette med buret ganske greit av seg selv. Men, min erfaring da, sikkert noen som har erfart annerledes.

Endret av Aslan
Skrevet

Min hund sover i reisebur på soverommet mitt om natta. Nå er riktignok døra og lokket fjernet og han får velge fritt om han vil i senga eller sove på bur-gulvet. Funker fint som hundeseng ;)

Skrevet

Hehe.

Egen seng på soverommet mistenker jeg ender i katastrofe i form av at jeg gjerne vil ha hunden oppi senga når kjærsten er borte. Det var dette med når katta er borte og greier... :P Da vil det bli umulig for hunden å vite når den kan komme opp og ikke, og da syns jeg det er mer rettferdig med 'du får lov og når det ikke passer (som er vanligvis) sover du i senga di'. Når jeg har sovnet kan jeg ikke være konsekvent med å sende en liten snik ut av senga igjen og jeg veit om mange gårdshunder som har fått flytte inn under dyna med 'jeg hopper opp når mamma har sovnet'-teknikken.

Jeg vil ha den på soverommet fordi jeg syns det er litt trist å være aleine halve dagen og hele natta, kanskje? Jeg kommer jo til å måtte jobbe og jeg kan ikke regne med å få en jobb der hunden får være med.

Min uthevning!

Dette er å undervurdere hunden syns jeg.. Det er ikke værre enn å lære hunden "gå ned", "legg deg på plassen din" og "kom opp". Jada, det krever jo litt trening selvsakt. Men mine sover der de får beskjed om å sove på natta. Tesh sovner alltid i sofaen (orker ikke sovne med en grande i senga) men får lov å komme når vekkerklokka ringer første gangen. Den andre sover riktignok alltid i senga fordi hun er så liten, men har ingen problemer med å sove andre steder om jeg har besøk (hehe).

Trenger ikke være forvirrende i det hele tatt om den lærer seg å sove der den får beskjed om det.

  • Like 3
Skrevet

Du vil ikke lære hunden å sove nede på soveromsgulvet med f eks hundeseng, fordi da kan det være du er inkonsekvent når samboeren din er ute å reiser? Så fordi du er mulig inkonsekvent så skal hunden bures inne? Hm..

Jeg ser hvordan hunder bruker omgivelsene sine til å regulere temperatur, og jeg hadde ikke hatt hjerte til å stenge hunden i bur om natten som en fast rutine. Da har hunden ikke mulighet til å finne de kaldeste flisene, gå seg en liten runde for å få fart i blodsirkulasjonen for å så legge seg ned med hodet under senga di eller legge seg i sengen sin fordi den har lyst å ligge mykt.

Siden jeg mener at hunder skal få mulighet for ørlite bevegelse og mulighet til å endre liggeunderlag, og dermed hjelp til å regulere temperatur, så er jeg nødt be deg om å revurdere den inkonsekvente holdningen din, og heller ta deg selv sammen sånn at hunden også har litt mer komfort på natten ;)

  • Like 2
Skrevet

Mine sover hvor de vil om natta, untatt på soverommet der har de ikke adgang. Om morgenen finner jeg somregel de to små på varmekablene på badet og valpen ligger steder hvor det er kjøligere. Skulle jeg hatt dem i bur om natta kunne de jo ikke gått vekk om de ble for varme eller kalde tenker jeg. Mine bruker bur i bilen og det går helt fint selv om de ellers ikke bruker det. Eller har et bur som står åpent inne på et rom, som er som ei lita hule. Valpen brukte det mye i starten her, gikk inn der når han ville ha helt fred og ro og skulle sove noen timer. Hvis du vil ha hunden på soverommet, så gi den en seng der og aldri la den få ligge i senga de så skjønner den fort at det er plassen dens.

  • Like 1
Skrevet

For å svare på det du spør om, så er det ikke noe problem å bruke reisebur ift. noe annet bur. Men jeg er enig med de fleste her at hunden, ihvertfall etterhvert (noen av oss har sett behovet for valpen i bur om natten en stund, men det er en annen diskusjon som det finnes mange tråder om her inne) så kan hunden like gjerne sove på et teppe på gulvet eller hundeseng.

Skrevet

Det blir ikke dårligere luftsirkulasjon i ett plastbur enn i ett stålbur. Det er godt med lufting i ett reisebur, og døra er jo gitter. Mamma og pappa sine golden sover i reisebur om natten, og er begge to friske og raske. Tror aldri tanken har vært tenkt at det blir dårlig luftsirkulasjon. Begge har god størrelse på buret sitt, og selv om det er mye motstand mot bur tror jeg ikke akkurat hundene lider noen nød.

Noe som bekymrer meg litt er at du ikke vil ha hunden i senga på grunn av allergi. Om du er så allergisk ville jeg vært bekymret for å ha hund på soverommet i utgangspunktet, ettersom den uansett ville komme tett innpå deg når du skal sove.

Skrevet

Hermes er litt oppe i sengen og litt på egen plass (dessuten står soveromsdøren åpen, så han har en sofa til disposisjon i stuen også, som han gjerne kryper ut i på natten). Han har ingen problemer med å forstå at han skal ligge på plassen sin de nettene vi ikke vil ha han i sengen, men vi måtte være litt konsekvent de første gangene da han skulle lære seg forskjellen.

Skrevet (endret)

Ser ut som at det kun er å prøve seg fram, da? :)

Jeg ser hvordan hunder bruker omgivelsene sine til å regulere temperatur, og jeg hadde ikke hatt hjerte til å stenge hunden i bur om natten som en fast rutine. Da har hunden ikke mulighet til å finne de kaldeste flisene, gå seg en liten runde for å få fart i blodsirkulasjonen for å så legge seg ned med hodet under senga di eller legge seg i sengen sin fordi den har lyst å ligge mykt.

Dette syns jeg var et veldig godt argument! Jeg hører veldig mye forskjellig fra veldig mange forskjellige mennesker, men så langt har de fleste som er imot bare argumentert med at det er trangt - og det kommer jo helt an på buret.

Når det gjelder inkonsekvent holdning har det grunnlag i at jeg ikke har hatt egen hund ennå og er ganske grønn. Jeg veit ikke akkurat åssen jeg vil ha det fordi jeg ikke har vært der ennå. I utgangspunktet vil jeg ikke ha hunden i senga til vanlig, men hvis jeg er syk, vil ligge lenge, kjærsten er borte etc syns jeg det er koselig med en liten tass å kose med. Er ikke kos litt av grunnen til å få hund? =)

Dette er å undervurdere hunden syns jeg.. Det er ikke værre enn å lære hunden gå ned, legg deg på plassen din, og kom opp. Jada, det krever jo litt trening selvsakt.

Dette er godt nytt! Jeg undervurderer nok hunden litt, ja, for per nå har jeg ingen erfaring med å oppdra valp og alle sier at hvis hunden får komme opp i senga én gang så er det gjort. Og jeg tror definitivt en gårdshund har et høyere ønske om å ligge i senga enn f.eks. en husky... =p

min personlige erfaring er at det, særlig i forhold til flyturer, er mer matnyttig å miljøtrene på vanskelige steder med mye folk, høye og rare lyder, og mange ukjente lukter og gjenstander, heller enn direkte burtrening (som i å trene på å sitte i buret). <strong>Jeg tror at en trygg og miljøsterk hund takler dette med buret ganske greit av seg selv.</strong> Men, min erfaring da, sikkert noen som har erfart annerledes

Dette er det jeg ser hos hest, og regner med at gjelder for hund også. Hesten min trenger ikke å vennes til spesifikke situasjoner fordi han har sett så mye at det virker som om han bare sier &amp;#39;å, dette er jo bare noe nytt - ingenting å bekymre seg over!

Om du er så allergisk ville jeg vært bekymret for å ha hund på soverommet i utgangspunktet, ettersom den uansett ville komme tett innpå deg når du skal sove.

Jeg er ikke så allergisk, men jeg kan klø litt i nesa og er redd for at det skal eskalere. På den annen side hadde jeg en gårdshund i senga hele sommer og det gikk greit (hun var 9mnd, da). Historien min er at jeg begynte med hund da jeg var 7, men siden både mamma og jeg hadde positive resultater på allergitest da jeg var 13 ble det ingen hund og jeg slutta nesten helt med all hundeaktivitet. Nå har jeg hatt en EFT-behandling som har gjort at jeg kan sniffe hunder uten problemer i ettertid, og som er årsaken til at jeg tenker å oppfylle drømmen min i år =) Jeg vil ha hunden på soverommet fordi gårdshunden er veldig sosial og jeg syns det er litt nitrist om den må være aleine opp til 16 timer i døgnet (8 timer på jobb + 8 timer søvn). Man kan si at jeg ikke burde ha hund hvis jeg skal jobbe, men jeg vil ikke vente lenger og alle hundene jeg veit om er hjemme på dagen uten problemer (med unntak av en husky, men han ble ikke trent skikkelig). Hvis jeg skal vente til jeg ikke jobber kan jeg ikke få hund før jeg er 63... For å veie opp for det vil jeg ha hunden i rommet når jeg sover og jeg tror ikke det skal bli noe problem.

Edit for å fjerne alle de tullete tegnene som dukker opp i innleggene mine..

Endret av Bombini
Skrevet

Jeg er ikke så allergisk, men jeg kan klø litt i nesa og er redd for at det skal eskalere. På den annen side hadde jeg en gårdshund i senga hele sommer og det gikk greit (hun var 9mnd, da). Historien min er at jeg begynte med hund da jeg var 7, men siden både mamma og jeg hadde positive resultater på allergitest da jeg var 13 ble det ingen hund og jeg slutta nesten helt med all hundeaktivitet. Nå har jeg hatt en EFT-behandling som har gjort at jeg kan sniffe hunder uten problemer i ettertid, og som er årsaken til at jeg tenker å oppfylle drømmen min i år =) Jeg vil ha hunden på soverommet fordi gårdshunden er veldig sosial og jeg syns det er litt nitrist om den må være aleine opp til 16 timer i døgnet (8 timer på jobb + 8 timer søvn). Man kan si at jeg ikke burde ha hund hvis jeg skal jobbe, men jeg vil ikke vente lenger og alle hundene jeg veit om er hjemme på dagen uten problemer (med unntak av en husky, men han ble ikke trent skikkelig). Hvis jeg skal vente til jeg ikke jobber kan jeg ikke få hund før jeg er 63... For å veie opp for det vil jeg ha hunden i rommet når jeg sover og jeg tror ikke det skal bli noe problem.

Ok, da skjønner jeg! :) Tenkte bare med gru på alle hundene som blir omplassert på finn fordi eier er allergisk. Men ser jo ut som du har gjort godt forarbeid, og at det helt sikkert går fint! Og så klart kan du ha hund mens du jobber, de aller fleste hundeiere jobber i tillegg, og de fleste her inne er vel av gårde på jobb eller med studier. Det tror jeg ikke du skal tenke så mye på. :)

Skjønner det med å ikke være konsekvent. Jeg har hunden i senga selv jeg selv om jeg var fast bestemt på at det skulle jeg ikke, og synes det er kjempekoselig. Helt ærlig så er det er vanskelig å si nei til en liten valp som gråter og gjerne vil opp og ligge i senga sammen med deg! Tidligere kjærester har alltid måtte finne seg i dette, og det må fremtidige besøk også. Hunden er min første prioritet, og jeg kunne ikke vært sammen med noen som ikke fant seg i hundeholdet mitt. :)

Skrevet

Hehe, når det gjelder allergi er det en del tiltak jeg ville prøvd før hunden eventuelt måtte flytte:

- mer EFT-behandling

- allerpiller

- vaske hunden litt oftere enn folk flest (jeg reagerer på fettet i pelsen)

- vaske hunden med PetAl Cleanse

- flytte hunden ut av soverommet

etc etc. Man må bare være løsningsorientert! :) Ingen hund som flytter inn med meg får lov å flytte ut med det første..

Skrevet

Hunden min sover i sengen min hjemme, men hos kjæresten får hun ikke lov. Til å begynne med, gjorde hun som du sier. Snek seg opp når vi sov. Etter å ha blitt kastet ned noen ganger i løpet av natten, skjønte hun at hun ikke hadde lov til å være der. Så enkelt er det.

Det er også mulig å lære en hund til å få komme opp i sengen kun når man selv ønsker det. Altså å lære hunden at den bare får komme opp når du ber den om å komme opp :) De forstår såpass.

Skrevet

Ikke så konstruktivt på burfronten, for jeg synes det er litt unödvendig, egentlig er det bare å bestemme deg for hvordan du vil ha det og holde deg til det. Feks hunden får ikke komme opp i senga om kjäresten er i senga, er ikke kjäresten i senga er det fritt fram :)

Hunder lärer fort...

Men på allergi fronten så anbefaler jeg å ha en luftrenser på soverommet, den bråker en del, men du kan ha den på på dagtid når du ikke er der, det hjelper betraktelig på luftkvaliteten i rommet og hjelper meg gjennom pollensesongen! Reduserer antallet partikler i rommet og jeg synes også at det ble mindre stöv på soverommet etter at jeg fikk den - så det er verdt invisteringen!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...