Gå til innhold
Hundesonen.no

Sove i reisebur?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Jeg vil ha (den framtidige) hunden min på soverommet, men fordi jeg har litt latent allergi er nok bur en god idé så ikke hunden ender opp i senga. Det veit jeg den vil gjøre hvis ikke den får sin egen lille seng... :)

Det jeg lurer på er om dette kan være et reisebur eller om det blir litt mørkt og trist for hunden? I hodet mitt vil hunden være roligere på reise hvis den reiser i 'senga' si, men jeg har møtt folk som syns dette høres ut som tull fordi den uansett vil skjønne at det er noe i gjære (du-uh, de er jo ikke helt tette, disse reiseburene =p ). Allikevel tenker jeg at det faktum at hunden er i et bur den kjenner med vante lukter og tepper under reise vil gjøre det hele et hakk mer komfortabelt?

Nå veit jeg ikke om jeg kommer til å reise voldsomt mye med hunden, men jeg liker å ha muligheten ;)

Hva slags meninger og erfaringer har dere? Vil det ha noe å si, og er det uansett hyggeligere med vanlig stålbur? Jeg veit om mange som legger tepper over dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å lære hunden å ligge i seng uten bur også. :) Jeg bruker aldri bur annet enn på tur (og bruker grind på utstillinger, bortsett fra i utlandet fordi da får jeg dem ikke med), men mine hunder klarer fint å kjøre bil og ta fly i bur sjøl om de ikke er vant med bur hjemmefra. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.

Egen seng på soverommet mistenker jeg ender i katastrofe i form av at jeg gjerne vil ha hunden oppi senga når kjærsten er borte. Det var dette med når katta er borte og greier... :P Da vil det bli umulig for hunden å vite når den kan komme opp og ikke, og da syns jeg det er mer rettferdig med 'du får lov og når det ikke passer (som er vanligvis) sover du i senga di'. Når jeg har sovnet kan jeg ikke være konsekvent med å sende en liten snik ut av senga igjen og jeg veit om mange gårdshunder som har fått flytte inn under dyna med 'jeg hopper opp når mamma har sovnet'-teknikken.

Jeg vil ha den på soverommet fordi jeg syns det er litt trist å være aleine halve dagen og hele natta, kanskje? Jeg kommer jo til å måtte jobbe og jeg kan ikke regne med å få en jobb der hunden får være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha (den framtidige) hunden min på soverommet, men fordi jeg har litt latent allergi er nok bur en god idé så ikke hunden ender opp i senga. Det veit jeg den vil gjøre hvis ikke den får sin egen lille seng... :)

Vel, HUNDEN vil ikke ha noe problem med å lære seg å sove i egen seng på ditt rom, men det kommer til å avhenge av deg og din evne til å være konsekvent og gidde å bruke tid og ork på det. Er enig i at det er greit å holde hunden unna senga hvis du har latent allergi. Er selv egentlig pelsdyrallergiker, men har hunden min titt og ofte i senga lell :P Dog er han en pelsdott så det blir for varmt for ham etter noen minutter, og han sover resten av natta på gulvet evt i gangen på senga si, og det er helt greit. Vi har aldri lært ham opp til det, egetlig.

Det jeg lurer på er om dette kan være et reisebur eller om det blir litt mørkt og trist for hunden? I hodet mitt vil hunden være roligere på reise hvis den reiser i 'senga' si, men jeg har møtt folk som syns dette høres ut som tull fordi den uansett vil skjønne at det er noe i gjære (du-uh, de er jo ikke helt tette, disse reiseburene =p ). Allikevel tenker jeg at det faktum at hunden er i et bur den kjenner med vante lukter og tepper under reise vil gjøre det hele et hakk mer komfortabelt?

Min hund har både flydd og kjørt bil uten særlig tilvenning. Det er også forøvrig to ulike bur det er snakk om. Jeg bruker ikke bur i det hele tatt hjemme (jeg vet jeg er heldig med en særs rolig og enkel kar da, ekstremt lite destruktiv, og kan sove og slappe av hvorsomhelst og nårsomhelst, men det er jo også delvis fordi jeg faktisk har trent direkte på det, selv om moren hans også er sånn). Det å fly/sitte i bil er fundamentalt forskjellige bur-opplevelser fra det å sitte i buret hjemme i stua, så tilvenning sånn direkte er ikke så enkelt. Eneste tilvenninga vi gjorde før første flytur var at vi sjekket hvordan han reagerte på at burdøra var igjen, og at buret ble løftet på og ristet på mens han satt inni det. Tilsammen var han da i buret kanskje en halvtimes tid, fordelt på et par minutter av gangen i en ukes tid før flyturen. Med noen hunder trengs det nok mer tilvenning (ikke alle takler at døra er igjen), og det er ikke dumt å bruke noe mer tid på akkurat dette, men bare forteller dette som et eksempel på at det faktisk ikke er dødsnødvendig med timesvis med burtrening før en flytur eller biltur, da det faktisk ikke er så veldig generaliserbart. Så se an hunden din! Forøvrig, min fløy da første gang når han var 3,5 mnd gammel, og har flydd flere ganger etter det til tross for den minimale tilvenninga. Har ikke noe problem med å gå inn i buret sitt igjen eller være på flyplasser. Altså, han DIGGER det jo ikke, men han takler det veldig bra.

Edit: min personlige erfaring er at det, særlig i forhold til flyturer, er mer matnyttig å miljøtrene på vanskelige steder med mye folk, høye og rare lyder, og mange ukjente lukter og gjenstander, heller enn direkte burtrening (som i å trene på å sitte i buret). Jeg tror at en trygg og miljøsterk hund takler dette med buret ganske greit av seg selv. Men, min erfaring da, sikkert noen som har erfart annerledes.

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.

Egen seng på soverommet mistenker jeg ender i katastrofe i form av at jeg gjerne vil ha hunden oppi senga når kjærsten er borte. Det var dette med når katta er borte og greier... :P Da vil det bli umulig for hunden å vite når den kan komme opp og ikke, og da syns jeg det er mer rettferdig med 'du får lov og når det ikke passer (som er vanligvis) sover du i senga di'. Når jeg har sovnet kan jeg ikke være konsekvent med å sende en liten snik ut av senga igjen og jeg veit om mange gårdshunder som har fått flytte inn under dyna med 'jeg hopper opp når mamma har sovnet'-teknikken.

Jeg vil ha den på soverommet fordi jeg syns det er litt trist å være aleine halve dagen og hele natta, kanskje? Jeg kommer jo til å måtte jobbe og jeg kan ikke regne med å få en jobb der hunden får være med.

Min uthevning!

Dette er å undervurdere hunden syns jeg.. Det er ikke værre enn å lære hunden "gå ned", "legg deg på plassen din" og "kom opp". Jada, det krever jo litt trening selvsakt. Men mine sover der de får beskjed om å sove på natta. Tesh sovner alltid i sofaen (orker ikke sovne med en grande i senga) men får lov å komme når vekkerklokka ringer første gangen. Den andre sover riktignok alltid i senga fordi hun er så liten, men har ingen problemer med å sove andre steder om jeg har besøk (hehe).

Trenger ikke være forvirrende i det hele tatt om den lærer seg å sove der den får beskjed om det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vil ikke lære hunden å sove nede på soveromsgulvet med f eks hundeseng, fordi da kan det være du er inkonsekvent når samboeren din er ute å reiser? Så fordi du er mulig inkonsekvent så skal hunden bures inne? Hm..

Jeg ser hvordan hunder bruker omgivelsene sine til å regulere temperatur, og jeg hadde ikke hatt hjerte til å stenge hunden i bur om natten som en fast rutine. Da har hunden ikke mulighet til å finne de kaldeste flisene, gå seg en liten runde for å få fart i blodsirkulasjonen for å så legge seg ned med hodet under senga di eller legge seg i sengen sin fordi den har lyst å ligge mykt.

Siden jeg mener at hunder skal få mulighet for ørlite bevegelse og mulighet til å endre liggeunderlag, og dermed hjelp til å regulere temperatur, så er jeg nødt be deg om å revurdere den inkonsekvente holdningen din, og heller ta deg selv sammen sånn at hunden også har litt mer komfort på natten ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover hvor de vil om natta, untatt på soverommet der har de ikke adgang. Om morgenen finner jeg somregel de to små på varmekablene på badet og valpen ligger steder hvor det er kjøligere. Skulle jeg hatt dem i bur om natta kunne de jo ikke gått vekk om de ble for varme eller kalde tenker jeg. Mine bruker bur i bilen og det går helt fint selv om de ellers ikke bruker det. Eller har et bur som står åpent inne på et rom, som er som ei lita hule. Valpen brukte det mye i starten her, gikk inn der når han ville ha helt fred og ro og skulle sove noen timer. Hvis du vil ha hunden på soverommet, så gi den en seng der og aldri la den få ligge i senga de så skjønner den fort at det er plassen dens.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på det du spør om, så er det ikke noe problem å bruke reisebur ift. noe annet bur. Men jeg er enig med de fleste her at hunden, ihvertfall etterhvert (noen av oss har sett behovet for valpen i bur om natten en stund, men det er en annen diskusjon som det finnes mange tråder om her inne) så kan hunden like gjerne sove på et teppe på gulvet eller hundeseng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke dårligere luftsirkulasjon i ett plastbur enn i ett stålbur. Det er godt med lufting i ett reisebur, og døra er jo gitter. Mamma og pappa sine golden sover i reisebur om natten, og er begge to friske og raske. Tror aldri tanken har vært tenkt at det blir dårlig luftsirkulasjon. Begge har god størrelse på buret sitt, og selv om det er mye motstand mot bur tror jeg ikke akkurat hundene lider noen nød.

Noe som bekymrer meg litt er at du ikke vil ha hunden i senga på grunn av allergi. Om du er så allergisk ville jeg vært bekymret for å ha hund på soverommet i utgangspunktet, ettersom den uansett ville komme tett innpå deg når du skal sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes er litt oppe i sengen og litt på egen plass (dessuten står soveromsdøren åpen, så han har en sofa til disposisjon i stuen også, som han gjerne kryper ut i på natten). Han har ingen problemer med å forstå at han skal ligge på plassen sin de nettene vi ikke vil ha han i sengen, men vi måtte være litt konsekvent de første gangene da han skulle lære seg forskjellen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som at det kun er å prøve seg fram, da? :)

Jeg ser hvordan hunder bruker omgivelsene sine til å regulere temperatur, og jeg hadde ikke hatt hjerte til å stenge hunden i bur om natten som en fast rutine. Da har hunden ikke mulighet til å finne de kaldeste flisene, gå seg en liten runde for å få fart i blodsirkulasjonen for å så legge seg ned med hodet under senga di eller legge seg i sengen sin fordi den har lyst å ligge mykt.

Dette syns jeg var et veldig godt argument! Jeg hører veldig mye forskjellig fra veldig mange forskjellige mennesker, men så langt har de fleste som er imot bare argumentert med at det er trangt - og det kommer jo helt an på buret.

Når det gjelder inkonsekvent holdning har det grunnlag i at jeg ikke har hatt egen hund ennå og er ganske grønn. Jeg veit ikke akkurat åssen jeg vil ha det fordi jeg ikke har vært der ennå. I utgangspunktet vil jeg ikke ha hunden i senga til vanlig, men hvis jeg er syk, vil ligge lenge, kjærsten er borte etc syns jeg det er koselig med en liten tass å kose med. Er ikke kos litt av grunnen til å få hund? =)

Dette er å undervurdere hunden syns jeg.. Det er ikke værre enn å lære hunden gå ned, legg deg på plassen din, og kom opp. Jada, det krever jo litt trening selvsakt.

Dette er godt nytt! Jeg undervurderer nok hunden litt, ja, for per nå har jeg ingen erfaring med å oppdra valp og alle sier at hvis hunden får komme opp i senga én gang så er det gjort. Og jeg tror definitivt en gårdshund har et høyere ønske om å ligge i senga enn f.eks. en husky... =p

min personlige erfaring er at det, særlig i forhold til flyturer, er mer matnyttig å miljøtrene på vanskelige steder med mye folk, høye og rare lyder, og mange ukjente lukter og gjenstander, heller enn direkte burtrening (som i å trene på å sitte i buret). <strong>Jeg tror at en trygg og miljøsterk hund takler dette med buret ganske greit av seg selv.</strong> Men, min erfaring da, sikkert noen som har erfart annerledes

Dette er det jeg ser hos hest, og regner med at gjelder for hund også. Hesten min trenger ikke å vennes til spesifikke situasjoner fordi han har sett så mye at det virker som om han bare sier &amp;#39;å, dette er jo bare noe nytt - ingenting å bekymre seg over!

Om du er så allergisk ville jeg vært bekymret for å ha hund på soverommet i utgangspunktet, ettersom den uansett ville komme tett innpå deg når du skal sove.

Jeg er ikke så allergisk, men jeg kan klø litt i nesa og er redd for at det skal eskalere. På den annen side hadde jeg en gårdshund i senga hele sommer og det gikk greit (hun var 9mnd, da). Historien min er at jeg begynte med hund da jeg var 7, men siden både mamma og jeg hadde positive resultater på allergitest da jeg var 13 ble det ingen hund og jeg slutta nesten helt med all hundeaktivitet. Nå har jeg hatt en EFT-behandling som har gjort at jeg kan sniffe hunder uten problemer i ettertid, og som er årsaken til at jeg tenker å oppfylle drømmen min i år =) Jeg vil ha hunden på soverommet fordi gårdshunden er veldig sosial og jeg syns det er litt nitrist om den må være aleine opp til 16 timer i døgnet (8 timer på jobb + 8 timer søvn). Man kan si at jeg ikke burde ha hund hvis jeg skal jobbe, men jeg vil ikke vente lenger og alle hundene jeg veit om er hjemme på dagen uten problemer (med unntak av en husky, men han ble ikke trent skikkelig). Hvis jeg skal vente til jeg ikke jobber kan jeg ikke få hund før jeg er 63... For å veie opp for det vil jeg ha hunden i rommet når jeg sover og jeg tror ikke det skal bli noe problem.

Edit for å fjerne alle de tullete tegnene som dukker opp i innleggene mine..

Endret av Bombini
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så allergisk, men jeg kan klø litt i nesa og er redd for at det skal eskalere. På den annen side hadde jeg en gårdshund i senga hele sommer og det gikk greit (hun var 9mnd, da). Historien min er at jeg begynte med hund da jeg var 7, men siden både mamma og jeg hadde positive resultater på allergitest da jeg var 13 ble det ingen hund og jeg slutta nesten helt med all hundeaktivitet. Nå har jeg hatt en EFT-behandling som har gjort at jeg kan sniffe hunder uten problemer i ettertid, og som er årsaken til at jeg tenker å oppfylle drømmen min i år =) Jeg vil ha hunden på soverommet fordi gårdshunden er veldig sosial og jeg syns det er litt nitrist om den må være aleine opp til 16 timer i døgnet (8 timer på jobb + 8 timer søvn). Man kan si at jeg ikke burde ha hund hvis jeg skal jobbe, men jeg vil ikke vente lenger og alle hundene jeg veit om er hjemme på dagen uten problemer (med unntak av en husky, men han ble ikke trent skikkelig). Hvis jeg skal vente til jeg ikke jobber kan jeg ikke få hund før jeg er 63... For å veie opp for det vil jeg ha hunden i rommet når jeg sover og jeg tror ikke det skal bli noe problem.

Ok, da skjønner jeg! :) Tenkte bare med gru på alle hundene som blir omplassert på finn fordi eier er allergisk. Men ser jo ut som du har gjort godt forarbeid, og at det helt sikkert går fint! Og så klart kan du ha hund mens du jobber, de aller fleste hundeiere jobber i tillegg, og de fleste her inne er vel av gårde på jobb eller med studier. Det tror jeg ikke du skal tenke så mye på. :)

Skjønner det med å ikke være konsekvent. Jeg har hunden i senga selv jeg selv om jeg var fast bestemt på at det skulle jeg ikke, og synes det er kjempekoselig. Helt ærlig så er det er vanskelig å si nei til en liten valp som gråter og gjerne vil opp og ligge i senga sammen med deg! Tidligere kjærester har alltid måtte finne seg i dette, og det må fremtidige besøk også. Hunden er min første prioritet, og jeg kunne ikke vært sammen med noen som ikke fant seg i hundeholdet mitt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, når det gjelder allergi er det en del tiltak jeg ville prøvd før hunden eventuelt måtte flytte:

- mer EFT-behandling

- allerpiller

- vaske hunden litt oftere enn folk flest (jeg reagerer på fettet i pelsen)

- vaske hunden med PetAl Cleanse

- flytte hunden ut av soverommet

etc etc. Man må bare være løsningsorientert! :) Ingen hund som flytter inn med meg får lov å flytte ut med det første..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min sover i sengen min hjemme, men hos kjæresten får hun ikke lov. Til å begynne med, gjorde hun som du sier. Snek seg opp når vi sov. Etter å ha blitt kastet ned noen ganger i løpet av natten, skjønte hun at hun ikke hadde lov til å være der. Så enkelt er det.

Det er også mulig å lære en hund til å få komme opp i sengen kun når man selv ønsker det. Altså å lære hunden at den bare får komme opp når du ber den om å komme opp :) De forstår såpass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så konstruktivt på burfronten, for jeg synes det er litt unödvendig, egentlig er det bare å bestemme deg for hvordan du vil ha det og holde deg til det. Feks hunden får ikke komme opp i senga om kjäresten er i senga, er ikke kjäresten i senga er det fritt fram :)

Hunder lärer fort...

Men på allergi fronten så anbefaler jeg å ha en luftrenser på soverommet, den bråker en del, men du kan ha den på på dagtid når du ikke er der, det hjelper betraktelig på luftkvaliteten i rommet og hjelper meg gjennom pollensesongen! Reduserer antallet partikler i rommet og jeg synes også at det ble mindre stöv på soverommet etter at jeg fikk den - så det er verdt invisteringen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...