Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg og samboer har fått oss en amerikansk bulldog for 8 mnd siden. Han er nå litt over ti mnd.

Jeg var skeptisk fordi det er en stor og krevende rase, og jeg er selv ganske uerfaren med hund. Selv har samboer hatt denne rasen før, men måtte gi fra seg pga samlivsbrudd.

Vår helt fantastiske hund er rolig og fin inne, og flink til å høre på hva vi sier.

Men ute blir ting litt vanskeligere. Han blir superivrig hver gang han ser andre hunder, og stopper ikke å stresse mot dem før de er langt ute av synsfeltet( nå tenker jeg hvis de går på andre siden av gaten etc.), bjeffer på ting han ikke ser daglig( rullestoler, søppelkasser som tømmes o.l )og løper mot mennesker for å hilse. Mange er redde han, han er jo over 35 kg allerede.

Jeg er alene med han 1/3 av tiden, og nå som det er snø og glatt sliter jeg ekstra.

Istad var han på vei over trafikkert gate, etter venninna mi som vi tok avskjed med, og det var så vidt jeg ikke ble dratt etter.

Det fungerer veldig fint med godbiter, men ikke hvis han har fått øye på andre hunder.

Ellers er han kjempeforsiktig med andre hunder, og leker veldig pent når vi slipper han løs.

Jeg merker jeg bare blir litt overveldet nå, og er så redd vi ikke klarer takle han i lengden, og tenker stadig på hvor mye bedre han kunne hatt det hos noen som ikke bor midt i sentrum.

Og er det noen som har gode råd ang kontakt ute og mindre nyssgjerrighet på andre hunder?

Samboer vil ikke bruke klikker, men jeg mener det ville vært til veldig hjelp sånn som jeg har lest om det.

Og en ting til; etter han har vært ordentlig på do løper han flere runder så raskt han bare kan og vi må tviholde i båndet? Noen andre med denne erfaringen?

Jegv blir veldig takknemlig for svar! :)

Skrevet

Kjenner til problemet! Jeg har en Grand Danois som kan bli i overkant ivrig ved møte med andre hunder. Siden jeg føler at jeg ikke har helt kontroll på henne og jeg vil ikke at hun skal få sjangsen til å være tulling (hun er ikke agressiv altså) så bruker jeg grime. OM hun rykker i båndet så klarer hun å dra meg overende. Grima sitter alltid på, men har to bånd, ett klipsa i halsbåndet som jeg bruker og et i grimen som jeg tar tak i når jeg ser at det kan bli en vanskelig situasjon, nå kan jeg passere hunder ganske nærme og det jeg har trent på er å gå fot forbi vanskelige ting, må begynne laaaaangt unna og be om kontakt FØR de rekker å hause seg opp.

Poenget med grima er å ikke gi hunden mulighet til å tulle, jo oftere den gjør det jo vanskeligere er det å bli kvitt problemet!

Ang å trekke i bånd på tur så fjerner ikke grima problemet, men bare "symptomene". Så som nevnt over her så er det beste å stoppe HVER gang han trekker. Min ikke så smarte grande tok ikke poenget helt så med henne har jeg stoppet og gått tre skritt bakover. Hun trekker nesten aldri når vi går alene på tur, så nå jobber vi med det når vi går sammen med andre :) Hun er litt over året.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...