Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg og samboer har fått oss en amerikansk bulldog for 8 mnd siden. Han er nå litt over ti mnd.

Jeg var skeptisk fordi det er en stor og krevende rase, og jeg er selv ganske uerfaren med hund. Selv har samboer hatt denne rasen før, men måtte gi fra seg pga samlivsbrudd.

Vår helt fantastiske hund er rolig og fin inne, og flink til å høre på hva vi sier.

Men ute blir ting litt vanskeligere. Han blir superivrig hver gang han ser andre hunder, og stopper ikke å stresse mot dem før de er langt ute av synsfeltet( nå tenker jeg hvis de går på andre siden av gaten etc.), bjeffer på ting han ikke ser daglig( rullestoler, søppelkasser som tømmes o.l )og løper mot mennesker for å hilse. Mange er redde han, han er jo over 35 kg allerede.

Jeg er alene med han 1/3 av tiden, og nå som det er snø og glatt sliter jeg ekstra.

Istad var han på vei over trafikkert gate, etter venninna mi som vi tok avskjed med, og det var så vidt jeg ikke ble dratt etter.

Det fungerer veldig fint med godbiter, men ikke hvis han har fått øye på andre hunder.

Ellers er han kjempeforsiktig med andre hunder, og leker veldig pent når vi slipper han løs.

Jeg merker jeg bare blir litt overveldet nå, og er så redd vi ikke klarer takle han i lengden, og tenker stadig på hvor mye bedre han kunne hatt det hos noen som ikke bor midt i sentrum.

Og er det noen som har gode råd ang kontakt ute og mindre nyssgjerrighet på andre hunder?

Samboer vil ikke bruke klikker, men jeg mener det ville vært til veldig hjelp sånn som jeg har lest om det.

Og en ting til; etter han har vært ordentlig på do løper han flere runder så raskt han bare kan og vi må tviholde i båndet? Noen andre med denne erfaringen?

Jegv blir veldig takknemlig for svar! :)

Skrevet

Kjenner til problemet! Jeg har en Grand Danois som kan bli i overkant ivrig ved møte med andre hunder. Siden jeg føler at jeg ikke har helt kontroll på henne og jeg vil ikke at hun skal få sjangsen til å være tulling (hun er ikke agressiv altså) så bruker jeg grime. OM hun rykker i båndet så klarer hun å dra meg overende. Grima sitter alltid på, men har to bånd, ett klipsa i halsbåndet som jeg bruker og et i grimen som jeg tar tak i når jeg ser at det kan bli en vanskelig situasjon, nå kan jeg passere hunder ganske nærme og det jeg har trent på er å gå fot forbi vanskelige ting, må begynne laaaaangt unna og be om kontakt FØR de rekker å hause seg opp.

Poenget med grima er å ikke gi hunden mulighet til å tulle, jo oftere den gjør det jo vanskeligere er det å bli kvitt problemet!

Ang å trekke i bånd på tur så fjerner ikke grima problemet, men bare "symptomene". Så som nevnt over her så er det beste å stoppe HVER gang han trekker. Min ikke så smarte grande tok ikke poenget helt så med henne har jeg stoppet og gått tre skritt bakover. Hun trekker nesten aldri når vi går alene på tur, så nå jobber vi med det når vi går sammen med andre :) Hun er litt over året.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...