Gå til innhold
Hundesonen.no

HD - på grunn av foring,miljø,arvbarhet?


Anette
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke sagt at HD ikke er arvelig, jeg sa at det ikke var vanen.. At den ble arvet.. Mye skyldes miljøet, og mye av den lille HDèn forverres av miljøet når de først har den.

Men det er vel nettop det folk er uenig med deg i, at det mest vanlige er at HD er arvelig (som mange før meg allerede har dokumentert), men at miljøfaktorer forverrer situasjonen. En hund som ikke har genene for HD vil ikke få HD bare fordi du kjører på med masse mat, og lar den bli tykk. Det må være en "genetic predisposition" der, som da forverres av miljøfaktorene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leser du egentlig noen andres innlegg enn dine ene?

Teselskapet på Canis er ikke bare en lang tråd. Det er minst tre, og en gruppe mennesker som møtes og trener og koser seg og prater hund sammen og fra hverandre. Men det er ingen som tar ting for god

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ell

Jeg har ikke sagt at HD ikke er arvelig, jeg sa at det ikke var vanen.. At den ble arvet.. Mye skyldes miljøet, og mye av den lille HDèn forverres av miljøet når de først har den.

Nei men slik du skriver så har jeg inntrykket av arven er det som spiller minst inn for at det skal bli HD. Mye bedre å skylde på eier for feilforing, feilbelastning osv. Syns det er en veldig "enkel" unnskyldning som ofte kommer fra oppdrettere som har en gjennomsnittlig høy HD prosent på sin avl.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Det må du, hvertfall av den rasen. Av alle de hundene som blir feil fòret av uerfarne eiere.. Så er det ikke rart de fyller opp statistikken. Jeg har kontakt med en haug av eiere til rasen. Jeg vet at de som blir fòret riktig ikke sliter.

En statistikk av HD og AD har ingen betydning. Det kan være arvelig, likevel er det ikke det som er vanen. Feilbehandling av kroppen er rette ordet.

Saken er den at vitenskapen er enig i at det grunnleggende er arven, så spiller det andre inn. Og noen ganger så kan du gjøre alt så korrekt du vil og alikavel så kommer det HD. Nettopp pga arven ligger til bunn om hundene er disponibel for HD eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i min rase ser vi helt klart på statistikken at linjer som er røngtet, og selektert i henhold til dette, har mye mindre HD enn linjer som ikke er røngta. Parrer man to fra linjer som er røngtet i generasjoner, og hvor man ikke har avlet på sterk HD, så får man en bedre HD statistikk, enn om man parrer en hund fra samme linje med en hund hvor linjene ikke er røngta bakover..

Så HD er jo arvelig i stor grad. Men selvfølgelig så kan miljøet gjøre det verre.

Men jeg og tror at hunden må være disponibel for HD for å få det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere lærer mer i fremtiden.. Kom tilbake å si dere hadde feil når vi møtes på eldrehjemmet.

Vi og forskersamfunnet som bruker mange år på forsøk og dokumentasjon, men som tydeligvis ikke vet det du vet da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Just my 2 cent en Søndagskveld hvor jeg egentlig er så sliten at jeg helt sikkert bare babler tull :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

At avlsdyrene er røntget fri gir så absolutt ingen bedring i statistikken om slekta ikke er fri. Det hjelper ikke om mor og far har A-hofter om det er C-, D-, og E-hofter blandt onkler, tanter, og ellers i slekta bakover.

Edit:

Så kan man jo også lure på om (og i såfall hvor mye) den negative utviklingen i schäferens skjelett har noe å si.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Det rare med akkurat Schäferhund er jo at brukslinjen har mye bedre statestikk enn "show" hundene. De blir jo gjerne drevet hardere fra ung alder også og mer nøye med å få gjennomrøntget hele kull.

Om man ser på de enkelte kennelene i Norge/sverige så er det mange flere som blir helhetlig røntget av de som er "brukslinjer" enn de som er "show".

Desverre virker ikke linken lengre til en som hadde ført statestikk over dette og sammenlignet forsjellen, så vidt jeg vet så mottok hun endel "trussler" pga sin statestikk. Men jeg skal prøve finne ut om noen andre har lagt ut noe slikt.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det emne her interreserer meg veldig, Staffen har jo faktisk "mye" HD, men siden det ikke er lenge siden man begynte å røntge så vet man ikke helt hvordan arvegangen er, og hvor mye som skyldes arv og miljø.

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant? Men der har ikke HD problematikken blitt borte, eller i det hele tatt forminsket? Det vil jo da si at det ikke er så sabla arvelig? Men hvor kommer det fra da? Alle Schæfer eiere driver ikke bikkja si så hardt at dem utvikkler HD? Så det er jo klart forskjell fra rase til rase?

Just my 2 cent en Søndagskveld hvor jeg egentlig er så sliten at jeg helt sikkert bare babler tull :lol:

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Ja dine har jo grad C. Selvfølgelig er det arvelig, likevel kan miljøet gjøre skaden som med fòring der det blir skjelett skader. HD er i skjelettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se f.eks på Schæferen, de har vel hatt krav at avlsdyr skal være frie ganske lenge sant?

De har vel tillatt å bruke hunder med HD C i avl på schäfer.

I min rase startet man å røntge både avlshunder og avkom ganske rutinemessig allerede på 80-tallet som følge av at mange hunder hadde problemer med hoftene, ble røntget og fant at hundene hadde HD. Da man begynte å bruke kun frirøntgede hunder i avlen, sankt forekomsten av HD dramatisk, men den forsvant ikke helt. Siden 90-tallet har HD-forekomsten på briard holdt seg nogen lunde stabilt på mellom 20-25 %. Jeg tror ikke vi greier å få denne forekomsten lavere ved kun vanlig utvalgsavl slik det drives i dag - MEN - jeg tror vi har greid å begrense utbredelsen av HD på rasen ved å kjøre en streng avlspolitikk på dette. I land som ikke har hatt slike begrensninger på HD hos avlsdyr ser vi en helt klart høyere HD-prosent i rasen. Dette sier meg at HD langt på vei er en arvelig faktor.

Vi har jo også sett at enkelte avlshunder har gitt svært dårlige HD-resultater sammenlignet med gjennomsnittet for rasen. En hund hadde så mye som 70% HD hos sine avkom, flere med D og E (fordelt på ganske mange kull i flere ulike land). Jeg kan ikke tenke meg at alt det skyldtes dårlig fôring hos eierne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke veldig peiling på alt dette her, men leste at antallet st.bernharder med hd har gått drastisk nedover etter oppdrettere ble flinkere å bruke linjer som var hd frie. Så om det stemmer så bør jo absolutt gener ha noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får melde deg inn i tråden: Teselskap for oss som liker å bable tull. Det er jo der de fleste på det forumet holder til.

Ja dine har jo grad C. Selvfølgelig er det arvelig, likevel kan miljøet gjøre skaden som med fòring der det blir skjelett skader. HD er i skjelettet.

Men altså, trodde du virkelig at da du meldte deg inn her så var det bare du som hadde vettu og riktig kunnskap som du skulle lære bort på dette forumet, men at du ikke har mer å lære av noen av oss her inne eller? Siden du sier at de fleste av oss bedriver teselskap og babler tull?

Kan du alt om hund eller tror du at du kan lære noe av å diskutere med andre på forum? Det er ganske mange interessante temaer her inne som vi ønsker å diskutere, men det betyr ikke at vi nødvendigvis skal koke det ned til at en av oss hadde rett i diskusjonen til slutt?

Det virker som du blir irritert fordi de fleste som skriver i tråden diskuterer med deg og ser ulike vinkler, scenarioer, egne erfaringer og stoff som har blitt forsket på istedet for å bare være enig med deg?Eller?

Du liker ikke spørmål om hvor du har meningene dine fra, men det er da ikke så rart at man spør?

Som i denne tråden der det er en del som har synspunkter, fakta, meninger om dette med HD og arvelighet kontra feilfòring.

Satt på spissen virker det som at du forsøker å banke inn kunskapen din i hodene våre og at vi er dumme nek som ikke tar det til oss og dermed er det teselskap og vås på gang fordi du har rett og vi har feil (neida du har ikke ordrett sagt det, men skal vi gå igjennom trådene dine, samt denne, så virker det sånn).

Jeg synes du er utrolig usakelig og svarer barnslig når du tilsynelatende ikke gidder å høre på motargumenter når du har forsøkt å forsvare synspunktet/meningene/påstandene dine og dermed kommer med tilbakemeldinger som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mange faktorer innen for arv og miljø.. fôring som gir HD

HD er jo polygenetisk..og det gjør arvegangen ikke lett å lese

En rapport jeg har lest går på at valpene også allerede før de er 8 uker kan utvikle HD (miljøbetinnget om jeg kan bruke det uttrykket9..

Spesielt de valpene som er størst i ett kull.

Spevalper som dier kraftig spenner/strekker bakbeina ekstra kraftig når de dier glupsk.

Bein og brusk er veldig mykt blir "presset" flater..

Valper med kraftig vekst før 6 mnd er også i faresonen..

Hos SKK kan man få snakke med avleser ..for å få bedre forståelse av hvilken "type" Hd

Feks en C skål kan skyldes at skåla er for grunn i seg selv og kula ligger godt i skåla.. eller om kula kunne vært lengre inn i skål..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Om miljø og föring hadde hatt "overtaket" på det punktet, ville ikke da statestikken vært langt dåligere. På mennesker annses feks HD som mer arvelig og de nevnes svært lite om oppvekst ettersom man faktisk finner ut av dette på mennesker alt ved fødsel:

Jeg er enig her ;) Jeg tror mesteparten av HD'en kommer gjennom arv. At riktig foring og mosjon kan hjelpe hos en disponibel hund kan det nok. Men en hund som ikke har anleggene har rett og slett ikke anlegget for HD og da tror jeg det skal mye til før denne hunden får HD.

Min hund er oppvokst på tørrforet Royal Canin og Eukanuba. Han har gått på large breed mest (RC) :) Han er også blitt ganske mye mosjonert, lange turer i terreng og skog, turer på fjellet, røff lek med andre store hunder. (jeg mener turer i terreng er positivt for en valp/unghund! selvsagt alt på måte). Han er røntget HD/AD fri :) Han fungerer bra på foret!

At du drar frem rottweileren er jo morsomt da! De sliter mer og mer med HD virker det som... Og jeg tror det her er avlen! ikke foret som er problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teselskap for oss som liker å bable tull er en lang tråd på Canis. kanskje ikke du skjønte spøken men Trym gjorde

:blink: Dette er Hundesonen, ikke Canis. Da er det ikke så rart at jeg ikke tar spøker fra et annet forum du har vært på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden må først være disponibel for å få HD. Er den det så vil miljø/föring ha en innvirkning.

Jeg syns også dette er den beste forklaringen.

Så hva er sant, kan du fore en hund til å få HD? Hva i miljøet kan faktorere inn at hunden får HD?

Jeg vet ikke om denne studien er gjennomført, men her er i hvert fall en litteraturstudie (forberedende studie) på ernæringens betydning for utvikling av skjelettsykdommer. Blant annet sier en studie fra 1992 følgende: «Hundene som ble fôret med 25% mindre fôr enn de med fri tilgang, hadde "fastere" hofteledd da hundene var 30 uker gamle. Når man fortsatte fôringsregimet til de var to år, var den fordelaktige effekten fortsatt tilstede.»

http://www.koinfo.org/erneringens_betydning_04_03[1].pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt alvorlig så tror jeg ikke det er så mange som skjønner at "det" står for Canis... Personlig gir jeg F i canis og de er ikke noe jeg går rundt å tenker på som en hevisning til. Jeg forstå det på akkurat samme måte som *Marvin*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig her ;) Jeg tror mesteparten av HD'en kommer gjennom arv. At riktig foring og mosjon kan hjelpe hos en disponibel hund kan det nok. Men en hund som ikke har anleggene har rett og slett ikke anlegget for HD og da tror jeg det skal mye til før denne hunden får HD.

Min hund er oppvokst på tørrforet Royal Canin og Eukanuba. Han har gått på large breed mest (RC) :) Han er også blitt ganske mye mosjonert, lange turer i terreng og skog, turer på fjellet, røff lek med andre store hunder. (jeg mener turer i terreng er positivt for en valp/unghund! selvsagt alt på måte). Han er røntget HD/AD fri :) Han fungerer bra på foret!

At du drar frem rottweileren er jo morsomt da! De sliter mer og mer med HD virker det som... Og jeg tror det her er avlen! ikke foret som er problemet :)

De har mykt skjelett igjennom hele valpetiden. Gir du den for mye av enten A-vitamin, D-vitamin, fosfor, kalsium så vokser skjelettet feil. Hunden vil vokse mye raskere også med for mye Askenivå så den vil bli ganske tung før muskulaturen er ferdig, som fører til belastningsskader og HD.

Helt alvorlig så tror jeg ikke det er så mange som skjønner at "det" står for Canis... Personlig gir jeg F i canis og de er ikke noe jeg går rundt å tenker på som en hevisning til. Jeg forstå det på akkurat samme måte som *Marvin*.

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

Er det noe som ikke skal leses av hele sonen så tar du det på PM - trådene er åpne for alle til å lese og kommentere. Veldig interne saker bør nok unngår, nettopp for at slike misforståelser ikke skal forekomme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke sett noen tråder her inne som heter Teselskap for oss som liker å bable tull... Men på det forumet jeg snakker om er det, og den ble så lang at den er minst delt opp i 3 tråder tilsammen. Alle på Canis kjenner til de trådene. Innlegget siterte jeg ikke til deg og vennene dine, det var sitert til Trym som vet hva jeg mener. Alt jeg siterer til en person skal ikke forståes av hele Sonen.. Det er vel en grunn til at det finnes Sitèr?

I en debatt så pleier man å holde seg til tema, eller man legger det inn som OT (off topic) eller sender PM til personen.

Med tanke på andre innlegg med "eldrehjem" o.l. så oppfattet jeg ditt innlegg (og flere tydeligvis) som om du mente det var ett "teselskap" her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe som ikke skal leses av hele sonen så tar du det på PM - trådene er åpne for alle til å lese og kommentere. Veldig interne saker bør nok unngår, nettopp for at slike misforståelser ikke skal forekomme.

Har du lest innlegget mitt? Jeg skrev ikke leses! Jeg skrev forståes! Og forståes av alle andre skal det ikke så lenge den jeg sitèrer til forstår det. Finn noe annet å hakk på. Emil i lønneberget var også god til å hakke, men ikke på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...