Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det dumt? Ønsker tredje hund, kun for utstilling.


Papillon
 Share

Recommended Posts

Jeg bare lufter tankene mine her og håper på noen tilbakemeldinger. Er det dumt å ønske seg en utstillingshund, når man har 2 (ikke utstillingshunder) fra før av? Jeg har jo som sagt Frøken, som ikke stilles ut, litt fordi pelsen hennes ikke er veldig rasetypisk, men mest fordi hun trives mye bedre her hjemme, og Grumpy som ikke stilles ut, fordi han er en bc :D

Jeg må jo innrømme at jeg stadig har blitt mere og mere forelska i whippeten, og at jeg har ei venninde som er whippet-nerd og forteller om rasen gjør jo ikke saken noe bedre.. Er på utkikk etter en hund som vil få lange turer, sånn som de to jeg har, men som jeg helt sikkert ikke vil trene noe strukturert lydighet med, bare for morro, og trene aktivt agility hvis hunden liker det. Og, det er ikke til å stikke under en stol at jeg savner å stille ut..

Hundene jeg har nå er 5 og 2. Kanskje delfor eller helfor hadde vært et godt altternativ til kjøp? Hva mener dere?

Endret av IW
Forbedret emnetittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt ikke det er dumt :) Jeg har to hunder; en springerdame på snart 10 år og en kooikergutt på snart tre år. Ingen av dem er noe typiske utstillingshunder, selv om kooikeren er veldig flott og har fått to cert (han er litt mer atletisk enn man ofte ønsker at de skal være på utstilling, men desto bedre agilityhund som er det han skal bli ;))

Neste hund for min del kommer også til å bli en aktiv hund som brukes og er med på alt, MEN fra linjer hvor jeg også er litt mer ute etter potensiale for å gjøre det bra på utstilling. Ikke fordi utstilling er hovedpriorieteten i mitt hundehold, men morsomt er det jo når det går bra :)

Selvfølgelig prioriteres helse og gemytt før utseende, men hvis man kan få utseendet i tillegg er det absolutt et pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke dumt det så lenge du har tid og ork og alt du ellers måtte trenge for en hund til :) Og det er jo samme hva du vil bruke den til egentlig så lenge den får utløp for det den trenger :)

Ja, det er sant! Det må vel evt. bli etter at jeg har flyttet ut, tror ikke pappa blir så glad for enda en hund ;) Men da har jeg jo også dilemmaet; det koster å flytte for seg selv! Planen nå er å begynne og gå ferdig 3 vgs til høsten, også gå fotografi ved idefagskolen etter det. Men det kan jo skje endringer..

Jeg synes absolutt ikke det er dumt :) Jeg har to hunder; en springerdame på snart 10 år og en kooikergutt på snart tre år. Ingen av dem er noe typiske utstillingshunder, selv om kooikeren er veldig flott og har fått to cert (han er litt mer atletisk enn man ofte ønsker at de skal være på utstilling, men desto bedre agilityhund som er det han skal bli ;))

Neste hund for min del kommer også til å bli en aktiv hund som brukes og er med på alt, MEN fra linjer hvor jeg også er litt mer ute etter potensiale for å gjøre det bra på utstilling. Ikke fordi utstilling er hovedpriorieteten i mitt hundehold, men morsomt er det jo når det går bra :)

Selvfølgelig prioriteres helse og gemytt før utseende, men hvis man kan få utseendet i tillegg er det absolutt et pluss.

Ja, det er det jeg også tenker :) Om valpen ikke blir noen showstjerne er det ikke verdens undergang, men vil på en måte ha et godt utgangspunkt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har tid og lyst så hvorfor ikke. Whippeten er en kjempegrei sjel å ha i hus og så lenge de får løpe fra seg, ligge på et mykt og varmt sted (gjerne sammen med deg) og får mat så er de stort sett fornøyde :)

Samtidig må man jo også huske på at man aldri er garantert å få noen showhund, og vil du likevel ha like mye glede over hunden dersom den ikke når til topps og/eller ikke trives i ringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall, er jeg kjempe dum. For jeg ønsker til og med at brukshunden min skal være pen, og attpå til skal jeg ha enda en til som skal være enda penere! :lol: Nei, det er ikke dumt så lenge du har kapasitet, lyst, penger og muligheten til det :) Og så lenge hundene dine ikke vil ha et problem med det. Jeg sier GO FOR IT! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste som kanskje kan bli dumt er hvis den nye hunden din (som du anskaffer deg primært for å drive utstilling med) ikke blir en okey utstillingshund på tross av forberedelser ;) Har du lyst å ha enda en hund selv om den ikke egner seg til utstilling da?

Malamuten sa vel resten i innlegget sitt ovenfor her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må hvertfall bare si at Whippeten er en herlig rase(så langt jeg har opplevd den hvertfall!) og skal desidert ha en til en gang :P

Jaa, de fleste som har whippet har minst to har jeg inntrykk av!

Om du har tid og lyst så hvorfor ikke. Whippeten er en kjempegrei sjel å ha i hus og så lenge de får løpe fra seg, ligge på et mykt og varmt sted (gjerne sammen med deg) og får mat så er de stort sett fornøyde :)

Samtidig må man jo også huske på at man aldri er garantert å få noen showhund, og vil du likevel ha like mye glede over hunden dersom den ikke når til topps og/eller ikke trives i ringen?

Ja, det er egentlig en av grunnene til at det er whippet jeg vurderer, de virker så rolige og så avslappede, men full fart når de får muligheten ute :D

Nei, man er jo aldri det :) Utstilling er ikke dødens viktig, og om den ikke blir en fantastisk utstillingshund så gjør jo ikke det noe, er heldigvis flest hverdager :D Men jeg vil heller ikke velge en hund med helt åpenbare feil (hadde jeg skullet hatt bc hadde jeg driti i fargefeil, et øre opp og et ned osv). Frøken er jo pensjonert fra utstilling fordi hun ikke liker seg og jeg har jo minst like mye glede av henne, hehe :)

I så fall, er jeg kjempe dum. For jeg ønsker til og med at brukshunden min skal være pen, og attpå til skal jeg ha enda en til som skal være enda penere! :lol: Nei, det er ikke dumt så lenge du har kapasitet, lyst, penger og muligheten til det :) Og så lenge hundene dine ikke vil ha et problem med det. Jeg sier GO FOR IT! :D

Jaa, det er det jeg må tenke på serru, iallefall, tenker å flytte ut når jeg begynner på skolen igjen, også kan jeg begynne å tenke på en til hund :) Med mindre pappa plutselig ombestemmer seg da. Kanskje han hadde blitt mere medgjørlig hvis jeg deleide hunden, eller hadde på for :lol:

Jeg tror at det å få en lovende unghund på for vil være lurt med tanke på en som egner seg til utstilling :) Lykke til med rasevalg!

Ja, det kanskje :) Iallefall får jeg nok whippet-nerd-vennina mi til å hjelpe meg med å finne hund, hun lar meg nok ikke kjøpe en dårlig en :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt rasevalg;-) Bra du har whippet-nerd-venninne, for rasen har økt i popularitet og dette gjenspeiles dessverre i mer sprikende kvalitet enn bare for få år siden. Både eksteriørt og gemyttmessig.. Misforstå meg rett, masse bra whippets i Norge, men også flere dårlige enn det var før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjør på! Jeg er helt enig med de over. Om du har to eller tre hunder spiller liksom ingen rolle, for du klarer å gi dem det de skal uansett. Så lenge du har i bakhodet at det kan være nykommern ikke står til utstillingsforventingene allikevel, men at det ikke gjør noe i det store og hele (for man har jo ingen garantier), så synes jeg du skal gå for det.

Og lov meg at jeg får lov til å mose-kose denne herlige du da i såfall får deg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt rasevalg;-) Bra du har whippet-nerd-venninne, for rasen har økt i popularitet og dette gjenspeiles dessverre i mer sprikende kvalitet enn bare for få år siden. Både eksteriørt og gemyttmessig.. Misforstå meg rett, masse bra whippets i Norge, men også flere dårlige enn det var før.

Ja, sender deg en PM jeg :)

Sier som alle sier til meg bestandig, jeg: Ikke tenk så mye!

Hvis du tror du klarer en til, så tar du en til. Hvis du ikke tror du klarer det, så tar du uansett feil. Tre er ikke mye mer enn to! :D

Haha, litt motsatt av det andre sier, det med tenkingen, de fleste oppfordrer jo til å tenke seg halvt ihjel (kan sikkert være bra å gjøre det også) :P Jeg tenker så mye på akkurat det, selv om hva jeg skal gjøre med de andre hundene når jeg viser whippeten på utstilling, skal jeg la de være hos pappa, la de være hjemme, ta de med? Hmm.. :P

Jeg trur enhver hund som bor hos deg får det kjempebra uansett om den får vist seg på utstilling eller ikke, og så mye tid du bruker på hund, vil det neppe være noe stress å ha med seg en whips på tur også, de er jo ganske ukompliserte og greie. :)

Takk for det :) Nei, jeg tror ikke det vil være noen stor byrde med en whippet.

Kjør på! Jeg er helt enig med de over. Om du har to eller tre hunder spiller liksom ingen rolle, for du klarer å gi dem det de skal uansett. Så lenge du har i bakhodet at det kan være nykommern ikke står til utstillingsforventingene allikevel, men at det ikke gjør noe i det store og hele (for man har jo ingen garantier), så synes jeg du skal gå for det.

Og lov meg at jeg får lov til å mose-kose denne herlige du da i såfall får deg :wub:

:) Sant det.

Når jeg får valp (når det enn blir :P ) skal du få lov til det ja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og vil gjerne ha en grei bimbo/utstillings/turkomis/sofapynt whippet! Men det får bli seinere. :P

Har kun hatt 2 hunder, men har passet andres hunder og har hatt 3 stk i hus i kortere og lengre perioder. Synes ikke det var så stor forskjell fra 2 til 3. Kjør på! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og vil gjerne ha en grei bimbo/utstillings/turkomis/sofapynt whippet! Men det får bli seinere. :P

Har kun hatt 2 hunder, men har passet andres hunder og har hatt 3 stk i hus i kortere og lengre perioder. Synes ikke det var så stor forskjell fra 2 til 3. Kjør på! :D

Hihi :)

Nå kom du til å minne meg på at jeg HAR jo hatt 3 hunder (riktignok ikke på papiret), for når jeg bodde i Sverige hadde jeg jo aleneansvaret for Grumpy og en 4 mnd gammel valp og en unghund, begge bc. + alle de andre 12-13 hundene som jeg hadde endel ansvar for, men ikke aleneansvar. Og når vi da bytter ut den unghunden med "gamle" Frøken og en bc valp (nå var jo de bare goe da :wub:) med en whippetvalp så kan det jo umulig være så mye vanskeligere.

Nå var det faktisk denne bc unghunden som har litt skyld i at jeg vurderte whippet, selvom det høres helt absurd ut. Hun oppførte seg nemlig som en whippet. Litt fjern, lite intens i væremåten, søt og snill og medgjørlig, elsket å ligge i soffaen og kose - det kunne hun gjøre i evigheter, hele væremåten hennes lyste faktisk mynde! At hun elsket å jakte kaniner på jordet, men brydde seg dugget om sau og synes leker var sådær gjorde jo ikke likheten mellom whippet mindre :D

030.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste her er kanskje ikke hva du får til ift 2 eller 3 hunder, men hva du har råd til? :)

Økonomien er nok det jeg heldigvis behøver å bekymre meg minst over :) Dessuten trenger jeg jo ikke kjøpe 37 dekken (som en viss annen her inne :P ) og jeg får tak i hundemat billig :) Også kommer jo utgifter som vaksiner osv også da, det er sant. Og selvsagt kjøpssummen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Økonomien er nok det jeg heldigvis behøver å bekymre meg minst over :)Dessuten trenger jeg jo ikke kjøpe 37 dekken (som en viss annen her inne :P ) og jeg får tak i hundemat billig :) Også kommer jo utgifter som vaksiner osv også da, det er sant. Og selvsagt kjøpssummen.

var den hinta til meg du? :o:P men hvis og når du får deg whippet så måå jeg hilse på :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...