Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gleder du deg til i 2012?


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Åhh, det er mye å glede seg til!

  • Valper - tispen er på dag 4 i løpetiden og ble hentet hjem i dag, så eventyret er forhåpentligvis rett rundt hjørnet.
  • Lange, lyse kvelder
  • Lang sommerferie med late dager på stranden med lykkelige hunder hoppende i vannkanten
  • Turer og treninger på milde sommerkvelder
  • Festivalsommer
  • Forhåpentligvis få fortsette i jobb samme sted, men med noe endret stilling
  • Rolige filmkvelder og fartsfylte byturer med gode venner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På grunn av helsa, velger jeg å tenke kortsiktig, framfor å glede meg til ting som skjer om lenge som det kanskje viser seg at jeg ikke orker eller klarer å få med meg likevel - så unngår jeg en del s

Caspervalper

Nytt år og nye muligheter folkens! Blanke ark og haugevis av fargestifter! Jeg gleder meg til våren og til sol og sommer. Til å få ordnet litt på hus og hage, gjøre det på min måte, sette mitt preg

Jeg synes egentlig det viktigste er å glede seg over her og nå.. i tillegg til ting frem i tid.

Her og nå gleder jeg meg til å lese spennende bok på sengen med Strider sovende som en slags skjønn bamse bak ryggen min, jeg gleder meg til imorgen for da er det søndag og fri og jeg skal trene Strider mer med ekstern belønning og vi skal ut på ski (ikke at jeg liker skigåing så godt men jeg liker alltid å gå tur i skauen)

Jeg gleder meg til Gråtass-kurs som starter 28. februar

Jeg gleder meg til (forhåpentligvis) et kurs i mai

Og så gleder jeg meg til våren og forsommer med lange lyse kvelder og masse fuglesang og å være ute til langt på kveld, og alt det vår og sommer innebærer

Før det gleder jeg meg til litt kroner på konto, sånn at jeg kan bestille frø og så skal jeg snart begynne med forvår inne.. så frø og se dem spire

Og jeg gleder meg til mars når vi setter igang drivhuset.. å pusle rundt inni der er nok noe av det koseligste i verden

Og sist men ikke minst - jeg gleder meg til enda et år med Strider, han blir jo 2 år til august, begynner å bli voksen da. Hvordan blir han mon tro, min lille heftige fysak som gir så mye glede og latter? Kanskje han ikke forandrer seg noe fra han er idag, eller kanskje endrer han seg - tror nok aldri han blir sindig og moden, heldigvis - we like them crazy!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med TonjeM, det viktiste er å huske å leve i nuet og prøve å kose seg og glede seg over hver noe hver dag. Jeg tok meg selv i for en god stund siden å alltid glede meg til noe nytt, og vips hadde flere år gått og jeg oppdaget at jeg hele tiden hadde jaget etter stadig nye ting å glede seg til uten å nyte tiden da jeg hadde den. Og tiden går for fort, den raser fra meg!

Så, selv om noen dager er møkkadager og noen dager er jeg teit og bikkja teit og verden teit, sånn som livet kan være en gang i blant, finner jeg litt å glede meg over hver dag. Og det beste av det beste er å komme hjem til pelsen min som er fra seg av lykke hver eneste dag :heart:

Men klart jeg gleder meg til ting i 2012!

-Aller først gleder jeg meg til at jeg kanskje får valp

-Og om det ikke blir noe av, så gleder jeg meg til at noen trøster meg litt haha

-Jeg gleder meg til å se hvordan Marvin opplever å få en ny tispe i hus

- Til å se mine to herlige leke lykkelig sammen når hun har blitt pittelitt større

-Til turene og kosen vi tre skal ha sammen

-Til treninger med den lille og bøllestreker jeg ev. måtte hanske opp med hihi

-Jeg gleder meg til at det forhåpentligvis blir en uke på hytta ved Sølenfjellet med bla Sandra til sommern :innocent: og kanskje hennes?

- Til NBF Sølen, forhåpentligvis med vesla på slep

-Til forhåpentligvis Danmark og Finlandsutstillinger

-Til mange herlige skogsturer der vi balsamerer sjelen vår

-Og til alle gode stundene med vennene mine :heart:

Edit2: - Glemte at jeg også gleder meg veldig til kooikerspesialen med nederlandsk dommer. Jeg er veldig spent på hva han gir av kritikker. Første gang jeg stiller for en dommer fra rasens hjemland.

Det kan se ut som at jeg må trøstes litt om det ikke kommer en frøken hit i 2012 siden nesten alle punktene inneholder nettopp det haha Men de punktene står med eller uten vesla altså ;)

Må nok hanske opp med bøllestreker uansett jeg!

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg gleder meg til å flytte

- Til å drikke masse vin

- Til fine opplevelser med jentene

- Til å gå MH med begge

- Til å avtale parring med hannhundeier

- Til å gå oppdretterskolen

- Japanspesialen

- Sølen

- Sommerferie med Marianne og de firbeinte

- Å ha bursdagsfest i juni

- Å ta kjøretimer

- Min tredje semesterstart på ILN

- Å betale ned på gjeld

- Stille ut i utlandet

Og en hel masse mer. Jeg gleder meg over noe hver dag, jeg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...