Gå til innhold
Hundesonen.no

Bordeaux Dogge


FranskDogge
 Share

Recommended Posts

Jeg visste ikke om den filmen da jeg kjøpte hunden. Jeg fikk heller ikke sett den før lenge etter jeg fikk hunden. Jeg tror ikke filmen har noe å si på populæriteten.

Så fordi DU ikke så filmen og ikke kjøpte DIN hund pga. det så har det INGENTING å si om resten av folket?

Det var en boost med dalamtinere etter 101 dalmatinere, boost med collie etter Lassie.. Men GUD forby om det var noe boost etter den overnevnte film fordi det ikke gjalt deg.

Tror du er et lite forumtroll jeg =)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Der satt jeg kaffen i halsen gitt. "However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease." Journal of the American

Du har jo! Vil se ! Utrolig fin rase altså

Oh, da må basenji eiere være flinke til å fôre hundene sine, iogmed at det er en rase som regnes som HD fri!

Posted Images

Vi merket forsåvidt heller ingenting spesielt etter at nyinnspillingen av The Shaggy Dog kom ut - og der var det en meget rasetypisk beardis som hadde rollen.

Men i mange tilfeller kan slike ting være fryktelig for en rase, ja...

Tilbake til Bordeaux Dogge - livslengde på dem? Noen som vet? DET er i alle fall noe som er veldig viktig for å vurdere "sunnheten" på en rase.

Men nå var det vel eg. bilder av rasen som ble etterlyst av TS. Så det var vel OT det også, kankje.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen har ikke vært så lenge i Norge. Jeg følger ikke snittet til andre land, men de fleste jeg hører om er 6-7 nå.. Den eldste er 9.. Rasen har vært her i 10 år eller noe..

Hører du noe om at snitt alderen er 5 så er det bare løgn. Jeg kjenner ingen hunder som lever så kort. Får du en med den riktige helsen så vil den bli 8 eller mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal også være klar over at gjennom- snittsalderen på en bordeaux dogge dessverre er veldig lav. Rundt 6-8 år kan man regne med. Det finnes sykdommer i denne rasen også, som hos andre store raser. Hjerte-/nyreproblemer og dårlig immunforsvar ser ut til å være det største problemet pr. idag. HD og AA forekommer i varierende grad, men det er få hunder som har problemer med dette i hverdagslivet eller blir avlivet på grunn av dette. Rasen har mye muskler som holder alt på plass, og de fleste lever et sunt og aktivt liv. Tross alt er det flest friske individer, men man skal være klar over alle aspekter.

Utklipp fra NKK sine rasepresentasjon om BD. Man kan lese hele presentasjonen som var utgitt i hundesport 2011 her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utklipp fra NKK sine rasepresentasjon om BD. Man kan lese hele presentasjonen som var utgitt i hundesport 2011 her.

Den artikkelen er skrevet av Linda og Laila.

Linda har den eldste Doggen i Norge. Nå har jo Linda importert noen hunder som har vært vrak av hunder, innavl mm. Men også gode hunder. At hun som første oppdretter i Norge skriver 6-8 år forstår jeg ikke... Hun vet godt selv grunnen til de få hundene hennes som ikke ble gamle, hva grunnen til det var. Det er ikke dette som er normalen.. Men at det er riktig er det delvis, for det finnes hunder som ikke blir 5 år av den rasen, det er vrak av hunder som er innavlet og avlet med alvorlige sykdommer der oppdretteren visste om sykdommen, det skjedde i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den artikkelen er skrevet av Linda og Laila.

Linda har den eldste Doggen i Norge. Nå har jo Linda importert noen hunder som har vært vrak av hunder, innavl mm. Men også gode hunder. At hun som første oppdretter i Norge skriver 6-8 år forstår jeg ikke... Hun vet godt selv grunnen til de få hundene hennes som ikke ble gamle, hva grunnen til det var. Det er ikke dette som er normalen.. Men at det er riktig er det delvis, for det finnes hunder som ikke blir 5 år av den rasen, det er vrak av hunder som er innavlet og avlet med alvorlige sykdommer der oppdretteren visste om sykdommen, det skjedde i Norge.

Hallooo. Det er alltid en grunn til at statestikken trekkes ned, men HVA denne grunnen er har nada og si ift det faktum at rasen ligger på en veldig lav snittalder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 3 weeks later...

Satt og leste i en gammel hundebok fra 80-tallet og ble nysgjerrig på om det stod noe om den her på sonen. Syns den i boken var fin. Nå vet ikke jeg om den er en god representant for rasen, men den har iallefall en fin snute og ikke inntrykt. Minner meg litt om bull and terrier-rasene (pit bull, am.Staff og am.Bulldog, kanskje?), det er noe med snute/kjevepartiet som gir meg assosiasjoner...

Her er den, fra boken "All verdens hunder" ab Bo Bengtson, Ivan Swedrup og Åke Wintzell, utgitt på Cappelen første gang i 1973. Jeg har utgaven fra 1990...

IMAG0185.jpg

Synes det er trist hvis det er slik at den er plaget med sykdom, håper oppdrettere tar dette seriøst og konsentrerer seg om å bekjempe det framover,. At de ikke utelukkende tenker snute, som TS hevder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var fin :D Litt ot, men er det den røde boken? Den hadde vi og, og den ble lest i filler :D

Tror venninnen min kjøpte neste utgave og mener den var rød. Flere raser i den... Min er blå og har en schæfer på omslaget, og 322 raser beskrevet. Kunne den neste utenat en gang i tiden ;-)

Den på bildet der har da mye lengre snute enn de vi ser i dag?

Ja, ikke sant? Jeg tenkte dette kanskje var mer den typen som TS etterlyste? Eller at den ikke er typisk for rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elske rå kosemose på BD, ulempen er at de som regel alle har en kraftig hundelukt.

Men, jeg skal aldri ha rasen, det er for mye sykdom på den, og da tenker jeg ikke bare på AD og HD, men den har lav levealder, problemer med hjerte kommer ganske tidlig, hudproblemer, allergier. I tillegg later det til at de blir mer og mer salrygget, og det synes jeg er lite attraktivt.

Og ja, jeg har hatt en syk BD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og leste i en gammel hundebok fra 80-tallet og ble nysgjerrig på om det stod noe om den her på sonen. Syns den i boken var fin. Nå vet ikke jeg om den er en god representant for rasen, men den har iallefall en fin snute og ikke inntrykt. Minner meg litt om bull and terrier-rasene (pit bull, am.Staff og am.Bulldog, kanskje?), det er noe med snute/kjevepartiet som gir meg assosiasjoner...

Her er den, fra boken "All verdens hunder" ab Bo Bengtson, Ivan Swedrup og Åke Wintzell, utgitt på Cappelen første gang i 1973. Jeg har utgaven fra 1990...

IMAG0185.jpg

Synes det er trist hvis det er slik at den er plaget med sykdom, håper oppdrettere tar dette seriøst og konsentrerer seg om å bekjempe det framover,. At de ikke utelukkende tenker snute, som TS hevder.

Synes denne utgaven er MYE finere en dagens utgave.. Spesielt hodet :whistle::aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...