Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Dette er en påstand som er svært interessant for flere av oss hundeeiere. Jeg kunne godt tenke meg å lese mer om det. Kan du være så snill å legge ut en link, eller fortelle hvor du har lest dette?

  • Like 1
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Der satt jeg kaffen i halsen gitt. "However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease." Journal of the American

Du har jo! Vil se ! Utrolig fin rase altså

Oh, da må basenji eiere være flinke til å fôre hundene sine, iogmed at det er en rase som regnes som HD fri!

Posted Images

Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Kosthold_skjelett.pdf

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

  • Like 4
Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Hentet fra din dokumentasjon.

Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Dessverre kan jeg ikke lese dokumentet på denne pcen, men jeg skal skrive det ut på jobben i morgen. Takk skal du ha :)

De sinnagreiene dine vet jeg ikke noe om. Så klart jeg vil vite mer om noe jeg finner interessant. I og med at det er en ganske kontroversiell påstand, gikk jeg ut fra at du hadde lest om det et sted og det hadde du. Greit det, vel.

Skrevet

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Hentet fra din dokumentasjon.

Ah, det var jo dumt. Jaja, kanskje du har det fra et annet sted, da. Fint om du finner det fram :)

  • Like 2
Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Du har fått unødvendig mye pes i andre tråder, men i dette tilfellet synes jeg du gjerne kunne kommet med et direkte svar til de som HAR funnet kilder og uttalelser som motbeviser dine påstander, i stedet for å sutre. Da trenger du ikke engang finne kilder selv, men omså skrive litt mer om hvor uttalelsene dine kommer fra. Når jeg skriver oppgaver på universitetet må jeg gå ut i fra at noen aldri har hørt om det jeg skriver om, selv om det kun er foreleser som kommer til å lese det. Det krever litt mer tid, men det blir så mye bedre.

Men ja, hva sier du til det Hanna skrev ovenfor her? Du trenger ikke vise til kilder. Bare gi en kommentar.

Skrevet

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Da har du ikke lest alt.

Skrevet

Sitat: HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som

støtter hofteleddet og de økte biomekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan

igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen

fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt

artroser.

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og

skjelettsystemet hos hunder.

Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre

dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at

skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er

optimal.

Ernærningsfaktorer som er av betydning er protein, energi, vitamin D og kalsium. Fra

begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av

ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.

Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en

valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Skrevet

Men det fjerner jo ikke forutsetningen som sto i det jeg siterte, at hunden først må være disponert. Deretter kommer det du skriver inn, som den viktigste miljøfaktoren.

Skrevet

Sitat: HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som

støtter hofteleddet og de økte biomekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan

igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen

fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt

artroser.

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og

skjelettsystemet hos hunder.

Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre

dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at

skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er

optimal.

Ernærningsfaktorer som er av betydning er protein, energi, vitamin D og kalsium. Fra

begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av

ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.

Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en

valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Og så leser vi konklusjonen i artikkelen som er:

Siden utvikling av skjelettlidelser har multifaktoriell etiologi, vil kontroll av ernæring ikke

alene kontrollere lidelsene. Forbedret informasjon om ernæring av hunder i vekst må derfor

bli fulgt av et sterkt ønske om å avle friske hunder.

Skrevet

Energi

Energi er nødvendig for kroppens stoffskifte. Energiinnholdet, kilojoule (kJ), i et produkt

refererer til konsentrasjonen av energi i en gitt vekt eller volumenhet av næringsmidlet.

Overskudd av energi lagres som fett.

I den første studien utført vedrørende energi-innholdets påvirkning av skjelettutvikling, ble

hundene inndelt i 2 grupper. Den ene gruppen ble fôret etter appetitt (ad libitum) og den andre

gruppen ble fôret restriktivt. Resultatene viste at de som ble fôret ad lib. vokste hurtigere, og

deres sluttvekt var gjennomsnittlig høyere enn hos den gruppen som ble fôret restriktivt. I

tillegg ble det i gruppen fôret ad lib påvist anatomiske forandringer i brusk og bein som

resulterte i enostose ("vekstsmerter"), for stor vinkling mellom lårhals og resten av lårbeinet,

bruskløsning (OCD) og ustabilitet mellom halsvirvlene ("wobbler"). I denne undersøkelsen

fikk hundene lite mosjon.

Det ble senere utført en tilsvarende studie, men med den forskjell at hundene fikk mosjon.

Aktivitetsulikhetene førte dermed til at hundene i den første studien inntok mer energi som

ble tilgjengelig for vekst. Dette viste seg

som raskere vekst. Det høyere energiinntaket til disse hundene førte også til at de hadde

høyere inntak av andre næringsstoffer. Spesielt kalsiuminntaket var høyt. Resultatene fra den

andre studien kunne dermed ikke påvise så store forskjeller med hensyn på utvikling av

skjelettlidelser.

I en tredje studie med hensyn på energinivå i fôret, fant man at hunder med en vektøkning

over standardkurven for vektøkning innen rasen hadde høyere frekvens og mer alvorlig grad

av HD, enn hunder under standardkurven. HD opptrådte også tidligere i livet hos hundene

med høyt energiinntak. Han konkluderte derfor med at restriktiv fôring er gunstig for å unngå

utvikling av HD.

En fjerde studie fulgte hunder fra avvenning og opp til seks måneders alder. Her fant man at

overfôring akselererte veksthastigheten og førte til økning i både størrelse og volum av

knoklene. Sluttresultatet ble bein med liten resistens mot biomekaniske krefter. I tillegg ble

skjelettet til disse overfôrede hundene belastet med større muskelmasser og økt kroppsvekt.

Kroppsvekten økte relativt mer enn skjelettveksten. Dette førte til et misforhold, og til slutt

overbelastning av skjelettet. En femte undersøkelse så bare på eventuell utvikling av HD i

forhold til energiinntak og konkluderte med at restriktiv fôring hadde positiv effekt for å

hindre utvikling av HD hos voksende hunder. Hundene som ble fôret med 25% mindre fôr

enn de med fri tilgang, hadde "fastere" hofteledd da hundene var 30 uker gamle. Når man

fortsatte fôringsregimet til de var to år, var den fordelaktige effekten fortsatt tilstede.

En korrelasjon mellom hurtig vektøkning og utvikling av HD, betyr ikke nødvendigvis at

vektøkningen er den skadelige faktoren. Funnene støtter allikevel anbefalingene om å unngå

overfôring av hunder i vekst, spesielt raser predisponert for HD.

Fett

1 g fett har en energimengde på 39,5kJ og fett er omtrent dobbelt så energi rikt som proteiner.

Fett er derfor en viktig faktor når man vurderer energiinnholdet i et fôr. Øker man

fettinnholdet, økes både energiinnholdet og smakeligheten i fôret. . Høyt fettinnhold bør

derfor normalt unngås hos hunder i hurtig vekst.

Kalsium

Kalsium inngår i et stort antall fysiologiske prosesser i kroppen, som nerveimpulser,

muskelsammentrekning, enzymaktivitet og blodets koagulasjonsevne. Det er livsnødvendig at

kalsiumkonsentrasjonen i kroppen hele tiden reguleres til et konstant nivå. Reguleringen skjer

ved hjelp av hormoner produsert i biskjoldbruskkjertelen (para-thyreoidea) og vitamin D.

Et forsøk der man ga en gruppe hunder tre ganger så mye kalsium som en kontrollgruppe

førte til for mye kalsium og for lite fosfor i blodet hos forsøkshundene. Kalsiumoverskudd

lagres i skjelettet som i tillegg til å være et passivt bevegelsesorgan, er et "minerallager".

Nedsatt aktivitet i beincellene og forsinket "modning" av brusk og bein var resultatet i dette

forsøket. Det oppsto forstyrrelse i den normale forbeiningsprosessen, både under leddbrusken

og i vekstplatene. Det utviklet seg osteochondrose og forstyrrelser i lengdeveksten blant annet

i underarmsknoklene. Studiet viste at sykdomsforandringene i skjelettet ikke bare opptrer på

grunn av generell overfôring, men også på grunn av kronisk tilførsel av for mye kalsium. Det

ble konkludert med at tilførsel av for mye kalsium fører til forstyrrelser i den normale

forbeiningsprosessen, og bør unngås. De fant også at hunder fôret på lav kalsium diett utnyttet

det lave innholdet og økte oppsugingen til mer enn 80 % av inntaket. Videre viste de at unge

hunder som kronisk fôres med høye kalsiumkonsentrasjoner, trolig mangler en effektiv

beskyttelsesmekanisme mot overoppsuging. Voksne hunder har derimot en

beskyttelsesbarriere i tarmen som hindrer opptak av for mye kalsium. Konklusjonen på

studiet var at mengden av kalsium i dietten er like viktig som forholdet mellom kalsium og

fosfor. Kalsiumoverskudd i fôret kan også virke negativt på oppsuging av fosfor, magnesium

og trolig sink. Dette kan forårsake mangelsykdommer og andre kliniske sykdommer. For mye

kalsium resulterer i hyperkalsemi som igjen fører til hypoparathyroidisme. Da vil det bli en

forsinket beinutvikling, hemming av osteoklast aktivitet og forsinket brusk modning. Dette

fører til økt sannsynlighet for OCD.

Fôring av mor kan også ha betydning for utvikling av OCD. For mye kalsium er av de

viktigste risikofaktorene for utvikling av osteochondrose og andre skjelettlidelser som opptrer

under veksten. Dette har ekstra stor betydning de første ukene etter avvenning.

D-vitamin

D-vitamin er viktig i reguleringen av kalsiumstoffskiftet, og derved også skjelettutviklingen

hos hunder i vekst. Vitaminet omdannes til aktivt stoff i kroppen og hjelper til med oppsuging

av kalsium fra tarmen og påvirker derved aktiviteten til beincellene. Hunder er avhengige av å

få tilført D-vitaminer via fôret. Ekstra tilførsel av vitamin D kan forstyrre normal

skjelettutvikling hos voksende hunder fordi vitaminet fører til økt oppsuging av kalsium fra

tarmen.

Konklusjon

Konklusjonen av forskningen viser at korrekt ernæring under vekst er viktig for å forebygge

skjelettlidelser. Det er risikabelt å overfôre hunder i vekst. Unngå fri tilgang på fôr. Unngå

tilskudd dersom du fôrer med et fullverdig fôr. For mye kalsium er av de viktigste

risikofaktorene for utvikling av osteochondrose og andre skjelettlidelser som opptrer

under veksten. Dette har ekstra stor betydning de første ukene etter avvenning. Vitamin D er

en viktig del av reguleringen av kalsiumstoffskiftet, unngå tilskudd dersom du fôrer med et

fullverdig fôr. Mengden proteiner i fôret har mindre betydning, men det må overskride et

minimumsnivå og inneholde de nødvendige aminosyrene. Velbalansert fôr med protein av

god kvalitet er av stor betydning.

Hold hunden slank og gi den riktig mosjon.

Siden utvikling av skjelettlidelser har multifaktoriell etiologi, vil kontroll av ernæring ikke

alene kontrollere lidelsene. Forbedret informasjon om ernæring av hunder i vekst må derfor

bli fulgt av et sterkt ønske om å avle friske hunder.

Skrevet

Imponerende hunder, utvilsomt! (Og ustyrtelig søte som valper)

Lurer på om de fikk et boost av popularitet etter Turner and Hooch-filmen, jeg. Eller kanskje var Hooch så fryktelig uoppdragen og siklete at folk skjønte at det er myyyye hund i en BD.

De (ytterst) få jeg har sett har i alle fall virket som hyggelige hunder..

Susanne

Skrevet

Imponerende hunder, utvilsomt! (Og ustyrtelig søte som valper)

Lurer på om de fikk et boost av popularitet etter Turner and Hooch-filmen, jeg. Eller kanskje var Hooch så fryktelig uoppdragen og siklete at folk skjønte at det er myyyye hund i en BD.

De (ytterst) få jeg har sett har i alle fall virket som hyggelige hunder..

Susanne

Jepp, de fikk en boost da.

Skrevet

Jeg visste ikke om den filmen da jeg kjøpte hunden. Jeg fikk heller ikke sett den før lenge etter jeg fikk hunden. Jeg tror ikke filmen har noe å si på populæriteten.

Så fordi DU ikke så filmen og ikke kjøpte DIN hund pga. det så har det INGENTING å si om resten av folket?

Det var en boost med dalamtinere etter 101 dalmatinere, boost med collie etter Lassie.. Men GUD forby om det var noe boost etter den overnevnte film fordi det ikke gjalt deg.

Tror du er et lite forumtroll jeg =)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
    • Hei. Jeg har en maltipoo hund som er blanding av havanes og malteser. Veldig godt gemytt på han. Rolig og veldig snill. Ble 2 år 17 juli. Hvordan kan jeg gå fram? Han er i ekstase å merker han er ungdoms tiden nå. Trenger litt tips . Vil gjerne forme han videre pga hvor fin han er. 
    • Alle dyr har naturlige instinkter som styrer dem. Noen er byttedyr, som lever av gress, bær og annet de finner i naturen, og som har fluktinstinkter når det er noe i nærheten de oppfatter som fare. Typisk eksempel er hester, sauer, hjortedyr osv. Noen er rovdyr som lever av å fange, drepe og spise andre dyr. Både katter og hunder er rovdyr, samt ulv, gaupe, bjørn osv. Fra lenge før hunder (og katter) ble domestiserte og holdt som arbeids- og kjæledyr har dette vært instinkter som rett og slett har holdt dem i live. Det er naturlig adferd å jage og drepe, men vi har avlet bort veldig mye av de sterkeste instinktene. Ulike dyr har også ulikt språk og væremåte, og de aller fleste kommuniserer best med sin egen art. Og så er det noen som kommuniserer på tvers av arter, i varierende grad. Anbefaler å lese litt om språk og adferd både hos hund og katt, og som sagt få hjelp fra fagfolk.
    • Hvorfor er det sånn at alle katter skal jages?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...