Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
.

HD kan komme av miljø og foring, ikke bare arveligheter.

Dette er en påstand som er svært interessant for flere av oss hundeeiere. Jeg kunne godt tenke meg å lese mer om det. Kan du være så snill å legge ut en link, eller fortelle hvor du har lest dette?

  • Like 1
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Der satt jeg kaffen i halsen gitt. "However, in dogs without a genetic pre- disposition to development of HD, environmental factors alone will not cause the disease." Journal of the American

Du har jo! Vil se ! Utrolig fin rase altså

Oh, da må basenji eiere være flinke til å fôre hundene sine, iogmed at det er en rase som regnes som HD fri!

Posted Images

Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Kosthold_skjelett.pdf

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

  • Like 4
Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20%. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

Hentet fra din dokumentasjon.

Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Dessverre kan jeg ikke lese dokumentet på denne pcen, men jeg skal skrive det ut på jobben i morgen. Takk skal du ha :)

De sinnagreiene dine vet jeg ikke noe om. Så klart jeg vil vite mer om noe jeg finner interessant. I og med at det er en ganske kontroversiell påstand, gikk jeg ut fra at du hadde lest om det et sted og det hadde du. Greit det, vel.

Skrevet

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Hentet fra din dokumentasjon.

Ah, det var jo dumt. Jaja, kanskje du har det fra et annet sted, da. Fint om du finner det fram :)

  • Like 2
Skrevet

Nå må dere snart slutte med den dokumentasjon preiken deres! Vil dere ikke ha meg her inne så send det på PM. Jeg melder meg ut frivillig det fortsetter å hagle inn dokumentasjon forespørsler. Det kan dere lett google selv.

http://www.avl.no/Ko...ld_skjelett.pdf

Du har fått unødvendig mye pes i andre tråder, men i dette tilfellet synes jeg du gjerne kunne kommet med et direkte svar til de som HAR funnet kilder og uttalelser som motbeviser dine påstander, i stedet for å sutre. Da trenger du ikke engang finne kilder selv, men omså skrive litt mer om hvor uttalelsene dine kommer fra. Når jeg skriver oppgaver på universitetet må jeg gå ut i fra at noen aldri har hørt om det jeg skriver om, selv om det kun er foreleser som kommer til å lese det. Det krever litt mer tid, men det blir så mye bedre.

Men ja, hva sier du til det Hanna skrev ovenfor her? Du trenger ikke vise til kilder. Bare gi en kommentar.

Skrevet

I linken du la ved står det følgende: "Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert. ". Ergo må det foreligge en disposisjon for at HD skal utvikles.

Da har du ikke lest alt.

Skrevet

Sitat: HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som

støtter hofteleddet og de økte biomekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan

igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen

fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt

artroser.

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og

skjelettsystemet hos hunder.

Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre

dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at

skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er

optimal.

Ernærningsfaktorer som er av betydning er protein, energi, vitamin D og kalsium. Fra

begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av

ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.

Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en

valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Skrevet

Men det fjerner jo ikke forutsetningen som sto i det jeg siterte, at hunden først må være disponert. Deretter kommer det du skriver inn, som den viktigste miljøfaktoren.

Skrevet

Sitat: HD kan utvikles under vekst som et resultat av et misforhold mellom styrken i bløtvevet som

støtter hofteleddet og de økte biomekaniske kreftene assosiert med vektøkning. Dette kan

igjen føre til tap av kongruensen mellom lårhodet og hofteskålen. Denne subbluksasjonen

fører til en omdanning av leddet med utgrunning av hofteskål, avflating av lårhodet og tilslutt

artroser.

Ernæring er den miljøfaktoren som har størst betydning for utviklingen av muskel og

skjelettsystemet hos hunder.

Veksten hos hunder og da særlig hunder av store raser forgår raskt i forhold til mange andre

dyr, også mennesker. Hunder har en raskt vekstfase i et ganske kort tidsrom og det gjør at

skjelettet er mer utsatt for skader hvis ernærningen under den kritiske perioden ikke er

optimal.

Ernærningsfaktorer som er av betydning er protein, energi, vitamin D og kalsium. Fra

begynnelsen av 1970-tallet er det gjennomført flere undersøkelser for å belyse betydningen av

ernæring for utviklingen av skjelettsykdommene.

Det ser ut til at perioden fra 3 til 8 måneders alder er viktig og at de første 6 måneder av en

valps liv er kritiske med hensyn til utvikling av HD.

Og så leser vi konklusjonen i artikkelen som er:

Siden utvikling av skjelettlidelser har multifaktoriell etiologi, vil kontroll av ernæring ikke

alene kontrollere lidelsene. Forbedret informasjon om ernæring av hunder i vekst må derfor

bli fulgt av et sterkt ønske om å avle friske hunder.

Skrevet

Energi

Energi er nødvendig for kroppens stoffskifte. Energiinnholdet, kilojoule (kJ), i et produkt

refererer til konsentrasjonen av energi i en gitt vekt eller volumenhet av næringsmidlet.

Overskudd av energi lagres som fett.

I den første studien utført vedrørende energi-innholdets påvirkning av skjelettutvikling, ble

hundene inndelt i 2 grupper. Den ene gruppen ble fôret etter appetitt (ad libitum) og den andre

gruppen ble fôret restriktivt. Resultatene viste at de som ble fôret ad lib. vokste hurtigere, og

deres sluttvekt var gjennomsnittlig høyere enn hos den gruppen som ble fôret restriktivt. I

tillegg ble det i gruppen fôret ad lib påvist anatomiske forandringer i brusk og bein som

resulterte i enostose ("vekstsmerter"), for stor vinkling mellom lårhals og resten av lårbeinet,

bruskløsning (OCD) og ustabilitet mellom halsvirvlene ("wobbler"). I denne undersøkelsen

fikk hundene lite mosjon.

Det ble senere utført en tilsvarende studie, men med den forskjell at hundene fikk mosjon.

Aktivitetsulikhetene førte dermed til at hundene i den første studien inntok mer energi som

ble tilgjengelig for vekst. Dette viste seg

som raskere vekst. Det høyere energiinntaket til disse hundene førte også til at de hadde

høyere inntak av andre næringsstoffer. Spesielt kalsiuminntaket var høyt. Resultatene fra den

andre studien kunne dermed ikke påvise så store forskjeller med hensyn på utvikling av

skjelettlidelser.

I en tredje studie med hensyn på energinivå i fôret, fant man at hunder med en vektøkning

over standardkurven for vektøkning innen rasen hadde høyere frekvens og mer alvorlig grad

av HD, enn hunder under standardkurven. HD opptrådte også tidligere i livet hos hundene

med høyt energiinntak. Han konkluderte derfor med at restriktiv fôring er gunstig for å unngå

utvikling av HD.

En fjerde studie fulgte hunder fra avvenning og opp til seks måneders alder. Her fant man at

overfôring akselererte veksthastigheten og førte til økning i både størrelse og volum av

knoklene. Sluttresultatet ble bein med liten resistens mot biomekaniske krefter. I tillegg ble

skjelettet til disse overfôrede hundene belastet med større muskelmasser og økt kroppsvekt.

Kroppsvekten økte relativt mer enn skjelettveksten. Dette førte til et misforhold, og til slutt

overbelastning av skjelettet. En femte undersøkelse så bare på eventuell utvikling av HD i

forhold til energiinntak og konkluderte med at restriktiv fôring hadde positiv effekt for å

hindre utvikling av HD hos voksende hunder. Hundene som ble fôret med 25% mindre fôr

enn de med fri tilgang, hadde "fastere" hofteledd da hundene var 30 uker gamle. Når man

fortsatte fôringsregimet til de var to år, var den fordelaktige effekten fortsatt tilstede.

En korrelasjon mellom hurtig vektøkning og utvikling av HD, betyr ikke nødvendigvis at

vektøkningen er den skadelige faktoren. Funnene støtter allikevel anbefalingene om å unngå

overfôring av hunder i vekst, spesielt raser predisponert for HD.

Fett

1 g fett har en energimengde på 39,5kJ og fett er omtrent dobbelt så energi rikt som proteiner.

Fett er derfor en viktig faktor når man vurderer energiinnholdet i et fôr. Øker man

fettinnholdet, økes både energiinnholdet og smakeligheten i fôret. . Høyt fettinnhold bør

derfor normalt unngås hos hunder i hurtig vekst.

Kalsium

Kalsium inngår i et stort antall fysiologiske prosesser i kroppen, som nerveimpulser,

muskelsammentrekning, enzymaktivitet og blodets koagulasjonsevne. Det er livsnødvendig at

kalsiumkonsentrasjonen i kroppen hele tiden reguleres til et konstant nivå. Reguleringen skjer

ved hjelp av hormoner produsert i biskjoldbruskkjertelen (para-thyreoidea) og vitamin D.

Et forsøk der man ga en gruppe hunder tre ganger så mye kalsium som en kontrollgruppe

førte til for mye kalsium og for lite fosfor i blodet hos forsøkshundene. Kalsiumoverskudd

lagres i skjelettet som i tillegg til å være et passivt bevegelsesorgan, er et "minerallager".

Nedsatt aktivitet i beincellene og forsinket "modning" av brusk og bein var resultatet i dette

forsøket. Det oppsto forstyrrelse i den normale forbeiningsprosessen, både under leddbrusken

og i vekstplatene. Det utviklet seg osteochondrose og forstyrrelser i lengdeveksten blant annet

i underarmsknoklene. Studiet viste at sykdomsforandringene i skjelettet ikke bare opptrer på

grunn av generell overfôring, men også på grunn av kronisk tilførsel av for mye kalsium. Det

ble konkludert med at tilførsel av for mye kalsium fører til forstyrrelser i den normale

forbeiningsprosessen, og bør unngås. De fant også at hunder fôret på lav kalsium diett utnyttet

det lave innholdet og økte oppsugingen til mer enn 80 % av inntaket. Videre viste de at unge

hunder som kronisk fôres med høye kalsiumkonsentrasjoner, trolig mangler en effektiv

beskyttelsesmekanisme mot overoppsuging. Voksne hunder har derimot en

beskyttelsesbarriere i tarmen som hindrer opptak av for mye kalsium. Konklusjonen på

studiet var at mengden av kalsium i dietten er like viktig som forholdet mellom kalsium og

fosfor. Kalsiumoverskudd i fôret kan også virke negativt på oppsuging av fosfor, magnesium

og trolig sink. Dette kan forårsake mangelsykdommer og andre kliniske sykdommer. For mye

kalsium resulterer i hyperkalsemi som igjen fører til hypoparathyroidisme. Da vil det bli en

forsinket beinutvikling, hemming av osteoklast aktivitet og forsinket brusk modning. Dette

fører til økt sannsynlighet for OCD.

Fôring av mor kan også ha betydning for utvikling av OCD. For mye kalsium er av de

viktigste risikofaktorene for utvikling av osteochondrose og andre skjelettlidelser som opptrer

under veksten. Dette har ekstra stor betydning de første ukene etter avvenning.

D-vitamin

D-vitamin er viktig i reguleringen av kalsiumstoffskiftet, og derved også skjelettutviklingen

hos hunder i vekst. Vitaminet omdannes til aktivt stoff i kroppen og hjelper til med oppsuging

av kalsium fra tarmen og påvirker derved aktiviteten til beincellene. Hunder er avhengige av å

få tilført D-vitaminer via fôret. Ekstra tilførsel av vitamin D kan forstyrre normal

skjelettutvikling hos voksende hunder fordi vitaminet fører til økt oppsuging av kalsium fra

tarmen.

Konklusjon

Konklusjonen av forskningen viser at korrekt ernæring under vekst er viktig for å forebygge

skjelettlidelser. Det er risikabelt å overfôre hunder i vekst. Unngå fri tilgang på fôr. Unngå

tilskudd dersom du fôrer med et fullverdig fôr. For mye kalsium er av de viktigste

risikofaktorene for utvikling av osteochondrose og andre skjelettlidelser som opptrer

under veksten. Dette har ekstra stor betydning de første ukene etter avvenning. Vitamin D er

en viktig del av reguleringen av kalsiumstoffskiftet, unngå tilskudd dersom du fôrer med et

fullverdig fôr. Mengden proteiner i fôret har mindre betydning, men det må overskride et

minimumsnivå og inneholde de nødvendige aminosyrene. Velbalansert fôr med protein av

god kvalitet er av stor betydning.

Hold hunden slank og gi den riktig mosjon.

Siden utvikling av skjelettlidelser har multifaktoriell etiologi, vil kontroll av ernæring ikke

alene kontrollere lidelsene. Forbedret informasjon om ernæring av hunder i vekst må derfor

bli fulgt av et sterkt ønske om å avle friske hunder.

Skrevet

Imponerende hunder, utvilsomt! (Og ustyrtelig søte som valper)

Lurer på om de fikk et boost av popularitet etter Turner and Hooch-filmen, jeg. Eller kanskje var Hooch så fryktelig uoppdragen og siklete at folk skjønte at det er myyyye hund i en BD.

De (ytterst) få jeg har sett har i alle fall virket som hyggelige hunder..

Susanne

Skrevet

Imponerende hunder, utvilsomt! (Og ustyrtelig søte som valper)

Lurer på om de fikk et boost av popularitet etter Turner and Hooch-filmen, jeg. Eller kanskje var Hooch så fryktelig uoppdragen og siklete at folk skjønte at det er myyyye hund i en BD.

De (ytterst) få jeg har sett har i alle fall virket som hyggelige hunder..

Susanne

Jepp, de fikk en boost da.

Skrevet

Jeg visste ikke om den filmen da jeg kjøpte hunden. Jeg fikk heller ikke sett den før lenge etter jeg fikk hunden. Jeg tror ikke filmen har noe å si på populæriteten.

Så fordi DU ikke så filmen og ikke kjøpte DIN hund pga. det så har det INGENTING å si om resten av folket?

Det var en boost med dalamtinere etter 101 dalmatinere, boost med collie etter Lassie.. Men GUD forby om det var noe boost etter den overnevnte film fordi det ikke gjalt deg.

Tror du er et lite forumtroll jeg =)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...