Gå til innhold
Hundesonen.no

"Gårdshund" til familie


Gjest
 Share

Recommended Posts

Dsg-en har en del jaktinstinkt, men det er også en vakt/gårdshund med instinktener som gjør at de holde seg nær sitt territorie. Pinscher har også mange likheter, om han vil ha noe større.

Ikke alle dsg-er har jaktinstink, nei. Det er VELDIG avhengig av linjer nettopp det, ser du. Vi har solgt flere dgs-er til folk på gård, alle har fungert optimalt som "gårdshund", ingen av de har stukket, ingen av de har hatt problemer med å omgåes dyrene - det har fungert fint.

Vi har vel 5-6 avkom rundt på gårder, om ikke fler.

Vakt instinkt syns jeg ikke egentlig rasen har mye av, jeg har enda til gode å møte en gårdshund med veldig vaktinstinkt - pinscheren vi har her inne derimot - han HAR vaktinstink han...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men når man har som kriterie at hunden IKKE skal ha lett for å jage gårdsdyra, så er det andre raser som passer bedre enn bc. Mange bc plager ikke gårdsdyra, men det er jo veldig, veldig kjipt å risik

Men de blir kanskje brukt i andre ting? Jeg synes ikke noen burde ha BC med mindre de har tenkt å bruke den aktivt siden den trenger mentaltrening for å trives optimalt. Hvorfor ikke da kjøpe en rase

Jeg tenkte på Schäferhund, jeg. Men jeg kan ikke nok om rasen til å vite om de passer, men jeg vet om flere schäferhunder som har vært fine gårdshunder i alle fall. Min mor er vokst opp med rasen og h

Guest Springthing

Jeg tenkte på Schäferhund, jeg. Men jeg kan ikke nok om rasen til å vite om de passer, men jeg vet om flere schäferhunder som har vært fine gårdshunder i alle fall. Min mor er vokst opp med rasen og hennes var alltid løs på tunet og passet på folk og unger og det som var. Dagens schäferhund er kanskje ikke slik?

Skyt meg om jeg driter meg ut nå, altså :P

Jeg kan ikke så mye om schäfere, men er ikke de litt avhengig av solid aktivisering og skikkelige oppgaver for ikke å bli litt frustrerte og stressa? Hvis BC er for mye, er kanskje schäfer det også? Nå er jeg vant til bruksschäferne i hundeklubben, og de er rimelig rastløse og arbeidsivrige dyr som sier klart ifra hvis de kjeder seg. Mulig det er annerledes med showlinjene.

Når et gjelder det å stikke av er vel ikke det noe man kan gardere seg mot uansett, selv om noen raser såklart er mer utsatt en andre. Gruppe 8-hundene (retrievere/spaniels) er vel ikke de aller verste i så måte kanskje? Mitt inntrykk er at jaktinstinktet til retrievere og spaniels er noe overdrevet - de kan såklart ta seg en runde i ny og ne men det kan jammen en schnauzer også. De stående fuglehundene er mye mer selvstendige i så måte. Mange av gruppe 8-hundene er ganske førerorienterte og ikke nødvendigvis veldig selvstendige dyr, og det hjelper på. Jeg tror hangen til å stikke av ofte ligger vel så mye i individet som rasen. OG, viktig, jeg tror mange av de som notorisk stikker av er hunder som ikke får nok fysisk aktivisering ellers. Jeg husker nabobikkja som kun sto ute i bånd dagen lang - skjønner godt at han tok seg en lang tur på egenhånd hver gang han fikk sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på gård og har en boerboel. Boer boel er en sør afrikansk mastiff, og betyr bondens hund, så det er uten tvil en gårdshund. Han er alltid løs ute på gården her, og når vi går tur i skogen. Han er alltid i nærheten av meg. Jeg bruker å bare slippe ut han om han skal tisse litt, også roper jeg inn ham etter ett par minutter, noen ganger så står han bare midt på gården og ser dumt på meg når jeg spør om han vil komme inn. Neivell sier jeg også prøver igjen om litt :) En boerboel krever også lite pelsstell. Han krever igrunn ikke så veldig mye, men om man vil trene med ham gir han mye, synes jeg da. Han er rolig inne, og aktiv ute(når han gidder, da). Men han bør ikke være med på joggeturer før han så og si er ferdigvokst.

MEN, en boerboel regnes som en giganthund, så den egner seg ikke for alle. Den krever sosialisering og miljøtrening. Den krever en mild og konsekvent eier. Fordi den er såpass stor, må man ha bra kustus på den. Den har også godt med vokt i seg. En boerboel er glad i å jobbe for eieren sin.

Men som sagt, det er ikke en hund for alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at han kan ta den rasen han har lyst på, men heller bruke litt tid på å finne riktig linjer.

Jeg vet om BC'er som hadde passet, BC'er som ikke hadde passet og det samme med bernere og gårdshunder.

Ene berneren i familien hadde elsket å tusle rundt på gården, mens den andre hadde jaget alt som var. :)

Samme som RTL sier om gårdshundene med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Papillon: Hadde ikke vi ganske nylig en "diskusjon" på omtrent akkurat det samme angående BC, der jeg ikke anbefalte rasen som -kun- vanlig turhund, og du var uenig, og sa at Bc'er er ukompliserte og ikke krever mer enn hunder flest? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på gård og har en boerboel. Boer boel er en sør afrikansk mastiff, og betyr bondens hund, så det er uten tvil en gårdshund. Han er alltid løs ute på gården her, og når vi går tur i skogen. Han er alltid i nærheten av meg. Jeg bruker å bare slippe ut han om han skal tisse litt, også roper jeg inn ham etter ett par minutter, noen ganger så står han bare midt på gården og ser dumt på meg når jeg spør om han vil komme inn. Neivell sier jeg også prøver igjen om litt :) En boerboel krever også lite pelsstell. Han krever igrunn ikke så veldig mye, men om man vil trene med ham gir han mye, synes jeg da. Han er rolig inne, og aktiv ute(når han gidder, da). Men han bør ikke være med på joggeturer før han så og si er ferdigvokst.

Men nå er din bare en valp da. Kan godt hende du har erfaring med boerboel fra før av, og uttaler deg på grunnlag av det, men mye skjer på et par år, valper er valper, og holder seg gjerne i nærheten uansett de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle dsg-er har jaktinstink, nei. Det er VELDIG avhengig av linjer nettopp det, ser du. Vi har solgt flere dgs-er til folk på gård, alle har fungert optimalt som "gårdshund", ingen av de har stukket, ingen av de har hatt problemer med å omgåes dyrene - det har fungert fint.

Vi har vel 5-6 avkom rundt på gårder, om ikke fler.

Vakt instinkt syns jeg ikke egentlig rasen har mye av, jeg har enda til gode å møte en gårdshund med veldig vaktinstinkt - pinscheren vi har her inne derimot - han HAR vaktinstink han...

Både pinscher og dsg er hunder som er avlet for å holde seg rundt på gården, holde gården fri for smågnagere, og si fra når det kommer noen. Det betyr ikke at de skal streife i dagesvis etter hjort og rådyr, eller at de skal fly i strupen på besøkende. Det gjør heller ingen, hverken pinscher eller dsg, jeg kjenner, men jeg kjenner heller ingen av disse som ikke sier fra når det ringer på døren. Ikke nødvendigvis med mer enn et bjeff eller to, men de sier fra. Gnagerproblem er ikke så stort i norske hus, men de jeg kjenner som har hytter på fjellet o.l. forteller gjerne om hundens jaktinstinkter der. ;)

Hvis det er slik at norske oppdrettere avler bort de opprinnelige instinktene i dsg-en så synes jeg det er synd, fordi det er instinkter som etter min mening slett ikke er overflødige i det moderne hundeholdet, og er noe av grunnen til at jeg (og forhåpentligvis andre) valgte rasen. Og det er instinkter som slett ikke utgjør noe problem om man ikke lar det bli det. Da vet jeg ihvertfall en oppdretter jeg skal unngå om jeg skal ha rasen selv igjen, eller anbefale til noen. En dansk svensk gårdshund skal jo være egnet til nettopp det - å være gårdshund, med de "oppgavene" som følger med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

+

Papillon: Hadde ikke vi ganske nylig en "diskusjon" på omtrent akkurat det samme angående BC, der jeg ikke anbefalte rasen som -kun- vanlig turhund, og du var uenig, og sa at Bc'er er ukompliserte og ikke krever mer enn hunder flest? :huh:

Nei, de KREVER ikke masse lydighetstrening og hinsides lange turer. Men jeg har aldri sagt ukompliserte, så vidt jeg vet. Men man må vite hva man går til, en bc kan fint fungere som vanlig turhund (og igjen, jeg tenker ikke på turer rundt kvartalet, men lange skogsturer). Forskjellen er om man bor på gård og hele tiden må kjempe mot instinktene til hunden, som er å gjete/jage kyrene. Er du heldig så får du en som er enkel og holder seg nær deg hele tiden, er du uheldig så får du en som vil rømme og jage kyrene for enhver pris (DA må du være inni huet på den hele tiden!). Grumpy er en sånn hund som holder seg i nærheten av meg, men jeg veit om mange som driter en lang marsj i det og rømmer for å gjete fårene (typ, ikke kan være ute uten at det er en person der og følger med og hopper lett over høye gjerder) Og skulle jeg valgt en rase til en sånn person, ville jeg sett på en annen rase, ellers er jeg redd det kan bli mye jobb for den personen, med mindre han er fast bestemt på at han skal ha bc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

+

Nei, de KREVER ikke masse lydighetstrening og hinsides lange turer. Men jeg har aldri sagt ukompliserte, så vidt jeg vet. Men man må vite hva man går til, en bc kan fint fungere som vanlig turhund (og igjen, jeg tenker ikke på turer rundt kvartalet, men lange skogsturer). Forskjellen er om man bor på gård og hele tiden må kjempe mot instinktene til hunden, som er å gjete/jage kyrene. Er du heldig så får du en som er enkel og holder seg nær deg hele tiden, er du uheldig så får du en som vil rømme og jage kyrene for enhver pris (DA må du være inni huet på den hele tiden!). Grumpy er en sånn hund som holder seg i nærheten av meg, men jeg veit om mange som driter en lang marsj i det og rømmer for å gjete fårene (typ, ikke kan være ute uten at det er en person der og følger med og hopper lett over høye gjerder) Og skulle jeg valgt en rase til en sånn person, ville jeg sett på en annen rase, ellers er jeg redd det kan bli mye jobb for den personen, med mindre han er fast bestemt på at han skal ha bc.

Men da har jeg helt sikkert misforstått litt hva du har ment tidligere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

både pinscher og dsg er hunder som er avlet for å holde seg rundt på gården, holde gården fri for smågnagere, og si fra når det kommer noen. Det betyr ikke at de skal streife i dagesvis etter hjort og rådyr, eller at de skal fly i strupen på besøkende. Det gjør heller ingen, hverken pinscher eller dsg, jeg kjenner, men jeg kjenner heller ingen av disse som ikke sier fra når det ringer på døren. Ikke nødvendigvis med mer enn et bjeff eller to, men de sier fra. Gnagerproblem er ikke så stort i norske hus, men de jeg kjenner som har hytter på fjellet o.l. forteller gjerne om hundens jaktinstinkter der. ;)

Hvis det er slik at norske oppdrettere avler bort de opprinnelige instinktene i dsg-en så synes jeg det er synd, fordi det er instinkter som etter min mening slett ikke er overflødige i det moderne hundeholdet, og er noe av grunnen til at jeg (og forhåpentligvis andre) valgte rasen. Og det er instinkter som slett ikke utgjør noe problem om man ikke lar det bli det. Da vet jeg ihvertfall en oppdretter jeg skal unngå om jeg skal ha rasen selv igjen, eller anbefale til noen. En dansk svensk gårdshund skal jo være egnet til nettopp det - å være gårdshund, med de "oppgavene" som følger med.

Det er vel som på DS - man avler ikke bort jaktinstinktet med hensikt, men jaktinstinktet tas ikke hensyn til i avlsarbeidet. Da vil det gradvis vannes ut, noen vil ha mer og andre vil ha mindre. I dagens samfunn hvor de aller færreste bor på gård eller har bruk for disse jaktegenskapene er det selvfølgelig helt greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er din bare en valp da. Kan godt hende du har erfaring med boerboel fra før av, og uttaler deg på grunnlag av det, men mye skjer på et par år, valper er valper, og holder seg gjerne i nærheten uansett de.

Ja, jeg vet at valper er valper. Men det er nemlig veldig rasetypisk for boerboelen å holde seg til eiendommen sin, oppdretter fortale meg(uten at jeg har noen andre kilder å vise til) at hvis en boerboel stakk av fra gården sin i SA, ville den enten bli skutt eller bli et bytte for et annet dyr. Slik ble avlen selektiv og boerboelen har det som et instinkt i seg, slik som en jakthund stikker til skogs om den kjenner lukta av f.eks elg.

"Boerboelen er en rask, bevegelig og atletisk hund av mastiff / molosser familie. Ovenfor sin familie er boerboelen myk og hengiven. Til og være av mastiff familie er den intelligent og lettdressert, og blir i hjemlandet Sør Afrika bla. brukt som tjenestehund. Inne er de svært rolige, men ute er de aktive og de elsker å leke. Et av boerboelens særtrekk er at den alltid holder seg tett til sin familie og er aldri langt unna. Et annet særtrekk ved rasen er at den er uten jaktinstinkter, og vil ikke være til fare for bufe eller ville dyr om den er løs. I oppveksten kan enkelte boerboeler virke skeptisk og forsiktig, dette kan for de som ikke kjenner rasen forveksles med nervøsitet, men dette er en arv i fra Afrika hvor en uforsiktig valp i den Afrikanske bushen ikke hadde levd lenge. Som voksen skal boerboelen fremstå som trygg og selvsikker." www.boerboel.no

Så jeg tror og håper at det ikke kun er valpen i ham, og at han kommer til å fortsette å holde seg i nærheten når ting forandrer seg om noen år :) Det er litt av grunnen til at valget falt på boerboel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er slik jeg har oppfattet rasen og (og er derfor jeg nesten endte opp med en), men jeg synes likevel det blir feil å komme med påstander om hvordan rasen er basert på en valp. Det du limte inn der er det jo mer hold i, og er generelt om rasen :-) For all del, er jo ikke det at man skal la være å skrive noe om rasen sin selv om den bare er valp, men da synes jeg det er litt viktig å presisere at den man skriver om er nettopp det, en valp. :-)

En ting som kan være lurt å ha i bakhodet er at den er forbudt i Danmark nå, for mange er det sikkert ikke et problem, men for meg som er der passe ofte, og vil ha med hunden og, gjør det at jeg foreløpig ikke kan ha en iallefall. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med RTL: Jaktinnstinktet på gårdshunden kommer veldig ann på linjer. Jeg har 3 stykker som ikke har jaktinnstinkt, og jeg har ikke "lett" etter dette. Det gjør for meg ingenting at de ikke løper etter vilt, det er bare deilig! Men det er jo en musejeger, så den skal jo holde gården tom for det :)

Vet også om flere gårdshunder som bor på gård, og det er ikke noe problem med tanke på å stikke av eller å plage husdyrene, heller tvert imot :)

Men de er jo små, så kan hende broren din vil ha noe større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er slik jeg har oppfattet rasen og (og er derfor jeg nesten endte opp med en), men jeg synes likevel det blir feil å komme med påstander om hvordan rasen er basert på en valp. Det du limte inn der er det jo mer hold i, og er generelt om rasen :-) For all del, er jo ikke det at man skal la være å skrive noe om rasen sin selv om den bare er valp, men da synes jeg det er litt viktig å presisere at den man skriver om er nettopp det, en valp. :-)

En ting som kan være lurt å ha i bakhodet er at den er forbudt i Danmark nå, for mange er det sikkert ikke et problem, men for meg som er der passe ofte, og vil ha med hunden og, gjør det at jeg foreløpig ikke kan ha en iallefall. :/

Jeg glemte å presiserte at jeg har en valp, kanskje fordi jeg ikke følte det var nødvendig ettersom det å holde seg nær sin eier er typiske rasetrekk hos en boerboel - valp eller voksen, hadde jeg f.eks skrevet at boerboelen er så utrolig fæl på å bite, hadde jeg så klart skrevet at han er valp, da det hadde vært veldig vesentlig.. Hvis du leser det jeg skrev igjen, ser du at jeg ikke kommer med noen påstander, jeg forteller bare om min boerboel, som ja er valp, men som oppfører seg som en rasetypisk boerboel når det kommer til å holde seg i nærheten. Dette er noe jeg vet fra før av(og gjerne kan dokumentere), og syntes kanskje ikke at det var så vesentlig å nevne at min hund enda er valp, da jeg like kunne skrevet at boerboelen alltid holder seg i nærheten av eier. Unntak finnes helt sikkert, slik det finnes i de fleste raser :)

Synd du ikke kan ha boerboel pga forbudet i Danmark. Du kan få klå på min som trøst :D Forresten, når ble det vedtatt? Ser fortsatt boerboelvalper fra danmark på finn.no..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med RTL: Jaktinnstinktet på gårdshunden kommer veldig ann på linjer. Jeg har 3 stykker som ikke har jaktinnstinkt, og jeg har ikke "lett" etter dette. Det gjør for meg ingenting at de ikke løper etter vilt, det er bare deilig! Men det er jo en musejeger, så den skal jo holde gården tom for det :)

Vet også om flere gårdshunder som bor på gård, og det er ikke noe problem med tanke på å stikke av eller å plage husdyrene, heller tvert imot :)

Men de er jo små, så kan hende broren din vil ha noe større.

At de ikke jager storvilt er ikke det samme som at de ikke har jaktinstinkt. Har du sett dine med smågnagere, f.eks.?

Odin bryr seg lite om fugler og store dyr (selv om jeg mistenker at han ville jaget rådyr som løp), men gi ham et ekorn så skal jeg love deg at det blir fart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten, når ble det vedtatt? Ser fortsatt boerboelvalper fra danmark på finn.no..

I fjor, muligens høsten -10? De har lov å avle i fem år til på eksisterende hunder, men valpene kan ikke selges i Danmark.

Etter fem år må de gjenlevende kastreres eller selges ut av Danmark, om jeg ikke husker helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller hatt fokus på at rasen skal være robust, førerorientert og enkle å ha løse på gården egentlig. At de ikke skal jakte på gårdsdyra må man uansett ta på oppdragelse, jeg ser ikke for meg at en golden er enklere enn en dsg der. Er hunden oppvokst med dyrene rundt seg og får tydelige beskjeder om at de ikke er bytte/ leketøy burde det neppe være problemer med andre enn de polare rasene kanskje. Min første tanke var lapsk vallhund?

Jeg personlig ville faktisk valgt parson el Jrt, det er en grunn til at Jrt er populære i stallen. De gjør nytte for seg ved å knerte gnagere, de er robuste, smarte , og sjelden utbryterkonger.

Nei, jeg anbefaler de ikke fordi det er en av mine raser, det er faktisk den rasen jeg stort sett fraråder folk. Men gode gårdshunder er de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk vallhund tror jeg også at kan være noe å se på. Jeg oppfatter dem som trofaste og lettlærte og samtidig hakket mindre "stresset" enn en del gruppe 1-hunder. Misforstå meg rett, sier ikke at alle gruppe 1-hunder er stressa, men mange av de har kanskje et stort behov for å arbeide som kan utløse litt urolige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med pumi?

Det eneste som ikke passer er pelsstellet. Men om du ikke skal stille så er det jo bare å holde pelsen kort, og det klarer jo du å gjøre når du er der.

Har lagt inn info og bilder i Pumi tråden tidligere i dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her har det jo kommet mange fine svar!

Dansk-svensk gårdshund skal jeg virkelig sette meg ned og se på sammen med han, virker som det er mange som stemmer for den. Hvis det er som dere sier at den skal holde seg til gården og jakte mus og småting der er det jo helt perfekt. Mulig han synes det blir litt liten i størrelse, men det får vi se på.

Skal kikke gjennom de andre rasene dere har anbefalt også, men husker ikke alle, så får ikke listet de opp. Ingen nevnt, ingen glemt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de ikke jager storvilt er ikke det samme som at de ikke har jaktinstinkt. Har du sett dine med smågnagere, f.eks.?

Odin bryr seg lite om fugler og store dyr (selv om jeg mistenker at han ville jaget rådyr som løp), men gi ham et ekorn så skal jeg love deg at det blir fart!

Ja det har jeg. Har vært med mange gårdshundvenner på jordrotte-jakt, og mine kunne ikke brydd seg mindre. Alle de andre står med hue nedi jorda og er helt gale, men mine? Nei. Har også mus på herregården, og vi har prøvd å få Bali interessert, men hun driter i det.

Men uansett om den jager rotter eller ekorn, så kan man jo ikke si at gårdshunden har en del jaktinnstinkt?? Dette har jo ikke noe med rasen å gjøre, alle raser hadde sikkert syns det hadde vært kult å løpe etter ett ekorn? Det er ikke bare gårdshunden som ville syntes det var kult. Så det syns jeg blir litt feil arrgument.

Uansett, vi er veldig uenige om hvordan rasen er, så du får ha dine meninger, jeg har mine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg. Har vært med mange gårdshundvenner på jordrotte-jakt, og mine kunne ikke brydd seg mindre. Alle de andre står med hue nedi jorda og er helt gale, men mine? Nei. Har også mus på herregården, og vi har prøvd å få Bali interessert, men hun driter i det.

Men uansett om den jager rotter eller ekorn, så kan man jo ikke si at gårdshunden har en del jaktinnstinkt?? Dette har jo ikke noe med rasen å gjøre, alle raser hadde sikkert syns det hadde vært kult å løpe etter ett ekorn? Det er ikke bare gårdshunden som ville syntes det var kult. Så det syns jeg blir litt feil arrgument.

Uansett, vi er veldig uenige om hvordan rasen er, så du får ha dine meninger, jeg har mine.

Det har da vel ikke noe med meninger om hvordan rasen skal være å gjøre. Rasen har vært, og skal være, en rotte- og musejeger. Og skal dermed ha jaktinstinkt. En hund kan godt ha jaktinstinkt uten å jage alt som rører seg. Og jaktinstinktet er da tydeligvis noe som mer eller mindre bevisst avles bort fra rasen, noe jeg som sagt synes er synd. DET er en personlig mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anbefalt TS her iallefall å anbefale broren sin en tispe, så slipper man en hannhund som tar seg en runde i nabolaget hver gang en nabotispe har løpetid, samt at man slipper skvetting rundt på hushjørner og utstyr på gården. (sier ikke at ALLE hannhunder skvetter overalt, men man kan jo få en som gjør det.) Har man en tispe må man bare passe på når hunden selv har løpetid, ikke når alle nabohundene har løpetid.

Ellers vil jeg få nevne etnahunden her også, de er brukt som gårds-, vakt- og jakthunder i mange, mange år på Sicilia. Mange etnahunder er veldig hjemmekjære og trives godt med å være med rundt på gården. Min egen har sauerenhetsbevis, og fikk ikke et eneste støt når hun ble testet, for hun synes sauer er kjempeskumle, det samme med kuer, hester er ok, men ikke noe man løper etter. Hun kan løpe mot fugler for å skremme dem, og kan løpe etter katter hvis de løper, men gjør dem ingenting. Hun stikker ikke av fra meg, holder seg alltid i nærheten. Hun kan bjeffe hvis det kommer folk.

Nå skal det likevel sies at mange etnahunder har mer jaktinstinkt enn min, men hvis man trener innkalling med dem fra de er valper(det må man jo med alle hunder uansett), og venner dem til gårdsdyr og andre husdyr(katter eller høner eller hva man har), så tror jeg de aller fleste etnahunder blir gode gårds- og familiehunder. Jeg har fortsatt kun hørt om EN etnahund som stikker av på tur i skogen. :ahappy: Men igjen, det er en jakthund, og man kan ikke vite 100% at den ikke løper etter vilt hvis den ser det. Jeg tror aldri Lundii hadde gjort det, hun går aldri mer enn 30-50 meter fra meg i skogen på tur, kanskje 100 meter hvis det er andre hunder å leke og løpe med. Her har det sikkert også med linjer å gjøre.

Etnahunden skal jo være en kaninjeger, men de skal også kunne koble helt av fra jakten når de blir bedt om det, da de jakter sammen med ilder på samme måte som faraohund, slik at de skal spore opp byttet og varsle eier om hvor kaninhullet er, før de trekker seg unna og lar eier/jeger og ilder jobbe. Dette tror jeg er en medvirkende årsak til at de er enkle å trene i forhold til jaktinstinktet, de skal kunne koble av fra jakten når man ber om det.

Det ble veldig mye, det her, men samtidig er det sikkert ikke den rette rasen for broren din, den er jo ganske liten og ikke så fryktelig hardfør hva gjelder vær og vind. Men om dere er interessert kan dere lese mer om rasen på www.nowisclee.net, hjemmesiden min. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har da vel ikke noe med meninger om hvordan rasen skal være å gjøre. Rasen har vært, og skal være, en rotte- og musejeger. Og skal dermed ha jaktinstinkt. En hund kan godt ha jaktinstinkt uten å jage alt som rører seg. Og jaktinstinktet er da tydeligvis noe som mer eller mindre bevisst avles bort fra rasen, noe jeg som sagt synes er synd. DET er en personlig mening.

Jeg skriver ikke meninger om hvordan rasen skal være, men hvordan rasen ER. Du mener at alle gårdshunder har masse jaktinnstinkt, men det mener ikke jeg! Jeg tørr og tippe at jeg kjenner en god del flere gårdshunder enn deg, og 20 % av de har mye jaktinnstinkt, resten har ikke det. Jeg kjenner også en god del oppdrettere av rasen, og jeg tror ikke jeg har vært borti en som bevisst avler bort jaktinnstinktet. Det jeg prøver få frem, er at du gir ett litt skjevt bilde av rasen. Ja, det er en rotte og musejeger, men ikke alle jager rådyr, hare, fugler, elg, mus eller ekorn! Og om en gårdshund jakter og tar knekken på en rotte eller mus, vil jeg ikke si at den har mye jaktinnstinkt og at det er en ting man må være obs på. Det er jo ikke sånn at du må ha den i bånd og ikke kan ha den løs fordi den stikker etter alt av dyr. Det kaller jeg for "endel jaktinnstinkt", og det er der folk kan missforstå rasen utifra det du skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver ikke meninger om hvordan rasen skal være, men hvordan rasen ER. Du mener at alle gårdshunder har masse jaktinnstinkt, men det mener ikke jeg! Jeg tørr og tippe at jeg kjenner en god del flere gårdshunder enn deg, og 20 % av de har mye jaktinnstinkt, resten har ikke det. Jeg kjenner også en god del oppdrettere av rasen, og jeg tror ikke jeg har vært borti en som bevisst avler bort jaktinnstinktet. Det jeg prøver få frem, er at du gir ett litt skjevt bilde av rasen. Ja, det er en rotte og musejeger, men ikke alle jager rådyr, hare, fugler, elg, mus eller ekorn! Og om en gårdshund jakter og tar knekken på en rotte eller mus, vil jeg ikke si at den har mye jaktinnstinkt og at det er en ting man må være obs på. Det er jo ikke sånn at du må ha den i bånd og ikke kan ha den løs fordi den stikker etter alt av dyr. Det kaller jeg for "endel jaktinnstinkt", og det er der folk kan missforstå rasen utifra det du skriver.

Da er vi nok heller uenige om hva "en del jaktinstinkt" betyr. Jeg mener at en hund har "en del jaktinstinkt" når den selvstendig og uoppfordret tar initiativ til å jage andre dyr, og det SKAL en god dsg gjøre, ut fra bruksområdet til rasen. Jeg tror også at du kjenner flere dsg og har mer kontakt med flere oppdrettere enn meg, og derfor synes jeg bildet du presenterer av jaktinstinktet hos gårdshunden slik den angivelig ER ganske beklagelig. Og jeg har faktisk poengtert at de ikke trenger å jage elg fordi om de har jaktinstinkt på mus... Jeg har vel heller ikke sagt at den ikke kan være løs og at den stikker etter alt av dyr, hvis du leser mitt første innlegg i denne tråden så sier jeg faktisk akkurat det motsatte. ;)

Men kanskje vi kan diskutere jaktinstinkt på raseforumet, så kan TS titte på rasen for seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...