Gå til innhold
Hundesonen.no

"Gårdshund" til familie


Gjest
 Share

Recommended Posts

Da er vi nok heller uenige om hva "en del jaktinstinkt" betyr. Jeg mener at en hund har "en del jaktinstinkt" når den selvstendig og uoppfordret tar initiativ til å jage andre dyr, og det SKAL en god dsg gjøre, ut fra bruksområdet til rasen. Jeg tror også at du kjenner flere dsg og har mer kontakt med flere oppdrettere enn meg, og derfor synes jeg bildet du presenterer av jaktinstinktet hos gårdshunden slik den angivelig ER ganske beklagelig. Og jeg har faktisk poengtert at de ikke trenger å jage elg fordi om de har jaktinstinkt på mus... Jeg har vel heller ikke sagt at den ikke kan være løs og at den stikker etter alt av dyr, hvis du leser mitt første innlegg i denne tråden så sier jeg faktisk akkurat det motsatte. ;)

Men kanskje vi kan diskutere jaktinstinkt på raseforumet, så kan TS titte på rasen for seg selv?

Du har skrevet det i andre tråder på andre fora. Og hvis du bare mener jaktinnstinkt på mus og rotter, så bør du skrive dette. Mange vil missforstå deg og tro du mener jaktinnstinkt på storvilt o.l. og at de stikker hvis de får ferten av ett spor. Også skriver du at en god gårdshund SKAL ha jaktinnstinkt, javel da er ikke mine tre gode gårdshunder, og sikkert ikke rasetypiske og de bør sikkert ikke brukes i avl heller.

Edit: De færreste vil se på det at hunden knerter rotter og mus som ett problem, men det å løpe etter vilt derimot kan man se på som en egenskap man ikke vil ha hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men når man har som kriterie at hunden IKKE skal ha lett for å jage gårdsdyra, så er det andre raser som passer bedre enn bc. Mange bc plager ikke gårdsdyra, men det er jo veldig, veldig kjipt å risik

Men de blir kanskje brukt i andre ting? Jeg synes ikke noen burde ha BC med mindre de har tenkt å bruke den aktivt siden den trenger mentaltrening for å trives optimalt. Hvorfor ikke da kjøpe en rase

Jeg tenkte på Schäferhund, jeg. Men jeg kan ikke nok om rasen til å vite om de passer, men jeg vet om flere schäferhunder som har vært fine gårdshunder i alle fall. Min mor er vokst opp med rasen og h

Du har skrevet det i andre tråder på andre fora. Og hvis du bare mener jaktinnstinkt på mus og rotter, så bør du skrive dette. Mange vil missforstå deg og tro du mener jaktinnstinkt på storvilt o.l. og at de stikker hvis de får ferten av ett spor. Også skriver du at en god gårdshund SKAL ha jaktinnstinkt, javel da er ikke mine tre gode gårdshunder, og sikkert ikke rasetypiske og de bør sikkert ikke brukes i avl heller.

Nei, det er jeg faktisk enig i. Evt. av de burde kombineres med motparter som utfyller dem. Men så er jeg for å bevare alle egenskapene hos rasen også.

Og så kan du kanskje legge merke til at som oftest, samtidig som jeg skriver at de har jaktinstinkt (for det har de, og skal de ha, og en del av dem løper like gjerne etter elg, i den grad det spiller noen rolle) så skriver jeg også at de er veldig territorielle og holder seg som oftest i nærheten, og er ikke "streifhunder" slik som f.eks. setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jeg faktisk enig i. Evt. av de burde kombineres med motparter som utfyller dem. Men så er jeg for å bevare alle egenskapene hos rasen også.

Og så kan du kanskje legge merke til at som oftest, samtidig som jeg skriver at de har jaktinstinkt (for det har de, og skal de ha, og en del av dem løper like gjerne etter elg, i den grad det spiller noen rolle) så skriver jeg også at de er veldig territorielle og holder seg som oftest i nærheten, og er ikke "streifhunder" slik som f.eks. setter.

Hvis de skal brukes i avl, så kommer jeg nok ikke til å lete etter en motpart som har masse jaktinnstinkt nei. Det er andre ting som er mye viktigere for rasen, som f.eks helse og gemytt. Og det at hundene mine ikke er rasetypiske og ikke gode individer, så var det faktisk ironi. De er faktisk alle tre veldig gode representanter for rasen. Men nok om mine hunder, og nok om denne diskusjonen. Du får fortsette og diskutere på raseforumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på gård, og her har vi hatt både elghund, dansk-svensk gårdshund, dalmatiner og schæfer som gårdshunder.

Schæferen bor ikke her fast, men er her ofte ( svoger som eier han ). Elghunden var det svigers som hadde og han var gårdens hersker. han gikk alltid løs, men hadde hele bygda som sitt område. Altså, anbefales ikke ;)

Av dalmatinere har jeg hatt to som har fungert toppers som gårdshunder og ei som ikke fungerer i det hele tatt pga jaktlyst. De andre to var helt perfekte som gårdshunder. De gikk alltid løse og var med på alt fra vår/høstoinn, de løp løse når vi kjørte traktor/firhjuling og oppe i skogen. Vi har også frittgående høns og hadde før frittgående ( kastrerte ) kaniner. Dette var aldri noe problem. Vi flyttet hit når Ita var tre år og hun omstilte seg med en gang. Posh kom hit når hun var ett år og hadde aldri sett hverken katt eller kanin før. Det var ikke noe problem heller. Men Jubi, som har vokst opp her, hun dreper alt som rører på seg. Jager hester ut av gjerdet og kan godt finne på og stikke av.

Gårdshunden flyttet også hit når han var året, hadde da bodd i oslo fra han ble solgt av oppdretter. Han løp som en tulling, men stakk aldri av ( bortsett fra den gangen han og en gordon lekte seg ute på jordene og 'løp omkapp' Plutselig var de laaangt borte, men kom raskt tilbake igjen når de kom til fatning.

Naboen har alltid hatt en labrador som heter Viggo. Den han har nå er vel Viggo nr 5 eller 6. Disse har alle gått løse og fungert som gårdshunder, men den siste har ikke vært like trofast som de foregående. Dagens Viggo nærmer seg 10 år, men finner likevel form til å være på 'tur' hele dagen alene for å sjekke bygda...

Jeg tror ikke du finner en rase hvor alle individer vil fungere som en gårdshund. Jeg trodde at alle dalmatinere var perfekte gårdshunder og fikk for tre år siden se at det slett ikke var sånn. Men så godt som de andre to funka så vil jeg jo ikke si at de ikke passer til det heller! Sånn regner jeg det er med andre raser også. Altså, om noen har dårlige erfaringer med noen individer og andre har gode, så har de sikkert rett begge to :)

Når jeg nå skal ha meg ny hund prøver jeg spaniel, og da den største av dem, Springeren. Dette er en ny rase for meg, men i beskrivelsen står det at det er en hund som vil være sammen med eieren sin og holder seg i nærheten. Så da håper jeg at jeg denne gangen finner en perfekt gårdshund i tillegg til at den også kan være med på alt det andre vi skal holde på med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de skal brukes i avl, så kommer jeg nok ikke til å lete etter en motpart som har masse jaktinnstinkt nei. Det er andre ting som er mye viktigere for rasen, som f.eks helse og gemytt. Og det at hundene mine ikke er rasetypiske og ikke gode individer, så var det faktisk ironi. De er faktisk alle tre veldig gode representanter for rasen. Men nok om mine hunder, og nok om denne diskusjonen. Du får fortsette og diskutere på raseforumet.

Jeg tviler ikke på at hundene dine er gode representanter for rasen mtp. gemytt og helse. Men om de ikke har jaktinstinker så mener jeg at de ikke har alle de kvalitetene en gårdshund bør ha. Man finner såklart sjelden perfekte individer, men det må da gå an å avle på dem og finne utfyllende partnere som har jaktinstinkt, uten å utelukke helse og gemytt? Ellers har det skjedd noe med avlsbasen i dsg jeg ikke har fått med meg ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men springeren er jo en jakthund? Hvis jeg skulle valgt en gårdshund som jeg ville at skulle gå overens med alle dyr, ikke stikke av, og ikke jage, så tror jeg ikke jeg ville vurdert den engang? Jeg kjenner ikke til springeren så godt altså, men tror jeg ville valgt dalmatineren uansett hvis jeg skulle hatt en gårdshund (av disse to altså.)

I dette tilfellet tror jeg jeg ville valgt en golden retriever tispe jeg altså, de jeg kjenner er ypperlige gårdshunder, stikker aldri av (med unntak av en hannhund som stikker, men jeg tror det har mye med manglende oppdragelse å gjøre og, han har nok ikke fått muligheten.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler ikke på at hundene dine er gode representanter for rasen mtp. gemytt og helse. Men om de ikke har jaktinstinker så mener jeg at de ikke har alle de kvalitetene en gårdshund bør ha. Man finner såklart sjelden perfekte individer, men det må da gå an å avle på dem og finne utfyllende partnere som har jaktinstinkt, uten å utelukke helse og gemytt? Ellers har det skjedd noe med avlsbasen i dsg jeg ikke har fått med meg ihvertfall.

Det er nok mye som har skjedd siden sist du "oppdaterte" deg på rasen ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men springeren er jo en jakthund? Hvis jeg skulle valgt en gårdshund som jeg ville at skulle gå overens med alle dyr, ikke stikke av, og ikke jage, så tror jeg ikke jeg ville vurdert den engang? Jeg kjenner ikke til springeren så godt altså, men tror jeg ville valgt dalmatineren uansett hvis jeg skulle hatt en gårdshund (av disse to altså.)

Kan bare snakke utfra egen hund (Ellie), men selv om hun er en springer med stort jaktinnstinkt, er hun er perfekt gårdshund å ha feks i stallen eller på gården vi er i sommerferier. Hun lærer seg hvilke dyr som er inkludert i flokken (dvs hester men ikke elg) og går aldri langt unna fordi hun er såpass familiekjær. :)

Ellers veldig interessant å lese diskusjonen mellom rottmaneier og Simira, og jeg syntes ikke dere skal ta diskusjonen bare på raseforumet ettersom TS og flere her inne også lurer på rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers veldig interessant å lese diskusjonen mellom rottmaneier og Simira, og jeg syntes ikke dere skal ta diskusjonen bare på raseforumet ettersom TS og flere her inne også lurer på rasen. :)

Hvis folk er interessert i rasen kan de jo gå på raseforumet. Foreløpig er vi ikke kommet så mye lengre enn her. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Kan bare snakke utfra egen hund (Ellie), men selv om hun er en springer med stort jaktinnstinkt, er hun er perfekt gårdshund å ha feks i stallen eller på gården vi er i sommerferier. Hun lærer seg hvilke dyr som er inkludert i flokken (dvs hester men ikke elg) og går aldri langt unna fordi hun er såpass familiekjær. :)

Enig. Min har helt klart jaktinstinkt når det kommer til fugl spesielt (de er jo først og fremst fuglehunder), men det skal ikke all verdens til å kalle henne tilbake på rådyrspor etc. Som nevnt over, tror jeg ikke jaktinstinktet er like framtredende på spaniels som på mange andre jakthunder. Det er i hele tatt ganske stor forskjell på jakthundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii hadde gjort det, hun går aldri mer enn 30-50 meter fra meg i skogen på tur, kanskje 100 meter hvis det er andre hunder å leke og løpe med. Her har det sikkert også med linjer å gjøre.

Er ikke dette ganske mye? Jeg trodde jeg hadde en hund som var rimelig selvstendig på tur, og kan gå ganske langt unna meg (uten å være helt "setter" riktignok), men han er sjelden mer enn 20-30 meter unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er ikke dette ganske mye? Jeg trodde jeg hadde en hund som var rimelig selvstendig på tur, og kan gå ganske langt unna meg (uten å være helt "setter" riktignok), men han er sjelden mer enn 20-30 meter unna.

Der kan man se hvor forskjellige man er, jeg syns din hund høres ut som et lite selvstendig hund med svært begrenset utferdstrang ;) Jeg har raser som regnes som svært førerorienterte, jeg blir ikke svett om de er ute av syne i skogen i flere minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da bare en hund som passer :) Vi må verne om vårt eget, og Buhunden er en av de.

Generelt sett er pelsraser med bukheng og faner et ******* å holde i orden og rene når man bor på og driver gård. Typisk spisshundpels som buhundens er "selvrensende" i tillegg til mange andre gode egenskaper. Og ang. gneldring, det blir hva man gjør det til. Som regel.

Red: Ja nå var det hunden som har mange gode egenskaper da, ikke nødvendigvis pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...