Gå til innhold
Hundesonen.no

Telefonnummer på hunden!


Recommended Posts

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Altså, jeg skjønner bare ikke hvorfor navnet skal gjøre det lettere for noen å stjele hunden. Hvis noen vil stjele hunden - så gjør de vel det uavhengig av den navnebrikka eller ikke (og for å se navn

Han er funnet!! Min søster takker deg så inderlig for at du la ut dette på nettet!! For hun hadde ikke tenkt Ullevålseter, det er jo helt motsatt vei av der de bor. Han har vært på damejakt han

*fniser* jeg er sånn med guttene og, selemerke/halsbåndsmerker er stygt.

Søsteren min tok han med til veterinæren øyeblikkelig, sammen med den andre og får begge chippet og jeg har bestilt merker til henne :) Både søsteren min og jeg var rimelig tårevåte når hun ringte meg. Igjen tusen takk for at folk er så oppmerksomme og greie! Det er så vondt å miste hunden sin!

Edit: Jeg sørget også for at mine får tlf nr på seg. Når jeg hørte at magnetgolden faktisk hadde sluppet min søster av syne og stukket, da tenkte jeg at mine magneter også kan dra sin kos og da er det godt å vite at de har tlf.nr på seg.

Endret av Margrete
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vet alle hvem som eier en grey og en dobber. Ingen andre slike hunder her i kommunen/området, og så kjenner alle alle her. Tviler ikke på at de hadde blitt levert hit (eller vi blitt kontaktet) hvis de hadde stukket av. Men de er begge chippet også hvis de skunne finne på å tja, løpe 7 mil vekk langs veien ut på E6 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg alltid merket hunden min, på Non-stop jakthalsbåndet hans, har jeg skrevet det med tusj i store tall. Fikk dette tipset i tilfelle man har hunder som ikke lar en komme innpå seg, da kan andre lese det på avstand.

God idé! Jeg fikk en løshund, nydelig irsk setter, på besøk på hytta i romjula. 15 minus og relativt kaldt, men han lekte med mine hunder og klarte seg fint. Lokket ham til meg, og fant selvfølgelig ikke telefonnummer :(, ingen merker. Endte med at hunden løp avgårde etter noen andre så jeg fikk ikke tatt han med inn.

Senere på dagen traff jeg eier og hund sammen og jeg bemerket at han burde hatt telefonnummer synlig på halsbåndet, men neida, eier bare trakk på skuldrene og gikk videre. *riste på hodet over ignorante hundeeiere*.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mine hadde på halsbånda før, men så var det en tråd her en gang om det å ha navn og tlf nummer synlig på hunden, så var det lettere å stjele den etc.

Men nei, ingen har tlf nummer på halsbånd eller sele etc. Kan jo sette det med tusj på innsiden f.ex Har merker til Amiga men hun slo de hele tiden borti ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sånn brikke på hundehalsbåndet. Men tenkte bare å si om dere har hundens navn og eierens telefonnummer så er det veldig lett for tyver eller for folk med skumle hensikter å lese navnet på hunden for så å rope : ****** (hundens navn) kom her. Og da kan jo hunden komme da lettere. Og i ettertid om noen plutselig har fått seg en hund i nabolaget virker det rart om hunden ikke lystrer (evt. nytt navn hvis de ikke har navnet på brikka si) så godt.

På min brikke står det telefonnummeret mitt der og det står "chipmerka" på den og ikke hundens navn.

En gang i høst da jeg gikk tur med hunden her kom det en hund løpende til oss og vofsen og den hunden begynte å leke kjempelenge. Men ingen eier dukket opp og etter ca. ett kvarter med lek (de to hundene lekte utrolig godt bra sammen) så så jeg ett navnskilt på hunden og ett telefonnummer og jeg sendte en sms melding til de om de har mista en hund. Fikk svar om at hunden pleier å gå løs og jeg bare kan la den gå løs videre. Da gikk hunden min og jeg hjem men den hunden fulgte oss hele veien hjem og de lekte hele veien. Hehe. Men dumt om eiere lar hunden løpe helt løst da fordi er jo mange biler og folk kan jo være slemme mot hunden og barn ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min kan man velge hvilken side som skal opp - den med TLFnummeret eller den med navnet?

Hvis man skal tenke slik, kan man jo tenke at hvis noen ser TLFnummeret ditt, kan de tulleringe eller bruke tlfnummeret til noe.

Heldigvis (i dette tilfellet, hehe), har jeg en hund som er reservert mot nye mennesker, så han hadde ikke kommet med mindre noen hadde helt lik stemme som meg :D

Jeg kjøpte forresten min brikke på dyreklinikken, kostet 100 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vet alle hvem som eier en grey og en dobber. Ingen andre slike hunder her i kommunen/området, og så kjenner alle alle her. Tviler ikke på at de hadde blitt levert hit (eller vi blitt kontaktet) hvis de hadde stukket av. Men de er begge chippet også hvis de skunne finne på å tja, løpe 7 mil vekk langs veien ut på E6 :P

Bra at de er chippet, tenkte på skrekkscenario der en bilist fra et annet sted kjører på en av hundene, da er det greit å kunne spore opp eier. Eller dersom en "turist" (person fra annet sted) finner hunden mens de er på tur eller noe.

Jeg har en sånn brikke på hundehalsbåndet. Men tenkte bare å si om dere har hundens navn og eierens telefonnummer så er det veldig lett for tyver eller for folk med skumle hensikter å lese navnet på hunden for så å rope : ****** (hundens navn) kom her. Og da kan jo hunden komme da lettere. Og i ettertid om noen plutselig har fått seg en hund i nabolaget virker det rart om hunden ikke lystrer (evt. nytt navn hvis de ikke har navnet på brikka si) så godt.

For det første så hadde Yaris løpt rett bort bare han fikk øyekontakt. Mennesker er jo skapt for å tilfredstille ham jo! Han elsker simpelthen alle på jord.

På den annen side, så er jeg ikke bekymret for at noen skal stjele hunden min. Og om man er redd for det da får man heller kjøpe den dingsebomsen med GPS-signaler til å feste på halsbåndet, så kan man spore hunden sin med iPhonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har begge hundene ID-brikke på alle halsbånd, seler og utstyr :innocent: Sånn er det når man jobber i dyrebutikk!

Chessea har aldri stukket av, men allikevel er det en betryggelse at om hun skulle gjøre det kan folk ringe uten å bland inn mange andre instanser først.

Forøvrig har jeg navn på alle brikkene også, både mitt navn og hundens navn. Jeg tenker at om man er ute etter å stjele en hund så gjør man det enten man vet navnet på den eller ikke. Hunder er stort sett chippet, og dermed kan man bevise at det er ens hund uansett. Jeg vil at noen skal kunne rope inn hundene mine om de finner dem. Jeg velger å tro at de aller aller fleste ikke er ute etter å stjele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har begge hundene ID-brikke på alle halsbånd, seler og utstyr :innocent: Sånn er det når man jobber i dyrebutikk!

Chessea har aldri stukket av, men allikevel er det en betryggelse at om hun skulle gjøre det kan folk ringe uten å bland inn mange andre instanser først.

Kan jo fortelle om den ene gangen Tinka "stakk av", hun holder seg alltid nærme og selv med rådyr holder hun seg tett.

Men en dag var jeg hjemme hos foreldrene mine (da bodde jeg på andre siden av veien), og så skulle jeg en tur til en venninne. Da kunne jo Tinka bare være der. Men døren hadde ikke gått igjen, så Tinka hadde lurt på hvor jeg ble av, og løpt ut. Hun hadde da løpt hjem og satt seg utenfor blokka. Naboen min fikk da ringt meg basert på at jeg hadde tlf.nr. på henne. Han hadde jo sikkert bare tatt henne med inn, men mye kjekkere at jeg fikk hentet henne med en gang.

Så det kan skje alle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella hadde en periode rett etter vi fikk henne som ett åring at hun smatt ut døra som et lyn før vi fikk sukk for oss. Da løp hun alltid ned bakken og bort til pizzabakeren haha. Har skilt med nr på halsbåndet så de ringte jo. Men var litt flaut for når vi gikk turer så var det mange som sa 'se der er jo den lille hunden som har så lyst på pizza' hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der med navnet på brikka betyr **** all for meg, den gangen bikkja stakk av fortalte de som fant henne at de trengte bare se på henne og sette seg på huk så løpte hun rett bort i fanget deres, så hvis hunden min kommer seg løs og stikker og noen vil ta henne, får de det til. Uansett om det står på halsbåndet om hun heter Thia eller ikke.... hun er alt for tillitsfull til andre mennesker uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sånn id-brikke som det står 'jeg er elektronisk merket, kontakt dyrlegen' på.. Veldig kjekk. Har et par vanlige med navn og telefon nr også. Synes det er kjekt og ha, for de fleste som finner en løs hund sjekker som regel halsbåndet først, og mange vet ikke at hunder chippes, far min f.eks trodde lenge at chippen var tatoring i øret liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne navnebrikker er utrolig kjekt å ha, i tillegg til at de også er veldig fine. I hver fall de man får kjøpt i tropehagen og TAM. Der graverer de med navn på en side og nummer på den andre siden.

Jeg syns egentlig det er greiest med nummer i stede for at det står chip merket. Senes for noen dager siden fant jeg en løs hund, så jeg ringte nummeret som sto på brikka. Fant til slutt ut at hunden bodde 150 meter fra der jeg sto, så da var det jo bra jeg ikke tok den med meg til falken eller en veterinær, det hadde vært bom tur det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mine hadde på halsbånda før, men så var det en tråd her en gang om det å ha navn og tlf nummer synlig på hunden, så var det lettere å stjele den etc.

Jeg har en sånn brikke på hundehalsbåndet. Men tenkte bare å si om dere har hundens navn og eierens telefonnummer så er det veldig lett for tyver eller for folk med skumle hensikter å lese navnet på hunden for så å rope : ****** (hundens navn) kom her. Og da kan jo hunden komme da lettere. Og i ettertid om noen plutselig har fått seg en hund i nabolaget virker det rart om hunden ikke lystrer (evt. nytt navn hvis de ikke har navnet på brikka si) så godt.

Altså, jeg skjønner bare ikke hvorfor navnet skal gjøre det lettere for noen å stjele hunden. Hvis noen vil stjele hunden - så gjør de vel det uavhengig av den navnebrikka eller ikke (og for å se navnebrikka, i alle fall sånn som jeg har, må de jo ofte nært på hunden, nært nok til å uansett måtte ha en hånd på halsbåndet for å ta tak i brikka og sjekke ha som står på den... Regner med at tyvene da ikke slipper bikkja for så å kalle inn :P)? Eller er det sånn at hundetyver ombestemmer seg når de ser at det ikke er navn der?

Hunden vet jo ikke hva som er navnet sitt (vet som i et personlig bånd eller bevissthet rundt navnet), så det er jo likegyldig hva den blir kalt for dens del. Den kan jo tross alt ikke norsk.. For hunden er det jo bare som en hvilkensomhelst kommando. Og å lære en hund et nytt navn er jo ingen sak om man går inn for det, er det vel? Er jo endel som bytter navn på f.eks. omplasseringshundene sine uten noe problem, liksom..

Jeg bare skjønner ikke logikken i den påstanden, men tar gjerne imot overbevisende forklaringer om noen har :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg skjønner bare ikke hvorfor navnet skal gjøre det lettere for noen å stjele hunden. Hvis noen vil stjele hunden - så gjør de vel det uavhengig av den navnebrikka eller ikke (og for å se navnebrikka, i alle fall sånn som jeg har, må de jo ofte nært på hunden, nært nok til å uansett måtte ha en hånd på halsbåndet for å ta tak i brikka og sjekke ha som står på den... Regner med at tyvene da ikke slipper bikkja for så å kalle inn :P)? Eller er det sånn at hundetyver ombestemmer seg når de ser at det ikke er navn der?

Hunden vet jo ikke hva som er navnet sitt (vet som i et personlig bånd eller bevissthet rundt navnet), så det er jo likegyldig hva den blir kalt for dens del. Den kan jo tross alt ikke norsk.. For hunden er det jo bare som en hvilkensomhelst kommando. Og å lære en hund et nytt navn er jo ingen sak om man går inn for det, er det vel? Er jo endel som bytter navn på f.eks. omplasseringshundene sine uten noe problem, liksom..

Jeg bare skjønner ikke logikken i den påstanden, men tar gjerne imot overbevisende forklaringer om noen har :)

Helt enig i det du sier! Om de som stjeler hunden ikke vet hva den heter skal det ikke så mange godbiter til føre den lærer seg å lystre ett nytt navn :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster takker deg så inderlig for at du la ut dette på nettet! For hun hadde ikke tenkt Ullevålseter, det er jo helt motsatt vei av der de bor. Han har vært på damejakt han :P Damen på seteren hadde tatt han inn til slutt, så han har ikke sittet ute å frosset.

Så godt å høre! Og ingen årsak =)

Søsteren min tok han med til veterinæren øyeblikkelig, sammen med den andre og får begge chippet og jeg har bestilt merker til henne :) Både søsteren min og jeg var rimelig tårevåte når hun ringte meg. Igjen tusen takk for at folk er så oppmerksomme og greie! Det er så vondt å miste hunden sin!

Edit: Jeg sørget også for at mine får tlf nr på seg. Når jeg hørte at magnetgolden faktisk hadde sluppet min søster av syne og stukket, da tenkte jeg at mine magneter også kan dra sin kos og da er det godt å vite at de har tlf.nr på seg.

Hehe, kjærsten og jeg lo godt av dette - med dere, ikke av dere såklart. Man lærer aller best når man har blitt redd, men sluppet med skrekken, tror jeg... Bosso er en fantastisk fin hund som jeg aller helst bare ville ta med hjem og skjemme bort! Jeg forstår veldig godt at dere var redde for ham og er veldig glad for at han har kommet til rette :) Gi han et eller annet godt og/eller en kos fra meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, mine hadde på halsbånda før, men så var det en tråd her en gang om det å ha navn og tlf nummer synlig på hunden, så var det lettere å stjele den etc.

Men nei, ingen har tlf nummer på halsbånd eller sele etc. Kan jo sette det med tusj på innsiden f.ex Har merker til Amiga men hun slo de hele tiden borti ting :P

Men det er jo lite hjelp i å skrive det på innsiden? folk som finner hunder tar jo ikke av de sele/halsbånd før de ringer falcken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...