Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en sak jeg har tenkt å spørre hovedsaklig skigående hundemennesker om fordi de har en fot i hver leir og skiløyper kan være et betent tema.. :)

Hva gjør dere med hunden når dere går på ski?

I dag så jeg en dame med en løs hund som gikk rett bak henne og jeg tenkte at det må da være en fin løsning. Men hva med hundespor i sporet, og blir det ikke krise om hunden stopper for å legge en kabel uten at du merker det? Bæsj i løypa er ikke populært har jeg skjønt.. :P

Hva er alternativene, hva fungerer best og hvorfor? Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Guest Yellow
Skrevet

For at dette skal fungere bra, er det lurt å lære hunden enkelte kommandoer på forhånd.

Som å trekke fremover i trekksele, ordentlig "stopp"-kommando, og "høyre" når det kommer noen i motsatt felt i fart.

Er nok ikke alle som synes noe om en susende, løs hund i skiløypa, hadde nok lært det inn med trekkbelte. :)

Red: For å være i høyt tempo(løping) i lenger tid, burde hunden være ferdig utvokst.

Skrevet

Vel, nå er jo ikke hunden min gammel nok til å trekke noe enda (8,5 mnd), men det er jo planen på sikt. Så han er med på noen småturer, men kun for å trene på kommandoer og da passer jeg på at han ikke trekker. Jeg har flaks og er nabo med lysløypa, så kan luske meg ut på treningstur når jeg vet det er liten sjans for å treffe noen :) Mye av denne treninga kan jo gjøres mens jeg går langs veien, men syns det er greit å øve litt i skisporet også. Endel av treninga vi holder på med går også på å løpe til høyre for skisporet så langt det er mulig.

Snørekjøring er en fantastisk artig aktivitet, og jeg kommer til å fortsette med det (dvs, starte når vovven blir voksen), og da må jeg nesten ha dyret med meg!

Jeg er litt fan av det å ta hensyn jeg. Hvis man som hundeeier passer på at hunden ikke tråkker altfor mye i skisporene, samt plukker opp etter hunden, syns jeg vi absolutt skal få være der. Det er tross alt turterrenget mitt resten av året og, og jeg har tenkt til å bruke det :)

Skrevet

Jeg har hundene i magebelte med strikkbånd - bæsjer de plukker jeg opp. Så mye hundefolk som det er ute i løypene og det er grusomt nok hvor nedpissa startområdene etc er.

Hundene får løpe løse om jeg vet det er løyper utenfor alfarvei, jeg slipper alltid hunden i stor nedoverbakker for å unngå ulykker.

Er greit å lære hunden å løpe på begge sider på kommando og forran etc.

Som regel der jeg går er det et midtfelt hundene løper i/du kan skøyte i, og når det er blitt hardt og fint blir dte ikke ødelagte løyper av hundepoter iallefall :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg bruker sele og magebelte og har hunden forran meg i løypa. Han har også en kommando for å holde min side sånn at jeg ikke står der med båndet tvers over begge spora, når det kommer noen susende nedover i full fart. Min gjør aldri fra seg i løypa (eller på vei/sti), han braser 10 meter ut i skogen for å gjøre fra seg, og der plukker jeg ikke opp. Går jeg med en annen hund som gjør fra seg i løypa plukker jeg enten opp (og tar med posen hjem, poser med møkk langs sporet er enda mer idiotisk enn møkk i sporet), eller mer sansynlig; jeg vipper bare møkka ut i dypsnøen med en pinne eller skitupp.

Hunden min får tråkke i løypa så mye han vil (men ikke herjeleke i sporet). Han tråkker sporet minimalt i stykker, og det som tråkkes regner jeg som normal slitasje på et skispor. Unger som detter ødelegger også sporet. Sånt skjer.

Red: For å være i høyt tempo(løping) i lenger tid, burde hunden være ferdig utvokst.

Jeg er ikke helt enig i at en hund må være helt utvokst for å kunne være i høyere tempo over tid. Trekke hardt eller spurte etter Northug'er i timesvis ja, men normale skiturer hvor hunden ikke trekker, ser jeg ingen grunn til at en unghund ikke skal kunne være med på. De har ikke vondt av å bevege seg og bli litt slitne, akkurat som menneskebarn og -ungdommer. Ganske ironisk egentlig. Hvordan folk er livredde for at unghundslaskene deres skal løpe litt for langt, men man klager stadig over hvor lite menneskeungdommen beveger seg. Hard trekking osv er selvfølgelig noe annet.

Skrevet

Jeg har hundene i nomesele og meg selv i magebelte. Strikkbånd mellom oss.

Fordi det ofte blir isklumper mellom tærene uansett hvor bra jeg klipper/smører bruker jeg som regel potesokker.

Nå savner vi snøen, men i fjor snørekjørte vi 2-4 ganger i uka. Helt herlig. *vil ha snø*

Hundene løper foran og trekker meg. Møter vi folk/andre hunder så stopper jeg opp og lager kortere bånd. Hundene mine begynner å bli ganske flinke på å bare løpe rett forbi, men jeg snører inn båndet for å være sikker.

Skjeldent hundene bæsjer midt i sporet, isåfall plukker jeg opp. Normalt så bæsjer de litt på kanten og da kaster/dytter jeg det litt lengre ut med skistaven. Er det et sjenerende sted så plukker jeg opp.

Løse hunder i ski løypa synes jeg er skummelt, da de fort bytter spor etc

Ihvertfall om man går steder hvor man kan treffe andre. Jeg synes det er gøy å snørekjøre og det tror jeg hundene synes også

2010-4.jpg

vinter10-7-jula1.jpg

vinter10-11-mobil%252520hjemme.jpg

Skrevet

Jeg går en del ski med hundene når det er føre til det, men viser alltid hensyn! De er i sele med strikk festet til beltet mitt, de holder seg til høyre og vi stopper/går ut av sporet om vi møter noen (med mindre det er en i kondomdress som bare flyr forbi). Jeg plukker også opp etter dem, og lar dem ikke ødelegge sporet - selvom de får løpe i det (er jo relativt lette hunder). Av kommando har vi "over" (hold høyre) og stopp/roooolig.

Håper snøen kommer snart!

Skrevet

Jeg snørekjører mye med mine hunder, og som andre sier, det er lurt å lære hunden å gå på høyre side av løypa slik at den er til minst mulig sjenanse. Jeg har også alltid med pose slik at jeg kan fjerne bæsjen dersom hunden setter seg i løypa (har en som gjerne gjør det, en annen som helst går langt utafor). Jeg tar da opp bæsjen, kaster den så langt som mulig vekk fra løypa, vrenger posen og putter den i lomma :).

Når det gjelder skisporene, så prøver jeg å være flink til å ikke gå når løypene er nykjørt og sporene ikke har satt seg skikkelig. Løse spor i nysnø blir fort ødelagt av hundepotene, men gi løypa noen timer så går det fint.

Og hvor gammel omtrent må en gårdshund være for å bli med på skitur? Det blir jo fort en times tid med heller høyt tempo..

Når du går på ski med hund så MÅ du avpasse farten til hundens kapasitet (det samme med sykling). Det verste jeg ser er hundeeiere som måker på nedover bakken med bikkja halsende 200 m etter. Sånt liker jeg ikke. Man skal ha kontroll på hunden hele tida, og spesielt med unge hunder bør man ikke presse dem for mye (om de ikke har ekstrem trekkvilje), da kan de gå lei.

Det er også viktig å trene opp hunden gradvis. Ikke ta med hunden på 15 km tur i fullt tempo før den har kondisjon til det. Jeg hadde med min valp på skiturer fra han var rundt 7-8 mnd. Da koblet jeg ham til snøre og sele på små strekninger og lot ham trekke sånn at han skulle bli vant til dette (jeg brukte da skogsbilveier eller løyper der vi ikke kom til å møte andre, gjerne på kveldstid med hodelykt).

Skrevet

Ettersom vi har trekkhund, er det ganske naturlig at vi bruker sele og belte :P Bruker alltid potesokker, fordi jeg er for lat til å drive og smøre og klippe poter hele tida.

Kommandoene vi bruker er gå, venstre/høyre, roe ned farta, øke farta, full stopp (dvs kom til meg) og legg deg. Han må alltid legge seg når jeg trenger å kle av/på meg, eller stoppe for å gjøre noe annet, fordi da kan jeg legge ham godt utenfor løypa, og har kontroll på at han ikke plutselig trekker eller vaser seg inn - og så er det bare å gi ham værsågod og vi er i gang igjen, uten floker og tull.

Jeg lar ham rett og slett ikke gjøre fra seg når vi går på ski, han får 10-20 minutt med gåtur før og etter (tar litt omveier til sporet) for å tisse og bæsje. Gjør han tegn til å skulle gjøre fra seg mens vi går på ski, sier jeg "Nei" og drar ham bare med meg videre. Så avslutter jeg heller skigåinga ganske kort etterpå, kobler over på halsbånd og lar ham gjøre fra seg før vi gjenopptar skituren. Det er ingenting jeg hater mer enn å gå på snørra fordi bikkja plutselig satte seg ned for å drite midt i en nedoverbakke...

Nansen får ikke lov til å gå til venstre for skiløypa, aller helst vil jeg ha ham på høyre "skulder" hvis det er plass. Startet med veldig kort bånd de første turene, og holdt ham på min høyre side, har etterhvert gitt ham lengre og lengre bånd når han har forstått poenget. Går han over i midtfeltet nå, sier jeg "løype" og bremser, når han er i rett posisjon får han gå igjen. Eneste gangen han får lov til å krysse løypa, er når vi passerer. Da styrer jeg ham med venstre - forbi - løype.

Skrevet

Det fine med gårdshund er at du kan ta ham med på skitur fra 8- 9 ukers alder. De får nemlig god plass i sekken. :)

Ellers bør de, som de fleste raser, være minst ett år og røntget før de skal gå noe særlig "ordentlig" på ski og trekke mye, og såklart trenes opp gradvis. Vi gikk vel med Odin fra han var 7-8 mnd gammel på korte turer, og tok ham under armen i nedoverbakker (det gjør jeg fortsatt).

Skrevet

vinter10-11-mobil%252520hjemme.jpg

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.

Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?

Hva tror dere?

Skrevet

Chessea går enten i bånd om det er mye folk i løypene (går pent ved siden av) eller løs på skitur. Det har fungert fint i alle år. Hun venter i nedoverbakker og holder seg ellers ved vår side/bak oss. Hun bryr seg katta om hverken dyr eller mennesker når vi går på ski. Skistavene våre derimot :rofl:

Jeg synes det fungerer veldig fint sånn vi gjør det. Det er ikke båndtvang der vi går om vinteren uansett. Og man har selvsagt et halvt øye på hunden vele tiden, så unger og andre hunder ikke blir noe problem. Min hund trekker aldri i bånd, så magebelte og strikkbånd er ikke vits, hunden går jo helst bak oss!

Skrevet

Jeg har både kjørt med sele og strikk og med Marvin løpende løs bak. I starten gjorde jeg det sistnevnte fordi kommandoene var inne og han lystret alltid, men han skjønte ikke bæret av å trekke i strikk foran. Så innimellom at vi trente på det, gjorde jeg det sånn for at det skulle bli noen skikkelige turer på oss også. Og det fungerte fint. Luftet han godt på forhånd og han fulgte tett på meg hele veien. (Vi har nemlig ikke tid til å stoppe for å tulle når mamsen har såppass fart på seg, og dessuten så er det jo så gøy å bare løpe og løpe at vi gjerne kommer med noen gledesbjeff også).

Men vanligvis så trekker han, og jeg har harefot jeg bruker til to hunder. En strikk og en uten. Hvis sporet har fått lagt seg sånn som Siri fortalte, så utgjør ikke noen poter i fart rare ødeleggelsene for løypene. Det ville være skrekkelig om hundeeiere skulle gått på ski mens hunden var hjemme fordi det ble potemerker i snøen :P

Jeg plukker også alltid opp etter meg, og det er ikke akseptabelt med hund som løper over i motsatt løype, stopper andre skigåere for å hilse osv. Jeg tar hensyn til andre og har ikke opplevd noen sure miner hittil.

Den første delen av løpa består av en blanding entusiaster, hobbygåer'n og barnefamilier. Når vi kommer over den første biten er det langt mellom folk i sporene og da er det ingen problem i det hele tatt. Å jeg gleder jeg, har ennå ikke hatt ski på bena denne sessongen!

Skrevet
Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?Hva tror dere?

Jeg ville nok hatt dem i en strikk hver dersom de holder veldig forskjellig tempo. Jeg har sett det med mine også nå når Babs har blitt eldre - da henger hun ikke helt med på farten og må få anledning til å regulere mer selv og det er vanskelig i hanefot synes jeg (vel - akkurat nå er hun jo ikke med på skiturer med Willy lenger, det går for fort for henne, men i fjor liksom :D).

Skrevet

Er det mye smartere å ha hundene 'sånn' ( :P ) enn i individuell strikk?

Jeg har en hund som trekker og en som bare trekker innimellom. Ellie kan finne på at hun vil ut av sporet, leke med pinner eller bare trave rolig og pent ved min side.

Hvis hun hadde vært festet slik sammen med Balrog hadde hun kanskje trukket bedre, eller bare ødelagt for Balrog?

Hva tror dere?

Jeg ville nok hatt dem i en strikk hver dersom de holder veldig forskjellig tempo. Jeg har sett det med mine også nå når Babs har blitt eldre - da henger hun ikke helt med på farten og må få anledning til å regulere mer selv og det er vanskelig i hanefot synes jeg (vel - akkurat nå er hun jo ikke med på skiturer med Willy lenger, det går for fort for henne, men i fjor liksom :D).

Når jeg får en til med på ski igjen så tenker jeg å se an hvordan tempoet er i forhold til en felles strikk med hanefot (hvorfor kaller jeg det for harefot? :lol: ) kontra en hver. Men jeg må nesten teste det ut først. Og det er en pitteliten stund til ennå :P

Skrevet

Hei!

Tusen takk for mange gode innspill =) Når det gjelder fart er jeg definitivt en som går på skitur for kos og fort går det nok ikke, nei...

Hvorfor plukker du opp hunden i nedoverbakker, Simira? Bare nysgjerrig :)

Og kan en voksen gårdshund trekke overhode? Av typen ta på sele og strikk og bare la det gå sin gang. Jeg ville selvfølgelig gått på selv for full maskin, men kan linen være stram på en så liten rase? Det er vel kanskje ikke værre enn om man ikke jobber med å gå pent i bånd?

Jeg har absolutt vært inne på tanken med ryggsekk og/eller babybjørn sånn at valpenurket kan få være med på både ski- og rideturer fra ung alder :) Funker det altså? Jeg kjenner jeg er litt redd for å falle på valpen når jeg står på ski.... Med hesten kan man aldri si aldri, men jeg har hatt han i 7 1/2 år og sitter kjempestødig fordi vi har grodd inn i hverandres bevegelsesmønster :P Har falt av han én gang og det var rett etter at han ble min (pluss én gang hvor han rulla seg i et vann og en gang da vi dysta og jeg hadde altfor stor hjelm, men det skal jeg ikke gjøre med valp i sekk på ryggen!)

Skrevet

for å gi dem litt mer "rom" men samtidig bruke hanefot, kan man bruke en litt lenger hanefot, DVS en (kortere) kjørestrikk og en litt lengre hanefot. Hanefot lages lett selv av hulfletta tau, to karabiner og en ring.

Skrevet

Odin trekker som bare det han, når han vil. Nå er han litt redd for skiene, så stort sett løper han ved siden av. Men han trekker meg greit på flatmark, og jeg er ingen lettvekter!

I nedoverbakkene greier han rett og slett ikke å holde følge om vi skal kjøre fort (ref Siri sin kommentar litt over, om hunder som kommer halsbrekkende nedover bakker for å ta igjen eieren), og jeg er ikke sterk nok i bena til å ploge i lange strekk. :P

Jeg ville nok satset på en god sekk på magen heller enn babybjörn, ville ikke følt meg trygg med noe som var laget til menneskebarn, som er litt annerledes bygget.

Ellers vil jeg si meg enig i det Siri sier, med to hunder med ulikt tempo/mønster ville jeg hatt to strikker/bånd, heller enn hanefot. Det blir bare slitsomt for minst en av dem, om ikke begge, pluss eier.

Skrevet
for å gi dem litt mer "rom" men samtidig bruke hanefot, kan man bruke en litt lenger hanefot, DVS en (kortere) kjørestrikk og en litt lengre hanefot. Hanefot lages lett selv av hulfletta tau, to karabiner og en ring.

Hahaha, selvsagt går det an - det tenkte jeg liksom ikke på engang (jeg lager jo ikke ting selv, bare kjøper, og de jeg har kjøpt har jo vært slike korte - nesten litt for korte til å kjøre med to hunder i, selv om det funker greit når begge drar like mye).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...