Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening og dumme mennesker


Bombini
 Share

Recommended Posts

Det er umulig å gå videre når en hund i flexi spurter bort til deg. I alle fall i de fleste tilfeller, nettopp fordi jeg går i grøfta og hunden da krysser foran meg for å få hilse. Enkelt og greit. For eierne kommer jo ikke bort sammen med hundene i begynnelsen, de slipper flexien så hunden er 5 meter foran de og der står bikkja deres omtrent oppå min i løpet av få sekunder. Gi det noen sekunder til, så er flexilina snurra rundt båndet mitt også.

Men hvorfor gjør du så mye dill ut av det? :icon_confused: Hva skal du i grøfta å gjøre, liksom? Hvorfor ikke bare gå rett frem, uten å hilse, uten å se på bikkja som kommer mot deg, uten å se på eieren? Om eieren ikke forstår et avslag, så er i det minste kjøteren som luftes god på kroppsspråk og vil skjønne at den blir avvist. Og hvis kjøtern kommer bort fordi det er en gjøk som ikke veit hvor stoppknappen er, så tar du bikkja i en hånd, og flexilina i en annen, også fortsetter du å gå til det ikke er mer flexiline igjen før du slipper den. Det er ikke så vanskelig som du skal ha det til, altså..

Nå kan det også hende man møter på helt forskjellige folk. Jeg bor i en liten by der folk ikke møter hund sååå ofte, da er de ofte ivrigere på å hilse. Jeg har aldri problemer med å gå tur med bikkja der det er mer folk. Der er de mer vant til hund og tar det ikke så tungt om de ikke får hilse. Her virker det som om det er kriiiise om de ikke får hilse på alt som rører på seg.

Her jeg bor er det rett nok mye hunder, men det er ikke en liten by engang. Vi går også innimellom i den lille byen som er i nærheten her, og stadig vekk går vi tur på et tettsted som er mindre enn tettstedet vi bor på. Min konklusjon er jo da at alle burde bodd her i området, for her i området så er idiotene unntakene, ikke regelen. På den andre siden, skal alle flytte hit, så blir det jo idioter her også, så bare hold dere der dere bor, dere :aww::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Løp bort til dem neste gang (bind bikkja først) og gi dem en klem og si: Jeg har såååååå behov for å sosialisere meg. Kan jeg klemme og leke med deg? Kan jeg kan jeg kan jeg? Blir de sure på deg så s

jeg har vært borti situasjoner hvor jeg har sagt at "hunden min skal ikke hilse, for vi trener på passeringer", og de sier "neida, det går bra, han er her så snill atte." også slipper de bikkja si bor

men hvorfor stå der å diskutere tilbake? Jeg har ett lite problem med å forstå problemstillingen kjenner jeg. Jeg er vel som enkelte andre i denne tråden helt tydelig i kroppspråket mitt. Nå snak

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg av å bo i en storby jeg heller, men bygdetullingene her har visst mer folkeskikk enn resten av landet ser det ut som :lol: Eller har det kanskje noe med hva slags folk som surver og griner her inne :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er også at "tvangshilsing" er vanligere i Oslo, særlig i sentrum. I begynnelsen irriterte og stresset jeg mer over dette, men jeg tar bare hunden inntil meg, ser rett frem og går forbi, og det funker ypperlig i 99% av tilfellene. Høydepunktet i nabolaget er 4 små gneldrebeist snerrende i enden av hver sin flexiline + en løs gammel tibbetispe, fordelt på to damer som gjerne står parkert på hver sin side av parkstien. Bare pust rolig, og gå rett gjennom!

I romjula gikk det ikke like bra, da en løs boerboel lignende sak dukket opp fra intet og bykset på Priscilla til en foreløpig veterinærregning på over 4.000,-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del er et heller nytt medlem i hundesamfunnet og har derfor ingen erfaring med å takle sånne som skal sosialisere hunden for deg. Personlig syns jeg total ignorering av møtende hunder, det å ta fram en godbit og be hunden gå på plass eller sitte er et skilt med store bokstaver på som sier 'vi vil IKKE hilse'. Om de ikke har antenner nok til å se det får vel være fair enough, men når de da ikke respekterer en forklaring lar jeg meg irritere.

Kanskje jeg skal skaffe meg en refleksvest og skrive 'hund i trening, hold avstand' på? ... Hehe. I England har de vester med 'horse and rider, please pass slow and wide'.

Akkurat nå har jeg base på Carl Berner omtrent. Erfaringsvis er folk høfligere på Hovseter og Røa (men nå er det fort ti år siden jeg lufta nabohundene der, da...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er vanvittig dårlig gjort av folk å ikke respektere at det her er en liten hund i trening som trenger hjelp for å få det til. Ser de ikke at vi prøver å få til noe når jeg plukker opp litt snadder og ber om 'sitt'?

Jeg lurer på om disse menneskene du skriver om slettes ikke mener det som "dårlig gjort" som forstyrrer dere, men oppførsel som baserer seg på naivitet og uvitenhet.

Det er altså så mange som stopper opp, kommer mye nærmere enn nødvendig og liksom tøyer strikken det de kan, sikkert fordi de aner en mulighet for at deres hund kan få lekt litt. Men ærlig talt, midt på Carl Berner?

Er det mange sånne folk der ute?

Ikke visste jeg at dette var et daglig problem for noen, men hvis du sier så.... ja da er det vel mange sånne folk der ute da?

Noen jeg treffer tar tegninga og spankulerer forbi uten å bry seg. Da klarer valpen jeg passer å utføre oppgaven jeg ber om uten større problemer og får både godbit og litt mestringsfølelse med seg videre. De menneskene får jeg lyst til å kysse på kinnet! :)

Jeg går inn under denne gruppen som ser at andre folk trener.

Hvis det er et stort problem med hundeeiere som kommer bort for å hilse, så kan jo dette løses med at du og valpen blir enda klarere når dere trener. Både med kroppsspråk (avvisende, gi null møtende signaler, går vekk) og verbalt språk ("vi trener", "vi vil ikke hilse" osv). Du kan også trene inn et frisignal som du gir før hunden din mister kontakt, slik at du slipper å ha for høy kravfase ved uunngålige møter. Du kan også da bruke 2 minutter til å opplyse denne hundeeieren om at det finnes folk som trener hundene sine til å IKKE hilse på alle hunder, og heller bevare kontakt med hundefører. På den måten slipper du at de plager deg igjen hvis dere går de samme plassene.

Lykke til videre med treningen!

PS! Kan du sende noen av de kontaktsøkende hundefolka med de oversosiale hunder til mine turområder så gjør det ikke meg, treninga eller bikkja mi noe ;) Jeg synes sånne er bare trivelige i sin uskyldighet og jeg klarer ikke å irritere meg over den gruppen hundeeiere. Som byttehandel så sender jeg ett par dritthundeeiere med hunder med høy bøllefaktor (som eier da ikke klarer å ha særlig kontroll på) tilbake til deg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Loke trengte jeg stort sett bare si " han får ikke hilse han", så var hintet tatt. Stort sett..

Ned Pan ( toller) var det ikke så lett.. " han får ikke hilse, vi trener", " men han må ho sosialiseres" etc.. Jeg vet ikke om det var typen hund som gjorde at de ikke tok meg på alvor eller om jeg ikke var myndig nok. Jeg tviler på det siste for med Pan var det viktigere å ikke hilse enn med Loke, siden Pan hadde en lei tendens til å bli angrepet. Til tross for at han var lydigere enn Loke virker det rett og slett som folk antok at jeg ikke ante noe om hund og ikke visste min hunds beste. Jeg måtte ofte bli streng før de tauet inn bikkja.

Så ja, jeg tror rase spiller en stor rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gidde å forklare? Gå din vei istede. sånne folk er ikke vits i å bruke tid på. Akurat når det gjelder sånne ting så driter jeg i om folk synes jeg virker sur og grinete.

Fordi jeg ikke gidder å gå fra den plassen jeg har planer om å trene, pga et dumt kvinnfolk ;)

Går jeg derimot tur så ser jeg nok pottesur ut, og bare går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel ikke akkurat påberope meg av å bo i en storby jeg heller, men bygdetullingene her har visst mer folkeskikk enn resten av landet ser det ut som :lol: Eller har det kanskje noe med hva slags folk som surver og griner her inne :whistle:

Det er faktisk ikke så mange her som føler stort behov for å hilse, men de få som har spurt har absolutt ikke respektert svaret mitt. Selv om det skjer sjeldent nå, så ødelegger det treningen med Santo, vi blir jo satt flere steg tilbake de gangene det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, vet dere? I går sto jeg nede i kjelleren på Oslo City, utenfor Burger King der og snakket med en Chi- tibetansk terrier blanding på tre måneder og en håndfull stor. Så kommer det et beist av en rottweilerhann, som blir stående og vente på at vimevalpen skal hilse. fra seg. Eieren står overskrevs over ryggen hans og holder ham fast rundt brystet og det hele ser litt voldsomt ut. Så spør eieren av minihunden om rottisen er sinna, siden han sto sånn, men neida, det var bare for å ikke skremme den lille. Dermed får de hilse og valpen som var kanskje på størrelse med den ene pota til rottisen blir superhappy og rottisen er så forsiktig og lar babyen daske seg på snuta og de nusser og japanske turister tok bilder og noen spontane hilsesituasjoner er bare det vakreste i verden :D

Hvordan jeg opplever passeringer med egne hunder, er en helt annen sak. Det har jeg sagt før. Men TS har min fulle sympati. Med Tinka er det enkelt, uansett hvem vi møter, med de andre kunne jeg ønsket at det ikke fantes så mange andre hunder :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, vet dere? I går sto jeg nede i kjelleren på Oslo City, utenfor Burger King der og snakket med en Chi- tibetansk terrier blanding på tre måneder og en håndfull stor. Så kommer det et beist av en rottweilerhann, som blir stående og vente på at vimevalpen skal hilse. fra seg. Eieren står overskrevs over ryggen hans og holder ham fast rundt brystet og det hele ser litt voldsomt ut. Så spør eieren av minihunden om rottisen er sinna, siden han sto sånn, men neida, det var bare for å ikke skremme den lille. Dermed får de hilse og valpen som var kanskje på størrelse med den ene pota til rottisen blir superhappy og rottisen er så forsiktig og lar babyen daske seg på snuta og de nusser og japanske turister tok bilder og noen spontane hilsesituasjoner er bare det vakreste i verden :D

Hvordan jeg opplever passeringer med egne hunder, er en helt annen sak. Det har jeg sagt før. Men TS har min fulle sympati. Med Tinka er det enkelt, uansett hvem vi møter, med de andre kunne jeg ønsket at det ikke fantes så mange andre hunder :D

Så utrolig koselig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke visste jeg at dette var et daglig problem for noen, men hvis du sier så.... ja da er det vel mange sånne folk der ute da?

Prøvd å gå langs akerselva en lørdags formiddag? I dag traff vi ikke mindre enn 9 løse hunder (to av de møtte vi to ganger), hvorpå fire var helt bortpå. Jeg reagerer som sagt ikke så mye lenger, så lenge den andre tar et nei for et nei, ettersom min ikke setter så stor pris på å få fremmede hunder klistret til rompa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvd å gå langs akerselva en lørdags formiddag? I dag traff vi ikke mindre enn 9 løse hunder (to av de møtte vi to ganger), hvorpå fire var helt bortpå. Jeg reagerer som sagt ikke så mye lenger, så lenge den andre tar et nei for et nei, ettersom min ikke setter så stor pris på å få fremmede hunder klistret til rompa.

Nope! Der har jeg ikke gått en lørsdags formiddag ;) Jeg hadde nok heller ikke gått på slike steder hvor det er kjent at det er veldig mye løse hunder med en hund som var under trening for passering heller. Men man bør få gå passelig i fred uansett hvor man trør rundt, men hvor tettere det er med hunder der - jo mer daler vel sannsynligheten for at det skjer, tror jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope! Der har jeg ikke gått en lørsdags formiddag ;) Jeg hadde nok heller ikke gått på slike steder hvor det er kjent at det er veldig mye løse hunder med en hund som var under trening for passering heller. Men man bør få gå passelig i fred uansett hvor man trør rundt, men hvor tettere det er med hunder der - jo mer daler vel sannsynligheten for at det skjer, tror jeg ;)

Ja, det er jeg enig i. Derfor har jeg (nesten) sluttet å bry meg, så lenge den andre hunden har gode sosiale antenner, og det har de stor sett. Jeg ville bare påpeke at det ikke er så uvanlig med mer eller mindre frivillig sosialisering i Oslo (sentrum).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Utifra det jeg leser her så er dere ganske enkelt ikke hurpete nok. Det tar noen noen år å få den rette attityden, kroppspråket og ikke minst kommentarer som matcher framtoningen, men når man får noen år til å øve så vil man på sikt perfeksjonere momentet , hvis man ikke klarer øvelsen så får man senke kriteriene for å lykkes: Da må man flytte til indre gokk uten naboer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi pleier å gjøre, er å bare se på hunden eller se en annen vei når vi møter på folk. Det fungerer på folk uten hund, men ikke alltid like godt på folk med hund.

Men det største problemet jeg har hatt, er folk som har hunden løs (og null kontroll) eller folk som rett og slett bare slipper båndet eller har evig langt bånd på hunden sin slik at vi rett og slett ikke har noe annet valg enn å la de møtes. Og jeg har ikke lyst til å plukke opp bikkja hver gang noe sånt skjer heller i frykt for at hun skal tro det er farlig, men vi har jo fått det problemet at de tror at så fort de ser en hund så skal de gire seg noe så inni helvette opp. Dakota er jo til og med skummel og knurrer fordi hun blir så gira. Og så girer de hverandre opp og bjeffer og det er et sabla styr hver gang..

Vi har hatt noen treningsrunder på det nå i det siste da, og det virker som at når man intenst har godbiten fremme og det virkelig SER UT SOM at man trener, så skjønner folk flest det. Tror det kanskje var en gang under en slik seanse at en mann med hund allikevel tok kontakt og spurte om de kunne hilse. Da svarte jeg "ja, så lenge du har tålmodigheten til at hunden min skal sitte et par sekunder før hun får lov til å hilse på din, så."

Og det gikk veldig greit. :)

Jeg husker dog godt ei jente på rundt 20-25 år et sted som helt tydelig ville hilse på hundene, hun snakket til dem og så på dem hele tiden, "ååå, så søøøte dere var da! hihihi, awww!" Men jeg bare dro med meg bikkjene og virket sikkert som den største hurpa hun hadde møtt den dagen.. :P Det er en kjip følelse, men jeg ser henne sikkert aldri igjen, så da gir jeg rett og slett beng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...