Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det som gjør pannekaker og vafler så godt?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Guest Yellow

Men at hunder i alminnelighet hadde et mye kortere liv i gamle dager har jeg liten tro på :)

Det vet jeg heller lite om, men igjen - de vanligste tørrfôrkuler som er så vanlig i dag, er heller ingen omtimal kost for en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det så farlig da, å gi litt pannekaker og vafler som belønning? Syns folk er litt hysteriske i blant - tenker dere like mye på hva dere stapper i dere selv som hva dere gir hunden? Jeg bruker m

Å kjærevene og herremin sier jeg bare. Kjør på med vafler, ha i ekstra smør og nyt en hund som jobber . Hunder dævver ikke av litt salt heller faktisk - såfremt de ikke har nyreproblemer, og da er det

Hvis ikke hunden min tåler å få pølsebiter/kjøttkakebiter/vaffelhjerte på trening i ny og ne så ville jeg virkelig ha revurdert rasen min og hva utviklingen på den er om det skal så lite til for at hu

Ja det er riktig at hunder hadde kortere levetid før.

Det er mange raser som i dag har lenger levetid enn de hadde for 20 år siden.

Kan du bestemme deg for hva du egentlig mener eller? Har du noe litteratur som støtter dine påstander om dette? Jeg har overhodet ikke noen peiling på om hunder nå lever kortere eller lengre enn fortidens hunder.

Men rent kjøtt med mye smak (fett) har jeg til gode å se at en hund ikke gidder, og er fullt mulig å lete etter alternativer som er sunne, men alikevel av god smak for hunden. Har kjennskap til flere hunder jeg har trent/passet tidligere også der eierene sier at det er umulig å trene dem, siden de er så kresne, eller andre grunner, men har som sagt til gode å se alikevel at en hund ikke elsker smaken av fett.

Jeg begynner å ha trent noen hunder opp gjennom årene, og det er ingen tvil om at de fleste av hundene har ting de prefererer å bli belønnet med framfor andre ting. Han jeg trener mest med nå er veldig lett å belønne. Han spiser alt, liker å leke med både ball og ha drakamp, så jeg er kjempeheldig på det viset. MEN - det er ingen tvil om at det er enkelte godiser han er ekstra gira på å få og dermed yter mer for å få tak i en andre. For denne hundens del gjelder det Svenska Kjöttbullar. Sikkert alt for krydret, men er det det som skal til for å få dyret til å yte maks i vanskelige situasjoner, så bruker vi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Det vet jeg heller lite om, men igjen - de vanligste tørrfôrkuler som er så vanlig i dag, er heller ingen omtimal kost for en hund.
Jeg har ingen anelse om hva som er optimal kost - jeg tipper at det varierer fra hund til hund. Selv mener jeg at jeg spiser nokså ordinær "husmannskost" med "noggo attåt" ved enkelte anledninger. Enn så lenge har jeg ikke merket noen bivirkninger - men om kosten er "optimal" tviler jeg på fordi jeg ikke aner hva som er "optimal kost" for meg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var selv uhyre kresen da han var yngre, selv om noen andre tilba han all verdens hundegodis, kokt skinke o.l nektet han å spise dette, tror ikke han liker det nå heller.

Men rent kjøtt med mye smak (fett) har jeg til gode å se at en hund ikke gidder, og er fullt mulig å lete etter alternativer som er sunne, men alikevel av god smak for hunden. Har kjennskap til flere hunder jeg har trent/passet tidligere også der eierene sier at det er umulig å trene dem, siden de er så kresne, eller andre grunner, men har som sagt til gode å se alikevel at en hund ikke elsker smaken av fett.

Jeg har ei som rynker på nesa av fett, og rått rent kjøtt generelt, til tider også V&H, leverpostei, kjøttdeig osv. Men gulost, eller risengrynsgrøt, det kan hun gå gjennom ild og vann for. Alltid. Jeg er generelt opptatt av helse på hundene mine, men fokuset ligger på det de spiser hver dag, år ut og år inn, legger heller penger og energi i å finne et bra for som alle tre funker på, enn å lete med lys og lykte etter sunne gobiter de gidder å jobbe for, som de uansett får en begrenset mengde av.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var selv uhyre kresen da han var yngre, selv om noen andre tilba han all verdens hundegodis, kokt skinke o.l nektet han å spise dette, tror ikke han liker det nå heller.

Men rent kjøtt med mye smak (fett) har jeg til gode å se at en hund ikke gidder, og er fullt mulig å lete etter alternativer som er sunne, men alikevel av god smak for hunden. Har kjennskap til flere hunder jeg har trent/passet tidligere også der eierene sier at det er umulig å trene dem, siden de er så kresne, eller andre grunner, men har som sagt til gode å se alikevel at en hund ikke elsker smaken av fett.

Å si at det gjør oss intolerante, ignorante og uerfarne - da får dere isåfall bare synes det, men for meg er det alikevel hva man selv gjør det til, og ikke minst "gidder".

Hva man "gidder"? Man "gidder" å finne det bikkja jobber best for, og om det viser seg å være vafler, så bruker man vafler. At din hund liker rått kjøtt best av alt, good for you, men det er ikke nødvendigvis sånn for alle andre hunder fordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fanns det hunder for ca 20 - 40 år siden, før tørrfor og vom og hundemat kom på markedet? Og i så fall hva spiste hundene da? Ble "forhistoriens hunder" - om de fanns for 20 - 40 år siden - dårligere og døde tidligere om de ikke fikk ferdigprodusert komsumfôr fritt for alt?

Jeg fikk min første hund for 30 år siden. Da fikk hun Snøgg og rå innmat fra dyrebutikken. Jeg kokte innmaten, for ingen sa at det var best rått :D Snøggen var sikkert ikke så forskjellig fra dagens tørrfôr og blandet med kokt (ja, det var jo litt feil, da) innmat, ble det vel omtrent som jeg fôrer i dag. Jeg gikk forrsten over på Flatazor ganske tidlig. det tror jeg jammen meg jeg brukte i tjue år, jeg. Hunden ble vaksinert årlig, hadde årlig tann- og helsesjekk, ble trent med godbiter og ros, ble aldri nykka i båndet eller slikt. Hun gikk nå stort sett løs, uansett. Vi hadde biler og TV, også :D Hun fikk passe masse mosjon og hodebry. og ble tolv og et halvt.

Min neste hund var Bimbo bedlington. Han fikk jeg for 21 år siden. Han ble fôret på omtrent samme vis. Bortsett fra at jeg ikke lenger kokte råfôret. Han fikk kreft og døde tretten og et halvt år gammel.

Begge hundene ble avlivet hos dyrlege under svært humane forhold. Ja, så kom Solo. Hun er nå ti og et halvt og flyttet hjemmefra sammen med min eldste datter for fem år siden.

De tre hundene vi har hjemme nå eter og lever og har det bra, de og. Purka på sju er uforskammende frisk. De to englebarna på fire og tre, også.

Slik jeg ser det, er det viktigere at man har det gøy med hundeholdet sitt og trener i det hele tatt, enn at man er helt kostholdsfanatiker. De færreste hunder med nogenlunde bevisste eiere dør pga feilernæring.

På den andre siden syns jeg det er fint at noen er så ekstremt opptatt av hva hunden sin får i seg. Det er jo ikke galt, det heller.

Men når man har hunder som spiser bæsj og kebabrester de finner ute, foretrekker sølepyttvann framfor det rene vannet i skåla, blir ikke en vaffel på trening i ny og ne noen big deal.

Edit: Jeg ga forresten den første hunden min benmel og tangmel i fôret de første to årene.

Edit 2. På 30 år, har jeg altså opplevd å miste to hunder. Begge døde gamle.

Men i "eldre tider" igjen, så var det ikke vanlig å dra til veterinærer slik som det er i dag, hundene bodde gjerne utendørs, hvor god innsikt har man eller brydde seg om hundens helse - kontra i dag?

Mener at i dag blir hunder som regel avlivet siden det er det beste for dem, det dukker opp helseproblemer som blir sjekket, nyresvikt, andre organproblemer o.l, ble virkelig dette sjekket opp "før i tiden"?

Hvor eldre tider, tenker du på? Se over.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvitløk, i likhet med løk, er bevist helseskadelig for hund, og egnes derav iallefall ikke i store doser som "flåttmiddel". Men godt du bare gir det i moderate mengder. :)

Meg bekjent var løk f eks anerkjent og velbrukt som ormekur på hund før farmasien fant ut hvor mye penger de kunne tjene på sånt.

Hunden din må spise kilovis med løk, eller løk jevnt og trutt over lang tid for at det skal være farlig for den, og med sånne forutsetninger våger jeg påstanden om at et hvilket som foremne vil være ugunstig... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det det samme hva man gir hunden som belønning, og man må kunne se litt fornuftig på disse farlig listene over mat. Jeg belønner ikke hunden med sjokoladebiter feks, eller deler opp en løk for å gi den på trening. Men om det er en bit løk i en kjøttkake hunden får etter middag, det tenker jeg ikke over. Eller en sjokoladebit i en bolle hunden får smake på.

Treningsbiter skal jo være veldig små, og gir man hunden MYE godbiter hvis man trener mye, bør man tenke litt på hvilke godbiter det er. Det finns mange ting som ikke er like usunne for hund, som godbiter laget for hund, eller fiskepudding, leverbiter osv. Ost er jo populært også.

Sukker er greit å prøve å unngå pga karies og hull i tennene. (ihvertfall for oss som ikke pusser tennene på hunden).

Fett er vel pga at hunden kan bli tykk. Krydder pga magen, tåler hunden alt, er det jo null problem :) Salt er jo greit å begrense uansett skapning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...