Gå til innhold
Hundesonen.no

Yogi - Boston terrier!


Ballong
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er aktiv blogger/bruker på div hundefora, og så må jeg jo være på dette hundeforumet og!

Merker at man lærer litt forskjellige ting, og møter litt forskjellige folk her og der, så kjekt å være litt overalt!

Jeg har en Boston terrier som er født i slutten av september, han er i skrivende stund 11,5 uker gammel. Han er Mahogany brindle og hvit og VELDIG snill mot eierne sine! Veldig kosete og tillitsfull.

Han elsker å leke/tygge på ting og å slikke.

Han trenger sosialisering og miljøtrening, og er litt usikker på andre mennesker. Vi har bare hatt ham i 1 uke, så tenker det går seg til litt. Er påmeldt valpekurs.

Han heter, som det står i overskriften, Yogi, og er oppkalt etter en tegnefilmbjørn (Yogi bear).

BostonterrierYogiHundesonen2.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og velkommen hit!

Så utrolig søt liten boston, da. Har bare hatt min i ett og et halvt år, men likevel er det nærmest utrolig å tenke på hvor små de egentlig er i den aldreren.. Og så utrolig søte!

Joda, de ER søte som voksne også, men ikke i den milde grad som de er som valper!

Kos masse med han og fortsett hyggelig og positiv sosialisering. De er noen aktive småtroll, og jeg oppfatter de fleste som ytterst sjarmerende og klovnete hele livet.

Min lille Moxy har aldri vært spesielt skeptisk for noe, men viser tydelig hva hun liker og ikke liker - er ganske sta, men med en godbit foran seg så "selger hun sjela si" uten nøling.

Hun virker helt hysterisk, spinner rundt og er i veien omtrent overalt samtidig når hun setter igang. Hun løper like langt og nesten like fort som bearded colliene mine, og har tålt mang en "trøkk" når hun har blitt løpt på.

Men i samme sekund jeg setter meg i stua foran TV'n er hun som en våt skinnfell på fanget mitt - tung, lealaus og totalt "død" for omverden. Et skikkelig kosetroll,

Fryser bare jeg åpner ytterdøren, men KLARER ikke å la være å være med beardisene ut for å løpe litt, da.. Har flere dekken, gensere og i går fikk hun en hel foret vinterdress til lengre turer.

Ser at han lille gutten deres også er godt påkledd - det trenger han nok nå, ja.

Ha det så hyggelig med det lille knøttet!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Veeeeldig søt liten fyr, ja!

Når dere har fått sosialiseringen i orden - og han har skjønt at folk flest er ganske kule - håper jeg å se dere på en utstilling. Han ser jo virkelig flott ut også!

Ang. ørene så fikk jeg høre at det er veldig bra at de ruller bakover fremfor å vippe framover i den alderen. Da vil de bli kjempefine og stabile senere. Det vil de aller fleste "vippører" også bli, men det er "sikrere" med sånne bakoverrullede ører.

Håper det bare var ren rutine hos veterinæren, da - at han ikke ble skremt eller noe.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

Han blir stadig bedre, men klarer ikke å se for meg at han noensinne er en sånn hund som vil hilse på alle.

Men så lenge han ikke er redd/aggressiv, er det jo bare greit.

Folk han kjenner, vil han leke med og oppsøke, og han husker godt.

Ørene virker litt formbare, hehe.. Istad da han hadde sovet, lå de fremover, men for det meste ligger de bakover. De har begynt å rette seg litt ut :)

Hadde vært morsomt å være med på en utstilling ja, så lenge han er håndterbar, hadde det vel gått helt greit. Bare å trene masse med godbiter o.l det. Noen mente han blir tøffere etterhvert som han blir eldre og, men vi får se :)

Han ble ikke veldig skremt tror jeg, men stakkars liten, han var ganske redd. Hun gjorde ham ikke noe, men han ville ut derfra.

Takk for alle kommentarer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yogi har blitt så stor og fin! Har vokst masse siden vi fikk ham.

Han har lært seg sitt og dekk (skjønner ikke helt forskjellen på sitt og dekk, men!), og vi driver og prøver å lære inn "bli", gå slalom mellom beina, passere hunder uten å holde i båndet og "vekk".

YogipTEPPET2.jpg

Se det blikket!

Vi går på valpekurs, og Yogi leker masse med valpene der. Han er virkelig glad i hunder!

Han er straks 15 uker gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yogi ser ut som en skikkelig sjarmerende ramp (synes de fleste Bostons ser rampete ut!)

Har "ufrivillig" kikket på x antall youtube filmer da søs vil ha en (men skal ikke ha hund nå uansett)

Hehe, han er en ramp ja! Det er helt sikkert.

Kan varmt anbefale en liten Boston terrier ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...