Gå til innhold
Hundesonen.no

2 hunder?


elinebj93
 Share

Recommended Posts

*Snurt* Innlegget ble borte, så her kommer kortbversjon!

Jeg foretrekker 2 hunder fremfor 1, en smakssak selvsagt :)

Det har nok sikkert noe med at Harly er en enkel, vennlig og ukomplisert sjel!

Ting å vurdere; alder på hund nr 1 ift til hund nr 2, samme kjønn eller ulikt kjønn (ift hormoner/samkjønnsaggresjon), raser som "snakker sammme språk" eller hunder med store ulikheter og mange meninger?

Ang AH, er du forberedt på at hunden muligens må gå i bånd i hele sitt liv ift jaktinnstinkter?

Hva er mye tur? 1,5 t daglig? 4 t daglig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en border collie på 8 mnd. Det står mellom en husky tispe elelr husky hann på 4 mnd.

Gemyttet på disse valpene er bra, og min går i sammen med alle.

Jeg har hatt ah før, og vet hvordan dette er, og dette fungerte veldig bra.

Mye tur innebærer 3 timer ca daglig + noe hodetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives utrolig godt med to hunder. Men jeg ville hatt minimum to år mellom hundene så den første blir san ca voksen før valpen kommer i hus, Jeg ville hatt to av noe i nærheten det samme type. Altså her i huset er det en Border Collie og en Strihåret Vorsteh og det krever utrolig mye mer av tid og dårlig samvittighet å få dekt behovene til begge to enn om jeg hadde hatt to av Border Collie eller to av Strihåret Vorsteh. Og når jeg har fått meg fast jobb og en bolig jeg kan eie så kommer det en Strihåret Vorsteh til i huset. BC er nemlig min sønns og en vakker dag så har han henne med seg på en eller annen måte. Og tiden er jo mer begrenset når man jobber enn om man går hjemme. Her er det SV som er yngst men den som har sterkest psyke så dem prøvde seg et par ganger å bråke med hverandre. Fant fort ut av det og det er jeg glad for.

Når jeg for eks. sykler med begge så må Border Collien virkelig lange ut for å holde følge. Altså den vil bli mye fortere sliten ogdet vil bli mye større slitasje på ledd for den må ha en mye større intensitet i turen enn vorsteh.

Edit:mine to tisper er det litt under 1,5 år mellom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en border collie på 8 mnd. Det står mellom en husky tispe elelr husky hann på 4 mnd.

Gemyttet på disse valpene er bra, og min går i sammen med alle.

Jeg har hatt ah før, og vet hvordan dette er, og dette fungerte veldig bra.

Mye tur innebærer 3 timer ca daglig + noe hodetrening.

Med så knapp aldersforskjell så hadde jeg nok enten ventet til bcen er eldre eller gått for tispen.

Det krever jo litt i forbindelse med løpetid, men jeg ville ihvertfall ikke hatt to hormonbomer i 18-24 måneders alder under samme tak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en så ung hund så ville jeg ventet. Hunden din er kanskje ukomplisert enda, men det er jo bare en valp, du kan ikke vite hva som skjer senere. Med så liten aldersforskjell må du antagelig legge ned mye tid på og trene en og en og da blir det også en del mer stress over lengre tid, men samtidig er det nødvendig da du nok ikke vil ha 2 hunder som ikke oppfører seg, for det er ikke noe gøy, og da blir det også raskt mye mer komplisert og mere arbeid..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl om det er hyggelig med to hunder, synes jeg at valpen du har nå fortjener å være aleine med deg en liten stund til. Så vidt jeg husker har du jo overtatt han fra din mor, så stabilitet og det å bygge opp tilliten dere i mellom bør være prioritet nr 1 fram til han er i alle fall 1.5 år, vil jeg mene. Nå er han i ferd med å gå inn å tenåringstida på ordentlig, så du veit jo egentlig ikke helt hva slags vesen du ender opp med.

Samtidig er det helt klart at hunder har fryktelig godt å være sammen med andre, og at de trives veldig godt i hverandres selskap. Men jeg ville som sagt venta et snaut år til. :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er spent på resultatet her jeg :)

Som sagt over her kan det bli veldig travelt og kanskje stressende med to unge hunder sammen. Men samtidig kan det gå helt fint. Kommer helt an på hundene som individer osv, samt hvordan du legger opp treningen. Slitsomt tror jeg det kan bli uansett uavhengig av alder. Men begge hundene kommer jo til å være unge og fulle av hormoner, men det kan gå bra.

Det tryggeste er nok å vente, men som sagt, det KAN gå helt fint... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hunder. Ingen har bodd her som små valper. De er 7, 4 og 3 år. Den yngste er datteren min sin, men bor jo her med de andre for det gjør hun :D Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før den første var voksen. Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før jeg visste at begge to ville få den trening, omsorg og oppfølging som de trenger og fortjener. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis jeg ikke hadde hatt erfaring og var trygg i det jeg drev med i daglig oppdragelse og hundehold. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis vi ikke var flere om å ta ansvar og omsorg for dem. Jeg er også innstilt på å ta alt ansvar i perioder når datteren min kanskje drar på folkehøyskole eller ungdomslivet hennes tar ulike vendinger. Jeg fatter ikke hvordan f.eks Benedicte klarer å trene så målrettet med sine tre ved siden av jobb og krevende studie, men er full av beundring. Jeg tror at man må klare å se ting i et perspektiv på 10 - 15 år for å være sikker på at det er lurt å skaffe seg hund nummer 2, ja hund nummer 1 også, for den del. :D

For å svare deg: Ja, flere hunder krever mer enn en hund. Flere hunder gir mer glede enn en hund. Flere hunder er dyrere enn en hund. Er din første hund krevende, bør man kanskje drøye til hunden er "på plass" før man i det hele tatt vurderer neste hund :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde selv vurdert valp nr 2 allered e når min nåværende bikka 1 år. Jeg er glad det ikke ble noe av, for det var når hun bikka 1 år jeg fikk de største utfordringene. Nå tenker jeg at når hun roer seg igjen og blir en stabil, trygg voksen hund skal valpen komme i hus. Da har den et fint forbilde og jeg trenger ikke trene på drittfaktaene som min ene foreløpig har lagt på seg nå i unghundtiden. Og jeg hadde en FANTASTISK valp, så til de grader.... så dette kom litt som et bakholdsangrep på meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker jeg at når hun roer seg igjen og blir en stabil, trygg voksen hund skal valpen komme i hus. Da har den et fint forbilde og jeg trenger ikke trene på drittfaktaene som min ene foreløpig har lagt på seg nå i unghundtiden. Og jeg hadde en FANTASTISK valp, så til de grader.... så dette kom litt som et bakholdsangrep på meg.

Det er akkurat dette jeg mener. Valper er gjerne veldig ukompliserte og skjønne, og så kommer de i tenårene... :rolleyes2:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg ventet såpass lenge med å få hund nr 2, Tinka var da blitt to og et halvt år, jeg vurderte ny når hun knapt var året. Jeg er også utrolig glad at jeg valgte å omplassere henne også, ikke bare fordi hun er kommet til et fantastisk hjem og et enda bedre liv. Men fordi jeg rett og slett ikke tror jeg hadde klart å ha dem begge. Yaris er en ekstremt krevende hund, laaaangt mer enn jeg hadde forventet.

Poenget mitt er at du ikke alltid vet hva neste hunden bringer, du vet forsåvidt ikke hva den hunden du har nå bringer, da den ikke er i nærheten av å bli voksen. Og bare for å si det, jeg mener ikke at det er umulig, eller ikke kan gå kjempefint, men folk vinner jo også i lotto om du skjønner.

Kan også nevne at Yaris var en veldig flott og rolig valpegutt ganske så lenge, men nå er han 10 mnd og i tenårene, og et sant mareritt til tider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er akkurat 1 år mellom jentene mine, og det gjør jeg aldri igjen! Da jeg fikk nr to ble jo hun på ett år valp igjen. Jeg syns de herjet alt for mye. De første månedene gikk til å få de til å roe seg ned inne. Slet endel med de alene hjemme også. De var løse sammen, jeg fikk meg ikke til å skille de. Dermed så herjet og ødela de.

Nå er de henholdsvis 2 og 3 år og ting har roet seg betraktelig, men jeg gjør det ikke igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet aspekt man ikke ofte tenker på er jo at hunder med liten aldersforskjell er det jo relativt stor risiko å miste omtrent samtidig også (når de er gamle og grå, selvsagt). Det var ganske tøft en periode her også - med 4 gamlinger som alle døde i løpet av et drøyt år...

Og hvis man ikke tenker seg å ha hund nr 3, 4 eller 5, så blir det nok et problem... Når de to gamle man har nærmer seg slutten, er det ikke så greit å bare skaffe en ny - "overgangshund" heller. To riktig gamle hunder som har levd sammen hele livet trenger jo ikke DET uromomentet heller.

Har man 3-4 stykker med god spredning i alder vil den nye valpen alltids ha en eller annen litt yngre hund å henge sammen med, liksom..

Jeg anbefaler mine valpekjøpere å prøve å vente i et par år før de får nr 2. IKKE lett, for det er jo så moro med ny valp! Det perfekte for min rase (som er leken langt opp i årene) kanskje er mer 3-4 års intervall.

Men, men - Det ER kos å ha to (hvis de kommer overens!), mye glede, masse gratismosjon ved å la de herje, osv.

Tviler på at jeg noensinne kommer til å ha bare èn. I så fall må livet ta en utrolig dramatisk endring i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...