Gå til innhold
Hundesonen.no

Introduksjon av ny valp - hvordan gå frem?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja, nå kommer jo lille valpen på nyåret. Men jeg er stressa! Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem når jeg skal introdusere nye valpen for Chessea og den videre prosessen.

Chessea bor hos mamma stort sett. Jeg har henne hos meg noen dager i mnden, andre ganger oftere, andre ganger sjeldnere. Også er jeg hjemme hos mamma ca. annenhver helg på grunn av jobb.

Valpen skal bo med meg og sambo. Men siden vi er mye hjemme i helgene hver for oss, regner jeg med at hun skal være med enten meg eller han hjem de helgene vi ikke skal være på Ås.

Chessea er en veldig bortskjemt frøken som er vant til å ha huset for seg selv. Og jeg er så utrolig redd for å introdusere en ny hund som Chessea ikke liker. Også er jeg redd for at Chessea skal føle seg tilsidesatt, for hun vil alltid være min første hund, og den hunden jeg er så ekstremt glad i. Men hun kan vokte mat ovenfor andre hunder og hun er generelt stressa med andre hunder i hus. Tisper kan hun være litt voldsom med, og setter på plass yppete unghunder. Jeg har virkelig ikke lyst til å bli en sånn masekjerring som går og korrigerer Chessea. Hun har det så fint som hun har det, så jeg er jo redd dette skal påvirke henne på en negativ måte.

Hvordan skal jeg gå fram? 2. Januar kommer valpen hit. Fra 9. januar skal jeg ha Chessea i ti dager, da mamma skal til utlandet. Skal jeg ha valpen her alene første uka og så hente Chessea hit til meg, hvor det er litt mer "nøytralt" enn hjemme hos mamma? Eller skal jeg ta med valpen hjem til mamma der Chessea er og la dem bli kjent der?

Det er en forutsetning av de kan omgås begge steder.

Jeg vet jeg kanskje problematiserer her, men jeg har ikke gjort dette før! :sweat:. Og ja - jeg menneskeliggjør Chessea. Veldig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel fikk møte Kamar hos Yodel da vi hentet ham. Kamar synes Pøbel var dritekkel! Så kjørte vi hjem, og jeg lot begge være på stuen, og Kamar hadde fått en fluktvei under sofaen om han ville. Men det gikk overraskende bra, faktisk! Pøbel er jo snill og grei med alt og alle, han kan bare virke litt mye.

Men det gikk bra, og gutta er fortsatt bestisser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lot Fibi møte Tinka i skogen, gikk tur sammen og så gikk vi hjem og etter det hørte Tinka til. Til å begynne med var vi litt bevisste på at Tinka ikke hoppet opp i sofaen rett ved der Fibi lå og litt sånne småting, men jeg tror egentlig ikke det var nødvendig.

Scilos tok vi med rett fra Kielfergen og opp til Bærum dyrepensjonat der Fibi hadde vært mens vi hentet ham. Så slapp vi han ut av bilen, hun ut av kennelen og de løp litt rundt og styra. Så hoppa begge inn i bilen og i og med at Fibi ikke prøvde å drepe han som var så frekk at han hoppet inn i hennes bil, skjønte vi at hun hadde skjønt og det var det :)

Edit: Det jeg prøver å si er at det kan være lurt å styre minst mulig. Det vil helst gå bra. Fibi liker jo i utgangspunktet ingen hunder. Men flokkmedlemmer er jo hennes og hun vil aldri finne på å røre dem :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere beskriver er jo drømmesituasjonen. Og hvis det fungerer så bra, så skal jeg være såå fornøyd. Men jeg vet jo ikke hvordan det vil gå før det skjer.

Å gå en tur med de sammen i starten er nok en god ide.

Nå har Tinka og Ia sovet hos Ane og Solo i to netter. Ane husket med skrekk og gru diverse helveter Solo har bidratt til ved overnatting hos andre med hund eller ved besøk av andre med hund, men nå har disse fire delt seng i to netter uten noe tull. Solo er 10,5 år og man skulle tro at bitchetendensene hennes ville vist seg første natten, men hun vet så klart at Tinka hører til og dermed er alt greit. De har jo møttes mange ganger før, både her og der, så hvorfor skulle hun plutselig bli sur fordi det var natt, liksom :D

Det vil helst gå bra! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lot Foxi hilse på Amiga på utsiden av huset og amiga ruslet rundt og Foxi bare aksepterte at hun var med og lot hun bli med inn og alt var greit :P

Issi fikk derimot ikke samme nøytrale start da Amiga var veldig syk og jeg måtte kaste alle hundene i bilen og kjøre i hui og hast til veterinærvakta. Men neste morgen fikk vi ordnet en tur og alt gikk greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi får valp kommer vi til å kopiere ida og IAs Fibi-Tinka-suksess. Ikke for det, vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at Nansen kommer til å elske valpen fra første øyeblikk, men det høres bare så koselig ut :wub: Han er veldig glad i valper, men jeg tenker han blir ekstra stolt og fornøyd om han får søke opp (meg og) valpen helt på egen hånd, og når han finner valpen så vil han nok gjerne ta den med seg hjem :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ganske dum, men jeg tar bare alltid med valpen hjem til de andre hundene jeg, aldri vært noe problem. Alle bare hilser pent og ikke no tull :)

Er det dumt da?

Vi passet huset til mor en måned da vi hentet Hermes (mine foreldre var på ferie, og vi ventet selv på å kunne flytte inn i leilighet), og husets sjef er cairnterrieren Rocky. Vi gjorde ikke noe spesielt. Tok Hermes med oss inn, Rocky fikk hilse på han med en gang, Hermes la seg flat på ryggen og spilt søt, Rocky logret, og alt var fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også bare tatt valpen med hjem og latt de hilse på hverandre enten inne eller i hagen. Jeg har stolt på at de voksne oppfører seg bra og det har alltid gått bra. Det gjelder bare at en selv er trygg og ikke lager problemer ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dumt da?

Vi passet huset til mor en måned da vi hentet Hermes (mine foreldre var på ferie, og vi ventet selv på å kunne flytte inn i leilighet), og husets sjef er cairnterrieren Rocky. Vi gjorde ikke noe spesielt. Tok Hermes med oss inn, Rocky fikk hilse på han med en gang, Hermes la seg flat på ryggen og spilt søt, Rocky logret, og alt var fint :)

jeg vil ikke si det, men vet at andre folk har kritisert den måten og syns det er ganske uforsvarlig, for det kan jo gå galt. Men i for meg så er de fleste hunder med vett i huet, ganske greie mot valper :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ganske dum, men jeg tar bare alltid med valpen hjem til de andre hundene jeg, aldri vært noe problem. Alle bare hilser pent og ikke no tull :)

Er det dumt da?

Vi passet huset til mor en måned da vi hentet Hermes (mine foreldre var på ferie, og vi ventet selv på å kunne flytte inn i leilighet), og husets sjef er cairnterrieren Rocky. Vi gjorde ikke noe spesielt. Tok Hermes med oss inn, Rocky fikk hilse på han med en gang, Hermes la seg flat på ryggen og spilt søt, Rocky logret, og alt var fint :)

Samme her. Forventer bare at de oppfører seg fint mot nykommeren, som regel tar det noen minutter bare før de er i full lek :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg en ganske meningssterk rase som ofte ikke liker valper, og jeg var så heldig med timinga at jeg skulle få Imouto akkurat da Aiko var på sin "sjarmtopp" av hormoner med løpetid nr to og akkurat fylt ett år med ressursforsvar herfra til skyene, så jeg var mildt sagt skeptisk til hele greia. (Det hører med til historien at jeg fikk Imouto som kompensasjon for at Aiko har en skjelettdefekt, jeg ville aldri skaffa meg valp på det tidspunktet ellers).

Jeg var så heldig at jeg kunne besøke valpene helt fra de var 4 uker gamle, og jeg hadde med meg Aiko opp 3 helger før knertis skulle være med oss hjem. Og SOM trollbolla overraska og gjorde meg stolt! :wub: Første gang vi var der oppe overlot Tia, mammaen til begge, alle valpene til Aiko, så hun kunne leke med dem aleine mens Tia lå i sofane med besøket. :lol: Den ene tispa og Aiko fant hverandre med en gang, så det var klart at det var hun som måtte bli vår.

Jeg lagde omtrent en tilsvarende tråd, og fikk kjempemange fine svar. Du kan jo lese litt i den om du vil. :) Ellers så trur jeg nok at det kommer til å gå fint bare du forventer at det går greit, og kanskje også tar med Chessea når du henter valpen, hvis det går. :)

Aiko vurderer hvem som skal bli hennes livspartner:

PA243079.jpg

Aiko og Imouto:

DSC_0299.jpg

Forklarer knertis åssen hun skal ta den tjukke broren sin:

DSC_0361.jpg

Og så var vi hjemme :wub: :

DSC_0393.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har bare tatt dem med hjem og latt dem møtes, inne eller ute. Frøya var jo med når vi henta Trym, så de fikk jo hilst da og. Tuva slapp jeg bare rett inn til Frøya og Trym. Men nå har både Frøya og Trym vært veldig flinke og forsiktige med valper da. Det blir mer spennende å se hvordan Tuva reagarer på nye valpen. Jeg har testa hu ut med random valper da, og hu bryr seg egentlig veldig lite om dem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele avhenger ene og alene om hvordan Chessea er mot valper sånn generelt. Er hun skikkelig "ekkel" med dem, herser, skal denge/"knøvle" dem, ville jeg tatt mine forhåndsregler.

Hvis hun normalt sett synes andre hunder er okey og liker å møte andre hunder ville jeg senket skuldrene og sluppet de sammen uten å forvente noe som helst problemer. (Man kan uansett skjerme den voksne LITT, selv om det ser ut til å gå greit)

Mine er vant til fremmende hunder som kommer og går i hjemmet. Jeg har en gammel hannhund som kan være direkte ufin mot valper, og når jeg i fjor sommer kom hjem med mini-mini bostonvalpen så brukte jeg grindene i huset ganske flittig. L

ot heller ikke de to være sammen noe særlig før første løpetiden til Moxy (boston) - og da var hun jo bare såååååå fin, liksom.. Hun lærte seg også i samme slengen at hun faktisk kunne si ifra selv til disse store gutta', og da var min "uro"periode over for de to.

Likevel fikk hun seg et par skikkelige "karameller" (man kan jo ikke passe på alltid!), men hun skjønte jo etterhvert at han ikke funket noe særlig som veken tyggeleke eller turnapparat, og går fremdeles i en stor bue rundt han når han sover. (De to andre tråkker hun på eller hopper over).

Valper er som regel heller ikke helt teite, og forhåpentligvis har din med seg et godt hundespråk i bagasjen så den skjønner mer enn man skulle tro. Chessea kan såklart bli litt sjalu men da er det viktig at man prioriterer henne. Dytt valpen bort, og vis Chessea at det er HENNE man koser med akkurat NÅ. (Valpen tar ingen skade av det - den er vant til å måtte gi avkall på oppmerksomhet fra sin tid som "en av mange")

La de gjerne møtes ute (hvis du er redd for problemer), og jeg ville utvilsomt ha valpen hjemme ho deg den første tiden slik at den får "bodd seg inn" før du introduserer Chessea (som jo da eg. bare er "gjest" hjemme hos deg).

Når de er fortrolige med hverandre er det sjelden noen problemer at valpen blir med Chessea "hjem til seg", vil jeg tro.

Men viktigst av alt - vær forberedt på at HVIS Chessea sier ifra til valpen kan det bli et skikkelig HYL fra den lille selv om den egentlig både er helt uskadet og urørt. IKKE fàr opp og kjeft på Chessea og dill med valpen!

Uten blodsprut og siden valpen både kan løpe og hyle - så er det troligvis ikke fare for livet.

La valpen gjøre seg ferdig med hviningen sin - du passer på at Chessea ikke løper etter og fortsetter "knøvlingen" bare i opphisselse.

JEG blir drittforbannet på den voksne hunden (og det er såklart helt feil - de må jo egentlig få kommunisere og vise sine egne grenser også), men prøver så innerlig å forholde meg så rolig det går. Venter noen sekunder og går så for å finne valpen for å sjekke om det er noen større skader.

Ikke noen stor trøstesesjon, men setter valpen på f.eks. et bord og kjenner over om det er noe man må "fikse". Er da også så iskald at jeg ber valpen ti stille og "ta seg sammen litt" dersom den fremdeles suter litt..

Dette gjelder såklart et sånn "ett sekunds knøvling" et sikkelig brøl eller så.

Dersom angrepet fortsetter fra den store er jeg såklart lynraskt inne og fysisk fjerner den voksne! For DET aksepterer jeg ikke.

Men du skal se at alt dette er helt ubegrunnet uro! Det kommer til å gå over enhver forventning, det er jeg sikker på.

Lykke til og gled deg til ny valp!

Susanne

Sett gjerne opp en grind, så de kan skilles fra hverandre hvis du ser Chessea blir litt "stiv" og snurt. Sett da vekk valpen, ikke Chessea.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ganske dum, men jeg tar bare alltid med valpen hjem til de andre hundene jeg, aldri vært noe problem. Alle bare hilser pent og ikke no tull :)

Godt det ikke bare er meg som gjør dette.... :twitch:

Har gjort detmed alle de 4 vi har nå, og har en meget harmonisk og fin flokk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært veldig nøye på at valpen skal være i huset og så kommer den eldste inn. Ellers kan det bli at valpen kommer inn (som en inntrenger, forsvar etc). Men vi har jo fått 2 valper på en tid av året hvor ute-møter ikke var så aktuelt. Husker også oppdretter nevnte det på første hunden vår, at ikke valpen skulle være "inntrenger" på den eldste hundens territorium.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk valp og hadde Loke var jeg ikke veldig bekymret. De som kjente Loke skjønner hvorfor. Men de hilste på nøytral grunn først og Loke fikk lov til å slippe å hilse på det lille krapylet. Han holder seg unna når de er sånn kjempesmå og det er helt greit. Han var redd for å gjøre noe feil. Det tok 2 uker før han turde snuse såvidt på Ask feks, men han var oppmerksom på avstand. Når han endelig skjønte at det var ok måtte jeg redde babyen fra drukningsdøden, her skulle det vaskes! :lol:

Når Jonas og Loke skulle introduseres var jeg VELDIG gjennomtenkt. Jonas var tross alt eldre Terrier og Loke var en stor svart hannhund. Alle sa det kom til å skjære seg, de tok feil. Vi gikk tur med de sammen i bånd før vi slapp de begge løse. Loke erfarte at voksne stolte terrierhanner ikke leker med andre hanner, vi tok de hjem og de sovnet. Nada problem. Det sagt så måtte jeg ta et par runder med Jonas på at han ikke kunne bestemme hvor i kåken Loke skulle oppholde seg etc, sånt bestemmer jeg. Han tok hintet fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har veldig mye med din/deres holdning og innstilling å gjøre. Tenk at det går bra, ta det som en selvfølge, og gå frem slik som det føles naturlig. Da vil det vel gjerne smitte over på hundene. De har en enorm evne til å oppfatte ditt kroppsspråk, så om du er avslappet er det en mye større sjanse for at hunden din også er nettopp det. Og en avslappet hund er en trygg hund.

Masse lykke til med ny valp, forresten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, dere er herlige!

Susanne, ditt innlegg skal jeg ta til meg og huske på. Masse gode tips der. Og herved skal jeg endre innstilling og tenke at dette går superdupert. Vi får låne en valpegrind av oppdretter den første tiden, og den kan vi jo bruke om det trengs :)

Chessea er for lite sammen med andre hunder, hun. Det som er problemet. Jeg vet rett og slett ikke hva hun synes om hundebesøk, da det er noe vi ytterst sjelden har. På nøytral grunn er hun aldri noe problem.

Oppdretter skal komme hit med valpen, faktisk. Hun ville gjerne kjøre henne hit selv og se hvor vi bor. Hun ville og ha turen, da hun er mye i Norge og fordi vi var hos henne i går synes hun ikke vi skulle behøve å kjøre så langt igjen. Hehe. Søteste damen :) Men da lar vi bare valpen være her alene uten Chess den første uka, så får hun bli litt kjent først.

Dette blir spennende :D

Og igjen - tusen takk for masse fine svar. Nå ble jeg i det minste litt roligere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...