Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære barna å respektere dyr?


ceccy
 Share

Recommended Posts

Er det ikke vanlig å gjøre det?

I går var vi en tur i byn for litt miljøtrening med hundene og vi går bak en mor, far og 2 små jenter. Hundene gikk fint på plass de og var ikke til sjenanse for noen! Så snur den yngste jenten seg og ser Risk. Hun tar da og slår etter ham flere ganger og far bare begynner å LE!! Jeg klarte jo ikke å holde kjeften min igjen, så jeg sa høyt til personen jeg gikk med at jada, det er HELT normalt og LE når ungen din slår etter dyr! Jeg ble rett og slett litt irritert ... Faren bråstopper og vender seg mot meg og står og nekter for at dette har skjedd. Jeg fikk gloser som **** you og dra til ******* slengt etter meg og jeg kunne ikke forlange stort av en 3 åring ... Helt greit det, men jeg forventer meg faktisk at FORELDRENE forteller barna at man ikke gjør slikt og i hvert fall ikke står å LER av hva barnet gjør!!

Lærer man ikke barn hvordan man behandler dyr lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en idiotpappa. Det viste han jo bare ved å snakke slik foran ungen sin...

Det verste jeg har vært borti tror jeg var da jeg gikk tur med Casper, og går forbi en mor med barnevogn og en unge som går ved siden av, han var vel tre år, ikke mer. Jeg går fortere enn dem, men ungen han følger etter han, ropene mens han vifter på en føkkings pisk av en pinne... jeg prøver å gå ham av meg, men han løper, og jeg har ikke lyst til å begynne å løpe jeg og. Moren bare ler, og roper halvhjertet etter gutten. Jeg sier at han må gå til mammaen sin, men ikke om han hører. Han er vel 30 meter foran moren nå, trangt fortau, og vi nærmer oss en stor bilvei. Da må jeg bare sakne farten, vedder på at ungen hadde løpt ut i veien etter oss. I hundeøyne oppførte han seg helt sikkert ganske så truende, men heldigvis brydde ikke Casper seg. Ikke kunne jeg stoppe opp heller, ville ikke ha den ungen bort til Casper så han fikk sjansen til å slå ham med pinnen...

Hvem lar den lille treåringen sin løpe 30 meter fra seg, etter en fremmed hund, mens han vifter med en piskpinne?? For en mor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Ugh, ja skjønner hva du snakker om... Nå skal jeg på forhånd innrømme at jeg ikke liker barn da, men når de oppfører seg så er de ganske ok. Selv om man ikke kan forvente mye av en 3-åring synes jeg jo at faren kunne steppet inn og sagt at ungen ikke kunne gjøre sånn mot hunder og evt også sagt unnskyld til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mennesker burde virkelig aldri hatt barn, det var jo dette et veldig godt eksempel på.. Burde virkelig være stolt over seg selv måten som han oppførte seg på foran barna, og ikke minst bare lo av noe slikt. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser hvor mange som tror duene på torget her er leketøy for barne så tror jeg ikke det nei. Jeg har gjentatte ganger opplevd at duene blir jagd av unger når Ask og jeg har matet de. Den eneste jeg har sett gi barnet tilsnakk for det er søsteren min faktisk, og det mistenker jeg er fordi hun vet jeg får hetta av sånt og dermed har tenkt litt over det.

Å begynne å le når ungen slår etter en hund er helt på trynet faktisk. Godt du ga han tilsnakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan ikke forvente all verden av et barn på 3 år, men man skal kunne forvente noe av de voksne. Og som det skrives: det er idioter over alt.

Jage fugler på torget osv har ikke min fått lov til, knuse snegler (selv om de err aldri så ekle) eller i det hele tatt plage dyr, det har ikke vært lov og er ikke lov nå heller. Hunder spør man om man får hilse på, får man lov og man vifter med hender eller hopper bakover, ja, da vil hunden gjerne hoppe etter og leke, så hils kun om du klarer være rolig, noe annet er tull! Og sier eieren at du ikke får hilse, da svarer man høflig ok, eventuellt slenger på at man synes hunden er pen/søt osv.

Men, jeg har jo lagt merke til de ganger jeg har væt på skolen for å hente guttungen og jeg da har hatt med bikkja, at barn uten foreldre/voksne til stede viser mye mer respekt og vett. For de har spurt om å få hilse, har jeg sagt nei så har det vært greit - ingen sure miner, de respekterer når jeg har sagt til dem at man skal spørre før man kapper en hund, og de forstår hvorfor når jeg forklarer det. Men, så kommer da lærere og SFO-ansatte, eller foreldre. hva gjør de? Joda, Å så søt hund, bøyer seg ned for å klappe. Og de, de blir sure når man sier: Man spør alltid eieren først og man klapper ikke fremmede hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine barn har jo vokst opp med dyr, så de er stort sett veldig flnke begge to i møte med hund, men om den ikke er ekstremt søt og valpete bryr dem seg stort sett ikke om andre hunder enn våre, Men så får dem ikke lov og hilse på fremmede hunder heller da, da må dem i såfall spør eier først, og det er litt flaut ;) Har matet dem med og la andre sine hunder være i fred siden dem var bebiser.. mye pga jeg vil dem skal ha en viss respekt på dette område, og fordi det er jo ikke alle situasjoner der jeg er med og kan veilede. Da guttungen fikk en stor nabohund brølende mot i sommer , ragerte han spontant med og snu siden til og se vekk, hunden stoppet opp og fikk ikke respons for skremmingen sin.. så jeg vet det nytter om man bare stadig minner dem på slike ting. men barn er barn, og impuls kontrollen er ikke altid til stede, men er jo her foreldre skal gå foran og vise vei om hvordan man gjør ting. Men jeg har en del bekjente som ikke har dyr, og selv om jeg vet at foreldrene er eget flinke på sikkert alle andre områder, kommer dem fort til kort ang dyr.. mye fordi dem selv ikke har og ikke vokst opp med så for dem er det helt gresk om hvordan man forholder seg normalt til en hund eller katt osv. Men jeg er aldri redd for og siifra når noen er i nærheten av dyra mine, om unger kommer bøs på, som de ofte gjør når jeg henter barna i skole/barnehage og evt har med hundene.. så veileder jeg dem altid i hvordan dem skal hilse, OGSÅ om foreldene er tilstede.. Gjør det på en vennlig måte og smiler, og da er stort sett både barn og voksne fornøyde, aldri opplevd en fornærmet mamma eller pappa mot at jeg sier hvordan dem skal hilse på mine hunder. Om man henvender seg til barna og spør om dem har lyst og hilse om dem feks kommer litt feil på, i en sitasjon man står litt fast i.. feks buss/tog osv.. Så kan man da fort vise hvordan man går frem på rett måte.. virker fint som opplæring på både voksne og barn det, neste gang vil antaligvis den voksne også tenke seg om ved en evt hilsing av hund ;) Litt felles oppdragelse av både vokse og barn vil alle bare nyte godt av! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bandt hunden utenfor lokalbutikken (for flere år siden, da det enda var lov), og da jeg kom ut igjen etter 5 min, står det en 5-6åring under en meter unna og slår mot hunden med en pinne. Jeg tok gutten hardt i armen og sa "sånn gjør du ikke!". Moren til barnet kom gående bak meg ut av butikken. Hun så forskrekket på meg men sa ikke noe, så jeg bare tok hunden og gikk.

Jeg har også opplevd at foreldre lærer barna muligens i overkant respekt for hunder, hvor en far snudde seg pekte på hunden min og sier til sønnen "pass deg, den biter!"

Det er heller ikke så uvanlig at foreldre lar barna slå mot bur eller akvarieglass i dyrebutikken. Det er helt naturlig at små barn gjør slik, men det går ann å prøve å stoppe det og fortelle at "nå blir kaninen/fisken redd". Enkelte foreldre banker gjerne mot akvariet selv også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsjameg, føler eg hører om fleire og fleire av dagens småungar som oppfører seg som nokre små djevlar :no:

Var nokre ungdommar her for nokre år sidan som hadde det frykteleg morosamt med å kaste stein og pinnar etter eine katten vår. Så mamma lurte på kva i all verden dei dreiv med, og joda... dei hadde det berre litt kjekt med katten! :sint_01:

Edit: kan vel også føye til at vaksne folk også bør lære seg å respektere dyr. Var ei eldre dame som skremte livskiten ut av Pia ein gong, og det hjalp ikkje akkurat på problemet vi har...

Endret av Bellare
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter opp under det de over sier, man kan ikke forvente stort av en treåring, men man kan forvente mye av foreldrene.

Husker godt vi var i Oslo på rosetoget med den forrige hunden. Vi stod litt utenfor der det ikke var tjukt av folk, men endel folk var det jo for det. Så kom det en mor med to unger på jeg vil tippe 4 og 6 år. De gikk rett bort og skulle klappe hunden. Moren tok tak i armen på de, trakk de vekk og sa at "sånn gjør vi ikke. Man må spørre om lov før man hilser." Den ene ungen nikket og hilste på nytt, moren trakk ungen unna igjen og gjentok det samme - her skulle han spørre selv om hun hadde poengtert greia foran hundeeier. Ungen spurte og fikk selvsagt lov til å hilse på. Den andre ungen derimot nektet å spørre, han syntes det var flaut at moren var så streng så det ut som. Han fikk aldri hilse på hunden - selv om han tydelig hadde lyst. DET var flott å se. Ikke bare at moren poengterte det, men at de faktisk MÅTTE gjøre det. Og kunne de ikke gjøre det holdt moren fast på prinsippet og ungen fikk ikke hilse. SÅNN bør det være.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det verste Hermes har opplevd at å ha blitt overfalt av 4-5 klemmende unger da han selv var 4 måneder gammel. De kom stormende mot han, så ikke på oss eiere en gang, og klemte og klappet på Hermes som om det var en hvilken som heslt kosebamse. I dag syns han barn (som leker ute) kan være litt skummelt, men samtidig litt gøy. Det er litt dumt, skulle heller sett at han var roligere rundt barn ute. Innendørs er han snill og rolig med barn, og veldig tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...