Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det ikke vanlig å gjøre det?

I går var vi en tur i byn for litt miljøtrening med hundene og vi går bak en mor, far og 2 små jenter. Hundene gikk fint på plass de og var ikke til sjenanse for noen! Så snur den yngste jenten seg og ser Risk. Hun tar da og slår etter ham flere ganger og far bare begynner å LE!! Jeg klarte jo ikke å holde kjeften min igjen, så jeg sa høyt til personen jeg gikk med at jada, det er HELT normalt og LE når ungen din slår etter dyr! Jeg ble rett og slett litt irritert ... Faren bråstopper og vender seg mot meg og står og nekter for at dette har skjedd. Jeg fikk gloser som **** you og dra til ******* slengt etter meg og jeg kunne ikke forlange stort av en 3 åring ... Helt greit det, men jeg forventer meg faktisk at FORELDRENE forteller barna at man ikke gjør slikt og i hvert fall ikke står å LER av hva barnet gjør!!

Lærer man ikke barn hvordan man behandler dyr lenger?

Skrevet

Alle mine tantebarn har lært hvordan de skal oppføre seg rundt hunder og andre dyr, og de blir jevnt mint på med våre egne hunder ol og lærer fort og er flinke. selvfølgelig skal man lære de det

Skrevet

Kjente jeg ble litt sånn eeehhh jeg når far bare ler av hele situasjonen!

Som sagt, det finnes mange idioter. Skjønner godt at du reagerte på det.

Skrevet

For en idiotpappa. Det viste han jo bare ved å snakke slik foran ungen sin...

Det verste jeg har vært borti tror jeg var da jeg gikk tur med Casper, og går forbi en mor med barnevogn og en unge som går ved siden av, han var vel tre år, ikke mer. Jeg går fortere enn dem, men ungen han følger etter han, ropene mens han vifter på en føkkings pisk av en pinne... jeg prøver å gå ham av meg, men han løper, og jeg har ikke lyst til å begynne å løpe jeg og. Moren bare ler, og roper halvhjertet etter gutten. Jeg sier at han må gå til mammaen sin, men ikke om han hører. Han er vel 30 meter foran moren nå, trangt fortau, og vi nærmer oss en stor bilvei. Da må jeg bare sakne farten, vedder på at ungen hadde løpt ut i veien etter oss. I hundeøyne oppførte han seg helt sikkert ganske så truende, men heldigvis brydde ikke Casper seg. Ikke kunne jeg stoppe opp heller, ville ikke ha den ungen bort til Casper så han fikk sjansen til å slå ham med pinnen...

Hvem lar den lille treåringen sin løpe 30 meter fra seg, etter en fremmed hund, mens han vifter med en piskpinne?? For en mor...

Guest Michellus
Skrevet

Ugh, ja skjønner hva du snakker om... Nå skal jeg på forhånd innrømme at jeg ikke liker barn da, men når de oppfører seg så er de ganske ok. Selv om man ikke kan forvente mye av en 3-åring synes jeg jo at faren kunne steppet inn og sagt at ungen ikke kunne gjøre sånn mot hunder og evt også sagt unnskyld til deg.

Skrevet

Noen mennesker burde virkelig aldri hatt barn, det var jo dette et veldig godt eksempel på.. Burde virkelig være stolt over seg selv måten som han oppførte seg på foran barna, og ikke minst bare lo av noe slikt. :no:

Skrevet

Når man ser hvor mange som tror duene på torget her er leketøy for barne så tror jeg ikke det nei. Jeg har gjentatte ganger opplevd at duene blir jagd av unger når Ask og jeg har matet de. Den eneste jeg har sett gi barnet tilsnakk for det er søsteren min faktisk, og det mistenker jeg er fordi hun vet jeg får hetta av sånt og dermed har tenkt litt over det.

Å begynne å le når ungen slår etter en hund er helt på trynet faktisk. Godt du ga han tilsnakk.

Skrevet

Nei, man kan ikke forvente all verden av et barn på 3 år, men man skal kunne forvente noe av de voksne. Og som det skrives: det er idioter over alt.

Jage fugler på torget osv har ikke min fått lov til, knuse snegler (selv om de err aldri så ekle) eller i det hele tatt plage dyr, det har ikke vært lov og er ikke lov nå heller. Hunder spør man om man får hilse på, får man lov og man vifter med hender eller hopper bakover, ja, da vil hunden gjerne hoppe etter og leke, så hils kun om du klarer være rolig, noe annet er tull! Og sier eieren at du ikke får hilse, da svarer man høflig ok, eventuellt slenger på at man synes hunden er pen/søt osv.

Men, jeg har jo lagt merke til de ganger jeg har væt på skolen for å hente guttungen og jeg da har hatt med bikkja, at barn uten foreldre/voksne til stede viser mye mer respekt og vett. For de har spurt om å få hilse, har jeg sagt nei så har det vært greit - ingen sure miner, de respekterer når jeg har sagt til dem at man skal spørre før man kapper en hund, og de forstår hvorfor når jeg forklarer det. Men, så kommer da lærere og SFO-ansatte, eller foreldre. hva gjør de? Joda, Å så søt hund, bøyer seg ned for å klappe. Og de, de blir sure når man sier: Man spør alltid eieren først og man klapper ikke fremmede hunder!

Skrevet

Mine barn har jo vokst opp med dyr, så de er stort sett veldig flnke begge to i møte med hund, men om den ikke er ekstremt søt og valpete bryr dem seg stort sett ikke om andre hunder enn våre, Men så får dem ikke lov og hilse på fremmede hunder heller da, da må dem i såfall spør eier først, og det er litt flaut ;) Har matet dem med og la andre sine hunder være i fred siden dem var bebiser.. mye pga jeg vil dem skal ha en viss respekt på dette område, og fordi det er jo ikke alle situasjoner der jeg er med og kan veilede. Da guttungen fikk en stor nabohund brølende mot i sommer , ragerte han spontant med og snu siden til og se vekk, hunden stoppet opp og fikk ikke respons for skremmingen sin.. så jeg vet det nytter om man bare stadig minner dem på slike ting. men barn er barn, og impuls kontrollen er ikke altid til stede, men er jo her foreldre skal gå foran og vise vei om hvordan man gjør ting. Men jeg har en del bekjente som ikke har dyr, og selv om jeg vet at foreldrene er eget flinke på sikkert alle andre områder, kommer dem fort til kort ang dyr.. mye fordi dem selv ikke har og ikke vokst opp med så for dem er det helt gresk om hvordan man forholder seg normalt til en hund eller katt osv. Men jeg er aldri redd for og siifra når noen er i nærheten av dyra mine, om unger kommer bøs på, som de ofte gjør når jeg henter barna i skole/barnehage og evt har med hundene.. så veileder jeg dem altid i hvordan dem skal hilse, OGSÅ om foreldene er tilstede.. Gjør det på en vennlig måte og smiler, og da er stort sett både barn og voksne fornøyde, aldri opplevd en fornærmet mamma eller pappa mot at jeg sier hvordan dem skal hilse på mine hunder. Om man henvender seg til barna og spør om dem har lyst og hilse om dem feks kommer litt feil på, i en sitasjon man står litt fast i.. feks buss/tog osv.. Så kan man da fort vise hvordan man går frem på rett måte.. virker fint som opplæring på både voksne og barn det, neste gang vil antaligvis den voksne også tenke seg om ved en evt hilsing av hund ;) Litt felles oppdragelse av både vokse og barn vil alle bare nyte godt av! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bandt hunden utenfor lokalbutikken (for flere år siden, da det enda var lov), og da jeg kom ut igjen etter 5 min, står det en 5-6åring under en meter unna og slår mot hunden med en pinne. Jeg tok gutten hardt i armen og sa "sånn gjør du ikke!". Moren til barnet kom gående bak meg ut av butikken. Hun så forskrekket på meg men sa ikke noe, så jeg bare tok hunden og gikk.

Jeg har også opplevd at foreldre lærer barna muligens i overkant respekt for hunder, hvor en far snudde seg pekte på hunden min og sier til sønnen "pass deg, den biter!"

Det er heller ikke så uvanlig at foreldre lar barna slå mot bur eller akvarieglass i dyrebutikken. Det er helt naturlig at små barn gjør slik, men det går ann å prøve å stoppe det og fortelle at "nå blir kaninen/fisken redd". Enkelte foreldre banker gjerne mot akvariet selv også...

Skrevet (endret)

Æsjameg, føler eg hører om fleire og fleire av dagens småungar som oppfører seg som nokre små djevlar :no:

Var nokre ungdommar her for nokre år sidan som hadde det frykteleg morosamt med å kaste stein og pinnar etter eine katten vår. Så mamma lurte på kva i all verden dei dreiv med, og joda... dei hadde det berre litt kjekt med katten! :sint_01:

Edit: kan vel også føye til at vaksne folk også bør lære seg å respektere dyr. Var ei eldre dame som skremte livskiten ut av Pia ein gong, og det hjalp ikkje akkurat på problemet vi har...

Endret av Bellare
Skrevet

Støtter opp under det de over sier, man kan ikke forvente stort av en treåring, men man kan forvente mye av foreldrene.

Husker godt vi var i Oslo på rosetoget med den forrige hunden. Vi stod litt utenfor der det ikke var tjukt av folk, men endel folk var det jo for det. Så kom det en mor med to unger på jeg vil tippe 4 og 6 år. De gikk rett bort og skulle klappe hunden. Moren tok tak i armen på de, trakk de vekk og sa at "sånn gjør vi ikke. Man må spørre om lov før man hilser." Den ene ungen nikket og hilste på nytt, moren trakk ungen unna igjen og gjentok det samme - her skulle han spørre selv om hun hadde poengtert greia foran hundeeier. Ungen spurte og fikk selvsagt lov til å hilse på. Den andre ungen derimot nektet å spørre, han syntes det var flaut at moren var så streng så det ut som. Han fikk aldri hilse på hunden - selv om han tydelig hadde lyst. DET var flott å se. Ikke bare at moren poengterte det, men at de faktisk MÅTTE gjøre det. Og kunne de ikke gjøre det holdt moren fast på prinsippet og ungen fikk ikke hilse. SÅNN bør det være.

  • Like 4
Skrevet

Nå poengterte jeg jo i hovedinnlegget at selv om man ikke kunne forlange så pass av en 3 åring, forventet jeg så pass av foreldrene ... :)

Skrevet

Det verste Hermes har opplevd at å ha blitt overfalt av 4-5 klemmende unger da han selv var 4 måneder gammel. De kom stormende mot han, så ikke på oss eiere en gang, og klemte og klappet på Hermes som om det var en hvilken som heslt kosebamse. I dag syns han barn (som leker ute) kan være litt skummelt, men samtidig litt gøy. Det er litt dumt, skulle heller sett at han var roligere rundt barn ute. Innendørs er han snill og rolig med barn, og veldig tålmodig.

Skrevet

Disse ungene har ikke fått grenser for andre ting heller de. De har ikke lært grenser, respekt, folkeskikk osv hjemme. De har rett og slett foreldre som aldri skulle vært foreldre etter min mening

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...