Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt litt på hvordan hundene påvirkes av at man røyker inne. Noen som vet? Røyker dere inne, og hvis ikke - er det hunden dere tar hensyn til?

Skrevet

Jeg røyker ikke selv fordi jeg liker å ha friske lunger. Kuma er også veldig var på endringer i lufta. Så når vi f.eks er på besøk hos bestemor og hun tar seg en røyk så nyser han no inn i margen, stakkar.

Skrevet

Nei, mine har aldri reagert på røyking verken inne eller ute, unge eller gamle. En fin motivasjon for å slutte, kanskje - hvis ikke den EGNE helsa er tilstrekkelig, liksom.

Jeg tror dog den medisinske faren for hunder nok er relativt liten - hunder som lever i by'n opplever nok minst like store luftforurensning ved å labbe gatelangs i eksosrør høyde. Men man fraråder jo ikke hunder i byen fordet, liksom. H

ar heller ikke hørt om noen statistikk som tilsier at byhunder er oftere syke, kreftrammet eller annet enn de som bor på landet. (Som ikke kan tilskrives lettere tilgang til veternærtjenester, såklart)

Men EN ting er sikkert - hunder som bor hos røykere lukter røyk! :w00t:

Susanne

Skrevet

Begge mine reagerer på røyk, akkurat som eksos. De nyser og synes det er ubehagelig. Ingen av de er vant til røyking rundt seg og jeg har aldri bodd i by, så jeg tror de ragerer så tydelig pga det.

Det er ikke lov til å røyke inne eller i bil. :P Både av hensyn til meg og hundene.

Skrevet

Begge mine reagerer på røyk, akkurat som eksos. De nyser og synes det er ubehagelig. Ingen av de er vant til røyking rundt seg og jeg har aldri bodd i by, så jeg tror de ragerer så tydelig pga det.

Det er ikke lov til å røyke inne eller i bil. :P Både av hensyn til meg og hundene.

Mine to hater røyklukt. De nyser og snøfter og prøver å vike unna. Men de liker heller ikke bållukt eller bensinlukt /eksos.

Det er sikkert en vanesak. Akkurat som med unger, vil jeg tro. VI hadde innerøykende foreldre og tenkte ikke stort over det. Unge i dag synes det er helt uhørt og grusomt. En GOD utvikling!

OG har dere lagt merke til hvor sjelden man ser folk røyke på TV for tiden? Det er vel bare "bad guys" som får lov vise det, liksom... HA HA

Susanne

Skrevet

Ja det er mye man bli vant til. Jeg var på besøk hos søsteren min i Sandefjord og jeg og svigerbror satt ute å brant bål i en bålbanne i hagen. Vi skulle en snartur på butikken nede i byen, og svigerbror var såååå flau over at han luktet bål. Han var helt sikker på at folk kom til å reagere og tro at vi røykte ett eller annet merkelig. haha, jeg syns jo bållukt er god lukt jeg da :)

Jeg kommer fra et røyfritt hjem og kjenner at jeg blir litt smådårlig av å være inne hos noen som røyker. (og er veldig følsom for den miste røyklukt også)

Skrevet

Jeg røyker minst mulig inne, for hundene sin del. Er det en gang jeg ikke orker og gå ut så sitter jeg alltid under vifta på kjøkkenet eller ved et åpent vindu. Mine har aldrig reagert på det, men jeg ville ikke røyket med en unge i hus og jeg regner med at det er ikke noe bedre for hundene heller.

Skrevet

Synes det er verre at folk røyker inne med barn i hus enn med hunder. Og det er jo ikke få som gjør det.

Men, nei, våre reagerer ikke på det ute. Ikke som jeg har merket noe til, iallefall.Når man røyker ute er det jo såpass langt over hodet på dem, at det treffer dem vel sjelden direkte.

EDIT:

Ja det er mye man bli vant til. Jeg var på besøk hos søsteren min i Sandefjord og jeg og svigerbror satt ute å brant bål i en bålbanne i hagen. Vi skulle en snartur på butikken nede i byen, og svigerbror var såååå flau over at han luktet bål. Han var helt sikker på at folk kom til å reagere og tro at vi røykte ett eller annet merkelig. haha, jeg syns jo bållukt er god lukt jeg da :)

Jeg kommer fra et røyfritt hjem og kjenner at jeg blir litt smådårlig av å være inne hos noen som røyker. (og er veldig følsom for den miste røyklukt også)

Sånn er jeg og. Det er ikke bare astmaen som gjør at jeg missliker røyking inne. Synes sånn helt ærlig og brutalt at det er litt.. ekkelt? Ikke helt riktig ord, men dere tar poenget. Jeg blir rett og slett uvel av det.

Skrevet

Nå røyker hverken jeg eller kjæresten, og får vi besøk av røykere må de pent røyke ute. Ikke bare med hensyn til Leela, men fordi røyklukt er fælt.

Når vi er hos pappa og han tenner røyken sin rygger Leela og holder ganske god avstand. Så det er tydelig at hun ikke liker det.

Skrevet

Sånn er jeg og. Det er ikke bare astmaen som gjør at jeg missliker røyking inne. Synes sånn helt ærlig og brutalt at det er litt.. ekkelt? Ikke helt riktig ord, men dere tar poenget. Jeg blir rett og slett uvel av det.

Jeg var passiv røyker i 15 år før de sluttet å røyke hjemme, jeg har astma så det synger etter og blir kvalm i røyk lukt.

Om mamma nå røyker en røyk (så på terassen) så reagerer jeg med en gang, foxi vokste opp i røyk, mine to yngste har ikke men om vi er hos folk som røyker nyser amiga masse når det er røyk i rommet.

Skrevet

Jeg har lurt litt på hvordan hundene påvirkes av at man røyker inne. Noen som vet? Røyker dere inne, og hvis ikke - er det hunden dere tar hensyn til?

Er det virkelig noen som røyker inne? :no:

  • Like 1
Skrevet

Jeg røyker ikke. Et barndomsminne som blir framkalt når noen handler mentolsigaretter av meg er tante som er på besøk og sitter i stua jeg kommer inn den lange gangen og ser mot stua der ligger det et tåkelag over hele stua.

Jeg tror det er skadelig for dyr også at noen røyker inne.

Skrevet

Jeg røykte før, men det var fullstendig uaktuelt å gjøre det innendørs eller andre steder hvor hundene blir utsatt for passiv røyking. Jeg skjønner ikke hvordan man kan sammenligne å bo i byen med hund og det å utsette dem for passiv røyking innendørs.

Skrevet

Jeg røyker ikke inne.

Men det er ikke pga hundene, men jeg har barn.

Og da er det temmelig uaktuelt for meg å røyke inne.

Ikke er jeg noke glad i å ryøke inne generelt heller.

Skrevet

Stusser litt over hvor mange som faktisk unngår å røyke inne kun for hundenes del. Hva med deres egen helse, eller helsen til de dere eventuelt bor sammen med? For meg ville innendørs røyking vært uaktuelt, hund eller ei..

Skrevet (endret)

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at passiv røyking er like skadelig for dyr som for mennesker. Om det er værre for hunden som Havanaisolve sier, vet jeg ikke.

Ja det er mye man bli vant til. Jeg var på besøk hos søsteren min i Sandefjord og jeg og svigerbror satt ute å brant bål i en bålbanne i hagen. Vi skulle en snartur på butikken nede i byen, og svigerbror var såååå flau over at han luktet bål. Han var helt sikker på at folk kom til å reagere og tro at vi røykte ett eller annet merkelig. haha, jeg syns jo bållukt er god lukt jeg da :)

Jeg kommer fra et røyfritt hjem og kjenner at jeg blir litt smådårlig av å være inne hos noen som røyker. (og er veldig følsom for den miste røyklukt også)

Jeg også blir det :barfy: Når man ikke er vant til det så er det faktisk en ganske stor plage. (En liten sideting:Jeg har sittet på noen vors i mine yngre ungdomsdager med så tett nese at jeg måtte puste med munnen og rennende øyne. Jeg ble aldri med ut da, for da var jeg så plaget av det at jeg mistet helt piffen. Men jeg husker også da det var lov å røyke på utesteder, da var håret mitt helt seigt da jeg kom hjem. Og ofte var jeg tett i nesa. Det sier litt om hvordan det er om man blir eksponert for det i hvertfall i store mengder).

Den lukten er ganske sterk, og jeg kjenner den når folk har vært ute og tatt seg en blås og går forbi meg inne rett etterpå. Har man vært hos noen som røyker inne så må man nesten dusje seg fra topp til tå og hive alt man hadde på seg til vask når man kommer hjem. Det er litt kjipern egentlig. Hvis man dropper det, kommer det snikende en eim av røyk sånn i ny og ne, og puta lukter røyk dagen etter.

Er man vant til det så tenker man kanskje ikke over det, men for andre så er det helt døden rett og slett.

Jeg har inntrykk av at det røykes mye mer ute nå i dag enn før. Og det synes jeg man ihvertfall bør tenke på om man har barn og andre ikkerøykere i hus. Hund inkludert.

Men det var kanskje litt mer enn hva TS spurte om :icon_redface:

Endret av LXT
Guest Gråtass
Skrevet

Er det virkelig noen som røyker inne? :no:

Ja vi røyker inne og i bilene. Hvis vi har besøk av ikkerøykere eller barnebarna, går vi ut.

Skrevet

Jeg kan ikke forstå noe annet enn at passiv røyking er like skadelig for dyr som for mennesker. Om det er værre for hunden som Havanaisolve sier, vet jeg ikke.

Jeg også blir det :barfy: Når man ikke er vant til det så er det faktisk en ganske stor plage. (En liten sideting:Jeg har sittet på noen vors i mine yngre ungdomsdager med så tett nese at jeg måtte puste med munnen og rennende øyne. Jeg ble aldri med ut da, for da var jeg så plaget av det at jeg mistet helt piffen. Men jeg husker også da det var lov å røyke på utesteder, da var håret mitt helt seigt da jeg kom hjem. Og ofte var jeg tett i nesa. Det sier litt om hvordan det er om man blir eksponert for det i hvertfall i store mengder).

Den lukten er ganske sterk, og jeg kjenner den når folk har vært ute og tatt seg en blås og går forbi meg inne rett etterpå. Har man vært hos noen som røyker inne så må man nesten dusje seg fra topp til tå og hive alt man hadde på seg til vask når man kommer hjem. Det er litt kjipern egentlig. Hvis man dropper det, kommer det snikende en eim av røyk sånn i ny og ne, og puta lukter røyk dagen etter.

Er man vant til det så tenker man kanskje ikke over det, men for andre så er det helt døden rett og slett.

Jeg har inntrykk av at det røykes mye mer ute nå i dag enn før. Og det synes jeg man ihvertfall bør tenke på om man har barn og andre ikkerøykere i hus. Hund inkludert.

Men det var kanskje litt mer enn hva TS spurte om :icon_redface:

Det sier jo seg selv, et dyr har ikke like stor lungekapasitet som et voksent menneske, så da er det vel også mer skadelig? I likhet med at det er mer skadelig for barn.

Noen andre linker om passiv røyking og skadelighet for dyr:

http://www.breathenh.org/Document.Doc?id=29

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/08/01/344874.html

http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1131546772.81

Skrevet

Det sier jo seg selv, et dyr har ikke like stor lungekapasitet som et voksent menneske, så da er det vel også mer skadelig? I likhet med at det er mer skadelig for barn.

Noen andre linker om passiv røyking og skadelighet for dyr:

http://www.breathenh...ument.Doc?id=29

http://www.dagbladet.../01/344874.html

http://www.forskning...r/1131546772.81

Jada, jeg satte ikke spm tegn ved det du skrev. Jeg har ingen fakta å vise til her og nå, derfor skrev jeg det sånn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...